Vi fikk idag et skriv om at kommunen planlegger småhus for rusmisbrukere ikke langt fra oss. Kommunen har flere slike, men disse ligger langt fra boligområder. Er det noen som har erfaring med dette? ER dette noe jeg absolutt ikke vil ha i nærmiljøet, eller er det egentlig uproblematisk? (det er plassert slik at man må oppsøke husene, ikke gjennomgangsområde altså - og ikke der noen går til vanlig)
Det er for rusmisbrukere som pga tungt rusmisbruk ikke har nyttiggjort seg noe annet tilbud.
Kommunen sier selv følgende om småhus: "småhusprosjektet er etbablert med bakgrunn i behovet for sepesielt tilrettelagt tilbud for personer som har problemer med å innordne seg de ordinære tilbudene på grunn av sitt rusproblem, adferd og krminalitet. mange av disse har problemer med å bo tett innpå andre mennesker. Å bo i fellesskap stiller krav om å innordne seg visse regler. Ikke alle greier dette, og de kommer derfor lett i konflikt".
Det høres jo litt skummelt ut når man leser slikt, men nå regner jeg med at det vil være noen form for personalbase i området også.
Det er et lavterskeltilbud i nabolaget vårt. Har ikke vært noe mer bråk der enn med enkelte andre, så min konklusjon er at det er ikke noe å være redd for. De hisler men foretrekker å være i fred.
Hm, jeg syns ikke det høres OK ut. Vi bor jo midt i Oslo, og ikke langt unna et hospits og værested for narkomane. Etter at de ryddet plata flyttet mange av de narkomane seg opp dit, og vi opplevde en voldsom økning i innbrudd i hus og biler, og noen ran. I tillegg så må man gå forbi en gjeng som sitter i en trapp og setter skudd.
Det som er hos oss er også et lavterskeltibud, og jeg syns ikke det er spesielt skummelt, det er forholdsvis rolige mennesker, og virker som det er i en litt annen kategori enn det du beskriver over.
Dette er til tider slitsomt å bo tett oppi noe sånt, og jeg tror jeg ville opplevd det som verre i et eneboligområde med barn og ungdom som er ute uten tilsyn i større grad enn i sentrum av en by.
Nå må det sies at miljøet her hos oss er ikke så stort.Det er også så gjennomsiktig at de fleste vet hvem brukerne er, og sladderen går fort om det kommer "nye" til. Rekruttering er omtrent umulig pga. beliggenheten. men klart de oppholder seg gjerne i parken eller henger rundt sentrene, de samles ikke i husene for å si det sånn.
Jeg vil ikke si at det er den optimale løsning, men det ble ikke så store problem som vi hadde trodd i forkant.Vi har ikke de narkomane hengende på lekeplassen eller rundt dørene. Vi ser svært lite til de.
Vi har slike småhus her. De ligger ikke i noe boligområde, men det er noen naboer i nærheten. Vi har aldri fått klager fra naboene på bråk eller noe annet.
Hvor tett blir de oppfulgt av kommunen da? Jeg kjenner at jeg ikke hisser meg særlig opp over dette nemlig - kanskje jeg er blasert gjennom jobben, men likevel. Det finnes småhusprosjekt her i byen fra før også - men jeg finner ikke så mye om erfaringer som er gjort rundt dette. Gubben mener og at dette er uproblematisk, men han er jo et gudsord fra landet, stakkars :fnise:
Disse husene er ofte for mennesker som ikke ønsker å gjøre noe med sitt rusmiddelmisbruk. Her hos oss har de oppfølging en gang pr. måned, men det er kun for å følge opp at de tar vare på huset og for å bistå dem i økonomiske spørsmål etc.
Hva tror du da? Er det sannsynlighet for flere innbrudd, rusmisbrukere som henger på nærbutikken og sånn? (du vet jo hvor langt jeg bor unna midtbyen - masse busser dit, men definitivt ingen gåtur dit heller)
Jeg tror det er vanskelig å svare på. Det kommer jo an på hvor mye oppfølging og hva slags personer som skal bo der.
Erfaringsmessig oppfører "de" seg bedre i sitt eget nabolag hvis "de" bor i en bra bolig og trives godt der.
: prøver å ikke generalisere:
Ta med en kaffekanne og en pakke kjeks og gå på nabobesøk så skal du se at de holder seg unna boden din ;)
Jeg tror jeg ville syntes at dette var problematisk jeg altså.
Men, jeg har ett anstrengt (om enn litt ubegrunnet) forhold til narkomane. Jeg kjenner at jeg nok hadde blitt veldig paranoid og på vakt om noe slikt skulle blitt opprettet ved oss. Ser for meg ukoselige episoder med aggressive narkomane når jeg er ute og triller osv...
Det aner meg derimot at du er mer tolerant og rundere i kanten enn meg på slikt.
Selve tanken på at man skal opprette boliger for narkomane som ikke ønsker å gjøre noe med sin situasjon og som ikke skal være under noen form for "organisering", i synes jeg rett og slett virker skummel og som noe som kan komme ut av hånd. Jeg ser ikke for meg at jeg hadde sluppet løs poden (når han blir så stor) alene ute noe særlig.
Samtidig ser jeg jo ett argument i at om man velger å bo i en "storby" så må man kunne godta at den kommer med alle typer mennesker. Og at også narkomane trenger ett sted å bo er jeg selvsagt helt enig i. Jeg kjenner bare at jeg er veldig på den "enig, så lenge det ikke er i mitt nabolag"- uff så usympatisk jeg ble nå... :knegg: Det er vel dette som er å være "kaviarvenstre"?
På siden: Veldig spesiellt at de velger å legge det til ett såpass etablert strøk for barnefamilier. Det må da finnes mer egnede plasser?
Vianne: ja, det er det da. Det er startet en stor underskriftskampanje mot plasseringa. Det finnes allerede småhus på sluppen - like ved bjørndalsbrua der virkelig INGEN bor - DET er på en måte en "Bedre" plassering synes jeg.
(Og jeg som har Fagerbakke som nabo og alt :dramaqueen: )
Jeg tror ikke at småunger drar dit - det er sikkert 5 år før storebror får lov til å dra så langt unna hjemmet, det er ikke slik at det er et steinkast unna oss akkurat.
Forøvrig er det greit at husene ligger der - men frykten for at de vil rave rundt i nærmiljøet er kanskje der. Ikke fordi jeg tror de er så himla farlige, men fordi de skaper frykt. (men hos oss skaper jo en somailerfamile frykt omtrent, så det skal ikke så mye til)
Vi har et rehab hus mellom oss og svigermor. En mann som dreiv butikk før eide det huset og hadde lager nede og 3 utleie leiligheter oppe. så solgte han dte til kommunen og delaget rehab hus der. UTEN å informere oss naboer rundt.
De som bor i 2 av leilighetene er rolige folk som vi nesten aldri ser uten om når de går på jobb\skole. Mens han ene er shisofren(skrives det sånn?) og står ute å bruker en hundefløyte for å rope katta inn. Til han har vi ringt politiet et par ganger og klaget. De har klaget videre til komunnen for når vi ringer kommunen så er aldri de man skal ha tak i der, og vi legger igjen beskjed og så hører vi ikke noe.
i sommer ringte vi til politiet nesten hver natt. Han sto ute fra kl 01 til kl 04 å blåste på katta.:mad::mad::mad::mad:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.