Trenger vel ikke si at jeg koser meg ?
Abby er tøffere enn toget, skal være med på alt. Drikker vann av vasken, henter ting vi kaster og er høyt og lavt. Sia er lillesøster, sjenert men med kraftig stemme og en skikkelig kosegris når hun bare er helt trygg.
Begge er reserverte overfor ungene, men det går raskt fremover. Abby har vært ute med meg i dag, masse. Jeg har jobbet i hagen og hun har jaget kvister. Hatt henne i bånd, hun har vært innekatt hele sitt liv. Planen er at hun skal få komme ut på egenhånd, men det er alt for tidlig ennå. Sia våget seg faktisk litt ut i sola på verandaen hun også, veldig, veldig forsiktig og kun rett ved døra.
I skrivende stund ligger de sånn på nytt teppe i sofaen:
Kveldsvasken. Lillesøster tar jobben i dag.
Sånn vasket jeg stuegulvet i går.
Abby, viltfarget Abbysiner. Trenger nytt, norsk navn...
Sia, Sjokolademasket Siameser. Trenger også et navn som ikke er et sykehus.
Turbojenter på jakt.
Sia koser med mor på roterommet, som tydeligvis er den tryggeste plassen for pysedamer hos oss.
De lyder over hodet ikke de navna de har, så det tror jeg ikke spiller noen rolle i det hele tatt. Planen er å finne på noe som likner de navnene de allerede har. Så langt har vi tenkt litt på Anne og Sina.
I kveld har Sia våget seg ned til oss, etter at ungene var i seng vel og merke. Nå herjer hun villt i stua med en lekemus. Godt å se at hun begynner å slappe av og finne seg til rette, hun er veldig sky og sjenert. Begge gutta har fått kose med henne i dag, men hun holder seg stort sett på vårt soverom.
Abby får litt hetta av bråkete unger og brå ukjente lyder, men er kosete og trygg når alt er rolig. Hun lar ungene få kose når de ikke løper mot henne.