Oj, vanskelig. Disse filmene har nok vært definerende for min filmsmak, og jeg mener at for å kalle deg filminteressert i allefall, så bør du ha sett dem. Litt dominert av åttitallet, men det er jo naturlig siden det var da jeg for alvor begynte å se film.
Jeg synes den er fantastisk! Det beste eksempelet må være det gamle ekteparet som er "samvittigheten" til hovedpersonen. I starten er de bare koselige og søte, og så utover i filmen blir de bare plagsomme og ekle.
Og de fleste av de i topp 100 er knallgode. Jeg har sett 69 av dem, med planer om å se minst et titalls flere. Westernfilmene hopper jeg over.
Av nyere filmer, mener jeg at enhver filmelsker med respekt for seg bør ha sett alle filmene til Quentin Tarantino, Jim Jarmusch og Coen-brødrene. Samt Sofia Coppolas filmer og Gudfaren 3 for å kunne legge henne for hat.
Jeg synes en bør ha sett litt/ mye av mye forskjellig for å virkelig kunne kalle seg filminteressert.
Stumfilm: Nå kan en jo lide seg gjennom Birth of a Nation siden det er "moderfilmen" til klassisk filmnarrasjon. En virkelig gripende stumfilm er Victor Sjøstrøms The Wind. Han laget stumfilm i Sverige før han dro til Hollywood. Filmen hans "Berg-Ejvind och hans hustru" er også fantastisk.
Filmer fra klassiske Hollywood:
Musikaler, gjerne med Busby Berkely som koreograf, for eksempel 42nd Street, eller noe regissert av Vinzent Minelli, som Meet me in St. Louis.
Komedie: Charlie Chaplin (Modern Times) og Marx Brothers (Duck Soup) Hitchcock bør en ha sett.
Modernistisk film jeg synes er et must: Godard (Breathless), Truffaut (Jules et Jim) og Bergman (Persona). Også Hiroshima mon Amour er veldig bra.
I ca samme periode kom det mange bra filmer fra Hollywood, særlig WB. Cabaret, Bonnie and Clyde, The Graduate.
De nyere klassikerne er gjerne lettere tilgjengelige og allment kjent, som Kubrick, Spielberg, Woody Allen, Coppola osv.
Jeg innrømmer gladelig at jeg ikke skjønte bæret av den filmen. Jeg ville faktisk blitt særdeles glad hvis noen ville fortalt meg hva den handler om, for det har jeg lurt på siden jeg så den. :knegg:
Freske fraspark, noe av det beste norske som er lagd!
Den grønne heisen, samme kategori som over!! :hjerter:
Vinterkysset, så tøff at det blir nok ikke flere ganger!!
Stranger(s), så den for noen uker siden, og var faktisk livredd i noen scener, og det skjer aldri.
Finding neverland, sucker for grinefilmer!!
Hva er det med Gilbert Grape, en av de få filmene med Leonardon jeg liker. Og filmen er bra!! Clockwork Orange, tror ikke jeg blunket eller pustet gjennom hele filmen. Sybil, ett must! Dead poet society, har bare orket å se den en gang. Istid, ordentlig kvalitetsfilm, grein seffern på slutten.
Rosemarys baby, skumlt! Mask, hjerteskjærende! :hjerter: The legacy, mener jeg den heter, vilt skuml!! :eek: Road house, whats not to like!! :hyper:
Ghostrider!!
Ondskapens Hotell synes jeg også man bør ha sett. Digger Jack Nicholson generelt.
Jeg synes også man bør se noen av de norske klassikerene og Olsenbanden-filmene.
Men det var kanskje bare utenlandskefilmer man var ute etter.
Det er veldig mange tolkninger av Mulholland Drive, men denne er jeg mest enig i (i kortversjon):
Det som skjer først i filmen er en slags fantasi, ønskeverden. Det er fantasien til blondinen (jeg husker ikke navnene), som egentlig er en mislykket, hjerteknust skuespiller. I fantasien er hun helt motsatt; sterk, talentfull og har kontroll på det meste. Hun formbarmer seg over den fortapte brunetten med hukommelsestap. Filmregissøren (i fantasien) går alt galt for, det ene etter det andre.
I virkeligheten er det brunetten som har kontrollen. Blondinen er ulykkelig forelsket i henne, men brunetten er jo nå sammen med nevnte regissør (antagelig grunnen til å la alt gå i dass for ham i fantasien).
Fantasilivet forstyrres stadig av elementer fra virkeligheten, og også blikk inn i fremtiden. Som det forråtnede liket i sengen. Blondinen betaler en leiemorder for å ta livet av brunetten, men skyter seg selv i dårlig samvittighet.
Det gamle ekteparet i filmen er forklart som personifisering av samvittigheten til blondinen. I starten av fantasien er de bare koselige og hyggelige, men utover i filmen (etterhvert som virkeligheten blir klarere), så blir de bare ekle og påtrengende.
Jøss. Takk skal du ha! Interessant. Men fikk meg til å lure på om jeg i det hele tatt har sett filmen. :knegg: Jeg har det, altså. Men jeg skjønte som sagt nada.
Jeps! Tror jeg må se den igjen, etter å få et lite resymè :nikker: Dette med blondinen og brunetten er forsåvidt greit, det skjønte jeg... Det er nok resten jeg sliter med :knegg:
Sorry, skikkelig avsporing her! Takk Niobe for forklaring!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.