Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Leste akkurat denne artikkelen i Drammens Tidende og kjente jeg ble ganske uvell.
For 2 1/2 år siden satt vi selv der, med en alvorlig syk baby, og ventet i hele 2 timer på lege.
I artikkelen står det: Ifølge direktøren er det fem hastegrader akuttmottaket opererer med når det kommer pasienter inn. De mest akutte tilfellene skal tas med en gang, mens de med minst behov for akutt behandling, skal bli vurdert av lege innen to timer.
Det som gjør meg forbannet er at det ofte (alltid?) er sykepleiere som vurderer dette, er det ikke? Vi ble i alle fall tatt imot av sykepleier. Selv om jeg maste og gråt og ba om at en lege måtte komme, så forstod ikke hun at A var syk nok. Da legen omsider kom tok det han en liten titt på A før han så at han var alvorlig syk. Og behandling ble satt i gang.
For vår del gikk det heldigvis bra til slutt. Det første døgnet var kritisk, så ble han stabil og vi kunne puste lettet ut.
Det gjør meg vondt å høre om de som har mistet tenåringen sin på samme sykehus. Jeg vet ikke hvordan syk denne tenåringen var, men i følge fastlegen visste i alle fall han at sykdommen kunne være dødlig. Da burde vel akutten på sykehuset vite det også ...
Burde rutiner på norske sykehus endres? Slik at en lege ALLTID skal se til pasienten først, og så kan man heller måtte vente dersom sykdommen ikke krever hastebehandling? Det er jo stor forskjell på å komme inn på sykehuset med et brukket ben enn å komme inn med en sykdom man kanskje ikke vet hva er ...
Det er ikke alltid like enkelt som det høres ut som i media. Jobber selv i akuttmottaket og vi triagere alle pasienten, dvs vurderer hastegrad ift kliniske observasjoner. Selvfølgelig tas også skjønn med. Pasienten skal tilses av lege i forhold til hastegrad, og uten å fordele skyld er det ofte de man venter på. Dette er det helt naturlige grunner til, som andre alvorlige syke, traumer som kommer inn osv. Men helt klart skal legen purres på dersom tilstanden forverres. :nemlig:
Denne saken er jo spesiell da pasienten var vurdert av lege og så sendt til akuttmottaket. Det som da har skjedd er vel at noen overvurderte legens vurdering og mente det var ok å vente. Det er noe annet enn å dra på legevakten og måtte vente, selv om det også er uakseptabelt.
Pasienter som blir vurdert av fastlegen blir alltid møtt av sykepleier først uansett, med mindre det er snakk om traumer e.l. Sykepleier gir de en vurdering, og koordinerende sykepleier kontakter lege dersom hastegraden tilsier at de må ha umiddelbar tilsyn.
I denne spesielle saken burde legen hatt tilsyn med det samme, er helt enig i det. Tikket bare litt på dette:
Jeg forstår at du tikket litt på det, derfor jeg spesifiserte under at jeg ikke var ute etter sykepleiere. Det var knotete og dårlig formulert av meg, da det er systemet som plager meg...
Jeg kan selvfølgelig kun snakke utfra vår egen erfaring, og der var det sykepleier som grovt feilvurderte. I vårt tilfelle er det kanskje en "person" sak, ikke relatert til sykepleier/lege? Jeg vet i alle fall at det var et skikkelig oppvaskmøte etterpå, og mener de sa at på barneavdelingen endret de rutinene etterpå. En lege SKAL se til barnet først, for å vurdere hastegrad, og så blir man behandlet deretter. Haster det ikke, så må man vente. Sykepleieren vi møtte på ser meg fortsatt ikke i øynene ... 2 1/2 år etterpå.
Det er ofte sånn at sykepleiere skal avgjøre hastegrad ja og det er ikke like bra som når en lege gjør det rett og slett, leger har en bedre utdanning for det og det ligger mer i deres fagfelt.
Problemet er at ofte er ikke lege alltid til stede, så det blir valget sykepleier eller ingen og da er det mye bedre med en sykepleier.
Det er vel akkurat det jeg mener også. Personlig ville jeg stolt mer på hastegraden til en lege.
Vår gutt hadde blodforgiftning og var blitt så syk at han var blitt dårlig sirkulert. Legen trengte se på han bare, klemte han på huden og varslet akutt-teamet. Dette tok legen to sekunder. Sykepleieren klarte ikke se det på 2 timer. DET bekymrer meg! Når vi kom til sykehsuet var han så dårlig at jeg kunne ikke kle på han etter veiing...han bare ynket seg ...
I vårt tilfelle var det ikke bedre å ha en sykepleier der. Hun GJORDE jo ingenting!
Det stemmer at de har lengere utdanning, men de legene som som tilser pasientene i mottaket er ofte er turnusleger og nyutdannede ass.leger som gjerne har mindre erfaring enn sykepleierne der. ;)
I en ideell verden skulle selvsagt legen ha tilsett pasienten først, enig i det.
Jeg er klar over det, men turnusleger har ofte bedre klinisk skjønn enn hva sykepleiere som har jobbet flere år har. Jeg har ofte stusset over det og skjønner egentlig ikke hvorfor det er sånn. Men sånn er det, som bakvakt opplever jeg at turnusleger er mye mer presis enn sykepleierne i akuttmottaket.
Min mann har jobbet en del legevakt her i byen og han er mildt sagt sjokkert over hvordan pasientene vurderes i forhold til hastegrad. Han har flere ganger opplevd å ta inn pasienter med blodforgiftning eller annen alvorlig sykdom, som har sittet på venterommet i mange timer.
Han skylder ikke på sykepleierne i luka, men synes systemet fungerer altfor dårlig. Det er utrolig skummelt sammenlignet med de andre (mindre) stedene vi har vært/jobbet.
Min erfaring er vel at sykepleiere i akuttmottak ofte er tilbakelente og trygge, men at turnuslegene er litt stressa og redde for å gjøre feil.
Jeg har flere ganger opplevd at noen sykepleiere har vært raske med å dømme en kjent alkoholiker som bare full, eller rusmisbrukere som bare ute etter smertestillende,
når de faktisk har hatt hjerneblødning eller skallebrudd eller har vært reelt suicidale.
(og jeg har brukt hele netter på å krangle med sykepleiere og røntgenleger og halve politistyrken for å få holde pasienten på sykehuset - i ettertid utrolig glad for at jeg som grønn og uerfaren ikke lot meg presse av erfarne og flinke fagfolk. Jeg hadde sannsynligvis blitt stående som ansvarlig til slutt)
Jeg kjenner jeg får litt panikk med tanken på at noe skal skje med oss her i byen. MÅ man innom legevakten, -kan man ikke dra direkte opp til barneklinikken selv? Eller er det det samme der, - eller kalles det legevakt det også? :uvitende:
Du kan dra rett på Barneklinikken, men om du tror det er noe bedre der ...
Der blir du også møtt av sykepleier i luke og så sitter du og venter og venter før du får se en lege, som gjerne er så stresset pga. køen at de ikke en gang gidder å ta en enkel prøve før de sender deg ut igjen.
Jeg har langt bedre erfaring med legevakten, både her i provinsen og den i sentrum, enn jeg har med Barneklinikken.
Synes det er litt skremmende at leger har så liten tillit til sykepleiere. :nemlig: Vi har faktisk utdanning og erfaring, og vi jobber i et team selv om jeg personlig har opplevd flere ganger at sykepleiere blir ekskludert av legene. Alle kan selvsagt ta feil, både sykepleiere og leger. Har selv opplevd at legene har tatt feil og sykepleieren rett, noe som resulterte i tragisk utfall.
Leger tar feil og sykepleiere tar feil. At jeg sier at leger er flinkere til å vurdere alvorlighetsgrad, som går innunder diagnostikk, som jo leger er mer trenet på er ikke et uttrykk for at jeg har generelt liten tillit til sykepleiere.
Men det er, med unntak av idiotiske turnusleger og mange flinke sykepleiere, en stor forskjell på å få rapport fra en turnuslege og fra en sykepleier. Når en turnuslege ringer og forteller om en pasient og jeg spør om almenntilstand så får jeg så godt som alltid en slik regle: Pasienten har blodtrykk på så og så, puls på så og så. Respirasjonsfrekvens så og så, temperatur på så og så. Velsirkulert. Er orientert for tid og sted, ingen amnesi. Tørr og varm i huden.
Når jeg snakker med en sykepleier så kvepper jeg litt om jeg får noe som er i nærheten så presist og merker meg navnet for å ha på godlisten. Men jeg tror ikke jeg har fått en såpass nøye tilbakemelding fra en sykepleier noen gang.
En liten avsporing, da vi fortsatt skrev journalnotater for behandlerene var det en velsignelse å skrive for legene. Kort og konsist, ikke noe fyllstoff. Fra de andre yrkesgruppene var det side opp og side ned med "vås", og man måtte lete med lykt og lupe for å finne fram til hva de egentlig ville formidle. :knegg:
Jeg vil bare understreke at jeg har veldig stor tillit til de aller fleste sykepleiere, og synes dere er flotte samarbeidspartnere. Akkurat nå jobber jeg ikke med sykepleiere, og det er noe jeg savner.
Det jeg sier, er imidlertid at jeg i mine sykehusjobber ikke må falle for fristelsen å stole blindt på opplysninger fra sykepleiere, selv om de er sikre i sin sak og argumenterer godt - for det er faktisk jeg som vil bli stående som ansvarlig og uthengt dersom jeg gjør feil.
Jeg føler at du legger mer i uttalelsene i denne tråden, enn hva som er ment. Kanskje erfaringene dine gjør deg for nærtakende?
99,9% av tiden min på sykehus har jeg bare satt pris på sykepleiere og beundret dem for arbeidet de gjør. Støtte, trøst, hjelp, nytte, fantastisk koselige kvelder og netter, knødd sammen i en hjørnesofa i akuttmottak :hjerter:
Det her utsagnet er bare rett å slett vanvittig provoserende. Sykepleiere står for et fag. De fleste som har jobbet noen år har tilegnet seg bred medisinsk kunnskap og erfaring i fht arbeidsfeltet sitt. Min erfaring er at vi gjør jobben, observerer og rapporterer videre til turnuslege, som event tilkaller bakvakt og rapporterer videre. Det er jo sjelden turnuslegens egen vurdering alene som blir fremstilt,hun/han har jo som regel knapt sett pasienten, men det må dere jo gjerne tro.
Jeg er lei av at man skal fremstille sykepleiere som gråtekluter som er god til å gi en klem og forstå deg ihjel når du har det fælt. (ja jeg skjønner at du mener det godt, men ironisk nok, gjør det at det bare blir mer provoserende) Vi er kompetente og vil ha anerkjennelse for den jobben vi gjør, og tro meg jobben innebærer MYE mer enn å kunne lytte, trøste og støtte, selv om det er fine egenskaper vi som sykepleier er stolte av å bli forbundet med.
Jeg er nå egentlig i ferd med å gi opp.
Bare overse "hjelp og nytte" som faktisk ene og alene var ment i faglig forstand.
Jeg har forresten aldri fått en klem av en sykepleier, men jeg har gitt opptil flere.
Jeg overså ikke "hjelp og nytte" det bare forekom meg litt uklart om vi bare er hjelpsomme og nyttige løpejenter/gutter for legene, og snille piker som snur puta til pasientene og tørker pannen.
Mulig jeg har misforstått deg fullstendig, og beklager da det, men jeg kan ikke hjelpe for at i mine ører ble det utsagnet nok en undergraving av kompetansen til sykepleier.
Om jeg har misforstått så bare se bort fra disse innleggene, da beklager jeg.
Både appelsin og jeg vet bedre enn deg hva turnuslegejobben går ut på. Og det er det reneste sludder at turnuslegen knapt har sett pasienten. Turnuslegen tar jo innkomstjournal og det er en grundig undersøkelse.
Smarte turnusleger hører på hva sykepleier har å si og spesielt når man er uerfaren. Men at sykepleiere skal bli såre over at jeg mener at leger generelt er bedre til å diagnostisere, som er en legejobb synes jeg faktisk er temmelig tøysete. Og min erfaring som bakvakt er at informasjonen fra leger, akkurat når det gjelder dette, gir et bedre bilde på tilstanden til pasienten.
Jeg er ikke sår over at leger er bedre til å diagnostisere, det skulle da bare mangle. Hvor kan du lese det?
Jeg bare kommenterte appelsin sitt innlegg, og fortalte min reaksjon på det. Min tolkning, om du vil.
Men siden du og Appelsin vet så mye bedre så vet dere vel også det, at etter at innkomstjournalen er tatt så kan det ta lang tid før det skjer noe mer, tilstanden kan forandre seg fort, og da er det sykepleieren som er tilstede og kan gjøre rede for hendelsesforløpet. Vi fører da også akuttskjema/observasjonskjema der vi kontinuerlig skriver opp kliniske tegn, medikamenter, respons osv.
Klart jeg vet det. Og det er en kjempeviktig jobb. Man kan overhodet ikke erstatte sykepleiere med folk som ikke har medisinsk utdanning. Og mange ting er sykepleiere bedre på enn leger. Men det er forskjellige jobber så noen ting er leger bedre på. Blant annet vurdering av alvorlighetsgrad.
Ja.
Dette var ikke ment å fyre oppunder en profesjonsstrid som foregår mange plasser i helsevesenet. Det var ikke hensikten at legene skulle føle seg angrepet eller lite respektert. Det var rett å slett bare et motsvar på et utsagn som jeg oppfattet som en nedvurdering av sykepleiers kompetanse. Vi liker å høre at vi er snille, støttende, og hjelpsomme men vi vil bli anerkjent for hele jobben vi gjør og den kunnskapen vi har. Jeg tror generelt sett at samfunnet vet litt for lite om hvordan sykepleiere jobber og hva vi kan og gjør, nettopp fordi vi har blitt fremstilt, og selv fremstilt oss, nettopp som snille, trøstende, støttende. Nå ønsker vi ett annet fokus, jobben vår innebærer nemlig så mange flere sider.
Her i byen vår må man gjennom fastlege eller legevakt først.
Men vi har reist direkte til sykehus flere ganger, dette fordi vår sønn er (var?) en gjenganger der. Vi har også reist til barneavdelingen etter vurdering av fastlege, dersom vi ikke har følt oss trygge på det han konkluderte med. Det har vist seg å være rett hver gang ...
Da har du aldri fått tilbakemelding fra meg altså. Jeg er nøye på det der hvis jeg må ha legevakt til en pas., så legevaktslege kommer alltid til ferdig status når jeg har ringt.
Og jeg er ikke spl en gang.
Jeg er ikke nærtakende, men jeg reagerer på dette:
Det blir litt som valget mellom pest eller kolera. Nei, vi er ikke leger, vi kan heller ikke diagnostisere (det skal vi ikke heller), men vi har faktisk en utdannelse som består av mer enn klemz og koz.
Er det noen som har sagt at vi skal diagnostisere? Det er ikke vår jobb, men vi kan allikevel vurdere hastegrad ift kliniske vurderinger og triagering. Dette er et anerkjent verktøy for å vurdere hastegrad, det er ikke noe vi sykepleierne har funnet på på vaktrommet mens vi strikker.
Det er jeg enig i.
Imma: :riktig: Du får fram poenget! :nikker:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
