Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Er det slik at vi vender det blinde øyet og det døve øret til når det gjelder gatebarnsproblematikken?
Jeg undres over at det kan være så mye som 13 % av befolkningen som er foreldreløse barn uten at det er storstilte innsamlingsaksjoner og en mobilisering for å hjelpe disse barna. Er det sånn at det er lettere å hjelpe andre grupper enn denne?
Når man er i stand til å gå inn i land som Rwanda og hjelpe barn i hungersnød er det kanskje nærforliggende å tro at det er mulig i dette landet også. Eller er jeg fullstendig på bærtur nå?
Er det ikke en type nødarbeid når snittalderen er såpass lav på innbyggerne i et land, når en aids epidemi raserer samfunnet? Når et så høyt antall av befolkningen er foreldreløse barn vil jo det også innebære meget alvorlige samfunnsmessige problemer. Mange av disse barna er nok barn som behøver medisinsk tilsyn og for ikke å snakke opplæring slik at denne epidemien kan stagges. Dersom man tenker tanken om at mange av disse barna er smittebærere da de er født av en mor med HIV eller AIDS blir bildet langt mere groteskt i mine øyne og helt klart innenfor hva man bør kunne forvente at verdenssamfunnet gjør noe med.
Nei. Fordi det er langt ulike ting som trenger å settes i gang. Det er en enorm forskjell på å slippe noen sekker med ris og det å opprette barnehjem, sykehus, smittevern og opplæring og i det hele tatt. Et land som Zimbabwe i dag, der har man jo ikke engang muligheter til å drive god nødhjelp, langt mindre å drive forebyggende arbeid. Så kommer også det politiske inn; hvor langt skal man strekke seg for å gi milliarder av kroner inn i et så korrupt og galmannsdrevet regime som det er i Zimbabwe. Ville det i det hele tatt kommet barna til gode?
Øh..
Hva med de rundt 5 millioner som dør av aids hvert år?
Eller det barnet som dør av sult hvert 10 sekund?
Eller Barnesoldater?
Eller Brasil sine gatebarn, som ikke er registrert, så man aner ikke hvor mange det er?
Eller de prostituerte i Thailand?
Eller barnearbeiderne i Kina?
For ikke snakke om alle disse barna, som klarer seg, og blir voksne?
Vi kan vel samle inn penger til de også?
Sånn jeg ser det så er det ingen grupper som får hjelp, ja, bortsett fra de som er veldig synlige rundt turistsentrene våre da, de kan det jo være greit å samle inn litt til..
Det er jeg helt ening i. Helt klart meget store utfordringer og det er jo ikke tvil om at regimet ville stille bistandsmilliarder i sin egen lomme. Alikevel synes jeg det er paradoksalt at det tilsynelatende skjer lite i dette landet, det er mange andre eksempler men dette landet var nå en gang i media denne gangen.
Men LITT skjer jo overalt. Også i Zimbabwe. Eller blir forsøkt. Det var mange som sto i kø for å slippe inn under epidemien. Hjelper ikke det når en gærning sitter og er totalt paranoid for at de istedet er kommet for å styrte styret hans.
Ikke rom for å være flåsete i dag skjønner jeg. Scuds gjør ikke nytte noe som helst sted selv om man helst kunne ønske en både hit og dit til gærne statsledere.
Ingenting kommer til å skje i Zimbabwe før noen andre overtar makten. Jeg tenker vel egentlig at verdenssamfunnet bare burde overkjøre hele fyren, dra inn og "befri" folket. Zimbabwe har mottat mengdevis med støtte, men den er sjelden brukt til annet enn det de styrende makter "har hatt lyst på" til enhver tid.
Zimbabwe har en til tider grei fortid. Landet er rikt, det har potensiale. Men det er jo klart at det ikke funker med gærne despoter ved makten. Mens SA så nødvendigheten for å beholde den hvite overklassen som hadde innsikt i stat og styre, så valgte de vel til dels å kjeppjage de hvite fra Zimbabwe. Jeg skjønner hatet, men jeg tror det var en feil innfallsvinkel.