Har dere noe forhold til det?
Da jeg var liten husker jeg godt usikkerheten rundt dette med å holde på hemmeligheter, redselen for å bli forrådt ved at fortrolige samtaler skulle bli spredt videre.
Jeg husker også godt et par episoder med sarkastiske kommentarer av typen, "så pen du er på håret" hvor sarkasmen skinte klart igjennom for de involverte men hvor ingen kunne sagt noe på den ytre handlingen. Maktbalansen i venninneflokken, de mest populære og kuleste måte å forholde seg til de andre på. Jenters ønske om å nå opp til de populære, å bli innlemmet og få lov til å være med.
Jeg var aldri plaget av dette selv og ikke tror jeg at jeg har tråkket på andre heller. Jeg var priviligert og hadde nære og trofaste venner, men det er ingen tvil for meg om at dette er noe mange jenter har følt på i større eller mindre grad.
I dag er dette et økende problem og jeg har fått kjenneskap til i hvilket omfang det foregår. Jenters ønske om å være tøff i trynet og for å ha makt og posisjon kan virke som om det bare øker på. Har dere noe erfaring med dette, eventuelt eksempler på hva som kan hjelpe?
Jeg vet ikke hvor begeistret jeg er for utrykket "jentemobbing". Jeg syns ikke det er så stor forskjell på guttemobbing og jentemobbing at det trengs å deles opp i kjønnede begreper.
Dette tror jeg rett og slett ikke stemmer, jeg mener det er en fordomsfull måte å se oppførsel på, hvor jentene baksnakker og gutta er direkte. Min erfaring er at gutta baksnakker like mye, det eneste som kanskje er annerledes er at jentene har blitt mer fysiske enn før.
Jeg tror en slik inndeling kun vil føre til at man overser mye mobbing, f.eks. gutter som baksnakker og jenter som slår, fordi det ikke passer inn i malen for hvordan deres kjønn mobber.
Det er selvsagt hensiktsmessig å se på skjult mobbing, men ikke knyttet opp mot kjønn.
Dette var også et utdrag jeg reagerte på:
Det er like skamfullt for gutter å bli mobbet som jenter.
Min erfaring fra egen barndom og fra Storesøsters skoletid er at jenter oftere er ekskluderende. Gjenger kan ekskludere enkeltindivider, eller så kan det være type "bestevenninner" som holder enkeltpersoner utenfor.
Storesøster forteller f.eks om klassevenninner som tar med bare to av et eller annet, sånn at flere ikke kan være med å leke (dukker, klistremerkebøker osv), og om jenter i klassen (2.klasse) som ikke har noen å leke med.
Ellers så trenger jeg ikke gå lenger enn inn hit til FP for å se at relasjonene mellom jenter (damer) er annerledes enn på fora primært for menn. Jeg vet vi har diskutert grupperinger og in-crowds til det kjedsommelige her inne, men jeg står på mitt og mener at dynamikken på FP kan likne det man ellers finner i jentemiljøer i ulike aldre.
Jeg ble mobbet, på godt infernalsk jentevis, stort sett gjennom hele oppveksten.
Guttene slengte med kjeften de også, men det var ingenting om den utfrysningen og hviskingen og tiskingen jentene holdt på med.
Jeg kommer til å sette himmel og jord i bevegelse om mitt barn blir utsatt for noe lignende, det kan dere trygt sette penger på.
Mulig det, men erfaringen min er altså annerledes. Kanskje jeg rett og slett ikke fikk med meg utfrysingen av klassekamerater, eller at jeg ikke fanger opp hva som skjer blandt gutta i klassen til Storesøster?
Det er en grunn til at de aller fleste opplever at jenter og gutter mobber/erter på ulike måter, tenker jeg hvertfall.
Min erfaring tilsier at denne type mobbing/utfrysing mye skjer via nettet.
Jentegjengen i klassen til eldste har nettopp vært gjennom en runde med det der.
Jeg tok tilslutt kontakt med kontaktlærer for å be om råd, da ingen av de andre foreldrene syntes å bry seg nevneverdig. Jeg tror faktisk ikke de visste om det heller.
Det er nå tatt tak i og jentene er venner igjen.
Jeg innbiller meg at gutter kanskje ikke bruker slike kanaler så ofte som det jenter gjør og at mobbingen jentene imellom blir en mer "stille" konflikt og ikek så mye krangling ute som det kanskje gutter driver med.
Jeg vet ikke.
At gutter krangler og mobber hverandre også er helt klart, men jeg tror det er forskjell på måten det gjøres på. Gutter er kanskje mer tydelige. Ihvertfall er minsten og kompisene hans det.
Mens jenter driver med hvisking og tisking og kan bare være to jenter sammen uten at det blir krangling.
Jeg tror litt av grunnen til at man opplever det sånn er fordi vi forventer at det skal være sånn. Ikke nødvendigvis fordi det er sånn. Jeg har både vært vitne til og opplevd mobbing fra gutter som har vært nøyaktig lik som det som blir beskrevet her. Men siden "alle" sier at det ikke er slik, gutter mobber jo ikke slik! De er så rett frem! så blir det enda vanskeligere å oppdage.
Jeg syns det er veldig bra at man får et fokus på skjult mobbing, men syns kjønnsfokuset bidrar til å gjøre det vanskeligere for barn som blir mobbet av gutter på denne måten.
Jeg har forresten lest intervjuer med forskere som innrømmer å ha "gått glipp" av økt fysisk vold blant jenter, fordi "det er jo ikke slik de mobber". Så jeg syns det er rart at man fremdeles driver med en slik foreldet måte å se oppførsel på.
Jeg har i hvert fall opplevd de samme mobbemekanismene i sving i guttemiljøer (og ville nok stått for den typen selv, om jeg hadde mobbet :innser: ), selv om direkte konflikter nok var mer vanlig. Utsagn som «Det er så mye lettere med guttene, de krangler mer åpent» hjelper ikke akkurat på å fange opp at gutter bedriver utfrysning og baksnakking og lignende.
De fem hersketeknikkene til Berit Ås dreier seg jo om noe menn gjør, dog mot kvinner. Om ikke akkurat mobbing, så er jo dette en identifisering av noe tilsynelatende usynlig og «ikke åpent eller direkte» som menn er kapable til. Det synes jeg er en sterk kontrast til å tro at ikke gutter bedriver mobbing i mer skjulte former enn åpen konflikt.
Selvfølgelig vil man også finne det i guttemiljøer.
I guttemiljøer går ekskluderingen mer i forhold til hvem som er god i fotball og hvem som ikke er det. De som ikke er det får ganske så klare meldinger om at de ikke er ønsket på fotballbanen.
Mens hos jentene er det hvem som er populær og ikke populær. Det går ikke på hva man mestrer, men hvem man er.
Det her tror jeg er noe av det mest forenklede og sjåvinistiske jeg har sett på lenge, og syns det er litt foruroligende at du jobber med barn og unge hvis det er slik du ser på mobbing.
Der jeg vokste opp foregikk den type mobbing som beskrives her som jentemobbing. Jeg opplevde at jentene tok mye mer utgangspunkt i personlige egenskaper (personlighet) når de mobbet, enn evnen til å mestre, som noen sier at gutta gjør.
Men jeg har også sett at jenter kan mobbe på ordentlig guttevis, om man kan kalle det det.
Jeg tror kanskje det viktige her er hvordan mobbingen oppfattes. At jenter og gutter reagerer forskjellig på mobbing, men at metodene er de samme uavhengig av hvem som utfører det.
Mobbing er uansett en uting, og vi må alle gjøre hva vi kan for å forhindre det.
Hun gjorde jo det.
Jeg reagerte på nøyaktig samme måte som Glitter på innlegget ditt.
Det var skrekkelig forenklet.
( Fotball? Så mobbing forekommer ikke blant gutter som ikke spiller fotball? )
Det Glitter og andre, også jeg, vil ha frem, er at det blir feil å kjønnsinndele mobbingen og spesielt forenkle det på den måten du gjør her.
Jeg skjønner hva Glitter mente med at det er litt skremmende med slike naivistiske holdninger hos en som jobber med barn og unge.
Om du velger å se det som et personangrep så go ahead.
Det er nok hevet over enhver tvil, i alle fall hos meg, at denne typen mobbing foregår i alle miljøer, også blant gutta.
Når det er sagt, så kjente jeg Manis hovedinnlegg langt inn i sjela.
Det er mellom 15 og 20 år siden nå, men minnene sitter sabla hardt fast.
Den skjulte mobbingen hun beskriver har jeg dessverre altfor god kjennskap til.
Hun gjorde det. Og jeg synes Glitter og Enhjørning har svært viktige poenger. Man må ikke se seg blind på at jenter mobber slik og gutter mobber sånn, for konsekvensen er at man overser mobbing.
Å stå fast på at det er store kjønnsforskjeller, og det er nok en skjevfordeling, men hvor stor eller liten den er, er på en måte uinteressant fordi det ikke har noen nyttige konsekvenser, bare potensielt unyttige konsekvenser.
Jeg sa at man selvfølgelig vil finne denne form for mobbing også i guttemiljøer, men min erfaring er at jentene har en mer infløkt form for mobbing som er vanskelig å se for en som står utenfor.
Jeg var på et "mobbeseminar" med Erling Roland fra Senter for Adferdsforskning. På seminaret dro han fram jentenes form for mobbing, og guttenes mobbing. Selvfølgelig er det ikke så enkelt at man kan si at sånn og sånn er det. Det finns alltid nyanser osv.
Å dra fram en bekymring, fordi jeg jobber med barn og unge, er personlig og sårende. Jeg kunne sagt mye mer om mobbing, fordi det er tema jeg kan noe om, men det får bli en annen gang.
Poenget var, som Esme også prøvde å si, at om det var et så enkelt syn du hadde på mobbing, så var det litt foruroligende - fordi man da fort kan overse mobbing siden det ikke forgår slik man trodde.
Det var en generell uttalelse, ikke på deg personlig, men på din rolle som pedagog.
Du ser vel også selv at en så forenklet syn fort kan bli problematisk i din jobb?
HI: Jeg kan godt si noe om hva skolen kan gjøre for å forebygge mobbing. Alle skoler skal ha mobbeplaner som skal settes i verk dersom det oppdages mobbing.
Forebygging starter man med fra første klasse. Samtaler etter friminutter der man er opptatt av om alle har hatt det bra. Snakker om hva som var bra og hva som ikke var så bra osv. Dette hjelper de voksne å "fange" opp evnt. konflikter og barna skjønner at dette er noe som er helt greit å prate om. Jeg kunne sagt mye om dette, men dere skjønner hva jeg mener. Foreldrene er viktige her. En engasjert foreldregruppe kan gjøre en del i forhold til at foreldrene har "møteplasser" der de kan bli kjent. Det kan være høstgrupper, vintergrupper osv. der foreldre og elever deles inn i årstidsgrupper. Høstgruppa skal arrangere noe felles som f.eks. bålkos i skogen osv. Ved at foreldrene kjenner hverandre er det lettere å ta tak i ting når de oppstår.
Elevsamtaler minst to ganger i året er også en fin måte å få en nær dialog med elevene på. Lage sosiogram der man ser hvem som har mange venner og hvem man må være obs på f.eks. har jeg brukt og det var interessant å se.
På vår skole har vi noe som heter "Hjertevekst". Det er miljørettet arbeid der man i samarbeid med foreldrene blir enig om ting man ønsker at skole og hjem skal ha fokus på. Det kan være: Lytte til andre, hjelpe andre, passe på at ingen er alene osv. Dette bruker vi både i drama og vi snakker om det. Innimellom minner elevene hverandre på at det er hjertevekst det du gjorde der. Da ser vi at det fungerer.
Det er også viktig at vi voksne, både foreldre og skolens ansatte, er gode rollemodeller. Vi ber om unnskyldning når vi har gjort noe dumt f.eks.
Forebygging er viktig. Når mobbing blir oppdager er det også viktig at skolen er tydelig på at dette ikke aksepteres.
Jeg var egentlig ikke særlig interessert i at denne diskusjonen skulle utvikle seg til en debatt om hvorvidt jentemobbing eksisterer eller ikke, om du har lyst til å snakke om det glitterchick ville det vært fint om du laget din egen tråd.
Jeg er interessert i å høre om erfaringer fra jentemobbing, jeg jobber mye med dette og synes det er bortkastet for meg å diskutere om det finnes når jeg ser det daglig.
Det var da voldsomt. Jeg benekter ikke at den type mobbing som blir beskrevet som jentemobbing eksisterer, jeg sier at det er en lite hensiktsmessig måte å kategorisere mobbing på. Jeg trodde virkelig det var et synspunkt folk som jobber med mobbing ville være interessert i, men tydeligvis ikke. I såfall er min bekymring velbegrunnet.
Jeg hadde en jentegruppe tidligere med 10-11 åringer. Der var det mobbing på gang og jeg var stadig i samtaler med disse jentene. Jeg måtte være en veldig tydelig voksen overfor de for å markere hva som var uakseptabelt. Det som var interessant å se var at det jeg investerte i tid på dem etterhvert hjalp. Jeg ga dem verktøy på hvordan de skulle takle dårlig adferd fra andre.
Eks.: Jente blir ekskludert av venninnene sine. Hun hadde fått sms'er og ubehagelige kommentarer. Hun gråt og var fortvilet. Etter mange runder med dette ba jeg henne om å tenke på hvem andre hun kunne være sammen med når de andre var ekle. Hun hadde ei anna jente som hun visste alltid ville være sammen med henne. Jeg ba henne om å gå til henne når de andre var slemme. Jeg sa at hun skulle vise at hun klarte seg uten dem. Etterhvert gikk det langt bedre. Hun var sammen med denne andre jenta en periode. Senere var disse to jentene sammen med de som hadde mobbet. Det var slutt på mobbingen. Jentene som hadde mobbet hadde jeg også samtaler med hver for seg og jeg var veldig tydelig på at dette var overhodet ikke noe vi aksepterte. Foreldrene fikk også beskjed.
Dette ble hurtigversjonen....
En annen ting er at foreldrene til mobbeofferet hjelper barnet sitt ved å invitere eventuelle venner hjem for å styrke forholdet til disse og dermed forebygge at barnet blir alene.
Og en siste ting. Ansvarliggjøring av de som står rundt og er passive. Hva gjør de når noen blir mobbet?
På skolen vår er det nå innført familiegrupper. Det vil si at alle klassene deles inn i mindre grupper (barn som vanligvis ikke leker sammen), hvos alle skal invitere de andre hjem til seg 1 gang i løpet av ett år. Tanken er at det er vanskeligere å mobbe/ekskludere noen hvis man har vært hjemme hos dem, spist middag der og sett at de har det helt vanlig (og ganske likt en selv).
Så er det selvsagt sånn at ikke alle foreldrene iønsker å være med på dette, synes de
har for liten plass eller ikke ser behovet fordi deres eget barn både har venner og noen å leke med.
De forebyggende tiltakene høres jo fine ut men passer vel best for yngre barn og der hvor mobbingen ikke allerde har blitt et problem.
Dere som sier at dere har vært utsatt for dette, hvordan fikk dere satt en stopper for det da? Var det noe som kunne vært gjort som ikke ble gjort? Eller eventuelt de av dere som vet at dere har vært litt sleipe med andre, var det noe noen kunne sagt til dere som ville fått dere til å slutte?
Jeg tror at en bevisstgjøring av de som står rundt og passivt er med er en vei å gå.
Foreldrene må også dras inn i dette. Det kan være ting de har observert, men ikke tenkt over hvorfor ting har skjedd, men når de får mer info så får ser de et "system".
