Jeg sikter til feiringer av 25-års dag, 30-års dag osv.
Lager du i stand jubileumsfeiring for deg selv eller forventer du at andre ordner i stand for deg?
Jeg merker at det ligger en viss forventning til at man skal feire slike dager, både ved å bli invitert til fest og noen som forventer at andre skal gi en spesiell oppmerksomhet. Det er ikke opplagt hvem som ønsker hva og dermed lett å gjøre "feil" og såre.
Jeg legger ikke opp til noe selv, og forventer ikke at andre skal ordne noe for meg heller. Jeg fyller 40 i år, og har tenkt å forbigå det mer eller mindre i stillhet.
Jeg legger ikke opp til noe selv, og ikke forventer jeg at andre skal gjøre det heller. Jeg fylte 40 år for tre mnd siden, og det ble ikke feiret på hjemmebane, eller av mine nærmeste. De på jobben derimot ordnet i stand til en liten fest, som jeg ble nødt til å være med på. Det var jo snilt gjort, og det var jo koselig da, selv om jeg ikke er så veldig glad i den slags oppmerksomhet. :knegg:
Jeg forventer på ingen måte at noen skal stelle i stand noe som helst, vil helst ikke ha bursdagsfest særing.
Mine bursdager (og samboers) feires i stillhet, kanskje ut og spise med venner eller med sambo (om vi får barnevakt). Og så pleier vi ha nærmeste familie på kaffe og kake, that's it. Passer meg fint.
Ikke hvert 5 år. Da mannen fylte 30 (for mange år siden) lagde jeg i stand stor bursdagsfest for ham. Han fikk vite det dagen før da det kom reisende masse venner og jeg tror han hadde en fin feiring. 35 års dagen feiret vi bare oss. Om 2 år fyller han 40 og da må vi vel finne på noe gøy.
Jeg ble 30 for noen mnd siden og forventet ikke at noen skulle gjøre noe for meg, men ei veldig god venninne og mannen min ordnet sammen en kjempefin fest for meg med 30 andre venner og det var kjempekos. Syns storfest hvert 10 år rekker i massevis.
Det kan vel hende at jeg forventer en liten ekstra oppmerksomhet når jeg blir 40 år om et par år.... (Les tur sammen mannen eller noe sånt) Ellers er jeg ikke glad i så mye ekstra oppmerksomhet.
Jeg har feiret 25- og 30-årsdagen min og har (naturligvis) ordnet det selv. Mest for å ha en anledning til å ha en litt større fest, som folk langveis fra også føler seg forpliktet til å delta på. :knegg:
35-årsdagen tenker jeg forbigås i stillhet, (det er vel ikke noe spesielt? :vetikke: ) men 40-årsdagen har jeg tenkt å dra på hyttetur med mine nærmeste venninner. Utagerende festing blir mindre sjarmerende med tiden. :nemlig:
Vi har vel ikke begynt å feire før etter fylte 70, altså 75, 85 osv. Siden mannen og jeg er ganske langt derfra foreløpig, så har ikke problemstillingen vært oppe til vurdering hos oss enda. :humre:
NTB har en egen jubilanttjeneste som de fleste lokalaviser bruker. Der opererer de med hele 10-år, helt til man er 60. Derfra er man jubilant hvert. 5. år. Jeg synes den forskjellsbehandlingen er litt makaber. Selvfølgelig må vi feire oftere - du har jo ikke så lenge igjen, lissom.
Jeg synes det er litt foruroligende at de starter å markere det når man fyller 40. Giiid, du har levd til å bli 40?! Wow, gratulerer! Det må vi nevne i lokalavisa. :skremt:
Verken lager i stand eller forventer noe. Jeg kan ikke fordra å feire egen bursdag, "jubileum" eller ikke. Informasjonen om lokalavisene føyer seg bare i rekken av gode grunner til aldri mer å bo på landet.
Vi feirer alltid bursdagene våre med venner og familie, stort sett iallfall. I fjor hadde jeg venninnebursdag, og det ble en og annen kommentar fra den mannlige halvdelen. :knegg:
Året før sa jeg i fra om at jeg skulle på den restauranten, og de som ville være med fikk det. Da ble det ingen gaver, men da slapp jeg å rydde hus og lage masse mat. :nemlig:
Her er det ikke sjans å la dagene forbigås i stillehet. En svoger av meg bestemte seg for det for noen år siden. Det endte med tre selskaper siden ingen ble invitert. :knegg:
Ved 20-30-og 40-årsdager, er det selvsagt storfeiring.
30 års dag brukes å feires av vennene min som er blitt så gamle :fnis:
Selv fikk jeg snoopy på min 25 års dag og ingen nevnte før eller atter at jeg skulle ha hatt fest da:fnis:
Hun skulle jo egenlig komme ut i mars:sur: :fnis:
Når jeg blir 30 tror jeg at jeg skal ha stor fest
da har jeg vist bursdag på skjærtorsdag.Noe jeg er født på :fnis:
Jeg vil ihvertfall ALDRI gjenoppleve noe i nærheten av 35 årsdagen min. :banner:
Om det skjer noe spes når jeg blir førti får tiden vise. Vi hadde selskap da drømmeprinsen ble 40 med en tur på Latter og deretter fest hjemme med alle vennene hans. Det var innmari fint. Noe sånt kunne jeg tenkt meg også. Muligens med vennene hans egentlig. De er veldig morsomme og veldig sære.
Jeg forventer aldri at noen andre tar seg av å organisere feiring, det gjør jeg selv, gjerne i samråd med mannen og familie eller venner. Det varierer fra år til år hvordan det markeres, men kaffe og kaker med familie blir det som regel hvert år. Runde tall feires ekstra, men ikke alltid halvrunde.
Jeg forventer i hvert fall ikke at andre skal ordne noe for meg. Jeg hadde egentlig tenkt å feire litt i år, siden jeg ble 29, men jeg var visst litt for gravid til at jeg orket. :o Jeg tar det litt som det kommer jeg, de store feiringene tar jeg når det passer seg sånn. Mannen fyller 40 i år, og det har jeg lyst til å markere litt skikkelig, hvis han også vil.
Jeg hater å bli feiret, og det gjelder uansett om det er runddag eller ikke. Det er derfor rimelig usannsynlig at jeg kommer til å feire bursdag når jeg fyller 30, 35, 40 eller noe som helst, siden jeg ikke har gjort det siden jeg flyttet hjemmefra.
Sant å si så synes jeg bursdager er unødvendig å feire for andre enn barn.
Jeg regner ikke 25, 35 osv. for runde tall. Jeg forventer aldri at noen skal stelle i stand bursdag for meg, hvis jeg skal feire noe så ordner jeg det selv.
Kort oppsummering: Eksen fra helvete utagerte totalt og ødela dagen gaaanske så effektivt. Hvilket ikke spiller så stor rolle for meg, men for mine barn som syntes det var viktig at mamma hadde bursdag var det ikke like greit.
Åh, si ikke det.
Min "25-års-krise" var mye verre enn da jeg ble 30.
:humre:
Vi har vel feiret bursdagene med "åpent hus" - det vil si at folk vet at vi har bursdag, at vi skal ta oss en fest og at det er bare til å stikke innom.
(Mrk: Det er snakk om pre-barn-tiden, dette).
Min 25-årsdag var vel intet unntak, bortsett fra at en liten gjeng med gode venninner hadde lagt litt ekstra tid, arbeid og omtanke i gave og kort det året. :hjerter:
30-årsdagen var veldig koselig, men langt fra den eventen min kusine Partyplanleggeren hadde tenkt seg, siden det var midt i påsken, de fleste var på fjellet og hun hadde glemt halvparten av gaven, nesten all sin drikke og 20 ballonger i bilen hun hadde kommet med - som hadde returnert 4 mil lenger øst. :knegg:
Jeg tror det jeg prøver å si er at vi feirer runde dager om vi husker det, litt ettersom det faller seg.
Jeg liker bursdager, kanskje særlig mine egne, men det er litt tilfeldig om det blir noen markering eller ikke. Kan godt tenke meg en stor fest til 40-årsdagen neste år, egentlig, men jeg forventer selvsagt ikke at noen andre ordner det for meg. :)
Jeg liker ikke å holde fest, så det blir det lite av. Men jeg hadde elsket det om noen laget fest og eller overraskelse for meg, men jeg forventer det ikke, og ikke har det skjedd heller.
Jeg elsker oppmerksomhet og feiring, men jeg er ikke noe stor fan av å organisere store fester. (I jobben min organiserer jeg konferanser, kurs, turer og slikt, og det er rasende festlig, men å organisere en stor fest for egen skyld blir ikke det samme).
Ikke forventer jeg at noen andre skal gjøre det heller. Så hvis jeg vil feire noe, så fikser jeg det selv.
Nå er jeg heldig og har fødselsdag på samme dag som min søster. Bedre kjent som "Fru Fikser-og-Ordner-Og-Har-Full-Kontroll", så da jeg ble 30 (og hun 33) fikk jeg stå for innbydelser, også ordnet hun stort sett alt annet. Hagefest med stor partytelt og sånn. Veldig hyggelig.
Men jeg er nok av typen som ville elsket overraskelsesselskap og slikt. Og om alle i tillegg kunne stilt seg opp på rekke for å gi meg klem og sagt hvor glad de er i meg så hadde jeg taklet det helt fint. :glis:
Vi markerte 30-årsdagene våre litt ekstra, altså inviterte en del på middag. Ser for meg at vi kommer til å gjøre det slik på runde dager. 5-år markeres ikke ekstra før 65, gjør det?
Vi ordner sjøl, ja. Ikke noe andre står for.
I år er vårt store jubileumsår for jeg fyller 40, gubben 45 og vi har 10 års dag så vi har tenkt å ha hagefest i sommer. Vår første fest som vi har tenkt å sette bort barna hele helgen for en fest! :)
HAr ikke hatt noen stor fest før utenom normal bursdagsferinger.
Jeg liker ikke å feire min dag alene men vi ferirer den alltid sammen med stedatter som er 20 år yngre.. spørs om det blir noen felles bursdag mer siden hun nå har flyttet skikkelig ut.
Jeg har ikke laget til noe stort for meg selv til runde bursdager, men brødrene mine og jeg er blitt enige om at vi bare kjøper bursdagsgaver til hel- og halvrunde dager og så kjøper vi heller noe litt større da.
Jeg synes vel ikke det er spesielt rundt, men jeg liker bursdager og å ha fest, så her var 35-årsdag en ypperlig mulighet til fest :) Et hakk mer rundt enn 34 og 36 er det i hvert fall.
Jeg ser ingen grunn til å feire -5 årsdagene noe større enn andre dager.
Jeg liker feiringer og hadde en ganske stor 30 årsdag. Jeg ser nok for meg at jeg organiserer noe på 40 årsdagen min også. Men det er noen år til. Jeg forventer ikke at noen andre gjør noe mer ut av en sånn dag enn av andre dager.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.