Jeg har en tendens til å få helt forferdelige tanker i mitt lille hode, helt uten noen grunn.
En ting er at jeg måtte sjekke om gutten pustet når han var mindre, fordi jeg bare måtte.
Men i går var min mann ute på langkjøring, og jeg blir så bekymret for at alt skal gå bra.
Så helst vil jeg ringe å høre, men så vet jeg at telefon og kjøring kan være farlig så jeg tørr ikke ringe heller...
Andre ganger kan jeg få sånne destruktive tanker om noen i familien eller andre for den del.
Er det bare meg eller er dette normalt. :flau:
Det er helt normale tanker. :klemme:
Det som gjør noe slikt unormalt, er dersom det opptrer veldig hyppig, om det tar helt overhånd så du ikke kan kontrollere det, og det får deg til å slutte å fungere, og kansje til å gjøre veldig rare ting.
Jeg må stadig stoppe en og annen bisarr fantasi som hjernen min driver å jobber frem helt på egenhånd ... Men jeg får ikke helt panikk heller. Verst er det egentlig etter jeg har lagt meg, da hender det jeg blir sprø og prøver å stoppe det ene etter det andre. Men nå har jeg sluttet å kjmpe i mot, men bare aksepterer at det kommer en gang i blandt, og rolig lar jeg tankene gå over på alt jeg er takknemlig for og glad for i livet mitt i stedet.
Du er helt normal. Jeg sjekker lillegutt veldig ofte. Det er jo ikke bare paranoia, det kan jo hende at han har dratt dyna over ansiktet eller mistet den eller snudd seg på magen. Dessuten bryr jeg meg ikke om hva som er normalt eller ikke i denne sammenhengen, bare jeg føler meg beroliget så er det verdt at jeg går og sjekker mange ganger.
