Det hørte jeg på bussen i dag. En godt voksen dame snakket i telefonen og fortalte og lo om et eller annet hun hadde klønet med.
Til slutt sier hun: "Jeg åndset altså så fælt!", mens hun lo.
Dette trodde jeg nesten ikke at noen sa lenger - det er ihvertfall fryktelig lenge siden jeg hørte det sist. Det er jo et forferdelig uttrykk - på linje med "mongo". At jeg var på tur sammen med en gutt med Downs Syndrom gjorde ikke akkurat at jeg reagerte noe mindre, men uttrykket er nå like stygt uansett om det er noen der som kan komme til å føle seg personlig støtt eller ikke, da.
Er det bare meg som reagerer?
Og er dette et uttrykk som er vanlig å bruke? (Håper ikke det :neiognei: )
Jøss, nei, det trodde jeg ikke var i bruk lenger. Og i hvert fall ikke av "godt voksne" damer. Det har aldri vært i mitt vokabular, jeg trodde i grunn det var et fjortisuttrykk jeg.
Hm. Aldri hørt det som verb. Men som adjektiv var det noe mange brukte på barneskolen. "Er du helt åndsa?!" (= dum, teit) Har alltid tenkt at det har noe med "åndssvak" å gjøre.
Jeg har hørt det men det ville vel ikke falt meg inn å bruke det nei.
Like lite som pakkis eller homo eller andre uttrykk som er nedsettende. Jeg har kun ett stigmatiserende uttrykk og det er at jeg bruker i noen settinger "den jevne frp velger". Det er ikke et kompiment når det kommer fra meg.
Jeg har aldri hørt det i betydningen tulle, men å åndse helt kommer av begrepet å være åndsfraværende, å ha drømmet seg bort, vært litt borte/fjern. Jeg har brukt det, og ser det ikke i sammenheng med Downs Syndrom eller betegnelsen mongo. TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)åndsfraværende~fraværende (trol etter ty. geistesabwesend) som ikke følger med, uoppmerksom, distré
Jeg kan godt se for meg at damen du overhørte brukte det på samme måte.
Det å ha vokst opp med det som et helt akseptabelt uttrykk (det kan jo hende denne dama også har) gjør det jo ikke noe bedre. Opprinnelsen kan neppe sies å komme fra forskjellige ting, forskjellige steder, og selv om man ikke vet at det er et sårende/støtende uttrykk så har det ikke mindre makt fordet?
: peker på Glitters innlegg: Jeg bruker det ikke selv, men kan ikke se at det skal være noe som helst i veien med å kalle seg selv for åndsfraværende (som er det eneste jeg forbinder ordet med)?
Hvis det som lille Ru skriver stemmer, at det i Bergensområdet blir brukt om å skape seg, tulle seg til så ser jeg linken til åndsvak. Men på østlandet har jeg aldri hørt den måten å bruke ordet på. Å åndse har jeg kun hørt bli brukt i betegnelsen være åndsfraværende.
Det sier jeg jo ikke heller.
Poenget er at om man vokser opp med som en erstatning for å tulle seg, eller som Glitter sier - å være åndsfraværende, så er det ikke sikkert at det har slått folk at det kanskje muligens har opprinnelse fra åndssvak.
Jeg bruker det ikke, og det har ikke slått meg - før nå (ikke har jeg hørt eller tenkt på uttrykket på evigheter heller) at det kunne være i samme bane som f.eks. mongo.
Uten sammenlikning for øvrig, og ikke for å flåse bort tråden, men den fikk meg til å tenke på en venninne som var veldig forarget over September Whens sang om Bulimi, hun syntes det var et altfor alvorlig tema til å lage en sang om. Hun snakket om låta Bullet Me.
Har også hørt det (i oppveksten) med assosiasjonen "oppføre seg som en åndssvak". Og med avarten "åndsing" (en åndssvak person). Bruker det aldri, og synes ikke det høres så bra ut. :niks:
Jeg er trønder på vestlandet, tidligere i Bergen. Mannen min bruker det, og jeg har aldri tenkt over at det betyr noe annet en noen som tuller og tøyser, eller en som er skikkelig teit.
Det blir litt som da jeg ble oppmerksom på at jøss kommer av Jesus, som jeg heller aldri har tenkt over.
Etter en liten tenkepause tror jeg nok jeg vil minne mannen min om opprinnelsen av ordet neste gang det kommer. Han har forøvrig jobbet en del med funksjonshemmede både som støttekontakt og i bolig, så jeg tror ikke han tenker på det som en nedsettende betegnelse på linje med "mongo".
På ungdomskolen kunne vi lett si til hverandre: "Slutt å åndse deg sånn"
Sammenhengen var gjerne når en venninne ble helt fjern fordi drømmeprinsen på hele 14 år med piggsveis og steinvaska dongeribukse gikk forbi... :knegg:
I min oppvekst ble uttrykket "ånds" og "mongo" brukt om hverandre, med samme betydning. Men jeg har ikke hørt noen av uttrykkene på sikkert 15 år (bor i Grenland). Jeg hadde antagelig reagert på ordbruken, hadde jeg overhørt den nå.
Jeg fikk høre det i ungdommen, men var helt sikker på at det bare var noe som ble funnet på av de kristne lederne der jeg bodde.
Det fikk være måte på, liksom.
:eks-bedehusgjenger fra det svarte sørland:
Jeg kan si det i situasjoner hvor jeg ikke hører helt etter, og plutselig innser at noen f.eks. har stilt meg et spørsmål. Typ "Sorry, nå åndset jeg helt ut her". Så på Østlandet er nok det den vanligste måten å bruke ordet på i allefall. :)
Spurte sambo, han har bare hørt det i den sammenhengen han også.
Da dette ordet ble brukt i min oppvekst på Romerike, mener jeg det gjerne var ledsaget av mindre pen gestikulering som pekte i retning av psykisk utviklingshemmede, ja. :nikker: Noe veldig vanlig uttrykk var det dog ikke, og jeg tror ikke jeg har hørt det på 20 år.
Uttrykket er vel ganske vanlig fremdeles på bergensk?
Som i "slutt å ånds deg" (stum d) "slutt å tull deg".
Bruker det ikke nå men brukte det i min ungdom :knegg:
Men tror ikke folk her forbinder ordet med åndsvak. Det har i hvertfall jeg aldri tenkt på. Typisk bergensk dialekt slang.
jeg skjønner ikke at det skal være så ille egentlig..:rolleyes: jeg mener da ikke en mongoloid person.. jeg mener en som tuller seg og gjør seg til... akkurat som noen bruker "åndse"..
ja når jeg tenker meg om så har jeg jo hørt dette.. jeg bor jo i bergen..
Jeg syns det er verre å bruke utrykket om noen som skaper seg, for da syns jeg det helt klart har en link til "åndssvak" enn å bruke det i en betydning som er linket opp mot åndsfraværende.
Det uttrykket har jeg aldri hørt før. Bor på Østlandet. Har aldri hørt "slutt å tull deg" heller, for den saks skyld.
Ang. ordet "jøss", det fikk jeg pepper for å bruke når jeg var yngre fordi det betydde egentlig Jesus. Foreldrene mine var ikke spesielt glad i at vi sa Herregud! til alt, heller. Og de var ikke kristne. Det henger litt igjen i meg, for når 10-åringen bruker uttrykket så irettesetter jeg henne og ber henne slutte å lire av seg Herregud! i øst og vest.
Vi brukte ordet "åndsa" (Som i "er du helt åndsa, eller?") og da i betydningen åndssvak (psykisk utviklingshemmet).
Jeg har heller aldri hørt at det kan komme fra åndsfraværende, så jeg hadde nok også blitt sjokka om en voksen person brukte dette uttrykket.
Tror faktisk ikke jeg har hørt noen si det siden jeg selv gikk ut av ungdomsskolen?
Aldri hørt det før, men ser jo koblingen til åndsvak.
Jeg har vel kanskje ikke vurdert åndsvak som like ille å bruke som ordet mongo, som jeg overhode ikke bruker, og steiler når jeg hører.
Hvis man kan gradere slike utsagn. Det er vel på linje med evneveik og lignende.
Men man reagerer jo når man hører voksne folk og ikke minst godt voksne folk slå om seg med gloser ala dette, og man tenker jo sitt om intellekt og oppdragelse. Sånn er det jo bare. "Sa aldri mora di at du ikke skulle si sånt", pleier jeg å tenke da.
Tragisk uttrykk som jeg skulle ønske folk slutta å bruke. :nemlig:
Hadde forresten en lang samtale med min nevø på snart 18 år her på søndag om at "mongoloid" slett ikke er et ok ord å bruke. (Selv om han skal ha det gutten: "mongoloid... er det nesten som å ha down syndrom eller noe slikt, det?") :knegg:
Jeg har ikke hørt noen bruke det ordet, men jeg mener at det brukes i Lars von Trier-filmen "Idiotene". Som altså handler om en gruppe mennesker som driver med å late som de er psykisk utviklingshemmet, og kaller det "vilje-åndsing".
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
