I disse internettider, vet dere. :knegg: Dette er en slags spinoff av tråden til Tito om man er annerledes i diskusjoner IRL og på nett. Flere skriver at de ikke er så gode på å formulere seg skriftlig som muntlig, og det gjør meg nysgjerrig. Selv synes jeg det er lettere å ta ting skriftlig enn muntlig, det være seg SMS, mail og forum. Jeg ser at det er muligheter for misforståelser der (gudene vet at SMS ikke alltid er den mest presise måten å kommunisere på), men det er det da virkelig i muntlig kommunikasjon også. Man avbryter hverandre lettere, det er vanskeligere å fokusere på hva man egentlig vil få frem og what not.
Jeg går aldri av veien for en diskusjon, det være seg skriftlig eller muntlig. Jeg er imidlertid mye sterkere på skriftlig kommunikasjon og foretrekker selvfølgelig det. Det er nok derfor nett-forum har blitt en så stor del av min sosiale arena, mine nettvenner vet uendelig mye mer om meg enn IRL-venner. (den ideelle kombinasjonen er selvsagt de som er begge deler. :hjerter: )
Eg er temmeleg god på å formulere meg både munnleg og skriftleg. I allefall når eg vil. :knegg: Men telefon har eg litt problem med. Eg likar ikkje heilt den munnlege kommunikasjonen utan å ha sjanse til å tolke kroppsspråk og andre nonverbale reaksjonar.
Jeg er helt ræva på å kommunisere muntlig. For det første så stammer jeg, noe som er en fysisk hindring. For det andre, så ordlegger jeg meg best når jeg får tenkt meg litt om, så jeg klarer sjelden å være presis og klar når jeg kommuniserer muntlig.
Alt til sin tid. Trenger jeg å ha noe dokumentert for ettertiden så foretrekker jeg skriftlig dokumentasjon, men i andre sammenhenger så trenger jeg et svar kjappest mulig og da avhenger det av tregostfaktoren hvorvidt det skjer raskest over telefon eller e-post.
Problemet med skriftlig kommunikasjonen er jo selvfølgelig at den andre parten helst bør lese hva jeg skriver med samme, eh, tonefall ( :flau: ) som jeg skriver det.
Jeg er helt opplagt best på skriftlig kommunikasjon. Da har jeg et mye større register å spille på. Slik har det alltid vært, så SMS, e-post og nettfora er en gullgruve for meg.
Muntlig babler jeg bare, stort sett. :knegg: Jeg frykter at jeg snakker for mye og for fort (slik at ikke hodet henger med), fullfører setninger for folk, avbryter, ler på upassende steder, og sluker ord og stavelser. Dessuten sier jeg veldig mye som grammatisk er hakkende galt.
Jeg haaaater det når jeg sender e-post til en kunde for å få forklart noe, og så ringer vedkommende tilbake "fordi det er enklere å forklare på telefonen". Nei, det er det ikke! :trasser: Jeg vil ha anledning til å lese gjennom svaret flere ganger, tenke litt og SÅ finne ut om jeg nå har skjønt det eller ikke.
Jeg kommuniserer bedre skriftlig enn muntlig, men jeg kan ikke si at jeg alltid foretrekker det ene fremfor det andre. Diskutere og forklare/lære bort gjør jeg mest og best skriftlig, annen form for kommunikasjon kan være greit å ta muntlig.
Når det gjelder venner og familie, så foretrekker jeg helt kalrt muntlig kommunikasjon. Ingen tvil om det. Jeg er selv en person som er glad i å snakke med mennesker. Gjelder det jobb, så foretrekker jeg en god miks. Har man tatt opp noe spesielt, så liker jeg og ha dette skriftlig. Og er det det, så sender jeg gjerne en mail til vedkommende hvor jeg refererer til hva som er tatt opp slik at det ikke skal være rom for misforståelser.
Selv skriftlig kan det lett misforståes, da en ikke kan vite hvilken modus avsender er i. Vi hadde en del mailer som måtte oppklares muntlig i ettertid på min tidligere arbeidsplass, da mange av de ansatte hadde misforstått. Men det kan jo også skyldes avsender, selvfølgelig.
Hvis jeg skal diskutere eller si noe som ikke er viktig å dokumentere på noe vis så foretrekker jeg muntlig. Er vel derfor jeg ikke er så skriftlig aktiv på forum, selv om jeg leser mye. Skriver i perioder, men siden jeg ikke føler at jeg mestrer det så godt så blir det blaff som fort går over.
Men jeg merker at dette har jevnet seg ut med tiden, tipper jeg liker skriftlig kommunikasjon bedre om noen år. :nikker:
Når det gjelder å ta inn ting, er jeg forresten oppsiktsvekkende dårlig på det muntlige planet. Forelesninger og radio både kjeder meg og får meg til å føle meg dum - tror jeg nærmest er orddøv. Jeg må skrive det ned selv før jeg kan lære noe.
Jeg er helt klart flinkere til å snakke enn å skrive. Når jeg skal skrive kommer ikke ordene fort nok ut :) og jeg kan heller ikke bruke like mange ord når jeg skriver som når jeg snakker. Når jeg snakker slipper jeg å tenke på skrivefeil...
Åh, Divine, det hender jeg er en sånn kjip som ringer hvis noe er uklart i en mail. :flau: Men det kommer jo, som Veronal var inne på, litt an på tidsaspektet også. Og så har man jo de som konsekvent ikke svarer på det man spør om i mailer, da er det også greit å ringe.
Jeg er forholdsvis god på både skriftlig og muntlig kommunikasjon, men det er enklere å diskutere skriftlig.
Da får jeg tid til å tenke igjennom ordvalg, og hva jeg egentlig mener, i mye større grad enn om det hadde vært en muntlig diskusjon ansikt til ansikt.
Og jeg er ikke glad i å prate i telefonen. Hvis jeg skal snakke med noen foretrekker jeg å se ansiktet på vedkommende. Jeg burde hatt sånn videotelefon, eller hva det heter.
I jobbsammenheng foretrekker jeg skriftlig kommunikasjon. Det blir enklere å spore evt. misforståelser og i det hele tatt.
Privat er jeg helt klart en muntlig person. Jeg har store problemer med å ordlegge meg på en tilnærmet muntlig måte, jeg ser ofte at jeg må virke nærmest humørløs for mange pga. språket. Og mine venner IRL ville absolutt ikke karakterisert meg som det.
Jeg skriver jo norsk som en full ku, så jeg er helt klart best i muntlig form. Jobben min består jo stort sett av å ha samtaler/diskutere med mennesker, så det er noe jeg både liker og kan.
Jeg føler meg mer som meg skriftlig enn muntlig. Jeg er flinkere skriftlig enn muntlig, så det er nå én ting. Og så er det, hm, noe "trygt" med å ha ord og skjerm og fysisk avstand å gjemme seg litt bak. Jeg trenger ikke å henge meg like mye opp i reaksjonen fra den/dem jeg snakker med, både fordi jeg ikke ser den, og fordi jeg vet at de har mer mulighet til å velge når de skal lese den og når, om og hvordan de skal svare på den. introvert empat Og så har jeg bedre tid på meg til å file formuleringene. Og så liker jeg å kunne gå tilbake senere og se på hva jeg (og andre) egentlig sa, både i jobbsammenheng og f.eks. på forum.
Ikke jeg heller. Jeg snakker med ellipse. :nemlig:
Det kommer helt an på settingen og slikt, om jeg foretrekker muntlig eller skriftlig kommunikasjon. Noen ting er enklere å ta skriftlig, i hvert fall når jeg skal være streng og kjefte på folk. :knegg:
Nå kunne det vært veldig fristende å skrive at jeg er like god skriftlig som muntlig, men det er jo ukledelig ubeskjedenhet. Og med en viss risiko for at mange som bare kjenner meg herfra synes jeg skriver usedvanlig dårlig, og dermed antar at jeg er håpløs skriftlig (også).
Sånn ellers må jeg svare "litt avhengig av". I en del sammenhenger vil jeg gjerne ha ting dokumentert, og da er jo skriftlig kommunikasjon åpenbart det beste. Nå sitter jeg forøvrig i kontorlandskap, så jeg merker at jeg i større grad nå enn før skriver mail i stedet for å ringe, fordi jeg ikke vil forstyrre eller ikke gidder å flytte meg. Det liker jeg ikke, fordi ting nok kunne ha blitt løst raskere ved en telefon.
Helt klart skriftlig. Jeg ringer stort sett aldri om muligheten til å bruke e-post er tilstede. (Med mindre det er noe som haster selvsagt.)
Jeg er dessuten ikke fryktelig sosial av meg, og da er nettet genialt. Her kan jeg komme inn og diskutere litt når jeg føler for det, og så fort jeg blir lei kan jeg bare logge av. Det fungerer ikke like greit IRL. :hehehe:
Jeg foretrekker helt klart skriftlig kommunikasjon. Jeg liker som Skilpadda å file formuleringene, og det er ikke få ganger jeg etter en muntlig samtale har tenkt "åh, det skulle jeg sagt i stedet".
Ulempen med skriftlig forumkommunikasjon er at jeg skriver så tregt at det kommer mange innlegg imellom før jeg får postet svaret mitt, og noen ganger blir det seende veldig teit ut. :knegg:
Tusen takk, det var veldig pent sagt! :flau: Jeg har i det minste kommet over den fasen da jeg anså meg sjøl som fåmælt (skjønt jeg kan være det også - riktig mutt).
Jeg er kommer mye bedre frem muntlig enn skriftlig. Jeg er veldig opptatt av kommunikasjon og synes selv at jeg er god på å snakke.
Jeg er ikke like flink til å formulere meg skriftlig, det blir for formelt, det blir for utydelig det blir ikke like humoristisk og jeg er generelt for lat til å gidde å sitte en evighet for å formulere skriftlige "gullkorn".
Når jeg snakker kommer det bare av seg selv :knegg:
Og her skiller vi vei. Jeg føler meg mye mer som meg muntlig, å formulere seg skriftlig føler jeg som en begrensning. Også føler jeg meg mye tryggere når jeg kan lese reaksjonene til mottakerene av det jeg sier, og ikke har en skjerm eller fysisk avstand som et hinder. Jeg er ikke så glad i telefoner heller som jeg er i direkte kontakt.
Holder en knapp på muntlig, men det avhenger en del av hva som skal kommuniseres og om jeg ønsker umiddelbare tilbakemeldinger. Synes ting går kjappere muntlig og da jeg er et ganske utålmodig menneske så funker denne metoden bra for meg.
Skriftlig kommunikasjon er helt klart å foretrekke. Og aller best hvis den er asynkron, så jeg får tid til å tenke meg ordentlig om før jeg fullfører og sender.
Det kommer an på.
Hvis det er ting som jeg bør huske, beskjeder ol, foretrekker jeg skriftlig.
Diskusjoner foretrekker jeg muntlig.
Både fordi det er lettere å høre hva personen sier med forskjellig tonefall og kroppsspråk, og kanskje ispedd med litt ironi.
Og, fordi jeg ofte bruker mange ord og fakter ( snakker med hele kroppen) for å få fram noen ganger helt enkle og korte, budskap.
Jeg er rett og slett bedre på å formulere meg muntlig.
Om det er noe som er bittelitt mer komplisert enn en liten beskjed så foretrekker jeg helt klart å ta det på telefon. Jeg hater å skrive lange mail, det er rett og slett tungt å skrive.
At jeg faktisk har hengt på et skriftlig forum i over to år nå er egentlig litt utypisk meg å gjøre.
I formelle sammenhenger foretrekker jeg skriftlig kommunikasjon eller å snakke i telefonen. I uformelle sammenhenger foretrekker jeg klart å være muntlig og ansikt til ansikt, da jeg bruker mye humor, ironi, ansiktsuttrykk etc. Skal jeg skrive på msn må jeg bruke masse smileyer for å få fram det jeg mener.
Jeg liker best skriftlig, og er glad når jeg kan henvende meg på mail og slike ting. Det er mye fordi jeg også ønsker å være konkret og litt gjennomtenkt, og det er lettere skriftlig enn muntlig synes jeg. :jupp:
Dessuten er jeg ikke alt for glad i å prate i telefonen, og digger bruke sms.
Jeg tror de to er like. Er jeg konsentrert, kan jeg både snakke godt og skrive godt. Er jeg ikke så konsentrert, går det i ball både skriftlig og muntlig - men mest tøyst blir det nok muntlig.
Ofte velger jeg å sende en mail i stedet for å ringe, også i jobbsammenheng.
Jeg føler meg helt klart tryggere skriftlig. Muntlig frastår jeg veldig ulikt tror jeg. I noen situasjoner føler jeg meg utrygg og kan framstå som tause og ordknappe Birgitte. I andre situasjoner føler jeg meg trygg og babler i vei. Er mye mer usikker sosialt sett, mer jevn personlighet skriftlig tror jeg.
Det kommer litt an på situasjonen. Jeg er sjenert og synes ofte det er enklere på ta kontakt med folk skriftlig enn muntlig. Tidligere følte jeg også at jeg var bedre til å uttrykke meg skriftlig enn muntlig rent generelt, men jeg tror det siste har endret seg i de senere årene.
Vel, jeg foretrekker nok skriftlig kommunikasjon og bruker det så mye jeg kan. I settinger med ukjente mennesker foretrekker jeg at ting foregår skriftlig og innser med det er jeg kanskje er en usikker person (?). Merkelig fenomen siden jeg er ganske skravlete og utadvendt med mennesker jeg kjenner og er trygge på, men lange muntlige samtaler gjør meg også "sliten".
Jeg er veldig glad jeg kan gjemme meg bak utelukkende mailkontakt med kundene på jobben. :knegg: Dessuten kan man svare når man ønsker det selv..
Skriftlig med "kunder", muntlig med andre. Liker å snakke med folk jeg slapper av med, men hvis jeg skal serve noen gjør jeg det aller helst skriftlig.
Telefon får jeg helt nugra av. Minst mulig. Jeg er ikke nervøs altså. Men det er så ufattelig kjedelig. Blir så trøtt av det.
Hadde vel blitt et kjedlig mote iogmed at dere kommuniserer best screen2screen og ikke face2face.
Alt dette har noe med med sosiale utfordringer man blir satt ovenfor, aa gjoere.
Noen trenger en storre del av sosial trygghet for a fole at de fult klarer aa uttryke seg. Noen av disse individene de ikke klarer aa finne denne balansen over lengre tid, men vet at man sitter inne med mer. Saa oppdager de skriving og foler okt kommuniseringseffekt nar de skriver. Paa samme mate som noen liker a snakke veldig mye, liker noen aa skrive veldig mye.
Og folkens, jeg oppfordrer dere! Det er bare til aa fortsette aa skrive!
Sånn ellers er jeg glad i både skriftlig og muntlig kommunikasjon. jeg kvier meg for å ringe folk, for jeg liker ikke å prate i telefonen, men ansikt-til-ansikt med folk liker jeg like så godt som å skrive. Sånn på generell basis, tror jeg at jeg liker å kommunisere, jeg!
Det kommer litt an på, men som regel er jeg god på muntlig kommunikasjon.
Store ord er blitt min greie! :blunke:
Jeg har hatt en bratt lærekurve, med noen gedigne tabber underveis!
Jeg vet at jeg har en ganske mye mildere fremtoning muntlig enn skriftlig. Folk sier så. Men jeg syntes ofte det er enklere med skriftlig kommunikasjon, ettersom jeg har en tendens til å glemme hva som blir sagt rimelig fort. En mail er alltid flott, for da har jeg en huskelapp.
