Det skulle man tro siden stor-størrelses-butikker begynner på str 42. Selv synes jeg det er langt fra stort, heller innenfor normalen, men dette sender signaler om at man er stor når man bruker denne størrelsen siden det tross alt er egne butikker for "store" mennesker. Jeg lurer på om man skal skamme seg hvis man er i 42-klassen og større, eller om man skal tenke at alt som er mindre er latterlig smått.
Tror du slik inndeling av klær etter størrelse kan virke stigmatiserende?
Jeg så forresten en fotoreportasje i vg magasinet i dag, flotte bilder av frodig dame. Endelig en fotosession med en kvinne som er som folk flest. Hun var virkelig vakker.
Hvis 42, som i dag er large, skulle blitt medium måtte også 36 blitt xx-small. Det kan like godt føles stigmatiserende andre veien. Personlig synes jeg ikke 42 er spesielt stort.
En plass må man begynne. Det er vel en del som bruker forskjellige størrelser på over- og underkropp og det kan kanskje bli upraktisk hvis en må shoppe i separate butikker for forskjellige deler av kroppen? (Jeg mener 42 er en høyst normal størrelse.)
Når jeg bruker 42 er jeg ordentlig slank, forresten. Men det kommer selvfølgelig an på kroppsfasongen - jeg er 1.70 høy og har en generøs rumpe&brystparti.
Jeg syns ikke man skal skamme seg om man bruker str 42. Jeg syns heller ikke man skal latterliggjøre de mindre størrelsen. Det blir like dumt som å latterliggjøre store størrelser.
Jeg synes det er helt naturlig at stor størrelse-butikker begynner på en "normalstørrelse", siden det betyr at de får vesentlig større kundegrunnlag enn om de for eksempel skulle begynne på str. 46.
Det er bare et tall. Jeg skjønner virkelig ikke at det er noe å ta på vei for.
Men det finnes jo knapt nok butikker for oss småttiser jo. :snufs: Bare en liten digresjon men det er nesten lettere å finne i store størrelser enn i 32-34 som ser ut som voksenklær.
For noen år siden måtte tynne og små kvinner handle på barnebutikker for å få klær som satt riktig, i dag har jeg inntrykk av at det finnes mange butikker der man må være liten og tynn for å finne klær. Mulig at det er butikker som appellerer mer til tenåringer enn voksne damer.
Klart at små damer også kan oppleve å bli stigmatisert, men akkurat i dette innlegget tenkte jeg ikke på dem.
Det er helt klart at det er "verre" å bli sett på som stor bare fordi man bruker en normal str 42 i klær. Det er liksom ensbetydende med å være lykkelig og alle de der tingene å være tynn, men verden vil jo bedras. Dessuten er det fint med kvinnelige former.
Hvis man føler at butikkene gjør en stor (= større enn en oppfatter seg selv) kan det være en måte å mestre vanskelige følelser som oppstår, uten at man nødvendigvis sier det høyt.
Da jeg hadde født første gang og skulle kjøpe meg truser begynte jeg å fnise for meg selv for jeg syntes alt var latterlig smått. Ett år senere var de ikke like små lenger. Ting forandrer seg med selvbildet man har og med hva man er vant med.
Det snåle er at når jakka i xxs passer i vidden er den jo alt for lang, for det er slik at småfolk visstnok er 1,80 m høy og anorektiske. :knegg: Hong Kong here I come, men det er lettere å handle på nettet da.
Er så enig, så enig. Har aldri forstått hvorfor disse avdelingene er fulle av kjerringklær når det er helt normalt å bruke litt større størrelser enn 36/38 liksom.
For meg er det naturlig om stormotebutikker begynner der vanlige butikker slutter - str. 46/48.
Også må jeg legge til at i mange stormotebutikker er det tragisk snitt på klærne. I en lang periode har jeg vippet fra 46 opp mot 48, og det har vært så og si umulig å finne klær i store avdelinger/stormotebutikker som har hatt et snitt som sitter godt på min kropp.
Jeg har en venninne som er 146 høy, du er vel omtrent det samme? Hun er så heldig at hun er utdannet designer så hun lager masse klær selv. Men hun er jammen frustrert til tider over å ikke finne noe som passer til alderen.
Wow!
Jeg er jo kjempe i forhold til henne med mine 155,5 cm ver bakken. :glis:
Helt umulig. Bare nå sist når jeg skulle ha meg en softshelljakke, det å finne en som ikke var rosa, babyblå eller lys lilla var nesten umulig når str. skulle være 152.
Helt out of topic, men hun er altså 146 cm, jeg er en 168 cm og en annen venninne er 176 eller noe sånt. I den periode vi var mye sammen alle tre så vi nok litt av en trio å se på, tripp, trapp tresko. Jeg tror at vi av en eller annen grunn gikk etter høyde og :riktig:
Jeg mener å huske at HMs avdeling for store klær - BiB - hadde en annen størrelsesskala til å begynne med. Jeg bruker vanligvis 34-36, men har et gammelt skjørt fra BiB i str. XS, som ifølge merkelappen skal svare til 38. Det blir litt snålt, synes jeg.
I utlandet er det ofte egne Petit-avdelinger for oss som ikke er så lange. Det skulle jeg gjerne sett mer av i Norge også. Lindex har vel (hatt?) en serie for kortere damer, men den starter på str. 40 eller noe sånt.
Jeg ser for øvrig ikke på 42 som noen stor størrelse - M er vel ofte 40-42 etter det nye størrelsessystemet.
De som selger store klær er jo ikke idioter, de vet at de fleste som er store har opplevd å prøve ting som er for smått, og det nederlaget det er. Deres klær er derfor romsligere i størrelsen. 42 på en Zizzi butikk er vel større enn 44 eller 46 på HM. Når du går ned i størrelse føler du deg bedre, og du kjøper mer.
Det kommer jo helt an på kroppsfasong og høyde, hadde jeg brukt 42, hadde jeg vært stor.
Men i utgangspunktet er i str 42 stort, synes jeg da.
Jeg har jobbet i klesbutikk og der hadde vi noe stor mote også, og de fleste damene synes jo det var så morsomt.
Fordi at en vanlig XL var S, så det var jo så gøy å ha en liten str.
Enig med Teo. Jeg synes det er verre at ukebladene bruker en 42-modell som uttalt stor-mote-modell, enn at enkelte klesmerker velger å begynne på 42 i sortimentet sitt. Dette kan jo ha med snittet på klærne å gjøre også, at enkelte kan passe fint inn i 44 hos BiB, men ikke i avdelingen hvor klærne begynner på str. 34?
Jeg blir lykkelig den dagen jeg kommer inn i str 42.
Men en ting er sikkert at det er at str 42 har endret seg. Jeg kommer i gamle klær som jeg har i str 42, men prøver jeg nye klær i butikken kan jeg bare glemme det.
Synes det er greit at de starter med str 42 i butikker med store klær. JEg bruker gjerne str 42 i overdeler, men i bukser må jeg høyere opp (enn så lenge...:p Evig optimist)
Men altså: mener dere virkelig at butikkene som selger klær i store størrelser skal ta hensyn til "hvilke signaler de sender ut"? Synes dere altså ikke at de skal ta mest hensyn til hva som er profitabelt?
Jeg er overlykkelig for alle stor størrelse-butikker som gjør det bra. Det betyr flere butikker og bedre utvalg for meg å handle i. Butikkene kan begynne på strl. 36 eller 46 for min del, så lenge de har godt utvalg og klær jeg liker.
Jeg kunne ikke bry meg mindre om at en stor størrelse-butikk også fører klær som passer folk som ikke ønsker å se på seg selv som overvektige.
Det ville jo vært litt rart om en butikk ikke var opptatt av å "gjøre butikk." :nikker:
Skjønner godt at de vil ha så mange kunder som mulig. Når det er sagt, jeg har brukt str. 42 i bukser en periode, men kom aldri på å handle i "Stor-størrelse"- butikker fordi jeg tenkte at de bare hadde fra 44 og oppover...
Pøh, hva klager dere på! :snurt: Prøv å være 1,52 m høy (les: lav) og samtidig ha en BMI på 40 (les: str 50), da skal dere få se klær som sitter pent da! :p Passer buksa i livet så er de en halvmeter for lange. Er toppen passe i vidden så rekker den nedenfor knærne! Jadda, er det rart man prøver å slanke seg...igjen!? :sukk:
Psst, dette var ren frustrasjon og ironi. Skjønner at det kan føles like ille uansett hvilken størrelse man er.
Jeg vet at det er jeg som er bitteliten og de som er 42 som er standard i størrelsen. Synes faktisk ikke at str 42 er stort for meg fremstår det som normalt.
Enig! Føler alt skal vaie og flagre og skjule. Så utrolig mye stygt! Ofte ender jeg heller opp med en bukse fra Lindex Generous og en XL t-skjorte, heller. Kjedelig, men likevel. Føler at jeg stigmatiserer meg selv ved å kjøpe stormoteklær som rett og slett gjør meg feitere, snittet er jo helt utrolig døvt. Jeg ønsker heller "vanlig snitt", men i større størrelse. Vel, egentlig ønsker jeg heller å komme opp i str 42, men er på vei!
Har tatt av 8 kg siden januar og er godt på vei til å nå målet mitt (som er 35 kg på 1 - 1 1/2 år). Heldigvis, tror jeg kan legge bort str 50 og 48 nå... :ja:
Jeg tror kvinner uansett form sliter med å finne klær. Jeg er 170 cm høy og ganske slank, og jeg sliter skikkelig med å finne klær. Det taes rett og slett ikke hensyn til at veldig mange kvinner har født barn. Min søster er høy og tynn, hun finner aldri bukser som er smale nok og lange nok.
Altså, dere vet jo ikke noe om hvordan jeg ser ut. Men da jeg brukte 42 i klær var jeg diger ja, det går jo på meg ikke på noen andre. Det er da mange damer som bruker str 42 som ikke er store overhode, men da JEG brukte 42 var jeg det.
Det er faktisk snakk om nesten 20 kg forskjell her da, på meg så er det mye!
Det er likevel ikke en veldig hyggelig ting å si i en tråd som handler om klær i butikker som begynner på str. 42. Det er rett og slett et spørsmål om å se an sitt publikum og vurdere sine utsagn.
Jeg synes egentlig at verden ble et litt bedre sted ( :kumbayah: ) da jeg lærte meg å gi fullstendig faen i hva som sto på merkelappen. Størrelser er relativt.
Størrelsene varierer iallefall ekstremt fra butikk til butikk, er min erfaring. Jeg husker jeg la inn en kommentar fra KK her en gang, ift størrelser. Og da var 42 omtalt som veldig stort iallefall.
For meg er 42 normalstørrelse, og det er vel også gjenomsnittstørrelsen? :vetikke: Jeg trives godt i den størrelsen iallefall, for det betyr at jeg kan kjøpe klær "hvorsomhelst". Og det er litt kjekt, særlig når man bor på et sted med et ikke alt for stort utvalg for 46+.
Forøvrit synes jeg Zizzi er stor i str ja, og har handlet "small" der.
Skvetten - jeg kan trøste deg med at hvis man ikke lider av anoreksi så får ikke damer på 180 med veldig lange bein tak i klær heller. Er man lang så er man tynn. Sånn er visst regelen.
Ellers er jeg enig i det med snittet på de store størrelsene. Da jeg var stor (større) så var det veldig vanskelig å få klær. Alt var tilpasset at man skulle være lav og ha svære bryster. Jeg som var lang med små bryster og kjempestor bak hadde det vanskelig på klesjakt.
Og sånn er det fremdeles - femti kilo lettere men enda ikke noen sylfide. Jeg har ikke planer om å bli noen sylfide heller og er snart i mål med slankeprossessen min - dermed innser jeg rett og slett at det med klær kommer til å fortsette å være en utfordring.
Men noe sitter heldigvis pent rett fra butikk etterhvert. :glad:
Og til spørsmålet - nei, jeg synes ikke 42 er noen stor størrelse. Ikke på noen. Man er ikke fet om man bruker 42 nesten uansett hvor lav man er. Men det er ikke sikkert at man er veldig slank heller.
Jeg synes derimot det er helt ok at klær i store størrelser begynner på 42. Det kan godt hende man bruker 42 i bukse og 48 i jakke - da får man en hel drakt i samme butikken. Det at det selges 42 i stor størrelse-avdelingen betyr ikke at 42 er en stor størrelse i mine øyne. Bare at kolleksjonene starter der.
For meg som er 155 cm kort så syns jeg 42 er stort,men det er stort for meg.Jeg som i alle år har vært 36-38. Men 42 er jo en helt vanlig str. Så nei 42 er ikke en stor størrelse på klær.
For meg er 42 litt større enn "normalen", som er 40 for meg. 42 for meg er kjempeflott, og et mål sånn generelt. Det er ikke en "stor størrelse".
42 synes også å være en veldig vanlig str, som raskt blir utsolgt.
Jeg legger dog merke til at hva som er 42 et sted tilsvarer XL andre steder. Så hva som tilsvarer en størrelse varierer nok fra produsent til produsent, og fra ulike land.
Jeg kjøper nå 42 på Lindex og Kappahl, men har nok måttet ha 44 på H&M. Jeg er 1,69 m.
Nå vet jeg ikke hvor høy du er, men hvis du la på deg 20 kg og da passet 42, så var du nok ganske avmagra i utgangspunktet. Så da var det nok ikke str 42 som det var noe feil med, men kanskje de øynene som så i speilet?
Jeg har blitt utnevnt til både bollefeiten og lille trille i denne tråden. Hadde jeg hatt en bak som passet inn i 42 så hadde jeg nok fremdeles hatt pupper også.
Det er drøftet veldig mange ganger, og jeg er enda ikke overbevist nei. Jeg har aldri møtt en undervektig som vil være overvektig, men svært ofte motsatt.
Like fin som Smilefjes sin kommentar om at hvis man er 180 med lange bein så må man ha anoreksia for å finne bukser. :snill:
Denne tråden viser igjen at det er greit å si slike ting om tynne, men man må ikke finne på å si noe negativt andre veien, da får man høre det.
Jeg er også en av de som hadde følt meg diger i str 42. Ca 30 kg til på kroppen hadde blitt mye og det er ca det jeg må opp for å komme i str 42. Jeg har ikke anoreksia av den grunn.
Jeg tror du skal lese innlegget mitt en gang til jeg. Poenget mitt var at om man er 180 og kraftig er det umulig å finne bukser som er lange nok i beina. Det er altså ikke noe problem å være 180 og slank - da er det masse å velge mellom. Det er det også om man er kort og kraftig. Men er man høy og kraftig er det veldig vanskelig.
Jeg kan ikke FATTE hvor det var lite fintfølende for noen som helst?
Om du hadde følt deg for stor i 42 så er jo det null problem du er jo ikke i 42 heller. Det betyr ikke at man er fet i 42 stort sett likevel. Det jeg ønsket å formidle er at nesten ingen som går inn i 42 er så store at de er store som i betydningen at de har et problem som må fikses. Noen er svært slanke og sunne som bare det - det er jo bare kjempeflaks spørru meg. Skulle gjerne vært sånn jeg. Men med årene er jeg blitt litt kraftig og kjempesunn isteden - og det er greit det også. Bortsett fra at det er vrient å finne bukser som sitter riktig da.
Hvis du leser hva jeg skriver tidligere i tråden så syns ikke jeg str 42 er stort heller.
Hvis poenget ditt var at det ikke gikk å finne bukser hvis man er 180 og kraftig så skriv det, ikke skriv at man må nødt til å ha anorkesi for å kunne finne bukser. Det er ganske stygdt sagt mot de som er tynne. Det fins faktisk mange som er tynne uten å ha anoreksia.
Du må se på sitatet fra Skvetten for å se hvorfor jeg skrev det på den måten. Det var sikkert flåsete formulert av meg og jeg beklager hvis jeg såret noen. Jeg mener det kom godt frem av sammenhengen på samme måte som hvis man sier "nå har jeg sagt dette tusen ganger" at det var en billdelig overdrivelse. Man får kjøpt klær som passer uten å være anorektisk hvis man er høy, men ikke hvis man ikke er smal.
Man har alle sine kjepphester, og siden jeg ikke kan betegnes som hverken radmager eller anorektisk lenger tar jeg det ikke personlig i det hele tatt. Dog, prinsippene gjelder fortsatt.
Gi nå faen i å komme med nedsettende kommentarer om andres kroppform, samme hva slags form det er. Er det egentlig så vanskelig?
Jeg er ikke 180 og syltynn, det er ikke poenget. Poenget er at det er greit å snakke stygt om tynne, men nåde deg om du gjør det samme om tykke mennesker. Avelonia fikk pepper fordi hun sa hva hun sa, men ingen kommenterte Smilefjes sitt utsagn som jeg mener var mye styggere.
Hadde Smilefjes sagt at man kun fant bukser om man var 180 og tynn så hadde det vært helt greit i mine øyne.
Jeg sliter med å finne bukser som er små nok til meg, men jeg sier da ikke at alle bukser er lagd for feite folk.
Jeg tror litt av problemet er at en del ikke forstår at dersom de bruker nedsettende ord om egen kropp ("Jeg er feit når jeg er i størrelse 42" eller "Jeg ser helt anorektisk ut når jeg veier 52.") så kan selvkritikken oppleves støtende av andre. Man definerer andre ved å definere seg selv, selv om man ikke mener å gjøre det. Jeg tror i grunn det er en fin ting å ikke snakke nedsettende om egen kropp, uansett om man er radmager eller ekstremt stor. Det går an å si "Jeg veier mye nå, og mistrives med kroppen min" framfor "Jeg er bælfeit og ser ut som et helvete". Det avhenger selvsagt litt av settingen og hvem man henvender seg til.
For å svare på det opprinnelige spørsmålet; Jeg synes ikke 42 er veldig stort nei. Men siden det nå er L, så synes jeg ikke det er merkverdig at det er den minste str. i en stormote butikk.
Mamma er 178 cm og veier sikkert max 73 kg. Hun er lang og slank. Men "beinete", og må ofte opp i L og XL. Mange undervuderer henne, og tror hun bruker M liksom. Størrelser sier ikke alt om hvordan man ser ut.
Jeg har begynt å innse at størrelser bare er tall. På en og samme dag kom jeg ikke inn i noen av de buksene jeg prøvde i str. 50, samtidig som jeg kjøpte en topp på Gina Tricot i str. Small. Og det betyr ikke at jeg gikk fra overvektig til veldig tynn fra den ene siden av storsenteret til den andre.
Jeg er enig med Teofelia i at så lenge det finnes butikker med størrelser som passer meg, så er det det viktigste, selv om jeg synes det er litt toskete at de som er modeller for disse klærne som regel viser frem den minste størrelsen.
Enig.
Jeg skjønner ikke helt at klærne passer på dem heller jeg. Har lurt mange ganger på om de har andre modeller som er sydd til fremvisning enn de som finnes i butikkene.
Hva om vi bare drikker? :enkel: (Akkurat i dag hadde jeg vært glad for litt champagne. Veid meg skulle jeg også ha gjort, men vekta ligger under noe skittentøy som er kastet opp på, så jeg får ta det en annen dag. :humre: )
Hørte jeg flatfyll?
Jeg stiller med eller uten vekt, selvsagt i feil størrelse og alt for smal-feit-bolle-trille-stilkete-alt-for-stor-liten (stryk det som ikke passer). Ellers kan jeg anbefale null veiing før og etter innsjekk til flatfylla, et desperat stort og deilig dagen-derpå-måltid uten dårlig samvittighet. Dersom du lokaliserer den som mener at alle kvinner som ikke er sånn eller slik er flotte, ja send den til Skvetten så skal jeg fint karknøfle idioten i vaskemaskinen.
Nei, bare omgangssyke. Det er litt bedre enn flatfyll, tross alt, blant annet er spyinga jevnere fordelt på alle og ikke bare meg. :humre:
Neida, men seriøst. Vekt, eller rettere sagt kropp, er vanskelig. På den ene siden kan man ikke hindre andre i å ha en negativ oppfatning av kroppen sin, på den andre siden, blir personlige utsagn lett oppfattet som generelle og allmenngyldige.
Sv: Er 42 stor størrelse på klær?
Nei, i de fleste butkker er 42 en størrelse som jeg kaller normal pluss. Altså passer til en ganske normal kvinnekropp med litt former.
Og noen ganger er det ikke stort i det hele tatt, f.eks om du går på Vero Moda eller Bik Bok.
Jeg har akkurat slanket meg inn i 42-bukser fra Mexx som er et merke jeg liker godt å bruke. Der prøvde jeg en haug med bukser på salget. Alle som en passet meg (og for en som har gått ned noen kg og såpasser inn i 42 så er det rett og slett en stor ting at bukser i det hele tatt passer)
Så fant jeg en til etterpå. Nei, jeg gidder ikke prøve den, jeg tar den, alle de andre har jo passa.
Og det mangler 10 cm på å få igjen knappen. Så 42 trenger slettes ikke være stort.
Kropp er jo veldig individuelt, vi har jo hver vår liksom, og hvert vårt syn på det. Og jeg må innrømme at engang jeg gikk ned i vekt (jeg er bitte lita) så fortsatte jeg å se den lille tykke damen i speilet i et år minst etterpå. Nå er den lille tykke damen tilbake igjen (hvis noen har behov for å legge på seg sett inn en hormonstav). Og jeg strever fælt for å gå ned i vekt og for å finne klær. Bukser går greit, men overdeler, jeg har av alle idiotiske ting i verden fått de puppene jeg alltid har ønsket meg, og så, ja så får jeg søren ta meg ikke på noen topper lenger. Armene er for tykke, puppene er for store. Jeg er hellig overbevist om at klær sys til modeller som er 1,78 høye og 52 kilo tunge, og alt over eller under er bare "utvidet". (fordomsfull og litt sur på alt som heter klesbutikker. :nemlig:)
Umiddelbart tenker jeg på 42 som en relativt stor størrelse, som L. Høyden til personen vil imidlertid avgjøre om jeg ser på 42 en stor eller normal størrelse i hvert enkelt tilfelle.
Så synes jeg dere kan komentere de andre som mener det samme som meg, for så langt jeg kan se er det ikke bare jeg som mener det.
Så fordi jeg mener det om min egen kropp, så finner andre det støtene.
For en snodig gjeng.
Jeg hadde også sett diger ut hvis jeg måtte bruke str. 42. Fordi jeg har en kroppsform og høyde (160-162) som passer inn i mindre størrelser. Andre kan ha fasonger som gjør at de ser slanke ut i 42. Folk er ulike.
Synes ikke kommentarene dine er ufine, overskrifta er jo formet som et spørsmål og da er det greit å gi ærlige svar.
De starter på str 36 med giraffben, og så utvider de derfra. Men det er ikke sånn at en på str 42 er proporsjonalt større enn en med str 36, det er gjerne enkelte steder forskjellene er større.
Og så til lave hofter. Det er jo fint når man har den kroppen du beskrev og en paddeflat mage. Men i str 42 så har de fleste kanskje litt lovehandles, kanskje ikke akkurat 6-pack, selv om man i bunn og grunn har en ganske OK kropp.
(det er forresten det jeg liker med nesten alle buksene til Mexx, at de passer min litt formfullendte bakende - vi snakker deig og ikke 'stor' rompe som jennifer lopez altså. )
Klær er ikke sydd til folk som er høye og slanke og har lange ben. Ikke klær i butikker jeg har råd til å handle i ihvertfall. Det er kjipt å måtte betale 1000+ kr for ei ny bukse, når det er mange fine å få tak i langt rimeligere på kjedebutikkene. Synes jeg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
