Maverick sa for 15år siden:

Jeg synes dere storesøsken er skikkelig teite alle sammen. :sur:

Polyanna, jeg er med på at det er en... grei overvekt av bortskjemte småsøsken. Definitivt. Men jeg må jo fortsatt stå på mitt om at man kanskje fortere tenker "bortskjemt" eller "hjelpeløs" om småsøsken fordi de er, nettopp, småsøsken.

(Og TENK hvor mye ekstremplaging og maktmisbruk vi har blitt utsatt for! :dramaqueen: )

Adrienne sa for 15år siden:

Det er vi ikke det såh! :snurt:

Adrienne sa for 15år siden:

:dulte: på aC.

Polyanna sa for 15år siden:

Dere får starte deres egen storesøskentråd. :knegg:

Blå sa for 15år siden:

Vi har en veldig klassisk storesøster-lillebror konstellasjon der lillebror fremdeles blir oppfattet som mer "hjelpetrengende" enn storesøster selv om han forlengst er blitt voksen han også. Det må føyes til at der har vært en del omstendigheter som gjør at han har trengt mer hjelp enn meg også, og den hjelpen unner jeg ham. Likevel føles det av og til litt bittert at han på en helt annen måte enn meg bare får og får. Jeg er veldig spent på hvordan besteforeldrene kommer til å bli når han får barn og har en mistanke om at tilbudene om barnevakt kommer til å være tettere for ham enn de har vært for meg. :rolleyes:

Hos mine egne to ser jeg det motsatte. Det er storesøster som dyrker det å være liten og hjelpetrengende, mens lillesøster er mye mer selvstendig. Jeg må nok gå noen runder med meg selv når de blir større.

Polyanna sa for 15år siden:

Hos oss er det mellomsøster som viser takter. Og mor som må være mye mer bevisst. :sparke:

Maverick sa for 15år siden:

Se, der kommer det igjen. "Dere får ikke leke med oss, gå et annet sted!"

:hylgrine:

Avatar sa for 15år siden:

Vi er som sagt 5 søsken, og samtlige vil sagt at den nest yngste var den mest "hjelpesløse" i familien.
Så det er ikke bare fordi jeg er storesøster. ;)

Camilla82 sa for 15år siden:

Vi er tre søstre, jeg er yngst, hun som er "over" meg er susebokken i familien :fnis:

Java sa for 15år siden:

Har man hørt det mange nok ganger... :catfight:

Neida, jeg skjønner jo selvfølgelig at ingen påstår at alle som er småsøsken er hjelpeløse. Derimot synes jeg det er ganske irriterende hvor ofte "siden jeg er storesøster"-argumentet dukker opp. Det er liksom opplest og vedtatt at hvis en storesøster er fornuftig og ansvarsfull. Hvis storesøster vs. lillesøster byttes ut med mann vs. kvinne så tror jeg en del av utsagnene ville fremstått som ganske fordomsfulle.

Maverick sa for 15år siden:

Siden storesøsteren min er her må jeg bare skynde meg å presisere at hun er helt super, altså. :nemlig:

:redd for buksevann:

AprilRyan sa for 15år siden:

Det er vel ikke bare foreldrene som bidrar til at de yngste forblir "minstemann". Mange eldre søsken er med på å forsterke at de yngre føler seg som minstemann lenge etter at de er voksne. Jeg får tidvis totalt fnatt av undervurderingen og belæringen fra eldstemann.

IOA sa for 15år siden:

Hos oss er det ingen, foreløpig. Jeg er eldst, og har søsken som er 26, 19 og 16 år, så vi er i ganske forskjellige livssituasjoner. Jeg tror og håper at brødrene mine (som er yngst) blir like flinke som meg og søstera mi til å klare seg selv.

Men i mammas søskenflokk er det helt klart et søsken som skiller seg ut, også nå, etter at alle har passert 40 år. Og det samme gjelder i mammas eldste søsters familie. Jeg vet ikke om det er tilfeldig, men begge steder er det den eneste gutten i søskenflokken som stadig må ha hjelp til ulike ting.

Adrienne sa for 15år siden:

Min storesøster er veldig ansvarsfull, men jeg er ikke helt gærn jeg heller. Men det som er morsomt er at foreldrene våre fikk det for seg for noen år siden at søsters var mer uansvarlig med pengene sine enn det jeg var, og det kunne jo ikke vært mer usant.

Nenne sa for 15år siden:

Maverick sa for 15år siden:

Den var vel i overkant generell. :knegg:

Nenne sa for 15år siden:

Nei, nå er du vrang, aC. Jeg slang jo på en smiley som sa at det kanskje ikke er den eneste sannheten, ikke sant? ;)

Maverick sa for 15år siden:

En ansvarsfraskrivende smiley hjelper fortsatt ikke når du formulerer deg på den måten. ;)

Mistral sa for 15år siden:

(Ifølge tråden om plassering i søskenflokken er en god del storesøstre seg bevisst både heldige og mindre heldige sider ved den typiske storesøsterkarakteren.)

Lenam sa for 15år siden:

:sparke:

Polyanna sa for 15år siden:

Det er et godt poeng. Det ser jeg i hvert fall i mannens familie, der storesøsken (og jeg!) aktivt er med på putesying.

Nuvel, de hadde nå et og annet datapunkt, da. :sparke: :vill og gal i studietiden: Og det er gjerne sånn at det befester seg et syn en gang i barndom/ungdom og så er det veldig vanskelig å snu det inntrykket.

nikki sa for 15år siden:

Ingen som skiller seg ut.Har to yngre søsken.

Jinx sa for 15år siden:

Jeg er minstemann,og den eneste som klarer meg selv. Eldste er et umulig tilfelle, midterste prøver vel.Men er millionær i 2 timer etter lønning.

Pepper Lemon sa for 15år siden:

Amen.

Bokormen sa for 15år siden:

Jeg må prøve å være bevisst med mine egne barn. Eldste her er veldig selvstendig, moden for alderen, og det er lett å glemme at hun bare er seks år. Men samtidig blir jeg stadig forbauset over servicenivået mange sv klassekameratene får, spesielt guttene.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Vi er veldig mange søsken, og det er nummer to og -hvis foreldrene mine lykkes med hjelpesløsgjøringen- nummer seks som er hjelpeløs. Ikke vi andre.

Femmern og jeg er i overkant krampeselvstendige, som klarer oss selv til de grader at vi heller spiser havregryn til samtlige måltider i to uker enn å be om penger. Da jeg ble blakk på vgs (fikk tolvtusen (!) som jeg skulle leve av pr. semester, mens foreldrene mine betalte husleie), tok jeg jobb på gartneri og jobbet hver morgen før skolen. Etter vgs har jeg aldri fått så mye som en krone av foreldrene mine. Ikke de tre eldste brødrene mine heller. Da jobber vi heller ekstra eller låner av noen om det kniper.

Min hjelpeløse søster kommer mellom meg og eldstebror, og han og jeg er veldig kjappe og lette, vi blir sinte, ikke lei oss, er temmelig rasjonelle og ikke særlig sarte og følsomme. Det har nok gjort sitt. Hun er "vond å be", og dermed så er vi andre blitt bedt om å hjelpe til i større grad. Og dermed blitt flinkere, og det er blitt sedvane å be oss. Og vi byr oss til mer, ser mer hva som trengs, mens hun ser seg og sitt og synes ofte fryktelig synd på seg selv.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Java sa for 15år siden:

Mim, er du enig at det du forteller går på personlighet og ikke plassering i søskenflokken? Tror du din søster ville vært mer selvhjulpen om hun var eldst?

Jeg tror jeg er motsatt av de som synes minstemann blir senere "moden" og selvstendig enn eldste. Nå tenker jeg på ungene mine. Jeg ser at jeg har en tendens til å dra dem med oppover fordi jeg tror de mestrer tidligere og tidligere. Kanskje ingen god ting det heller. Jeg tror f.eks. ikke at min minste kommer til å få påsmurt frokost når hun er syv. Det gjør min eldste nå, rett og slett fordi det er mest praktisk å smøre til alle når vi først er i gang.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Jepp. Jeg ser absolutt det. Spørsmålet er vel mer om foreldre bør "styrke" et hjelpeløst personlighetstrekk eller forsøke å få personen til å overvinne det og bli mer selvstendig.

AprilRyan sa for 15år siden:

Selvstendighet og avhengighet er ikke utelukkende en positiv og negativ egenskap i mitt hode. Jeg vil på mange måter si at jeg føler meg avhengig av mamma. Hun er på mange måter enda mamma med stor "M" for meg. Var med på begge fødslene mine, hadde stor forståelse og omsorg for meg da ting var tungt i svangerskapet og rett etter fødselen. Det var så godt å føle den formen for omsorg som bare hun kan gi. Jeg vet at jeg alltid kan gå til henne om det skulle være noe.

Å være altfor selvstendig kan være en svakhet i like stor grad som å være for avhengig. Jeg håper mine unger tør å be om hjelp økonomisk, praktisk og følelsesmessig når de blir voksne. Det blir ikke negativt før barnet tapper foreldrene, krever, forventer, er utakknemlig og ikke er villig til å stille opp i retur.

Java sa for 15år siden:

Hæ? Kaller du meg en dårlig mor? :knegg:

Jeg tror du er inne på noe der. Jeg liker bedre følelsen jeg får når jeg ser at de mestrer ting på egen hånd enn jeg liker følelsen av å være behøvd.

Bokormen sa for 15år siden:

:nikker:

Skilpadda sa for 15år siden:

Det var en veldig god formulering. :nikker: Og sånn føler jeg det også.

AprilRyan sa for 15år siden:

En ting er jo å være behøvd hele tiden fordi ungen ikke trenger å lære, eller ikke duger som voksen, for eksempel ved at mor vasker klær og lager mat. Altså at foreldrene gjør oppgaven igjen og igjen uten at ungen lærer det. Noe annet er når behovene endres naturlig ettersom ungen vokser til og at foreldrene kan øse av sine erfaringer etter hvor i livet ungen er. En er jo aldri ferdig utlært på alt og foreldre har sannsynligvis en del livserfaring.

Jeg vil gjerne bli sett på som en ressurs for barna mine, helst så lenge jeg lever.

Karima sa for 15år siden:

Det er jeg enig i, men jeg synes det er en god ting at relasjonen blir mer og mer gjensidig ettersom barnet vokser opp. Det vil si at jeg vil at jeg skal være en ressurs for moren min og ikke bare omvendt.

Svigermoren min (og for så vidt samboeren) er litt for ugjensidig for min smak. Når de er på besøk, får vi knapt ta oppvasken selv. Jeg får en rar følelse i munnen av å sitte ung, frisk og arbeidsfør i sofaen og bli vartet opp av svigermor. Samboer lener seg tilbake og koser seg, og jeg kjenner det irriterer meg litt. Håper virkelig ikke mine barn forventer noe slikt av meg når den tid kommer. :knegg:

AprilRyan sa for 15år siden:

Det er jeg helt enig i at er en forutsetning. En vil jo oppdra veloppdragne og empatiske barn. :nemlig:

Harriet Vane sa for 15år siden:

Jeg tror jeg heller ville hatt den pensjonerte professornaboen min med på en fødsel enn min mor. Postbudet, hun som serverer på Holbergstuen, slakteren i hjembygda, hvem som helst, bare ikke min mor. :eek:

kie sa for 15år siden:

Du skal ikke undervurdere gleden av å kunne brøle og brøle mot sin mor under utdrivningsfasen. Nesten terapeutisk. :nemlig:

Turte sa for 15år siden:

Det må nok bli meg. :sparke:

Midt i søskenflokken.

TheVoice sa for 15år siden:

I min familie er det lillesøsta mi som trenger mest hjelp.... og som ble senest "voksen"...

I sambo sin brødreflokk ser vi tydelig at bror i midten får mye mer hjelp og attention enn resten. Vi føder et barn, klarer oss selv på to studentinntekter, finner jobb, betaler masse rente i rentehelvette osv uten et knyst fra dem.
Da bror i midten er blakk mot helga, han som tjener 17000 utbetalt og bor hjemme, ja da fører de over 500 kr glatt og dette skjer visst ofte.
De venter også til han kommer hjem sent på natten og lager mat til han da. De vasker klærne hannes osv osv. En helt annen måte blir han oppdratt på en mannen min. Mannen min er independent, har måttet lage middagen sin sjøl osv og fikser mye bedre enn meg her i huset :knegg: Men man skulle ikke tro at han har samme foreldre som broren...............stoooor forskjell.

Og minstebror blir også litt glemt syns jeg.

lalill sa for 15år siden:

Eg har tidligare svart i tråden at ingen av oss fem søsken skil seg ut som spesielt hjelpelaus, men at eg som minst nok har fått litt ekstra.

Men eg må vel innrømma at eg har hatt ei lang ungdomstid, i betydningen lite ansvar og få plikter. Det var ikkje uansvarlig å ta ei lang utdanning, men det gav få vaksenpoeng å bu i kollektiv og ha deltidsjobb på pub. Mamma og søster mi hadde mann, barn og hus då dei fylte 23, eg låg ti år etter.

Apple sa for 15år siden:

Min bror, den yngste!
Min mor fikk ham endelig til å flytte nå nylig, 28 år gammel.
Kan knapt koke vann.:nemlig:

Hønemor! sa for 15år siden:

Har en yngre bror, men ingen av oss er noe mer hjelpesløs enn den andre.

Når det gjelder min mann og hans søsken (eldre halvbror og en lillesøster og en lillebror, som er tvillinger). så er det de to yngste som har utpekt seg ja. Først, stakkars datter, men det har heldigvis gått over. Nå er det yngstebror på snart 30 som blir sydd puter under armene på av svigers, og de skjønner ikke det at det faktisk er veldig dumt (tror de tok det litt til seg sist mannen kommenterte det). Han bor jo alene og det gjør jo ikke de andre så da er det jo ekstra synd på han. I tillegg er han veldig surrete, men det gjør jo ikke noe når alle andre har kontrollen på det viktigste. :himle:

Wit sa for 15år siden:

Orket ikke lese hele tråden, men min lillesøster er helt opplagt den "hjelpeløse" i vår familie. Jeg har hele livet klart meg selv og gjort det godt på skolen. Min søster sto på videregående, og da ble det nesten flagget for henne...... Hipp-hurra!!!!

Mamarazzi sa for 15år siden:

Jeg savner: Jeg er enebarn - og ikke hjelpeløs... :blunke:

Min mor er enebarn, min far er enebarn (dvs. har to halvsøsken han ikke har kontakt med), min datter er enebarn.

Faller visst ikke under beregningsgrunnlaget...

Eller; mannen min har dog en lillesøster - hun er kanskje hakket vassere enn ham...

Polyanna sa for 15år siden:

Da kan du svare "ingen som har pekt seg ut som det, i grunn". :)

:har tenkt på alt:

Bomull sa for 15år siden:

Jeg stemte ikke for min egen søskenflokk (vi er "halve"), for der er ingen av oss hjelpeløse overhode ...det var jo et alternativ, men for å få et bedre grunnlag mellom evt. eldst, yngst eller midt i mellom, stemte jeg for min mann sin søskenflokk der den yngste søsteren helt klart utpeker seg som en håpløs, hjelpeløs, bortskjemt flyfille!

Veronal sa for 15år siden:

Vi er begge like selvstendige. :stolt:

Siwa sa for 15år siden:

Vi er to søsken, og egentlig ingen av oss som trenger mer hjelp enn den andre..

Jeg blir nok stemplet som bortskjemt av min eldre søster, fordi jeg har "et bedre" forhold til min mor.. Dvs vi treffes og omgåes oftere :blunke:
Min søster har strevd mer med skolegang, og valgte å ta opp et helt år.. mens jeg seilet gjennom på lykke og fromme :knegg:

amylin sa for 15år siden:

Ingen av oss som er hjelpeløse i grunnen. Bror er mer handy, mens jeg alltid har vært flinkere økonomisk. Nå har han blitt veldig økonomisk, mens jeg er vel ikke like handy som han er. Hjelpeløse er ingen av oss og ha vel egentlig ikke vært det heller.

EnHåndfull sa for 15år siden:

Hos oss er det storebror som er den med mest behov for hjelp. Han kan fint få mamma til å skrive cv, ringe offentlige kontorer og lignende for seg. Tror nok storesøsteren min er den mest selvstendige.

To ting slår meg i denne tråden. For det første virker det som det er et realt overtall av hjelpeløse brødre her, og for det andre at det er få selverklærte hjelpeløse i denne tråden. Kommer sistnevnte av foreldreportalens medlemsmasse eller sier det mer om menneskelig natur montro? kaste sten i glasshus

Storm sa for 15år siden:

I barndommen var det definitivt lillebroren vår, takket være iherdig putesying fra foreldrene mine. :himle: Han måtte knapt ta av tallerkenen sin etter middag, mens vi søstrene måtte ta oppvasken. Det hadde nok med utdaterte kjønnsroller også, en gutt skal jo ikke trenge å gjøre slikt! (Er det rart jeg ble rødstrømpe?)

I voksen alder er vi vel selvstendige alle tre, men min eldre søster har oftere hatt behov for hjelp av ulikt slag enn vi andre. Hun lever mer fra hånd til munn, og tar med jevne mellomrom feil avgjørelser. Stemte at den eldste er den mest hjelpeløse. Broren min har skikket seg bra.

Filla sa for 15år siden:

Det er hun i midten. Hjelpesløs og hjelpesløs...hun er ivertfall ikke "ansvarlig for sine handlinger". Gjør tabbe på tabbe, skaffer seg gjeld, kjøpekort, alle jobbene hun har hatt ender i trøbbel osv..osv...og mamma og pappa må alltid stille opp og betale. Fatter ikke at de gidder. Betaler depositum på nye leiligheter og alt mulig...Helt greit at de hjelper henne, men når hun gang på gang driter seg ut så synes jeg hun hadde fortjent å virkelig ta ansvar selv.

Hadia sa for 15år siden:

Vi har vel fått hjelp av foreldre alle sammen, i de periodene av livet det har vært nødvendig. Noen har fått pengehjelp til hybel, andre kjøring ved flytting, flytte hjem igjen mens vi ikke fant leilighet, barnepass, kausjonist ved huskjøp etc. (Utrolig så masse som dreier seg om bolig egentlig). Men så har alle blitt voksne og klarer seg stort sett selv :)

Claire sa for 15år siden:

Jeg har to brødre (en yngre og en eldre), og vi er alle tre selvstendige, og ble det tidlig. Selv om vi selvsagt har fått hjelp på ulike måter opp gjennom. Men vokste man opp på 70-tallet skulle det godt gjøres å bli hjelpeløs og uselvstendig. :knegg: