Ser at guttungen som drepte farens kjæreste i USA, 11 år, vil bli fremstilt som voksen og risikerer nå livstid.
Jeg syns at det er helt horribelt at et barn kan bli fremstilt som voksen og få en slik straff. Men samtidig så er jeg usikker på når den aldersgrensen bør gå.
Her i Norge er det 15 år, ja? Dvs at med en livstidsdom så er jo personen ute i rimelig tid i forhold til å kunne leve videre. Men med amerikanske livstider, som jo er for livet, blir det like greit å sperre inne en 15-åring for livet?
Det er 15 år i Norge, ja, og i utgangspunktet virker det som en fornuftig grense for meg.
Et viktig prinsipp ved det norske rettssystemet er jo at man ikke skal kunne straffes for noe man ikke er i stand til å skjønne konsekvensene av. Hvilket for eksempel medfører at man ikke straffer barn eller folk som ikke har mental kapasitet til å skjønne hva man har lov og ikke lov til å gjøre.
shute sa:
Atten. Fordi det er ulogisk å skulle straffes etter lover man ikke har noen mulighet til å påvirke.
Mener du at en 16- eller 17-åring ikke er gammel nok til å skjønne at det er galt å drepe og hvilke konsekvenser det kan få hvis man gjør det? Hvis du mener det, er jeg veldig uenig med deg. Jeg kan ikke se at det spiller noen rolle om man har stemmerett eller ikke.
Jeg er enig med Teofelia, selv om jeg blir helt satt ut av "feel-good-avataren". :skremt:
De aller fleste femtenåringer skjønner konsekvensene av sine handlinger (de burde i alle fall være modne nok til det), men de færreste elleveåringer gjør det samme.
For meg er det åpenbart at en 11-åring ikke kan dømmes som en voksen.
Egentlig er det vel heller ikke mulig å trekke en generell grense for hvor gammel man må være for å kunne bli strafferettslig ansvarlig for handlingene sine, men jeg ser også at det blir håpløst å ha en regel der hver enkelt gjerningsperson først skal vurdere om h*n har en alder som gjør at det kan ilegges straff. I så måte virker 15 år mer fornuftig enn 18.
Det er vel dessverre heller ikke tvilsomt at en del ungdommer spekulerer i at den som faktisk eller medvirker til en handling fortsatt er under den strafferettslige lavalder, ut i fra full bevissthet om at 14-åringen ikke kan dømmes. I så måte fremstår 18-års grense som for høyt. Er altså på linje med Teofelia her.
I Norge er det heldigvis slik at alder og utvikling uansett sett spiller en vesentlig rolle i forhold til straffeutmåling, dersom retten kommer til at gjerningspersonen er kan straffedømmes.
Joda. Jeg tror de fleste fjortenåringer også er i stand til å skjønne at man f.eks ikke skal slå noen i hodet med øks. Men jeg synes ikke det har så mye med saken å gjøre. Dersom samfunnet sier at du ikke er fornuftig nok som femtenåring til å være med å bestemme lovene, derunder hva som skal være straffbart, så synes jeg det ligger implisitt at samfunnet heller ikke kan regne deg som fornuftig nok til å ta hensyn til de samme lovene.
Det ville selvsagt være mer naturlig å senke stemmerettsalderen enn å heve den kriminelle lavalder, men jeg mener de to bør samsvare.
Så du mener altså at når man er gammel nok til å skjønne at man ikke skal stjele, voldta eller drepe, er man automatisk også gammel nok til å være med å styre et land?
Til det kan jeg si at seksåringen min i flere år har visst veldig godt hva det vil si å stjele og at det er noe man absolutt ikke gjør. Det er kanskje på tide å gi henne stemmerett ved kommunevalget?
Jeg er ikke helt enig i parallellen din, Teo. Jeg synes det er rimelig at ganske små barn i stor grad skjønner forskjell på rett og galt (selv om vi ikke regner dem som fullt ut ansvarlige for konsekvensene dersom de likevel handler galt), men de står ikke til ansvar overfor rettssystemet, men overfor foreldrene sine. Og forholdet mellom (små-)barn og foreldre kan ikke helt sammenlignes med forholdet mellom en borger og staten, synes jeg.
For å få være med og bestemme hva som er rett og galt, må man være voksnere enn seks år (både i staten og i familien), og for å ta det fulle ansvaret for konsekvensene av handlingene sine, må man også være voksnere enn seks år. Jeg skjønner tanken om at man synes samfunnet skal være konsekvent nok til å si at "juridisk voksen" er et entydig begrep, og at kriminell lavalder bør sammenfalle med stemmerettsalder, selv om jeg ikke er helt enig. Jeg synes det er forskjell på å ta ansvar for seg selv og å ha/få ansvar for andre mennesker og for samfunnet, og at det derfor er rimelig at "juridisk voksen" er noe man blir litt gradvis. (Og det er heller ikke noe generelt prinsipp at man bare skal være strafferettslig ansvarlig dersom man har påvirkningsmulighet på lovverket; norsk lov gjelder f.eks. også for utlendinger uten norsk stemmerett.)
"Så du mener altså ..." at seksåringen din burde kunne stilles for retten om hun likevel stjeler?
Dersom man har tilstrekkelig konsekvensforståelse og modenhet til å kunne fullt ut forstå rett og galt og konsekvenser av sine handlinger, så ja - da synes jeg også man kan få være med og styre et land.
Det kan du godt si. Som jeg nevnte i et annet svar her: "Det ville selvsagt være mer naturlig å senke stemmerettsalderen enn å heve den kriminelle lavalder, men jeg mener de to bør samsvare."
Jeg synes prinsippet om at de to bør samsvare er essensielt.
Og ja, jeg er helt enig med Skilpadda i at en gradvis overgang fra uansvarlig barn til juridisk ansvarlig voksen er en bra ting. Men spørsmålet var jo ved hvilken alder man burde være rettslig voksen, og det høres for meg ut som et temmelig absolutt fenomen. Den dagen man er å anse som fullt ut voksen i rettslig forstand, som den stakkars guttungen i USA ligger an til, bør man også ha en voksens rettigheter i forhold til å påvirke lovene man skal dømmes etter.
I Norge har man vel en viss gradvis overgang, selv om man sier at den kriminelle lavalder er femten. Det er ytterst få femtenåringer som ikke får redusert straffen/spesielle soningsforhold nettopp pga sin lave alder. Det kan jo dermed diskuteres hvorvidt de er "rettslig voksne" i praksis. I USA er man derimot i deep shit om man dømmes "som voksen."
