Er det ene og alene et svangerskap som gjør at kvinners egg settes i en særstilling?
Sitat Inge Lønning, H:
Ved å sidestille egg og sæd konstruerer man en biologisk parallellitet som ikke eksisterer. Å holde fra hverandre den biologiske og sosiale farsrollen er oversiktelig og greit. Fra naturens side er den som føder, barnets mor. Punktum.
Laila Dåvøy, KRF:
Åpner vi for eggdonasjon så vil det oppstå "uklarheter" om morskapet. Er det den som gir egget eller den som bærer frem barnet, som er barnets mor?
Olav Gunnar Ballo, SV:
Jeg er motstander av eggdonasjon, som ikke kan sidestilles med sæddonasjon. Egget må operativt hentes ut fra en kvinne, eventuelt etter forutgående hormonbehandling for modning før uthenting, og så implanteres hos en annen. Sæden kommer fra én donor, som også blir barnets biologiske opphav.
Gunvald Ludvigsen, V:
Det er helt andre utfordringer knyttet til eggdonasjon enn sæddonasjon. Jeg ser med bekymring på utviklingen internasjonalt med å skape et marked for fattige kvinner i u-land som selger eggene sine.
Hvorfor er det slik at det ikke stilles spørsmål ved hvem som er far, når en mann donerer sæd? Hvorfor er et ukjent egg i en særstilling i forhold til en ukjent sædcelle?
Og hva er det Ballo surrer med? Siden når fikk man egg rfra mer enn én donor i slengen? Og han spilte ikke "man kan jo bare adoptere" kortet ... Forklar meg hvorfor det er greit at en kvinne bærer frem en fremmed manns biologiske avkom, men når hun bærer frem en fremmed kvinnes biologiske avkom så er det på et helt annet grunnlag? Jeg begriper seriøst ikke hva enkelte tenker med.
Og Ludvigsen; om du er så bekymret for de stakkars fattige kvinnene i u-land, så burde du kanskje tillate donasjon her hjemme! Så kunne jeg og naboen og whomever donert våre egg og vips; penger i statskassen, ingen utnytting av fattige kvinner og vi holder våre gode, norske gener i landet. :snill:
Jeg blir så matt av denne debatten, av at det sitter uvitende folk i regjering og andre steder og synser om ting som de tydeligvis ikke aner noe om.
Jeg er fristet til å tolke Inge Lønnings påstand i retning av at det er fordi det er sosialt akseptert at menn får spre sine gener fritt, mens kvinner ikke kan det? Sånn fra gammelt av. Men det er kanskje for flåsete sagt.
Jeg mener at det er forsjell på mammaer og pappaer. Men akkurat i denne sammenhengen er jeg enig med Sitron.Jeg kan ikke fatte forskjellen på å få donorsæd og på å få donoregg.
Jeg kan til nød se at man har et poeng når det hevdes at sannsynligheten er større for utnyttelse av fattige "donorer" når det kommer til egg enn sæd. Rett og slett fordi prosessen som skal til for å donere et egg er ganske mye mer omfattende enn den som skal til for å sperme i en kopp.
Sannsynligheten er dermed mindre for å finne villige donorer. Selv hadde jeg aldri i verden gått gjennom en runde med hormonbehandling og egguttak "bare for å være grei," samme hvor lyst jeg måtte ha til å gi bort egg.
Men prinsipielt er det da virkelig ingen forskjell.
Det forekommer at (utenlandske) fattige kvinner betales for å bli gravide med en norsk mann, føde barnet og så reise fra landet. Hun sier fra seg sine rettigheter til barnet, og far og hans partner blir barnets foreldre (hvis adopsjon for den andre parten går i orden). Kvinnen har en viss retrettmulighet, i alle fall i teorien, dersom hun føler at hun ikke greier å kutte alle bånd til barnet etter at det er født. Hun er barnets mor.
Men hvilken rett vil en kvinne ha dersom hun føder et barn hun ikke har biologisk opphav til, og hun heller ikke har tilknytning til den biologiske faren? Ingen? Dersom en kvinne ut i svangerskapet utvikler sterke bånd til barnet i magen og opplever tanken på å skilles fra barnet som uutholdelig, er det da noe hun må ta på egen kappe? Er det greit?
Jeg synes det er vanskelig. Sjøl utviklet jeg sterke følelser for barnet i magen, men jeg gjorde da heller ingenting for å forhindre det. Jeg antar det hadde artet seg annerledes dersom jeg hadde sett på det som en tjeneste/jobb og vært innstilt på å skilles fra barnet etter fødsel. Men hvor forberedt og sikker kan man være?
Men da blir det jo snakk om en surrogatmor. Debatten i Norge nå handler vel helst om eggdonasjon. Altså at den som føder er den som skal være barnets mor, bare at hun ikke kan produsere egg selv og dermed får det donert. Akkurat som de av oss med spermløse partnere får donert sæd, noe som er fullt lovlig i Norge.
Surrogacy (finnes det et godt norsk begrep?) ligger nok enda lengre frem i tid, selv om det sikkert hender at det praktiseres i den varianten du skisserer.
Gammeldagse tanker og surrete føleri. Jeg er helt enig med deg, Sitronen. Og jeg kan da ikke for mitt bare liv begripe hvorfor teknikken som må til før donasjon skal ha noe å si? (Ballo) At fordi man må bruke instrumenter så skal det selvsagt ikke være lov lissom? :svimmel:
Merker at dette provoserer meg grenseløst. Jeg har overhodet ingen forståelse for hva disse politikerne mener. Jeg skjønner det virkelig ikke. Hva har det f.eks. med saken å gjøre at metoden for å hente ut egg er annerledes enn for å hente ut sæd..?
Akkurat det er vel det eneste jeg kan se som argument mot eggdonasjon. Man må tross alt gjennom en ganske plagsom og ikke helt ufarlig prosess for å kunne donere egg. Men så lenge den som skal gi bort egg blir godt informert på forhånd, kan jeg ikke skjønne hvorfor det ikke er lov. Noen ivf-forsøk ender vel med overskudd av egg også, og enkelte kunne vel tenke seg å donere overflødige egg til andre ufrivillig barnløse.
Jeg har aldri skjønt de tilsynelatende paradoksene i lovverket vårt.
Det er helt greit å gi bort sæd. Det er helt greit å fryse ned sæd for dårlige tider (etter cytostatikabehandling for eksempel). Det er greit å ta ut egg fra en kvinne, befrukte det utenfor kroppen og sette det inn igjen. Det er også greit å hente ut sædceller som ikke kommer ut av seg selv, befrukte et egg utenfor kroppen og sette det inn i livmoren. Det er lov å fryse ned overskuddet av embryo etter ivf for bruk i senere forsøk. Det er lov til å ta fostervannsprøve, sjekke fosteret for enkelte avvik (for eksempel arvelige sykdommer i familien) og ta abort hvis dette forekommer.
MEN det er ikke lov til å fryse ned egg fra kvinner som må gjennomgå cellegiftbehandling. Det er ikke lov til å donere egg. Det er ikke lov til å kombinere ivf med sæddonasjon. Det er ikke lov til å sjekke embryo for sykdom før det settes inn i livmoren (eller er dette blitt endret siden sist jeg hisset meg opp?). Og argumentene for at det skal fortsette å være som det er, er ganske fascinerende lesning.
Nylig sak fra Sverige der farskapet ble totalt overkjørt fordi mor ikke hadde biologisk tilknytning til barnet, selv om de hadde juridisk rett, begge to, som foreldre til barnet i landet der barnet ble født. Noe som også kan bli en realitet i Norge dersom farskapsutvalget får gjennom sine forslag.
Enig i det. I tillegg har jeg vel inntrykk av at egguttak er blitt nokså rutinepreget. Men det er klart, man må vel gjennom en prosess med hormonbehandling på forhånd som kan være nokså slitsom for mange. Eller kunne man kanskje tenke seg uttak i naturlig syklus, uten hormonbehandling på forhånd?
Det er fullt mulig med uttak i naturlig syklus, men da vil man jo stort sett bare få ut ett egg - som ikke nødvendigvis vil være av befruktningsbar kvalitet. Med mindre man ikke tåler hormontilskudd e.l, virker det som mye styr for veldig usikkert resultat.
Vil ikke helt være med på at egguttaket i seg selv er så rutinepreget heller, selv om det forsåvidt er fort gjort og stort sett en ukomplisert affære. Det er selvsagt individuelt hvor smertefullt man opplever det, men jeg hadde i hvert fall ikke gjenomgått et uttak utelukkende av filantropiske årsaker, jeg syntes det var fuckings vondt der og da, og ikke i nærheten av behagelig de påfølgende par dagene heller. :rolleyes:
Det foreligger visst en del forskning etter hvert som tyder på at IVM fører til flere fosterdefekter. Mulig det da blir litt etisk betenkelig å gjøre det slik "bare" for å slippe bivirkningene av standardprosedyren.
(Men jeg aner ikke om de har kommet frem til hvorvidt denne økte misdannelsesrisikoen er knyttet til selve metoden eller til årsaken til at den benyttes).
Jeg kjenner ikke debatten, så jeg sitter og lurer: Inneholder virkelig de sitatene der det ypperst av motargumentasjon, altså? Jeg klarer som alle andre her ikke se noen gode grunner til at det skal være forskjelll på eggdonasjon og sæddonasjon, men er det noen argumenter for forskjellsbehandlingen som ikke bare er følelsesbasert?
Ja, jeg tippet det var noe sånt, det var ikke ment som at du hadde tatt det dårligste du fant eller noe. Jeg er bare nysgjerrig på hva som er de kurante argumentene for å forskjellsbehandle, om de i det hele tatt finnes.
Jeg har problemer med å skjønne hvorfor eggdonasjon ikke er lov så lenge sæddonasjon er det.
Det er jo veldig diskriminerende og jeg synes de reduserer farsrollen til ingenting sammenlignet med morsrollen.
Mor må være biologisk, mens det med far ikke er så nøye liksom.
Sitatet var i forbindelse med et ungt pars ønske om å få egne egg utlevert. De hadde tidligere forsøkt IVF-behandlinger da det ble oppdaget celleforandringer. Hun måtte fjerne livmora pga kreft. De søkte så om å få de frosne eggene utlevert for å få biologiske barn, tror de skulle til Canada (?) for behandling, men ble nektet.
Rettighetsproblematikk, med andre ord? Jeg kan skjønne at det kan være litt kinkig å finne fram til et regelverk som ivaretar alle involverte til det beste, men ikke umulig.
Eg er utvilsomt samd i at det er ei større påkjenning for ei kvinne å donere egg enn for ein mann å donere sæd. Etikken i problemstillinga synest eg, derimot, er like enkel/vanskeleg uansett kjønn, og meiner difor at kjønnscelledonasjon burde vere likestilt. Det er eigentleg heilt latterleg at det ikkje er det i dag.
Men da er det jo nok en gang snakk om norsk forbud mot bruk av surrogatmødre. Ikke mot eggdonasjon.
Dersom kvinnen hadde intakt livmor, men fjernet eggstokker og ønsket å få donert egg, ville det ikke være noen prinsipiell forskjell mellom det at hun ble mor til et barn unnfanget med donoregg og at hennes mann automatisk ville være far til et barn hun fødte som var unnfanget med donorsæd (som det er i dag).
Jeg har iq på nesten tresifret så det tror jeg ikke.
Forresten har jeg et nytt svar på HI.
Forskjellen er at farskap er et uttrykk for å si hvem som er far til noen. Mens morskap er et utrykk for humor. Det er ganske stor forskjell på det.
Du glemte dette herlige sitatet fra Thorvald Sirnes
:
– Det er ikke noe offer å gi sæd, og det har alltid vært tilgjengelig i overflod. Derimot krever eggdonasjon at kvinnene som skal gi fra seg, går gjennom en hormonkur som både kan være fysisk smertefull og skape psykisk ubalanse. Dersom målet for kuren er å få et eget barn gjennom IVF, eller kunstig befruktning, får lidelsene tross alt en mening. Men dersom hensikten er å donere eggene som blir hentet ut, står en igjen med bare det økonomiske.
I tillegg er det et helt annet forhold en bør være klar over: Ser en saken fra det eggkjøpende paret sin side, er det ikke kvinnens problemer som løses. Hun får et svangerskap, men ingen genetisk relasjon til barnet. Det får derimot mannen, fordi det er hans sæd som blir brukt til å befrukte det kjøpte egget.
Eh.... Hva med sæddonasjon da? Da er det bare kvinnen som har en genetisk relasjon til barnet. Men da er det visst greit. :rolleyes:
Jeg synes også at dette har vært en veldig rar debatt og forstår lite av argumentene. Det eneste argumentet som til en viss grad holder vann er at det er en mer omfattende prosess å ta ut egg enn å donere sæd. Men det gjøres jo regelmessig, så det kan ikke være så farlig?
Jeg ser ingen argumenter for at det ikke skulle vært tillatt å donere egg i Norge. Og jeg hadde vært villig til å donere selv. Jeg får jo så vakre barn. ;)
