Ja, jeg kaller disse dagene vi er inne i for tradisjonstyranniet.
Det blir ikke jul hvis ikke........osv....
Mange mennesker sitter med masse forventninger for hva som skal til før det er jul. Når man setter spørsmålstegn ved ting som gjøres så er svaret: Jammen det er jo tradisjon!!! Dårlig argument spør dere meg :rolleyes:
Vi har valgt å ha svinestek på julaften. Mannen min skal få julepølsa og medisterkakene også. Da blir det jul for ham. Til dessert har vi is.
Av kaker baker jeg kun krumkaker og kakemenn som julekake. Ellers blir det tropisk aroma, brownies, sjokolademoussekake og fyrstekake. Det er hva de her hjemme ønsker til jul. Småkaker spiser vi ikke.
Tenk så mange diskusjoner det er i en del hjem fordi man har forskjellige tradisjoner og ønsker....... da tenker jeg på de som kanskje skal feire sin første jul som samboere, familie osv. Noen MÅ bare gå i kirka på julaften. Jeg foretrekker, om jeg skal gå i kirka, å gå alle andre dager enn på julaften.
Kjærringa mot strømmen det er meg ;) og jeg liker det :p
Jeg orker ikke å stresse. Det blir jul allikevel.
Ribbe på julaften med surkål og annet tilbehør lager julesteming og julelukt. Kaker er det ingen som spiser. De blir som blir igjen tar vi med på påskefjellet.
Jeg skal en tur på kirkegården på formiddagen, det er så fint med alle lysene som skinner i mørket.
Jeg liker tradisjoner, men helst de jeg har laget selv. Vi har endel tradisjoner som skaper julestemningen i hjemmet vårt. De siste årene har mye vært knyttet til Vesla og ting vi gjør med henne - naturlig nok. Det er nok slik at vi tar med oss litt fra hvert hjem, i tillegg til at vi skaper våre egne.
Det er lenge siden jeg sluttet å føle at jeg måtte gjøre kjipe pliktting til jul. Nå fokuserer jeg på det jeg har overskudd, tid og lyst til, og gjør det skikkelig. Jeg passer godt på meg selv og familien i førjulstiden sånn at vi ikke blir slitne og leie av mas og stress. Heldigvis er det ingen som har noen forventninger eller krav til hvordan jeg skal forberede julen. Og hvis de har det så får ikke jeg vite det - ergo jeg lar meg ikke plage av det. Jeg har inntrykk av at de fleste rundt meg gjør som oss, jeg. Viderefører de tradisjonene de har lyst til, og gir beng i de tradisjonene som ikke er så viktige for dem.
Jeg liker de tradisjonene vi har fordi vi gjør dem av lyst og ikke av plikt. Tradisjonstyrani har jeg faktisk aldri merket noe til. Ingen diskusjoner i heimen heller.
Jeg er ikke "avhengig" av tradisjoner for å få julestemning. Jeg finner ikke julestemningen uansett hva jeg gjør alikevel jeg... Synes det er hyggelig å møtes i familiesammenkomster osv. Liker lukten av julemat og granbar...blir glad inni meg når jeg ser at ungene har den julestemningen jeg hadde da jeg var barn, hvordan de gleder seg og har den gode julemagien inni seg, tror på nissen og koser seg.
Men tradisjoner opp i mente, spiller ingen rolle, min julestemning er nok borte for alltid. Og hvor den tok veien aner jeg simpelthen ikke. Finner du den så send den til meg er du snill?:hjelp:
Vet du, jeg tror det kalles å bli voksen. Kjipe greier, men jeg finner ikke min heller. Ikke barndommens herlige, forventningsfulle julestemning som begynte i magen og bredte seg ut i kroppen til langt ned i tærne. Jeg kan glede meg over at det er jul og pakker og god mat, men det betyr ikke alt i verden for meg. Barndommens julestemning forsvant en gang i tenårene, og jeg tror ikke den noengang kommer tilbake.
Jeg føler meg ikke undertrykket av noe tyranni. Jeg synes tradisjoner er hyggelige, det er jo de som gjør at det er jul og ikke bare en tilfeldig langhelg. Men jeg dropper uproblematisk og angerfritt de tradisjonene jeg ikke liker eller ikke har kapasitet til å gjennomføre.
Jeg lar meg ikke tynge av noen form for tyranni, og er dessuten velsignet med en fullstendig mangel på sentimentalitet. Det gjør livet utrolig mye enklere. :nemlig:
Får vel føye meg inn i de voksnes rekker jeg da!
Og jeg som ikke egentlig føler meg voksen heller...hvordan skal det gå? Så hvis dere ser en totalforvirret nissekone som subber rundt gatelangs på jakt etter julestemning, så er det bare meg altså:julemania: .
Det er ikke noe tradisjonstyranni her i hjemmet. Vi lager våre egne tradisjoner etterhvert, litt fra min barndom, og littt fra hans.
Og istedet for å krangle om maten, så lager vi både ribbe og pinnekjøtt. Om det er det som skal til for å få jul, så hvorfor ikke?
Må bare signere dette. Tradisjoner er viktig synes jeg men det er viktig å luke ut de som ikke fungerer for seg og sine.
Men så bundet er jeg av tradisjonen at selv om vi ikke elsker ribbe så spiser vi den en gang i året og det er på julaften.
Jeg har de siste årene pyntet hus og juletreet "før" lillejulaften nettopp fordi det da er så mye annet å gjøre (Vår nye tradisjon er å gjøre dette siste helgen før julaften) På lillejulaften dekker jeg bord til julaften noe jeg bruker lang tid på. Forberede julemiddagen, lage dessert osv. Også nissegrøten som vi inntar tidlig på kvelden.
Jeg tror jeg må melde meg inn i de voksnes rekker :rolleyes: Den barnslige julegleden er nok borte for alltid.
Våre tradisjoner endrer seg, først det at vi begynte å feire jul sammen, og nå det at vi feirer sammen med barnet vårt. Så innholdet har endret seg. Men det består fortsatt også av masse god mat, drikke, familieselskaper, TP og Risk, gode filmer og bøker.
Jeg blir vel aldri voksen hva dette angår jeg da.
Jeg gleder meg like mye hvert år og synes det er kjempekoselig å ta vare på våre egne tradisjoner.
Jeg sniker meg opp natten til julaften for å se om det er kommet noe i strømpen min men nei mannen kjenner meg så godt at han passer på å legge oppi på et tidspunkt jeg sover tungt.
Min henger oppe nå den med resten av familien sine.
Seint lillejulaften når alle har lagt seg legger jeg oppi ting. Prøver å holde meg våken for å passe på når mannen skal legge oppi min men sniken klarer å gjøre det uten at jeg er våken.
Hvis jeg ikke får pinnekjøtt på julaften så blir jeg sur. Siden jeg var liten så
har vi spist det. Så ble jeg sammen med sambo og de spiser bare ribbe. Min
snille svigermor ordner pinnekjøtt til meg likevel. :glis: Sambo får også ribbe
hos mine foreldre. To retter er kjapt å lage siden det er jul :)
Så mange fornuftige mennesker det er her inne ;) Som om det var en overraskelse :D
Helt enig i at tyranniet er der når man blir tvunget inn i tradisjoner man egentlig ikke ønsker. Heldigvis slipper jeg det. Mannen min har ingen sterke ønsker og foreldrene mine er ikke spesielt tradisjonelle.
Er det noen her som MÅÅ bake 7 slag kaker før jul???:confused:
Smult har jeg alltid holdt meg unna. Det er brannfarlig, det. Jeg kjøper pepperkaker og smultringer, og baker litte grann. Ikke riktig 7 sorter. Går hjemmelaget marsipan inn under disse?
Her blir det 4 sorter til jul - ikke 7.
Ikke vasker jeg "rundt" heller :fnise:
Jeg er vant til skinkestek på julaften, mannen ribbe. I år tar vi ribbe. Jeg er ikke sånn at jeg MÅ ha stek på julaften, men jeg må ha det iløpet av jula ;)
For meg er det viktigste å feire jul sammen med de jeg bryr meg om, skape god stemning og ha det koselig :hjerter:
Så får det så være at jeg gjør ting litt annerledes en feks svigermor ville ha gjort, og har gjort i alle år. Det kan jo bli spennende å se hva hun synes om feiringa vår :knegg:
Tradisjoner er fint, men ingen tvang. Men om du stifter familie med en person som har andre tradisjoner eller ønsker enn deg, så må man vel møtes litt.
Og om du ønsker å gå i kirken alle andre dager, så er jo det en tradisjon det også, for de som har ønske eller behov for å fly dørene ned der.
Jeg er en hund etter tradisjoner, men vi har bare sånne som vi har lagd sjøl og som vi liker, og vi ofrer med lett hjerte tradisjoner som gir mer mas enn glede. Ellers er jeg en stor unge og får julestemning som bare det. Jeg går riktignok ikke søvnløs og febril rundt med mageknip i hele desember sånn som jeg gjorde da jeg var liten, men jeg griner av julesanger og får stjerner i øynene av både det ene og det andre. Så jeg har bare blitt sånn akkurat passe voksen.
Jeg er nok også bare sånn passe voksen for her er det julesteming i lange baner. Jeg storkoser meg med de tradisjonene vi selv har skapt og det gleder meg veldig at ungene snakker om at da skal vi gjøre sånn og sånn... Juletreet som vi pynter sammen, nissegrøten etterpå og grøtskåla som settes ut til nissen, julestrømpene tidlig julaftens morgen osv. jeg er klar for julefeiring:D
Jeg og snuppa gjør det vi vil gjøre, det som passer oss, og det vi ønsker. Tradisjoner er det noen av ja, men bare de vi ønsker å ha, de koselige.
Jeg er særdeles avslappet i forhold til jule-stresset, det gjør jeg bare ikke, så sånn sett koser vi oss bare vi.
Jeg elsker julen. Mer en noen gang ellers i året er jeg helt hyper. virrer rundt og er med på lassevis av arrangementer, baker med barna, baker alene, vasker hus, pynter, kjøper julegaver, skriver lister og handler.
Og det beste av alt.. når julaften kommer finnes jeg ikke sliten, Jeg bare nyyyter.
Det er lov til å komme med kommentarer til både det ene og det andre, men bare et tips til deg - diskusjonene blir ikke gode av at man slenger rundt seg med kategoriseringer og argumenter som ikke henger på greip.
Jessica tar opp et spennende tema - er det for mange av oss som lar tradisjonene styre oss i jula? Hun forteller hvordan hennes familie løser det.
Hva er egoistisk med det? Kan du ikke heller delta med konstruktive (men gjerne uenige) argumenter? Da får du ihvertfall ganske mye mer respekt av meddebattanter i et slikt forum...
Jessica - spennende tema - og som du ser av svarene virker det som om de fleste er seg bevisste hvilke tradisjoner de velger å ta videre, nemlig de tradisjonene de selv "liker". Slik har vi det også, synes vi har tatt "det beste" fra våre respektive sider og at barna opplever at julestemningen og spenningen stiger etterhvert som jula nærmer seg!
Jeg synes tradisjoner er kjempekoselig. Vi har laget en god del av våre egne og det er moro å merke at ungene nå begynner å huske fra år til år og spørre etter ting. :)
Kan det at man har fast tradisjoner bli til et tradisjonstyranni for barna senere?
Jeg mener at de føler at de MÅÅ ditt og datt ellers blir det ikke jul..... Hvis man lager et veldig fast mønster på jula så blir det en form for "tvangshandlinger" for å få jul. Nå setter jeg det veldig på spissen. Bare så det er sagt. ;)
Det meste kan vel bli ubehagelig eller tyrannisk om man tvinges til det. Men jeg synes ikke tradisjoner er negativt eller noe man bør passe seg for selv om noen overdriver betydningen av dem.
Tradisjoner kan knytte familien sammen, det kan være godt å huske hvordan man gjorde ting "før", og kanskje til og med snakke om at mamma eller bestefar også gjorde akkurat den samme tingen da de var barn. De fleste barn ser ut til å like tradisjoner, å se frem til at ting gjøres på samme måte som de er vant til. Og de fleste voksne ser ut til å ha et mer avslappet forhold til tradisjoner. Så jeg regner med at det stort sett går bra. :)
Jeg tror en må lage sine egne tradisjoner. Det er en del av det å være en familie. Jeg tror tradisjoner er viktig for barn, men det kan være "grandis" også det. "sånn gjør vi det" tror jeg er viktig. Vi var å så en lokal juleforestilling i går. Der er det en sang: " det er så lite, men så viktig med papirkorg på treet. Det er så lite men så viktig for julestemning det"....
Synes det oppsumerer mye ikke papirkurven men det at det er viktig for den.
Jeg tror ritualer og tradisjoner er viktige. De er speiselt viktige i å knytte en sammen. Slik gjør vi det "hos oss". Det betyr at en når to mennesker møtes og lager en familie må en legge fra seg noe av sine tradisjoner og danne felles tradisjoner, ikke et kompromiss nødvendigvis men finne noe felles som har med det en vil gi til sine barn som grunnlag og minner.
Å ha hver sin jul tror jeg blir feil fordi jeg tror som sagt på ritualer og familietradisjoner.
:dulte: Og jeg sitter på jobben og hører Sølvguttene synge "Deilig er jorden." snufse snufse
Er ikke det det mest deilige med å lage egne tradisjoner da? Det å bare kunne kutte ut det man ikke synes noe om, og ta til seg de man liker best?
F.eks. en "tradisjon" fra mitt barndomshjem var at man ALLTID skulle vaske opp, og shine før pakkene skulle deles ut. Duuuuhhhhh!! Hørt noe så sinnsykt dumt? Nå putter vi bare oppv.maskinen full og setter den på. Rydder vekk maten riktignok, men det er jammen ikke full shine av kjøkkenet før pakkeutdeling. DET er vel en fin "egen" tradisjon. :knegg:
Jeg tror jeg skjønner veldig godt hva du mener Jessica, selv om jeg nok er litt mer julete enn deg. Elsker pinnekjøtt og julekaker - men ikke alt styret med å lage skikkelig jul.
Selv er jeg vokst opp med at både påske og jul kan variere med hvor vi er og hva vi gjør (en jul hos mamma og en hos pappa, og noen ganger i syden). Hos sambo sin familie har de vært mer statiske, og de trives jo godt med sine tradisjoner, men jeg merker at de blir mer stressa dersom ting ikke er sånn som det alltid har vært - og det blir jo av og til forandring.
Når høytidene blir ødelagt på grunn av en liten forandring, da synes jeg tradisjonshysteriet er ei tvangstrøye. Når det blir sur stemning i stua fordi en ikke får sett ALLE juleprogrammene på tv, eller fordi jula må feires et annet sted enn vanlig synes jeg det har gått for langt.
Det tror jeg ikke. Jeg tror ikke det at vi pynter i kjøkkenet til første søndag i advent, at vi henger pepperkakehjerte i kjøkkenvinduet den dagen pepperkakene bakes, det at vi kjøper juletre sammen av den samme juletreselgeren hvert år, det at vi går Lucia hos oldemor hvert år etter lussekattebaking og andre liknende tradisjoner vil gi ungene sår på sjelen og skape tvangshandlinger. Rett og slett ikke.
Det kommer vel an på personligheten til barn og voksne også. Det er fint med tradisjoner, men ikke fordi at de er tradisjoner. Tradisjonene er koselige fordi de er koselige i seg selv, og når noe er bra - kan en like gjerne gjenta det flere år etter hverandre.
Men når man til slutt får ei liste på minst 15 ting som skal klaffe for at det kan bli jul, så har det tatt av. Da gjør vi oss litt for sårbare for den dagen da livet endrer seg, storesøster flytter ut, vi skal feire jul hos svigers eller hva det nå er som endrer seg ettersom livet går sin gang.
Jeg er årlig vitne til stress og frustrasjon hos min ellers svært trivelige svigerinne og svigerfar fordi jula ikke lenger er som den var da de var 4 år. Kanskje er det litt miljø, men det er nok også en del av personligheten deres. Jeg synes det virker slitsomt å la jula bli ødelagt av små filleting.
Jeg er litt redd for tradisjoner jeg da. Det er noe med å skulle fylle andres forventninger som gjør livet hakket mer skjørt enn jeg liker det.
Jeg skal prøve å være tydeligere. Altså, dersom vi har faste ritualer på hvordan julen skal være så blir det krise dersom noe slår feil. Eks: Vi må ha riskrem til dessert på julaften, ellers blir det ikke jul. Og så viser det seg at miksmasteren konker ut på julaften, og vi får ikke pisket krem. Oi oi. Da synes jeg det er greit at man kan sette frem en toliters med iskrem på bordet i stedet, uten at hele familien mister julestemningen av den grunn.
Samtidig ønsker jeg å ha noen tradisjoner for barnets skyld. For barn liker ofte tradisjoner. Vi skal alltid ha juletre f eks. Og vi skal alltid gi gaver. Vi skal spise god middag (dog ikke det samme hvert år), og vi skal prøve å ha en viss høytidsstemning.
Selv er jeg vant til tradisjoner opp og ned og i mente. Og min familie holder på slik fortsatt. Alle mulige ting man MÅ for at det skal være jul. Ikke min greie.
Jeg er enig med deg, at hvis man bare gjør ting fordi det er tradisjon - så kan det fort bli et tyranni. Men det betyr ikke at enhver form for tradisjoner er av det onde.
Det er noe med å ta med seg de tradisjonene man liker og som man koser seg med - og droppe det man egentlig synes er bare slitsomt.
Men det er ikke alltid så lett, og det er lett å bare dra avgårde og bare hodeløst gjøre alle de tingene man bare MÅ gjøre til jul. Rundvask av huset når desember egentlig er den dårligeste måneden å vaske huset på. Bake ørten slag småkaker, når egentlig ingen liker småkaker. Gå i kirka, når det egentlig bare gjør dagen mer stresset både før og etter. Spise tradisjonell julemat, som ingen egentlig er så glad i. osv osv osv.
Det gjelder å være voksen, sette grenser og tørre å lage sine egne tradisjoner! :)
Jeg har mine småting som gjør at det blir jul for meg. Grunnen til at jeg spør er at jeg føler at enkelte tar av. Da tenker jeg at det kan bli et tyranni i stedet. Tradisjoner er ikke negativt, men det er når hele jula raser sammen fordi man ikke får ribbe til jul.... Da syns jeg det begynner å bli tendenser. Det er så mye mer som er jul enn bare det....
Jeg liker å pynte opp og ordne til jul. Jobber med det nå. I morgen kommer Zefid og barna hit. Da skal vi bake kakemenn :D
Godteri. Der sa du noe. Må huske å kjøpe marsipangris til poden før jul. Det har han fått helt klart for seg at det skal han ha til jul - såpass at han ble en anelse bekymret da han fikk en til lørdagsgodt forrige helg. Jeg måtte berolige ham med at han skulle få en til til jul. :humre:
Her tror jeg kanskje dere snakker litt forbi hverandre - jeg gjør mye av det samme hvert år jeg også - det er morsomme og hyggelige aktiviteter å gjøre sammen med barna!
Men - i år rekker vi ikke pepperkakebaking hjemme hos oss. Det er synd, men det betyr ikke at juleforberedelsene våre har vært for dårlige dette året - bare litt anderledes.
Det jeg (og tror jeg Jessica, og sikkert noen flere) tenker på er når julaften blir ødelagt fordi marsipangrisen kommer fra feil produsent, tegneseriene blir introdusert før og ikke etter julegrøten, eller pakkene åpnes på "feil" måte. Noe som lett kan skje den dagen man ikke lenger feirer jul hjemme hos mamma og pappa.
Jeg er glad i tradisjoner, men de bør ikke bli ritualer som ødelegger mer enn de skaper den dagen de av en eller annen grunn ikke kan videreføres. Levende tradisjoner er ikke statiske, de fungerer som blant annet identitetsbyggere. Tradisjon er forresten et veldig moderne begrep!
Jeg kan ikke la være å tenke at dette må ha en del å gjøre med innstillingen hos "tradisjonsbyggerne"? Vi har veldig mange "tradisjoner" hjemme hos min familie, mest mat-tradisjoner, med mange kakesorter, hjemmelaget rull og leverpostei og sild, bakst og likør og selvplukkede multer, alltid samme middag til både julaften og de tre påfølgende dagene. Men foreldrene mine har alltid virket veldig avslappet i forhold til det hele, jeg har følt det som om de har valgt hver enkelt av disse tingene fra år til år fordi de har lyst, aldri "uff, jeg er så sliten, men vi må jo lage tomatsild og lammerull i år også!". Og da er det kanskje mindre fare for å oppleve tradisjonene som "må ha det som før, ellers blir det ikke jul" i stedet for "hyggelig å ha det som før, fordi det er hyggelig".
En god tradisjon er god fordi den handler om hyggelige ting. Men når flere familier møtes, kan det oppstå konflikter om hvilke hyggelige ting som skal inngå i dette ritualet som kalles jul. Den dagen "tradisjonen" blir et slit og et press (julegardiner som naboen/svigermor krever, julemat, riktig og nok sorter julekake som ingen spiser) da er det på tide å revurdere og heller innføre noen nye tradisjoner. (På tide å finne fram mellomfagspensum ser jeg.)
Jeg er ikke den som lar meg plage av andres meninger, men jeg kan finne på å plages av barnslig sure personer som befinner seg i samme stue som meg.
Jeg velger de tradisjonene jeg liker, resten blåser jeg i. Jeg har ikke bakt en eneste kake. jeg akter ikke å pusse sølvtøy, jeg tenker ikke å rundvaske noe som helst. Det blir ribbe, presanger og juletre. Det holder av tradisjoner for meg. Føler meg ikke fanget av noe tyranni.
Ja, jeg skjønte det. Jeg dultet på Tinetoff, som jeg oppfatter har samme svært avslappede forhold til både tradisjoner og tyranni som meg selv. De nevnte er nemlig det eneste som er viktig for meg.
Dvs. de er vel ikke en gang SÅ viktige. Jeg har feiret jul i utlandet uten en eneste gave flere ganger. Men nå i år har jeg glede av å lage kalender til Sneipen. På enklest mulige måte, selvsagt. ;)
Er det ikke dette som er julestemning da? Sambo sier også at han aldri har julestemning. Jeg mener da at han har urealstiske forventninger til hva julestemning er. Det er ikke som når vi var barn. Ikke noe bedre eller dårligere nå, bare annerledes.
For meg er det den spesielle lune stemningen. Pyntet familie rundt et varmt bord. Lukten av julemat, og smaken av riskrem. liker ikke julemat, blæ Mandelen i riskremen som tilfeldigvis alltid havner i min tallerken. (fortsatt lillejenta til pappa:stolt:)
Nå har jeg enda til gode å ha julaften her hjemme. Etter at jeg fikk barn så forsvant det en god tradisjon for meg, nemlig å lage julegodt og kaker hele dagen sammen med min søster. Vi sang julesanger på feil melodier og koste oss. Det savner jeg litt. Men nå baker jeg pepperkaker med barna istedet så jula blir ikke ødelagt. Det er like hyggelig bare annerledes.
Jeg innrømmer at jeg har noen tradisjoner jeg holder hardt i. Som julestrømpe, men nå er det ikke lenger jeg som får den det er barna. Like koselig det.
Jeg går i kirken hvis jeg får det til. Må nok innrømme at julestemningen kommer for fullt da, det blir faktisk ikke helt det samme uten. Uten at det er helt krise.
Iløpet av jula må jeg ut å kjøre ski. ofte er dette sesongens første skitur. Innrømmer gladlig at juleferien er nesten meningsløs når jeg ikke gjør dette.(vi stikker til fjells i romjulen)
annen hvert år er jula akurat slik som jeg vil ha den. I år blir den ikke slik for vi skal til svigemor. Der skal vi gå rundt juletreet og synge hundre sanger. (dette liker jeg ikke så jeg filmer seansen istedet). alle pakker pakkes opp likt, det er fryktelig stress, og juleøl er uaktuelt til maten. Der serveres det ingefærøl istedet.
Men jeg gleder meg til jul jeg, ungene gleder seg. Det er ikke maten eller måten som er viktig. Det er at man gleder seg over noe sammen. For meg er fortsatt jula hellig og da kan ikke tradisjoner eller mangel av sådanne ødelegge julestemmningen.
chara
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
