Kl. 13 skal jeg til dyrlegen med pus for aller siste gang.
POFF
Jeg hadde ikke tenkt å dra med henne selv, men jeg klarer ikke tanken på at hun skal dø uten en av sine hos seg.Hun er redd for å kjøre bil og redd for fremmede steder. Så får jeg heller tute og grine, pus skal dø i armkroken min. :(
Huff ja, det er den virkelig store baksiden ved det å ha dyr. Her har jeg trøstet unger i to dager til ende og verre blir det nok i morgen kveld når de skal legge seg uten pusen. Hun har jo alltid vært der, så lenge de har levd.
Å nei,så trist.:trist:
Kaninen til jentene våre døde på vei til dyrlegen i går.Hun ble plutselig så "rar",så jeg skjønte at det var noe galt.Vi heiv oss i bilen og kjørte i full fart til dyreklinikken,men lille Sofie døde i armene på storesøster.Hun var død da vi kom frem.:hylgrine:
Jentene er helt knust av sorg og det har vært en trist dag både i går og i dag,håper dagene fremover blir litt lettere.
Føler så med dere,det er grusomt når kjæledyrene våre dør,men det er godt vi er sammen med dem når det skjer.
Katten deres vil i det minste få ha kjente rundt seg til det siste.
Nå begynner jeg å tute mens jeg skriver,altså.
Vil bare gi deg en klem.:klemme:
Håper det blir en god opplevelse å være der for Pus denne siste gangen. Dette er den virkelige ulempen med å ha dyr. Lykke til i morgen, Susse! :klemme:
Men du får tatt skikkelig farvel med pusen. Min døde alene på dyreklinikken om natten. Følte jeg ikke fikk tatt skikkelig farvel med pusen min gjennom 10 år. Men jeg fikk kost masse med henne før jeg reiste til dyreklinikken og hun stakk ikke av når hun ble syk. Hun gjemte seg i skapet, og godtok masse kos fra meg. Jeg savner henne ennå.
Nedsiden av å ha dyr er dette. Man elsker dette lille dyret så innmari, også lever det ikke lenge nok. Men det har vært et godt forhold og en pus som har hatt det godt. Det ser man godt der hun sitter med den største selvfølge ved bordet. Og på historien om vannkoppen i dusjen - kun en katteeier som elsker katten sin skjønner at pus vil ha vannet i egen kopp i dusjen. Pus har hatt det flott sammen med dere.
Misunner deg ikke det du nå skal i gjennom. Men du får prøve å trøste deg med at du gjør det som er best for pusen nå, og at dere har hatt et langt og godt liv sammen.
Uff, hvorfor gikk jeg inn på denne tråden, jeg griner så snørr og tårer renner nå. :leimeg:
Men det står respekt av å ta den avgjørelsen, mange tenker på seg selv og ikke dyret i slike situasjoner. Jeg håper, at når den tiden kommer for vår hund, at jeg klarer å se hva som blir best for han, og ikke hva som blir minst trist for meg. Det er mange, mange eksempler på dyr som lider og har vondt, fordi eierene ikke klarer å ta den riktige avgjørelsen.
Huff, så trist. :klemme: Selv om det sikkert blir forferdelig trist å være der når pus sovner inn, tror jeg du kommer til å være glad for det i ettertid. En nydelig pus som sikkert har hatt et godt liv.
Jeg føler med dere. Jeg satt selv med hunden vår hos dyrlegen for drøye 2 år siden.
Husk at pus får det bedre, det er bare dere som får det verre...
Hjemme hos oss snakker vi om hunden vår enda, men jeg har forklart hvorfor hun måtte dø (hun var gammel og fikk organsvikt), og at hun hadde det bedre slik. Men vondt, det er det liten tvil om at det er.
Jeg var i samme situasjon for en liten måned siden. Helt forferdelig og tårene kommer fort ennå. Jeg er så glad for at vi alle valgte å være med for å ta et siste farvel med han. Han døde fredelig i fanget mitt.
Det var fælt, akkurat så fælt som jeg ventet meg. Dyrlegen konstaterte nyresvikt og fant dessuten en svulst på halsen hennes. Dermed var jo valget for så vidt enklere å gjennomføre, for det var ikke noe håp.
Pus hylte som ventet hele veien til dyrlegen,men var rolig når hun kom ut av bilen. Jeg hadde henne i fanget hele tiden og hun døde allerede få minutter etter at sovemedisinen ble satt, hjertet hennes tålte det ikke. Hun sovnet inn helt rolig i armkroken min, sånn som hun alltid har ligget. :(
Det hjelper veldig å tenke på at man har vært med dyra sine hele veien. :klemme:
Jeg hadde samme tur med min hund for et år siden.
Jeg valgte å kremere han, og kunne hente urnen etter noen uker.
Jeg føler virkelig med deg og familien din nå. :klemme: Jeg gruer meg selv veldig til den dagen kommer at jeg selv må ta farvel med våre 3 puser, dette har nok vært en veldig tung dag for dere.
Så var den vonde dagen over. Alt i alt synes jeg det har gått så greit som det kunne ha gjort.
Barna har ikke vært så lei seg i dag, de har hatt noen dager på å forberede seg. De spurte om pus var død da de kom hjem, ellers har de ikke snakket så mye om henne. Vi stekte pølser på bålpanna ute i kveld og stekte pannekaker etterpå, så kvelden har vært koselig. Vi har rammet inn et bilde av pus og tent et lys ved det.
Jeg har ryddet bort sakene hennes og satt i kjelleren så lenge. De skal nok snart frem igjen, for minstemor har sakt at hun lar en ny pus får arve kurven til pus etter hvert.
Hun hadde det godt mens hun levde, og du ga henne en verdig slutt ved at du gjorde det som var best for henne.
Å miste et dyr er utrolig vondt. De blir som familiemedlemmer nesten :klemme:
Huset er tomt og rart uten katta og jeg har flere ganger vært på vei til døra for å rope henne inn. Ungene gjør det samme. Allikevel er jeg mer og mer klar i tankene på at vi valgte det helt rette og at dette var en god avgjørelse for pus som fikk en verdlig slutt på livet.
Jeg har funnet to vakre unge pusedamer som trenger et nytt hjem. :hyper: bilder i bloggen min om noen er nyskjerrige, vil ikke legge dem her.
Vi håper hardt at pusedamenes eier ser på oss som verdige til å få overta kattene når vi kommer på besøk neste onsdag. :)
Det blir langtur for å hilse på skjønnhetene kombinert med IKEA-tur. Blir vi godtatt som nye eiere, tar vi kattene med oss på hjemveien. Kjenner at jeg er superspent og kommer til å bli råskuffa om vi ikke får dem.
Grusomt å følge en kjær, trofast dyrevenn til avliving . :trist: Har ikke orket å lese her før nå, jeg gråter fremdeles når jeg tenker på min elskede boxervenn som jeg måtte avlive i mars i fjor.
Deilig med to nye kattepuser å kose seg med da - det blir jo så grusomt stille i huset uten. :nemlig:
Jeg får ikke sett dem da, siden jeg ikke har tilgang - men jeg er sikker på at de er aldeles bedårende. :jupp: Krysser for at dere får dem. :jupp:
Guriland som jeg gråt da storekatten min Samuel ble tatt av ørn (faktisk i påsken for 10 år siden), så jeg skjønner deg godt når du forteller hvor trist det var å ta farvel med pus.
Etterhvert synes jeg det likevel var greit at Samuel fikk en "naturlig" død i den forstand at han ble et ledd i en næringskjede,- spist av et større dyr, framfor f.eks å bli overkjørt eller skutt av den kattehatende naboen slik mange andre katter i nærheten ble. Men fælt at han led og var redd. :(
:knegg:
Ser for meg intervju med påfølgende ringerunde jeg nå. Så du er referansen til Susse, ja hva kan du fortelle meg om henne? Hun er vel ikke en katteplager? Å, er hun en katteelsker sier du, det var godt å høre.
:klemme: Det er trist når man må ta farvel med dyr man elsker og som har blitt en del av familien. Men av og til er det ikke andre alternativer og du gjorde det rett slik at pus slapp å lide.
Lykke til med de to nye pusekattene. De får de nok veldig godt hjemme hos dere :klemme:
Gratulerer så mye med to nye familiemedlemmer! Det gleder meg å lese at dere valgte å få dere voksne puser som skulle omplasseres fremfor å hente dere kattunger. Det er altfor mange puser som blir avlivet fordi det er vanskelig å få omplassert større katter. =)