Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
I lys av en Dagbladet-debatt hvor det tas opp at Mira Craig skryter av å slå kjæresten sin ble jeg nysgjerrig på hva FP-medlemmene mener om dette.
Jeg syns vold er forkastelig uansett hvem som utøver den, og har like lite respekt for kvinner som slår kjæresten som jeg har for menn som gjør det samme. Det er mildt sagt ugreit at Mira Craig ufarliggjør voldelige handlinger utført av kvinner mot menn.
Hva mener dere? Er det noe tilforlatelig over kvinner som klabber til kjæresten sin, eller det like lite søtt som når menn smekker til sin kjære? Er det verre at menn slår kvinner enn vice versa?
(Jeg ønsker ikke å starte en debatt om Mira Craig, altså. Jeg har ikke lest intervjuene med henne som er bakgrunnen for debattinnleggene, så jeg kan ikke uttale meg mer om henne enn det som står i artikkelen jeg linker til under.)
Jeg reagerte også veldig på den forsiden på Dagbladet (var det ikke det). Gadd ikke lese hele intervjuet. Men jeg syne det er absolutt like utilgivelig at jenter/kvinner slår som at menn gjør det. Man skal løse krangler på andre måter.
Sier jeg som både har kastet bøker og annet på min mann:o, det er absolutt ikke noe bedre.
Sjølvsagt er det ikkje greitt, og eg synest det er kjempeprovoserande at Mira stolt fortel at ho banka kjærasten samtidig som ho frontar seg sjølv som ein "slags feminist".
Nei, jeg synes ikke det er greit at kvinner slår menn. Det er nøyaktig like ille som at menn slår kvinner.
Jeg ser fra tid til annen at enkelte ufarliggjør at kvinner slår ut i fra fysiske forutsetninger, men selv om en kvinner kanskje ikke klarer å slå like hardt som en mann, dvs. gjøre like stor fysisk skade, så er det et psykisk aspekt i å bli slått.
Det er ikke greit å slå, uansett hvem som slår og hvem som blir slått. Jeg synes det er en grei regel, og synes ikke det finnes noen gode unnskyldninger for å slå.
Nei, ingen skal vel slå andre. Vold er forkastelig uansett. Jeg synes det er kjipt at menn som utsettes for vold fra kvinner latterliggjøres og stigmatiseres. Det har selvsagt sammeneheng med de fastlåste rammene for kjønn, og at menn kan være ofre bryter med den tradisjonelle mannsrollen. MannenTM skal være sterk, tøff, aktiv, ikke svak, hjelpeløs eller utsatt.
Jeg tenker vi må la rammene for kjønnsrollene blir mer flytende, slik at folk kan få rom for å være den de er og gi uttrykk for hva de føler og opplever.
Og Mira? Fiskedask hadde vel aldri vært mer passende. :skuffet:
Selvfølgelig er det ikke greit å utøve vold enten man er mann eller kvinne. At menn liksom er det sterke kjønn og skal tåle mer fra det svake kjønn er et elendig argument. For det første så er fysikken varierende blant kjønn også, ikke nødvendigvis kjønnsavhengig. For det andre er ikke vold noe som hører hjemme i et nært forhold (og heller ikke noen gang egentlig), og for det tredje, så er det ikke akkurat som at en mann kan slå tilbake. Blir en mann slått av en mann kan han slå tilbake og forsvare seg, blir han slått av en kvinne er det ikke så enkelt å forsvare seg, (jeg prøver å si noe om det psykologiske overtaket). Så det er akkurat like lite greit uansett hvem som utøver volden.
Nei, det er ikke greit. Jeg kan kanskje, om jeg strekker meg langt, se for meg situasjoner der noen som har blitt helt skrekkelig behandlet, med vold og mishandling over tid, smeller tilbake en gang før hun går, og det er selvsagt heller ikke greit, men da hadde jeg kanskje sagt et svakt "heia" inni meg. Det er vel det eneste unntaket.
Det er ikke greit å bruke vold om man er kvinne eller mann.
Jeg har ikke lest artikkelen om henne i Mann, men jeg reagerer på at det blir framstilt som tøft og kult at hun har slått kjæresten sin og at han fortjente det.
Ja ja, vold er alltid bra. Kvinner er påstått å være det svake kjønn, så da må vi jo få lov til å slå først og spørre siden. :gal:
Vet du - jeg får vond smak i munnen. Vold løser aldri noe som helst, uavhengig av hvem som slår.
Jeg forsøker å lære barna mine at ord slår mest, og at vi løser konflikter ved hjelp av å snakke med hverandre. Den som slår har tapt, selv om det tilsynelatende kan virke anenrledes. :nemlig:
Man slår ikke med mindre det er i selvforsvar og tvingende nødvendig.
Å slå igjen oppfatter jeg som noe vesensforskjellig fra å slå, Polyanna. (Det betyr egentlig bare at jeg er enig med deg, altså. :))
Jeg synes det er forkastelig å bruke vold som virkemiddel, uavhengig av eget og partnerens kjønn. Og jeg synes det er motbydelig å kokettere med den inngrodde ideen om at menn er sterke og skal tåle ting og ikke kan være offer. Det er en ødeleggende nok fordom som det er, om man ikke skal forsterke den og bruke den for å fremme seg selv og sine forvrengte ideer om hva det betyr å være en "tøff jente". Jeg tror at det kan være psykologisk vel så ødeleggende for en mann å bli mishandlet av en kvinne som omvendt.
Nei, det er ikke greit. Selv om HUN kanskje ville gjøre mindre skade på HAM enn om situasjonen var omvendt, er det på ingen måte greit eller akseptabelt å slå andre. Rett og slett.
Huff. Det kan virke som en tap-tap-situasjon. Enten slår han ikke tilbake, og er "tøffel", ellers slår han tilbake, og er et ondsinnet monster (i motsetning til henne?), og uansett fortjente han det. Eller noe slikt. Jeg tror ikke hun hadde skrytt av det hvis den aktuelle mannen faktisk hadde slått tilbake. Jeg håper slike holdninger er på vei ut.
Den fysiske skaden eller graden av vold er i mitt hode irrelevant. Eksempel: Jeg er helt mot at man slår barn. Jeg er også veldig kritisk til knipsing av barn, fordi det er vold, det også. Ikke noe man kan dø av, men smertefullt, ydmykende, krenkende, osv. At en jente kanskje ikke slår så hardt er dermed irrelevant.
Skilpadda sa det: Motbydelig var ordet jeg lette etter.
Selvfølgelig er det ikke greit. Kvinnelige voldsutøvere er vel ikke noe mer sjarmerende enn mannlige. Med mindre det hun har gjort er å skryte av er å ha vunnet over han i en eller annen kontrollert slosskamp, synes jeg dette blir dumt. Det er kanskje ikke like alvorlig som når en større og sterkere mann slår noen som er mindre og svakere enn seg selv, men vold er aldri greit uansett, og løser ingenting.
Dette framstår som pinlig på Mira Craig sine vegne (uten at jeg har lest intervjuene), jeg liker ikke at det at kvinner slår menn framstilles som tøft og greit. Jeg vil tro at dette er et stort tabu for de menn det gjelder, noe som forsterkes ytterligere av tåpeligheter som dette. Bra at det kommer reaksjoner.
Jeg tipper at det er ganske stor forskjell på hva folk legger i "slå".
For noen er dette et begrep på virkelig å grisebanke. Gjentatt vold. Undertrykkelse. Og alt som er ondt.
For andre er "slå" en bevegelse med armen og hånda. Som at man slår etter en mygg om sommeren.
Og midt i mellom ligger utallige varianter.
Jeg tipper at det ligger grobunn for mange misforståelse her. Jeg vil tippe at Mira Craig og eventuelt andre som bruker begrepet "slå" mener en snillere variant, og sikkert ikke vil definere det som vold.
Noen vil kanskje kalle et vennskapelig klask på skulderen for å slå - og i såfall er vi mange som slår. Men når andre da ser ordet slå, så ser de rødt og tenker "slå = grov vold".
Derfor syns jeg på en måte at diskusjonen blir litt meningsløs. Jeg tror at alle er motstandere av vold. Men fordi vi har ulik oppfatning av begrepet "slå" så snakker vi antagelig forbi hverandre.
Bina, jeg er ganske sikker på at Mira Craig ikke ville kalle å klappe til kjæresten sin for å banke ham opp. Hun bruker selv begrepet vold, og legger sine egne handlinger i det begrepet.
Nei det er ikke greit at kvinner slår menn, men at de slår tilbake er en annen ting,
Og når en mann blir slått kan de liksom ikke slå tilbake fordi det er jo en kvinne, men det er en helt annen diskusjon
Enhver form for slag er hundre prosent uakseptabel å levere fra ett menneske til et annet.
Om det er grov mishandling, om det er en ørefik eller en dask på bleierompa. Såsant hensikten med slaget er å få den man slår til å skjerpe seg elle rgi seg eller på noe vis få med seg et poeng som er fysisk ubehagelig så er det faktisk tvert nei uten mer diskusjon i min verden.
Definisjonen pleier jeg å si at er slik: Hvis handlingen ikke kan utføres på gamle tante Kirsten i kaffeslabberas så er den ikke ok.
Vold av denne typen (eller andre typer for den del) har vel aldri vært løsningen.
Det spiller liten rolle hvem som slår, det er handlingen som er motbydelig, ikke kjønnet!
Menn og kvinner har forøvrig sagt og sier fremdeles dette den dag i dag om kvinner som slås. Det er ekstremt mange der ute som mener at en kvinne som har provosert mannen sin til å slå bærer en del av ansvaret for volden hun utsettes for.
Selvforsvar er ok. Det er ikke ok å slå folk med mindre man må fordi man ellers selv setter seg i fare. Mira Craig fremstår bare som dum når hun sier dette, syntes jeg.
Vold er nøyaktig like forkastelig etisk sett, uansett hvem som utøver den. (Andre sider kan variere litt etter hvem som utøver den, feks for fysisk skadelig det er.)
OK, jeg ser det nå. Akkurat når det gjelder Mira Craig har hun jo selv definert hva hun legger i det, og det er åpenbart vold.
Og det er dette jeg er uenig i. Her er jeg litt som på gave-fronten. Det er tanken som teller. Om jeg klasker en venn, kollega eller en jeg kjenner godt på skulderen, så er det ikke vold. Selv om hånden min utfører samme bevegelse som om jeg hadde slått. Det jeg mener er at så lenge både den som "slår" og den som blir "slått" har en felles forståelse av at dette er i vennskap, og smerten som påføres er minimal, så er det ikke vold i mine øyne.
Nå kom jeg på et eksempel. Der jeg jobbet tidligere var det en kake-begivenhet. Kjempekoselig, og alle som var samlet der hadde veldig god tone med hverandre, hadde jobbet lenge sammen, osv. Kaka var knallgod, og da jeg strakk meg fram for å forsyne meg med bittelitt til, så kom en kollega og klasket med på hånden og sa noe sånt som "Å nei, du! Jeg tror du har fått nok nå!".
Rent nøkternt - han slo meg på hånda og nektet meg kake.
Men både han og jeg og alle de andre visste at han ikke nektet meg kake. Det var en spøk. Og det hadde startet med at jeg en gang nektet han alkohol på et julebord fordi jeg mente at han etter to slurker måtte ha fått nok, for han var i ekstremt godt humør, for å si det sånn. Også det var en spøk - da jeg rev glasset ut av hendene på han og med streng stemme erklærte at "Jeg tror nok du har fått nok nå!".
Så joda, han slo meg på hånda, og jeg slo igjen og sa "kom ikke mellom meg og den kaka med mindre du er klar til å bøte med livet!".
Så hva skjer? Mannen slår meg, og jeg truer han på livet? Eller hadde vi en vennskapelig tone og massevis av humor mellom folk som kjenner hverandre svært godt?
Det jeg tror jeg prøver å si er at det som i den enes øyne kan se ut som vold trenger ikke være det. Det er ikke armbevegelsen, men sinnsstemningen og forholdet mellom de to partene som er avgjørende. Er den ene dominant overfor den andre (som en forelder overfor et barn eller en lærer overfor en elev) så er terskelen for hva man aksepterer en helt annen enn mellom to gode kolleger som beskrevet over.
Vold er uakseptabelt uansett. Det at en kjent person står frem på denne måten synes jeg er veldig provoserende. Jeg hadde for en tid tilbake en rekke unge mennesker for å møte denne unge kvinnen, de syntes det var stas og at hun var en flott jente. Vel noen av de samme unge menneskene har kommet tilbake og sagt at det er teit at hun slår for selv om man er kjendis så skal man ikke slå. Det verste med hele oppslaget er at det kan gjøre at enkelte synes at det er akseptabelt med vold.
Ja, Skvetten, og særlig fordi begrunnelsen (man må ta "konsekvensen" av sine handlinger :sjokk: ) er universell og lett å adoptere til andre situasjoner også.
I prinsippet ikke. Men kan se for meg en situasjon der en mann blir altfor nærgående og intim, på en ubehagelig og krenkende måte, og det kunne vanket en ørefik.
Det har jeg i hvert fall sett på film. :D
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
