En god kompis, type inner circle, fyller rundt år. I anledning dagen har han trommet i stand en fest, men på lovlig kort varsel. Jeg har planer jeg ikke kan bryte, og melder avbud. Vi pleier vanligvis ikke å gi bursdagsgave til hverandre, men han har hatt noen bursdagsfester tidligere (med samme korte varsel :gal: ), og har da seff fått en liten sak.
Presisering: jeg hadde uansett ikke kjøpt gave hvis det ikke hadde blitt fest, tror jeg. Det er ikke vanlig i the Circle. Men dette er første gang jeg ikke har kunnet komme på en stor, rund fest.
Mja, jeg stemte «ingen fest, ingen gave». Men om jeg uansett skulle treffe vedkommende en eller annen gang de nærmeste par ukene etter bursdagen, ville jeg kanskje hostet opp en liten oppmerksomhet. Eller jeg kunne funnet på å sende blomster.
Jeg stemte "Ja, selvsagt", men det var før presiseringen din. I vår inner circle er det vanlig å gi gaver ved større anledninger, selv om det ikke er fest. Hvis ikke det er vanlig hos dere, kun i fest-tilfeller, ville jeg gitt en liten oppmerksomhet hvis jeg ikke kunne komme på festen. Typ blomster eller vin.
Hm. Om en venninne/venn av meg hadd hatt bursdag, og invitert til fest, tror jeg kanskje at jeg ville gitt en liten oppmerksomhet uansett. Jeg hadde nok sikkert hivd meg med på en felles gave sammen med noen andre. :knegg: Men - om det er sånn at dere ikke gir gave om det ikke er fest etc, så er det vel heller ingen som reagerer på at du ikke gir gave om du ikke er der? Men du kan jo alltids ta med en vinflaske neste gang dere treffes. ;)
Jeg hadde ikke gitt gave hvis jeg ikke kom på festen. Det er mulig jeg hadde gitt en liten oppmerksomhet neste gang vi hadde møttes, men ikke noe stort. Som glitter sier, blomster eller vin. Eller sjokolade.
Jeg stemte "ingen fest, ingen gave". Blant mine venner så gir vi ikke presanger til vanlig, men tar med en liten oppmerksomhet hvis det holdes feiring. Det ville føles veldig rart å komme med denne lille oppmerksomheten i etterkant.
"Ingen fest, ingen gave" stemte jeg. Det er ikke vanlig at vi gir gaver til hverandre så fremt at det ikke er fest. Blir vi invitert, men ikke kan komme så gir vi heller ikke gave, men kommer vi på festen har vi selvsagt med. :nikker:
Men folk er forskjellige. I min 30 årsdag hadde jeg bedt veninner til mat og hygge, og ei av dem hadde ikke med seg presang da engang... Og det var med halvannens måned varsel med skriftlig invitasjon i posten. Husker det ennå. Hadde jo ikke behøvd å være kostnad med det, ikke gaven som er poenget, men tanken.
Men det var en liten digresjon.
Nei, det gjør jeg ikke av alle, men familie og nære venner gir uansett gave til bursdager, sistnevnte ihvertfall til runde tall, uansett om det er fest eller ikke. Hvis en nær venninne av meg hadde valgt å feire 30-årsdagen sin i Paris bare med mannen sin, så hadde jeg selvfølgelig kjøpt gave for å glede og feire hennes dag.
Til nære venner ville jeg kjøpt gave uansett om jeg ble invitert til feiring eller ei.
Var det en venn jeg ikke ville kjøpt til uten å blitt bedt, så hadde jeg neppe kjøpt om det var klart fra første stund at jeg ikke skulle gå. Var planen at jeg skulle gå, og jeg akutt måtte melde avbud, så ville gaven blitt gitt om den var kjøpt inn.
Jeg forventer ikke gaver selv av venner som ikke er så nære, om de ikke kommer i selskap.
Han kan takke seg selv hvis det blir mange avbud på grunn av sen invitasjon, men "bedt er hatt", sier man på mine kanter. Jeg hadde kjøpt en liten oppmerksomhet, men ikke gått av skaftet.
Hadde jeg vært invitert i en nær venns runde busjda`-feiring og ikke hadde kunnet, hadde jeg likevel stilt med gave. Noe annet skulle tatt seg ut!:nemlig:
"Bedt er hatt og hatt er presang". Siterer Mr. Norways mantra.
Jeg kjøper ikke alltid gave til mer perifere på runde dager, men om jeg blir invitert (uansett om jeg kan eller ikke) er det alltid presang. Hvis jeg ikke kan er det oftest spleis med andre; praktisk og greitt.
Jeg ville nok gitt en liten ting om det var en nær venn, ja.
Kanskje - høyst sannsynlig, faktisk - slengt meg med på en spleisegave.
Når jeg tenker meg om, så er det vel det som er praksis i sånne situasjoner både i familien og vennekretsen her.