Jessica sa for 15år siden:

www.forskning.no/artikler/2008/juni/186444

Må bare si meg enig i mye av det som står her.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Holdninger til overvektige er absolutt et problem. Jeg er ikke imponert over den endringen en del har hatt i forhold til meg og min intelligens etter at kiloene gikk av.

Gwen sa for 15år siden:

Helt enig at overvekt må behandles på flere nivåer enn bare "spis litt salat, store venn" da de fleste som er sterkt overvektig nok har underliggende årsaker til at de er overvektige.

For 2 år siden klarte jeg å gå ned 30kg i vekt. Alle kommentarene om at "så fin du er blitt", "så flink du er", "så flott du ser ut nå" osv. var veldig koselige de, men samtidig klarte jeg ikke forsone meg med tanken "hva synes du om meg når jeg var fet da?". Ingen som kommenterte at jeg var fin da. Nå har jeg gått opp igjen den vekten på grunn av personlige tøffe ting og det er få som kaller meg flott nå. ;)

Og..jeg må visst være en av de få som synes at programmer som "The Biggest Looser" ikke er mobbing. Jeg synes ikke det gjør overvektige til sirkusartister. Jeg synes det motiverer meg til å gå ned i vekt ved å trene. Klarer de så skal jeg klare det også!

Dixie Diner sa for 15år siden:

Jeg synes slike programmer ofte er vinklet på en forkastelig måte, ved at de feks. viser når de stapper i seg på mat (gjerne fråtser vilt, mens maten omtrent renner nedover haka), når de står i undertøyet og kameraet filmer dem sakte nedenfra og opp og passer på å få med seg alle valker og viser dem skikkelig frem for å "ekle ut" seerne, og når de blir lokket med kaker og godterier for å se hvor lenge de klarer å holde seg unna. Jeg synes det er kvalmt og grotesk og det er jo med på å fremstille overvektige som karaktersvake, ekle idioter?

I tillegg har så og si ALLE deltakerne som noensinne har vært med i noe sånt som Slankekrigen, Tjukkholmen og lignende programmer, lagt på seg alle kiloene igjen kort tid etter at de kom hjem igjen. Slike programmer er ren underholdning og har ingen som helst varig effekt på deltakerne, fordi de lever i et kunstig miljø med hardtrening og asketiske matvaner, noe de færreste klarer å vedlikeholde når de kommer hjem. FYSJ!

Du sier at klarer de det så skal du også klare det? De klarer det jo ikke. De klarer det mens de er der fordi de har kameraer på seg 24/7, de har personlige trenere og ernæringsfysiologer der, de er sammen med andre i samme situasjon. Når de kommer hjem går de opp i vekt igjen.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Enig med Iset. Se på slankekrigen og lignende noen år etter - vekten kommer tilbake. Skal man varig ned i vekt er det ingen vei utenom å få en varig livsstil som man trives med som gir det resultatet.

Dååris sa for 15år siden:

Hmm....
Fedme-greia begynner å bli en skikkelig verkebyll....

Man må passe seg for hva man sier og gjør i alle retninger, fordi man uansett tråkker feil. Vi behandler fedme som ETT problem, mens det egentlig er mange svært ulike ting, med felles resultat..
Vi ar fedme pga sykdommer, både psykisk og fysisk, pga personlig dårlig kosthold, pga dårlige matvarer, pga foreldre, omgivelser, osv osv..
VI må slutte å se på fedme som EN sykdom, men heller som ett symtom, eller som ett resultat av noe..

Jeg er egentlig ganske opptatt av sunn mat, og gode matvaner.
Noe som faktisk ikke er lett!
OK, er du en velstående person, bosatt i en større by, med god økonomi og ett innbydende kjøkken, er det vel ok å lage sunn god mat.
Men, om du ikke er det, er det ikke så lett.
Det er ikke lett å få gode råvarer i butikkene. De som finnes er dyyre.
Derimot er ferdiglaget mat, posesupper, bokser med bladinger, frosne blandinger osv både billig og enkelt. Når man i tillegg har ca 2-3 timer sammen barna i løpet av en dag, velger man bort å stå på kjøkkenet i 2 av dem..
Så, jeg tror produsentene av mat har en del av skylden...

Man vet også at skremselspropaganda og negativitet aaldri hjelper.
Man har sett det etter at det er kjørt anti-røyke-kampanjer på tv, saget av røyk går opp. Fordi folk vil ikke se det, og trøster seg selv, blir stressa, etc, og røyker mer.
Er det ikke logisk å tro det skjer med overvekt og?

Hva kan jeg gjøre for å aktivisere barna mine og få dem til å like aktivitet?
ALT koster mye penger.
Vi vet også av statistikk at overvekt er over-representert blant mennesker med lavere utdanning, og lavere inntekt. Ikke rart egentlig, en sunn lifsstil koster mye mer enn en usunn en.

Så er det jo holdninger til overvektige..
Jeg er ikke noe bedre enn andre, jeg har ofte tenkt når jeg ser en veldig fet dame, "off, hvorfor gjør hun det mot seg selv??" Og så havner hun i kategorien "egenskaper som ikke matcher mine", fordi hun kan jo ikke ha hverken selvkontroll eller respekt for seg selv..
Hvorfor tenker jeg sånn? Det er jo utrolig fordomsfullt..

Enhjørning sa for 15år siden:

@Dååris: Du sier mye fornuftig her, bortsett fra:

• Tur i skogen

• Fotball/frisbee/badminton/sisten etc på plenen

• sykkelrace på skolegården

  ... jeg bare nevner et par aktiviteter som er gratis og lett å få ungene med på.
  Ikke alt trenger å koste penger, fysisk aktivitet aller minst.

Alfa sa for 15år siden:

Det kjem heilt an på korleis ein ser på det og kva ein prioriterer. Det kostar t.d. mindre å gå til jobb/skule enn å ta trikken, og ein kan godt forsvare å bruke pengar på sykkel om ein faktisk brukar den istadenfor å kjøre/bruke kollektivtransport i det daglege.

Camomilla sa for 15år siden:

Skjønner hva du mener, har gått ned mange kilo selv og får høre ofte det du sier der. Så flott, så fin og så flink du har vært. Var på fest her og fikk høre at: nå er du den vi ble kjent med for mange år siden. Haloo, har vært den samme hele tiden da. Bare hatt litt mere fett på kroppen.

Sånn økonomisk hadde jeg en artig greie her om dagen. Vi pratet om ting i tursekken til påsken. Jeg sa at jeg tar med sånn ferdige knekkebrød sandwich. Fikk reaksjoner på at de var så dyre at det gikk ikke ann. HM.. 8.90 pr pakke, kan smøre selv da men.. , men i allefall som jeg sa, sjokoladen man tar med seg koster ofte mere. Så!

Men ja ofte koster maten mere enn annen, men mosjonen bør ikke koste mere. Kul musikk i øret, skogen, skitur osv koster ikke noe. Situps, armhevinger og knebøy hjemme i stuen koster helle ikke noe.

Blånn sa for 15år siden:

Jeg må bare hive meg på denne. Jeg var på Teknisk museum med klassen min i går. I kafeen der la jeg merke til at den billigste "sunne" maten kostet mye mer enn den usunne. Pølse med pommes frites kostet 42, den billigste baguetten 58. Heldigvis for meg hadde jeg med meg elever og kunne ikke kjøpe billigmaten, og de hadde med seg niste hjemmefra. Det er faktisk et paradoks at det som er sundt er mye dyrere enn søplematen. Og hva velger da et barn/ungdom. De har et begrenset budsjett og velger selvsagt det billigste (jeg tror de i utgangspunktet vil velge søplemat dersom det er like billig eller billigere enn sunn mat). Da har de også råd til snop og is.

Blondie sa for 15år siden:

Jeg har grunnet en stund på å lage en lignende tråd selv. Grunnen er rett og slett at jeg har gått i meg selv og prøvd å finne ut av hvorfor det er så ekstremt viktig for meg å bli normalvektig at jeg lar det oppta nesten all min tid og tankekraft.

Jeg har vært overvektig og jeg har vært mager. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har blitt behandlet veldig annerledes i forhold til hvordan det har ligget an med min kroppsvekt. Da jeg for to år siden gikk ned tredve kilo, så fikk jeg masse kommentarer og oppbacking. Da jeg ble gravid var det faktisk et par som sa at jeg måtte passe på at jeg ikke ble stor igjen! :sjokk: Samtidig fikk jeg et inntrykk av at andre syntes jeg var flink og at mine oppnådde mål betydde noe også for andre.

Dette er jo tankevekkende nok i seg selv, men det var først etter graviditeten at jeg innså hvor annerledes folk da så på meg. Jeg gikk opp ca tjue kilo i graviditeten og opplevde plutselig en øredøvende stillhet ang vekt og mat. På en måte var det godt å slippe maset, på den andre side visste jeg jo hvor opptatt de samme menneskene hadde vært av vekt tidligere.

Dette med vekt er vanskelig fordi det er subjektivt og fordi det ofte er såre følelser involvert. Jeg synes for eksempel at det er vanskelig å forholde meg til at enkelte (for det er få) oppfatter meg som mer interessant og viljesterk når jeg er normalvektig. Såvidt jeg vet er hverken intelligens eller humor avhengig av hvor man ligger på bmi-skalaen. :niks:

Koiane sa for 15år siden:

Jeg slutter her og sletter derfor alle mine 21 innlegg ;)

Dååris sa for 15år siden:

Selvfølgelig, men det handler ikke om hva som faktisk går ann i teorien, men hva som er mulig i praksis.
Jeg har muligheten til å gå hver dag, men alle har ikke den muligheten.
Det å få hverdagentil å gå opp hver dag med jobb,skole,barnehage er ikke like lett for alle. Det går ikke å si til folk utenfor storbyen at "bare ta trikken" eller "sykle?" Når det ikke finnes kollektivtransport, eller det er 3 mil til bhg.

Masse er gratis også, jaada, fotball og skogen.
Det vet jeg, og det vet de av oss som benytter seg av dette. Men, det er urealistisk å si det, å mene at fedmeprobleme løses ved å tro at de som har store barn eller er store selv bare kan ta seg en tur i skogen. Det blir liksom så enkelt at det blir banalt..

Alfa sa for 15år siden:

Alle må starte ein stad, og eg synest faktisk ikkje det er banalt å seie at ein kan ta seg ein tur i skogen. Ein tur i skogen kan vere ein start, eit brot på spiralen, som kanskje gjer at ein etter kvart vert meir aktiv. Aktivitet regulerer svolt/mettheit og så er ein kanskje brått over i ein meir konstruktiv kvardag. Eg seier ikkje at det er ein magisk medisin som funkar for alle, men å gjere det beste ut av dei moglegheitene ein har er i allefall ein start.

Enhjørning sa for 15år siden:

Det var ikke det jeg sa heller.
Det jeg sa om skogen og plenen var et direkte svar til ditt spørsmål om hva du kunne gjøre som var gratis og motiverte barna til aktivitet:

Dessuten har Alfa et poeng, og det svaret fra henne som du quotet var også en motreaksjon på din påstand om at en sunn livsstil kostet mer penger enn en usunn en:

Zip sa for 15år siden:

Men ein stad må ein jo begynne, det er ikkje berre å ta ein tur i skogen nei men noko må ein jo begynne med for å bryte ein ond sirkel med lite aktivitet. Me bur på bygda med lite kollektivtransport så det blir bil til skole og barnehage. Men me har massevis av gratis aktivitetar å gjera, flotte turmoglegheiter overalt, med sykkel, ski eller til fots. Kostar ingen verdens ting og ungane syns det er kjempestas. :riktig:
Eg sjølv likar kjempegodt å gå ein tur på kvelden når ungane er lagt. Heilt gratis og veldig deilig. :D Mannen er på ting av og til men på kvelden men eg går tur når han er heime, ellers har eg ein ellipsemaskin som eg brukar hvis eg er aleine heime.

Det er viktig å sjå på moglegheitane og ikkje berre problema.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Dååris - jeg har som utgangspunkt i det som følger at jeg er mer enn normalt opptatt av hva jeg spiser og at jeg har gått ned mer enn femti kilo. Jeg tør dermed uttale meg litt både som overvektig og som normalvektig.

Det er ikke riktig at mat er dyrt hvis man vil spise sunt. Kjøttdeig av svin koster nitten kroner pakka på Rema. Det er ekstremt billig mat. Du får nakkekoteletter til tredve kroner kiloen fra first price og kyllingfilet til rundt en hundrelapp per kilo. Sopp koster seks kroner kurver på Rema og paprika fra first price husker jeg ikke prisen på, men den er ikke høy. Så kan du slenge med mais og tomater fra first price mens du er i gang og snart begynner du å få en ganske så sunn handlevogn med middager som koster mindre enn halvfabrikata.

Laksefilet uten skinn og bein koster 58 kroner for fire stykker.

Å forme svinekjøttdeig til kjøttboller og steke disse går fortere enn å lage Grandiosa.

Jeg bruker meget sjelden så mye som en halv time på å lage mat. Og jeg lager gjerne store porsjoner så er det bare å varme opp neste dag.

Jeg er enig i at det er litt jobb i en omleggingsfase å snu matvanene til sunnere vaner, men slik er det med alt man skal endre på. Når man først er i gang er det ikke mer jobb eller dyrere å spise sunt enn å spise mindre sunt.

Dessuten tar man inn mye på at man ikke spiser junk når man er på farten, for det er virkelig dyrt. Da er det bedre å ha med en ok matpakke og heller unne seg en biff og et glass vin på lørdagskvelden.

Av aktiviteter så er det utrolig mye man kan gjøre som ikke koster stort. For eksempel koster svømmehallen her jeg bor 80 kroner for oss alle fire tilsammen og den er åpen tre ganger i uka.

Men jeg vil poengtere at jeg ikke sier at det er lett å endre vaner eller livsstil. Det er veldig, veldig vanskelig. Men umulig på grunn av penger er det virkelig ikke. De fleste bruker mindre penger på mat når de slutter med de lettvinte og usunne løsningene.

Alfa sa for 15år siden:

Veldig godt innlegg, smilefjes.

Fibi sa for 15år siden:

Signerer Smilefjes. :jupp:

Jeg har, de siste ukene, kuttet halvfabrikata helt ut (bortsett fra buljongterninger), og har merket forskjell både økonomisk, og fysisk. Jeg har gått ned et par kilo til tross for sjokolade og brus i helgen, og om det planlegges litt så er det ikke spesielt dyrt heller. Et kålhode koster lite, samme med sopp og andre grønnsaker. Er man så heldig at man har en innvandrersjappe i nærheten så kan det bli enda billigere. (Så heldig er ikke jeg.) Ungene spiser mer, og jeg har bedre samvittighet når jeg setter hjemmelagde fiskepinner på bordet, enn når jeg steker ferdigvare. Ikke er det komplisert å lage, og ikke koster det skjorta heller. First Price seifilet-blokk fra frysedisken er billig, og lager mange fiskepinner. :jupp:

Dixie Diner sa for 15år siden:

Knallbra innlegg, Smilefjes! Det jeg har undret meg litt over med meg selv og mannen, er at vi får paddesjokk over karbonadedeig-prisen og velger heller kjøttdeig (selv om jeg mener kjøttdeig er like sunt da), men vi kan godt bestille en pizza og en brus til nesten 200,- kroner tilsammen på en fredagskveld. DA betyr ikke prisen like mye, liksom. Og sånn er det mange som har det. Det er så mye lettere å punge ut for drittmat fordi man har så lyst på det, samtidig som man klager over at laksen og biffen er svindyr.

Vi lager også så mye vi kan fra bunnen av, selv om det i perioder blir litt slurv. Men jeg er veldig inspirert og stolt av Fibi, og merker at jeg mer eller mindre ubevisst tar etter henne og synes det er veldig morsomt å få til det meste fra bunnen av. Og det smaker jo så mye bedre. :nemlig:

Dååris sa for 15år siden:

Jeg vet at det går ann å lage sunnere mat som ikke er veldig dyr. Ikke det at jeg mener at svinekjøttdeigen og mais fra firstprice er sunn mat da, men ok, sunnere en grandiosa.. Sunn mat for meg er ferske råvarer, mineraler og vitaminer inntakt, ikke bare semi- sunt for å føle oss bedre.
Jeg lager konsekvent bare mat jeg "kan stå inne for" og jeg er student og fattig. Jeg vet også at det å gå tur i skogen er gratis, bra, og alt det der. Mend et er ikke poenget.

Poenget er at for en som lider av overvekt, ikek alltis synes det er like enkelt. Det er ikke alltid slik at en tur i skogen er nok, eller er det som skal til. Veldig mange overvektige er det av andre årsaker enn latskap.
Mitt poeng er at vi som samfunn burde kanskje prøve å finne nye løsninger for å forebygge problemet. Følger av dårlig kosthold er ganske mye mer enn ekstrem- fedme, og rammer maaange. F.eks så vil nærmere 50% av alle menn rammes av hjerte og kar-sykdommer. Dette er en enorm utgift for staten. Ved å få til løsninger som forebyger fra barnsben av, selv om de koster penger, vil kanskje lønne seg til sist?
Da tenker jeg på gjennomførbare tiltak som gratis treningsentere, subsidiering av sunn mat, subsidiering av produsenter som ikke bruker mengder av uheldige konserver etc, avgiftsbelegge mat med mye sukker, salt, etc.
Jeg er ikke noen ekspert og vet ikke hvilke tiltak som kan hjelpe, men jeg tror nå fortsatt at det finnes bedre løsninger enn de vi opererer med i dag..

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg vil gjerne at du utdyper nærmere hva det er med kjøttdeig av svin som ikke er sunt og ivaretar at det skal være fersk mat jeg? Eller hva det er som gjør at halvfabrikert mat er bedre enn mais fra first price, samt hva du lager fra dag til dag som er veldig mye bedre enn rent kjøtt eller ren fisk og grønnsaker.

Forøvrig er jeg enig i at forebygging av vektproblemer bør tas alvorlig, og jeg føler sterkt at det er en betydelig bedring i dette i samfunnet fra år til år nå. Vi er ikke på noe vis i mål, men det er mye som går i riktig retning her og der. Mange kan trene gratis innenfor arbeidstiden for eksempel.

Og jeg tror forresten ikke at en som ikke greier å gå seg en tur er den første som faktisk slår til på og følger opp et tilbus om gratis treningssenter heller. Jeg kjenner litt for mange som betaler avlat til treningssentre uten å trene til at jeg tror det er pengene som er det største problemet.

Éowyn sa for 15år siden:

Dette med å få mer fokus på sunt kosthold og forebygging av livsttilsykdommer er jo noe alle kan nyte godt av. Men det som er så forferdelig synd er at overvektige blir sett på som usunne og hvis "de" spiser mer grønnsaker og rører litt på seg så vil kiloene rase av. Jeg har ikke møtt noen av dere IRL så jeg aner ikke om det er noen som ville ha havnet i kategorien overvektig, men ut fra flere beskrivelser av kosthold så er jeg mye mer usunn. Men jeg er normalvektig så da synes det ikke. (Uff, dette ble forferdelig urydding forklart. Håper noen skjønner hva jeg mener ...)

Og det jeg lurer på er om holdninger til overvektige mennesker endrer seg med alderen eller om diskrimineringen er der uansett aldersgruppe? Jeg klarer ikke å huske nå hva jeg tenkte om overvekt da jeg var f.eks. 15-20 år, men kan se for meg at det nok ikke var så positivt. Og det har heldigvis endret seg med alderen!

Dååris sa for 15år siden:

Jeg sier da ikke at halvfabrikat er bedre enn noe som helst!
Jeg bare sier det er naivt å tro at en del av de "råvarer" vi kjøper er så forbanna bra!
En del konservert mat har mistet veldig mye av næringstoffene sine, uten at jeg er noen kostholdsekspert som vet hvor mange, og hvilken mat.
Svin er jeg usikker på, den ene eksperten sier det ikke er bra, den andre sier det er det. Man vet i dag at kjøttspisere har mer kreft enn vegetarianere, men man vet også at kjøttspisere har andre fordeler igjen, osv osv. Jeg tror også at mange av oss tror de spiser variert og sunt, men at det ikke er tilfelle, fordi den maten vi kjøper er så stappfull av konserveringsmidler og salt og annen drit at den ødelegger like mye o den tilfører. Men igjen, detter er hva JEG tror, men jeg er ikke ekspert, bare en som liker å lese og holde meg oppdatert på hva jeg putter i meg selv og barna mine.

Og.
Mulig gratis treningsenter ikke er veien å gå, det var kun ett banalt forslag.. Du kan velge å henge deg opp i detaljer, eller ta poenget:)

Slettet bruker sa for 15år siden:

Grunnen til at jeg spør er at poenget ditt var vanskelig å få tak på.
Men nå har du forklart at dette har du ikke så mye greie på, og det er helt ok. Det er lov å synse litt også. Jeg har litt greie på mat og står derfor ved det jeg har skrevet om at de forslagene jeg har kommet med her er vesentlig sunnere enn en del prefabrikert mat som mange spiser mye av.

Blant annet fordi man kan justere saltinnholdet selv. ;)

Nessie sa for 15år siden:

Jeg personlig sliter mer med min egen holdning til meg selv, en andres holdning til meg. :himle:

Fibi sa for 15år siden:

Signerer Gunniss. :nemlig:

Pebbles sa for 15år siden:

Er veldig enig med Smilefjes når det gjelder kosthold og mosjon.
Med mindre man bor midt i en storby eller har ekstremt dårlig råd, er pengene det minste problemet når det gjelder livsstilsomlegging.

Selv har jeg gått ned mange kilo (ved flere anledninger...) ved å gå lange turer som eneste mosjonsaktivitet. Når det gjelder barn, er ikke min erfaring at det koster penger å holde dem aktive? Barn har jo naturlig mye energi, og om de har plass og andre barn til rådighet blir det naturlig aktivitet ut av det (herjing på lekeplass, fotballspilling, strikk, hoppetau, sisten, rollelek, div. ballspill etc.)

Å lage sunn mat framfor usunn, er mer en vansesak enn noe annet. Frosne fiskebiter og en pose wok-mix (frosne gr.saker har ofte vel så mye vitamininnhold som ferske) slenges i panna og toppes med litt wok-saus, og vips så har man en rask og sunn middag.

Det som er den store bøygen er gjerne helt andre ting.

Selv er jeg overvektig i perioder pga. følelseslivet. Mat løser alle problemer, liksom. Har hatt angst i perioder - mat demper frykten. Spiser usunn mat når jeg er stesset aller har lite energi også. Hjemme hos oss skulle vi alltid kose oss med litt ekstra god mat om noe var vanskelig.

Når man legger om kosten, kan man bli ganske naken i forhold til hvordan man løser vanskelige følelser. Når man er sliten og lei seg og IKKE kan spise sjokolade om kvelden, hva gjør man da?

For her handler det jo ikke om opplysning ( vi vet at sjokolade er usunt), eller penger (et eple ville vært billigere enn sjokoladen) - her er det sterke mekanismer og følelser i sving, og det er for mange der man må begynne.

Når det gjelder holdninger til overvektige mennesker, så lar jeg meg gang på gang overraske. Jeg synes at et overdrevent fokus på menneskers utseende er så latterlig overflatisk. Jeg er glad i de jeg er glad i, liker de jeg liker, har mindre sansen for enkelte - men ingenting av dette har noe som helst med å gjøre hvordan disse menneskene ser ut. Jeg kan bli både lattermild og irritert når folk tydelig gir inntrykk av at det er viktig for dem - det er viktig for dem om ande er slanke eller ikke. Hvorfor? :confused:

Dette med overvekt er jo en synlig "svakhet", man viser for all verden at det er noe man ikke fikser i livet sitt. Det er jo dette som er så sårt. Jeg har mange ganger tatt meg i å undre meg over hvordan enkelte er så selvtilfredse når det gjelder vekt - selv er de slanke, så de er kritiske til folk som ikke er det. De forbinder det med dårlig selvkontroll etc. Men selv kan de jo gjerne ha andre vansker i livet sitt - men de ligger ikke utenpå på den samme måten og vises ikke for all verden.

Om man er veldig opptatt av andres overvekt, er man selvfølgelig ikke helt på høyden ang. egen selvfølelse heller. Ingen som føler seg vel i seg selv og har selvverd har interesse av å nedvurdere andre.

Pebbles sa for 15år siden:

Men er ikke din egen holdning til deg selv basert på omverdenens holdninger? Om det hadde vært ansett som stor stas å være god og rund, så hadde jo ikke jeg skammet meg over egen runde kropp heller.

Nessie sa for 15år siden:

Kanskje, på en måte. Men jeg har i grunn alltid blitt tatt på alvor selv om jeg er stor. Både på skole, i jobb og feks hos legen min. Eneste gangen jeg følte meg litt "hengt ut" var faksisk da jeg var høygravid på sykehuset med Hannah. Jeg føler ikke at jeg har møtt mindre respekt fordi jeg er stor. Men jeg har mindre respekt for meg selv, fordi jeg ikke klarer å gjøre noe med det at jeg er stor.

Pebbles sa for 15år siden:

Jeg har heller aldri opplevd å ikke bli vist respekt selv i mine største perioder.

Men jeg føler meg likevel ukomfortabel i egen kropp fordi jeg VET hva mange tenker - selv om det ikke blir kommunisert til meg direkte.
Jeg vet at mange tenker at jeg sikkert spiser veldig usunt og er lat som ikke tar bedre vare på egen kropp.

Jeg skammer meg over meg selv, til tross for at jeg vet jeg er et oppegående menneske som har mye å by på både overfor barna mine, mannen min, i jobben min, i vennskap og samfunnet generelt.

Jeg tror all denne skammen og dårlige selvtilliten står i veien for livstilsendringer ofte. Man blir overveldet og nedstemt - og får mindre energi som resultat. Og når man har lit energi, er veien kort til lettvint, usunn mat og sjokolade.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Min erfaring var at da jeg ble kvitt skammen over fedmen min så var den største hindringen faktisk borte. Jeg ble heller ikke konfrontert med overvekt direkte, men man er var for det som kommmer indirekte også. Da skammen slapp taket sto jeg igjen med en medisinsk ting som var et løsbart problem.

Maz sa for 15år siden:

Jeg har flere ganger merket at menneskers adferd rundt meg forandrer seg når jeg krymper. Jeg synes det er vanskelig.

Så kommer argumentasjonen at det er fordi jeg har endret meg det er ikke tilfellet i så stor grad. At mennesker som knapt hilste på meg på mitt største nå tar initiativ til å snakke med meg er veldig rart og om noe burde min adferd i respons til det være langt mere avvisende enn noen selvfølelse påvirket av vekt.

Nå viser vel forskning at mine observasjoner stemmer med det folk i "fatsuits" osv opplever.

Når det er sagt tror jeg de fleste av oss er noe påvirket av holdninger til fedme, og ikke minst de av oss som har personlig erfaring.

De fleste overvektige mennesker jeg kjenner kan MYE om kosthold jeg tror ikke det ekstreme fokuset er så bra heller.

Skvetten sa for 15år siden:

Veldig viktige poeng du komme rmed Maz. Det er en generell holdning eller kan vi kalle det en norm, det er mulig det står så sterkt i vår vestlige kultur dette med å være slank, lykkelig og mer populær fordi man er slank. Begrepet slank får en hel masse egenskaper som gjør at en igjen tillegger andre egenskaper til begrepet fedme. De som lider av fedme skal etter begrepet være late, viljesvake og lite attraktive. Hadde vi derimot levd i en annen del av verden ville det nok kanskje vært snudd litt mer på hodet. Jeg synes det er skammelig at vi er så smålige at vi lar en persons størrelse påvirke våre tanker om dette mennesket. Tenk om vi kunne klare å videreformidle til våre barn at det ikke er slik som media og normen sier, at det er slik at det er personen som teller ikke skallet utenpå. Kanskje man da om noen generasjoner ville se en endring i normen?

Jeg tror som deg at det ikke er uvitenhet omkring kosthold og ernæring som gjør at noen sliter med vekten. Det er så mange andre faktorer som spiller inn som kanskje i denne sammenhengen er viktigere å ta tak i.

Enhjørning sa for 15år siden:

Ja, det var igrunnen det jeg også tenkte, det ble så mye forklaringer og bortforklaringer at jeg tilslutt ikke skjønte hva du egentlig mente lenger, Dååris.
Nok om det:

Zoë og Smilefjes har fått sagt det meste, jeg er veldig enig med dem.

Gammel bruker sa for 15år siden:

Zoe sier mye klokt, og det stemmer overens med min tanke om at overvekt i større grad må bli anerkjent som en type spiseforstyrrelse. De fleste overvektige jeg kjenner har mer kunnskap om kosthold og trening enn gjennomsnittet, men de ender gjentatte ganger opp med å regulere vanskelige følelser gjennom spising (gjerne for mye/for lite om hverandre). Jeg tror også at mange har fått et uheldig forhold til mat fordi omgivelsene gjennom hele oppveksten har brukt mat som belønning og straff. Når mat får symbolverdi på denne måten, er det vanskeligere å få et naturlig forhold til kroppens egne signaler om hva den ønsker og trenger. :påstår:

Embriksmamma sa for 15år siden:

:nemlig:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Det Skvetten skrev her var UTROLIG bra! Vi tillegger fedme mange meninger og oppfatninger, samt slankhet en masse egenskaper som ikke har noe med vekt å gjøre.

Travolta sa for 15år siden:

Jeg er ikke overvektig selv, men har forståelse for at det IKKE er lett å gå ned, eller at man kan føle det sårende med ymse kommentarer.

Men har dere tenkt på hvorfor folk sier at dere er blitt flotte etter vekttap? Kanskje fordi det er sannheten? Fordi mange etter vekttap også fornyer garderoben, får økt selvtillitt og ofte utstråler en annen energi! Det betyr ikke at dere ikke var flotte før, men at folk ønsker å være hyggelig ved å påpeke forandringen. En forandring som mest sannsynlig er ønsket av denne personen.

Klart jeg kommenterer når en god venninne har gått ned mange kilo. Fordi fedme er skadelig, fordi jeg ønsker best mulig helse for venninnen min og fordi man som slankere har et bedre utgangspunkt for god helse (f.eks mindre belastning på knær, redusert risiko for hjerte-og karsykdommer.)

Det er få som kommenterer hvor tykk man er. Man sier f.eks ikke til en kollega "nå er du blitt feit, du!". Men det er liksom greit å slenge bemerkninger om hvor tynne folk er. Akkurat som om mange synes det er så koselig å høre at man er beinrangel, at det ikke er pent å være for tynn etc. For mennesker som sliter med å gå opp i vekt er faktisk ikke dette særlig hyggelig å høre, men det virker å være alment akseptert. Skulle noen bemerke fedme, så er det derimot forferdelig. Da er det stigmatiserende og ufølsomt.

Og ja, selv om det er vanskelig å gå ned i vekt, så må man tenke på matinntaket. De som jeg observerer med ei pølse i hånda på vei hjem fra jobb, er ofte overvektige. Da tenker jeg at det kanskje er en grunn til overvekten. Men det forblir tanker, jeg sier ingenting.

Dååris sa for 15år siden:

Jeg sier ikke at jeg IKKE har greie på mat, jeg sier jeg ikker en ekspert, og da mener jeg at jeg ikke har utdannelse innen faget. Derimot har jeg fulgt med på forskning og ditt og datt stort sett hele mitt voksne liv.
Uansett så tror jeg vi mener så godt som det samme, bare sier det på ulike måter.. Eller no sånt.

Nessie sa for 15år siden:

Poenget er vel at vi også ofte innbiller oss hva andre tenker? Vi vet ikke?

Travolta sa for 15år siden:

Helt klart. Dersom man har komplekser er man ofte veldig vár overfor hva andre synes om én. Når selvtillitten er lav, er mistenksomheten mot andre desto høyere. Jeg tror rett og slett mange kan bli litt småparanoide.

Ibidelma sa for 15år siden:

:nemlig: Kjenner meg mye igjen i dette.

Pebbles sa for 15år siden:

Å ja - absolutt. Det er da nok av folk som ikke bryr seg veldig mye om hvordan andre ser ut. :nikker:

Dronningen sa for 15år siden:

Er det galt at andre mener en person som har slanket seg er penere?
Synes ikke ofte de som har slanket seg det selv også. Det er vel en del av det de går i gang med, og ikke bare av helseårsaker.
Eller er det negativt å si det, fordi da offentliggjøres en del av det man ellers bare tenker?

Jeg bryr meg som regel lite om hvordan andre ser ut, men jeg legger jo merke til hvordan folk ser ut. Og om noen har slanket seg fra overvektig til normalvektig, ja så ser de som regel penere og piggere ut også. Sånn er det nå bare. Det gjelder jo meg selv også, bevares.

"Så flott du ser ut" - er det da galt å si?

Det er forskjell på å se og konstatere at noen er overvektig, til det å videre å undervurdere eller diskriminere dem av dem grunn. En helt annen sak.

Dååris sa for 15år siden:

Jeg mener generelt at en normalbygd kropp ser sunnere og friskere ut enn en overvektig en, så ja, JEG synes de er penere.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg for min del synes at Oprah er veldig mye penere enn mange slanke kvinner, så jeg er ikke enig med deg uten videre. :kranglefant i denne tråden:

Esme sa for 15år siden:

Nemlig. Pene mennesker er pene nesten uansett hva de veier. Og velstelte mennesker er penere enn ustelte mennesker. De gangene jeg har lagt merke til at folk har blitt tynnere, jeg legger ikke så godt merke til sånt uten at det blir påpekt, er som oftest pga at de stråler mer og er mer fornøyd selv, tar på seg freshere klær og ser rett og slett "godt" ut.

Pebbles sa for 15år siden:

Helt enig.

Det finnes da sannelig nok av usunne, mindre vakre tynne mennesker, så at vekt skal være eneste parameter på penhet vil jeg på det sterkeste bestride!

Jeg har i lange perioder vært godt trent og rund samtidig også - så vekt er heller ikke det eneste parameteret på sunnhet.

At en person kan stråle og framstå som penere etter vektnedgang, er selvfølgelig også sant. Og at folk sier at man ser flott ut, er selvfølgelig bare hyggelig.

Når folk reagerer negativt, så er det val kanskje når mennesker som før ikke har brydd seg nevneverdig om deg og kanskje vært misbilliggende til din overvektige kropp plutselig synes du er så fantastisk når du er tynn. Det er jo rimelig provoserende, to say the least.

Esme sa for 15år siden:

Det har jeg hørt flere si at dette er et fenomen så det er jo bare å tro på det, selv om det virker veldig rart. Og jeg skjønner godt at det må være fantastisk provoserende, det blir jo så overflatisk, som om man har en venninne som bare gidder å være høflig de dagene man har på de dyre smykkene.

Pebbles sa for 15år siden:

Jeg har heller ikke opplevd dette selv, så må også bare tro på det.

Men det er flere som har nevnt det her inne, og det er jo ingen bombe at det vandrer endel overfaltiske mennesker rundt på jorden.

Jo, jeg kjenner forresten én som synes det ikke er bra nok om folk bruker billige sminkemerker! :fnise: Det må være Diååår, må vite. :nemlig:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg har gått ned femti kilo. Det er ingen tvil om at jeg behandles meget annerledes i dag enn dengang da. Spesielt i forhold til å behandles litt gentleman-aktig. STooor forskjell.

Joika sa for 15år siden:

Jeg fant ut at jeg var sammen med en som var sånn. Var ikke spesielt hyggelig når man ble behandlet anderledes fordi man hadde født en unge og dratt på seg noen kilo ekstra....

Det måtte rett og slett bare bli slutt. Utrolig hvor feil man kan ta av folk. :nemlig:

Nessie sa for 15år siden:

Jeg følte også at enkelte behandlet meg annerledes kanskje, da jeg var tynnere. Men mest av alt var det meg selv som gjorde det. Når jeg tenker på det nå, så er det ingen av mine venner som opptrer annerledes mot meg nå - når jeg har lagt på meg igjen - enn for 35 kg siden.

Men som Esme sier så endrer man seg selv, i form av at man får mer selvtillit, tør bruke litt andre klær, sminker seg mer kanskje, fiffer seg opp - fordi man har et annet forhold til seg selv. Hos meg lå det iallefall mest der.

Joika sa for 15år siden:

Jeg er ikke av de som syntes overvektige er mindre pene, men enorme fettmengder er ikke vakkert i seg selv syntes jeg. Kan også syntes folk blir penere med noen kg mindre. Inkl meg selv. Det har med at jeg får mer "karakter" og ser yngre ut.. syntes jeg.

Uansett så omgås man vel ikke mennesker fordi de er tynne eller tykke, men fordi de er den personen de er. :nikker:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Det med at jeg blir annerledes behandlet er nok mest fremtredende blant de jeg ikke kjenner - det må jeg nok si. Som at menn åpner døra for meg nå - det gjorde de aldri før. Jeg behandles rett og slett mer damete nå.

Men vennene mine er jo glade i meg som før da. Bortsett fra en som ble stressa av at jeg ikke så ut som noe monster mer. :knegg:

Dronningen sa for 15år siden:

Ja ikke sant. Da snakker man normalvekt sånn ca. rundt anbefalt BMI +/-. Så klart har hvordan man steller, ordner og kler seg noe å si også, men det gjelder jo generelt.

Så kan man selvsagt spørre seg om det skal bety noe? Det viktigste er jo hva man synes selv, og om en evt. partner liker én. Hva ønsker man med liv og kropp?

Ja ikke sant.

Det kan jo bli en slags positiv bivirkning av både det å stelle seg og å være litt mer bevisst seg selv. Da forholder man seg jo til hva andre måtte mene på en måte, og får oppmerksomhet.

Joika sa for 15år siden:

Jeg tror også mange overser overvektige fordi de ikke vet hvordan forholde seg. Mange overvektige sliter veldig psykisk og med selvtilitt, og det er veldig åpenlyst hos noen. Man kan være redd for å tråkke på tær, såre osv.

Pebbles sa for 15år siden:

Må legge til at jeg ikke tror at følelsen av å ikke være bra nok kun sitter i eget hode. Langt ifra. Holdninger som går på at det ikke er "tak i en" at man ikke "bryr seg om egen helse" at man er "lat" og slikt eksisterer i fullt monn både hos enkeltmennesker og i samfunnet gerelt.

Det er det jeg sliter mest med. Jeg blir veldig ukomfortabel ved tanken på at andre muligens tillegger meg negative personlige egenskaper kun pga. det de ser og ikke basert på den jeg er.

Det hadde jo vært kjempefint å være helt uavhengig av hva andre mener om en,men jeg er ikke der. Jeg er ikke ekstremt opptatt av hva andre mener, og jeg har et solid selvverd i bunnen, som gjør at jeg meget sjelden lar meg tråkke på eller behandles dårlig. Men jeg er langtifra uberørt av samfunnets holdning til overvekt.

Bergensis sa for 15år siden:

Eg får makk av den Bama/Bendit-reklamen der tjukke, dumme dama har treretters med shakes og spreke, tynne, smarte dama er i skogen og eter banan.

Den er så stigmatiserande at det provoserer meg.

Slettet bruker sa for 15år siden:

1. Jeg er glad jeg ikke har sett den reklamen, Bergensis. Den hadde medført klikk her i huset.
2. Jeg er enig med deg, Zoe. Det er holdninger til vekt der ute. Det er ikke til å komme forbi. De man kjenner som vet at man er smart og ok bryr seg ikke om vekta. Men de man ikke kjenner som bare ser en som en er ser ofte at der står det en som ikke har skjønt ting.

Da jeg var på det største, antagelig større enn de aller fleste på dette forumet, pleide jeg å si rett ut at det er f*** ikke fordi jeg er dum at jeg er så stor. Jeg røykte førti om dagen og sluttet - det var helt greit. Gå ned i vekt - går ikke.

Til slutt fant jeg løsningen som passet for meg, og nå er jeg kraftig, men ikke rar slik jeg var før. Jeg er sånn at jeg kan overbevise meg selv om at det er såvidt innenfor greit-nok.

Nessie sa for 15år siden:

Den reagerte jeg på også! :himle: :mumle:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Banan er jo ikke akkurat sunn mat heller. :nemlig:

Gammel bruker sa for 15år siden:

Det som unektelig kan være vanskelig å forholde seg til, er overvektige som åpenbart har et spiseproblem, men som stadig vil snakke om jakten på årsaken til den uforklarlige, mystiske overvekten. Jeg har en i familien som gjentatte ganger gjør egen kropp og vekt til et tema, og det er til å bli :gal: av å høre på, for hun kommer aldri til at det kanskje muligens er en sammenheng mellom kaloriinntaket hennes og den helsefarlige overvekten hun sliter med. Jeg føler at jeg har munnkurv på i disse samtalene - det er liksom ikke rom for å si det som det er, nemlig at hun spiser for mye og beveger seg for lite. Tålmodigheten min blir virkelig satt på prøve når hun legger ut om de siste prøvene hun har tatt, hva homeopaten hennes tror, hvordan hun kan forbrenne kalorier vha tankens makt and_what_not. Jeg må bare innrømme at jeg blir litt:gaah:av å høre på disse avhandlingene. Det hadde vært så mye lettere å forholde seg til henne om hun erkjente årsaken til problemene sine. Da kunne jeg ha støttet henne på ektefølt måte - nå føler jeg meg bare som en elendig og falsk lytter. :(

Slettet bruker sa for 15år siden:

Pida. Jeg må innrømme at det innlegget der fikk meg litt rød i kinnene. Jeg har aldri selv påstått at jeg ikke spiser og at det er et mirakel at jeg var så stor. Men jeg ville ofret livet fremfor å innrømme eller gå i detalj på hva jeg spiste jeg også.

Det er en del av sykdommen, og den delen der kommer av skamfølelsen som henger på fedmen. Det er liksom ikke lov å si at "jeg greier rett og slett ikke å spise mindre eller i det minste sunnere". For hvis man sier det så er det lov å si at det er bare å ta seg sammen.

Men det er ikke bare å ta seg sammen. Så da ender man med å sitte i benektelse og snakke tull isteden da.

Kjip situasjon. For alle.

Travolta sa for 15år siden:

Er ikke samfunnet gjennomsyret av holdninger da?

Røykere (bør nedprioriteres av helsevesenet for de er skyld i det sjæl), undervektige (herregud,hun spyr sikkert etter lunsjen), homser (femi jålebukker som bare elsker Grand Prix), lesber (flatbankere), innvandrere (homogen gruppe som vanker på sosialen), SV'ere og Arbeiderpartifolk (j...sosialister), FrP'ere (en gjeng med nordledninger og andre korttenkte), sekretærer (blondiner som bare filer negler), blondiner (dumme som brød), Groruddalen (bare høyblokker), vestkanten (kun rike folk i store villaer), Asker (visstnok en bygd iflg. media), bergensere (rappkjefta), politifolk (rasister), statsanatte (late og udugelige folk)....

og så har vi de overvektige da - slutt å spise, begynn å trene!

Tja, noe er vel sant, annet ikke...men det hadde vært fint om folk generelt hadde være mindre fordomsfulle, og heller forsøkt å se mennesket som det er. Eller tålt at andre velger å gjøre ting annerledes enn de selv gjør. Baksnakking, misunnelse og korttenkthet er typisk norsk!

Gammel bruker sa for 15år siden:

Jeg skjønner hva du sier, Smilefjes, og når jeg tenker meg om er det vel egentlig bare dette familiemedlemmet mitt som er så vanskelig å forholde seg til. Det er i høyeste grad forståelig at overvektige ikke vil blottlegge seg og snakke om spisevanskene sine - jeg anser det i det hele tatt for å være en privatsak. :nemlig: ..Men når dette familiemedlemmet mitt gjentatte ganger (eller alltid :o) gjør egen overvekt til et tema, er det ubehagelig å bare jatte med, nikke og si "hm" på en mest mulig nøytral måte. Jeg finner rett og slett ikke ut av hvordan jeg skal forholde meg til henne uten å føle meg falsk. :(

Travolta sa for 15år siden:

Pida, har du spurt om hun trener, endret kostholdet sitt etc? Hva er i så fall reaksjonen?

Gammel bruker sa for 15år siden:

Nei, jeg føler ikke at dette angår meg, egentlig. Jeg kunne ønske at jeg slapp å forholde meg til overvekten hennes hele tiden - at vi kunne møtes og prate om noe helt annet, gjøre noe sammen, etc. For meg er jo ikke overvekten hennes et problem - det er hun som tar det opp og setter fokus på det gang på gang. Jeg vet ikke hvordan hun hadde reagert om jeg kom med konkrete forslag til livsstilsendring, men grunnen til at jeg ikke gjør det, er jo at jeg tror det ville ha krenket henne. Hun vet jo selvfølgelig like godt som meg at det hun sliter med er å begrense matinntaket. Jeg har et par ganger spurt om hun vil være med og gå tur, men det har hun takket nei til.

Travolta sa for 15år siden:

Ok, da er du nok mer forsiktig enn meg. Så lenge det er hun som til stadighet tar opp temaet, så hadde jeg spurt eller kommet med velmenende råd. Hvis ikke hadde hun vel holdt munn, hadde jeg tenkt.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Travolta - jeg vil tro det er et tilfelle av angrep er beste forsvar. Hun har kompleksr for overvekten og forsvarer seg med å snakke om den. Siden hun tror det er det eneste de andre tenker på likevel.

Det er innmari trist å ha det sånn. Og en sosial hemsko i tillegg - man blir liksom ikke innmari inne i katgorien "mennesker man gleder seg til å treffe" på den måten der. Antegelig er hun klar over det også - og ikke i stand til å gjøre noe med det.

Jeg tror heller ikke det er noen vits i å snakke om kosthold osv. Da skal man ha syyykt peiling på problematikken først. For alle overvektige vet godt at det handler om kaloribalanse. Det er bare det at det er veldig, veldig vanskelig å gjøre noe med det.

Selv holder jeg orden i sysakene med å spise omtrent ingen karbohydrater. Men det er bare å si med en gang at man skal være bra disiplinert for å holde på sånn år ut og år inn. Det funker for meg - men det funker ikke for alle.

Gammel bruker sa for 15år siden:

Jeg vet at andre har forsøkt å komme med råd til henne, blant annet hennes mor, og det har nesten ødelagt forholdet deres.. Jeg tror virkelig ikke at denne dama ønsker råd og innspill - jeg tror derimot at hun ønsker støtte på at hun 1) må fortsette å lete etter årsaken til overvekten og 2) at hun ikke må gi opp håpet om å finne mirakelkuren. :nemlig:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Pida - det er sånn. Man vet jo så godt hva som skal til. Og det er umulig å gjøre det. Og det skammer man seg for og er takknemlig for alle som orker å bli med og opprettholde en historie om at det ikke kan endres.

Travolta sa for 15år siden:

Det er sikkert som med mye annet - at man vet så godt hva som må til, men det er utrolig vanskelig å gjennomføre i praksis. Teori er én ting, praksis er noe annet.

Smilefjes, jeg kan godt forestille meg at du har rett mht. forsvar er det beste angrep. Kanskje det er hennes måte å ta kontroll på.

Det jeg mente i sted, er vel at det som regel er en grunn til at folk spiser for mye eller for lite. Vanlig søthunger er nå én ting, men kraftig overvekt bunner kanskje like mye i underforliggende problemer som i ren sult.

Siden du har vært så åpen mht. din overvekt, Smilefjes, så drister jeg meg til å spørre? (ikke konkret altså, men om du spiste mye fordi du hadde komplekser/andre problemer?)

Gammel bruker sa for 15år siden:

Det jeg har lurt på om jeg skal våge å spørre om, er om hun har vurdert å bruke energien sin på å forsøke å akseptere kroppen sin som den er. I det minste å gi seg selv en pause fra dette problemet. Hvordan hadde det slått ann, tror dere?