leliane sa for 15år siden:

Inspirert av smatte-tråden; sier du fra til nære venner, kolleger og/eller nær familie (ikke barna dine) om at de smatter, avbryter, snøfter, slafser på tyggisen eller kjører bil som en gammel kæll?

Kommenterer du plagsomme/ekle uvaner folk ikke nødvendigvis er klar over at de har?

Dali sa for 15år siden:

Kommenterer min mann når han snakker med mat i munnen. Han sier han har det fra sin mor. Det fikk jeg bevist i dag, da hun hadde den lange utgreiinga med munnen full av kake. Men jeg kommenterte ikke henne. :fnis:

safran sa for 15år siden:

Nei, det har jeg aldri gjort. Selv om jeg kanskje burde ha gjort det et par ganger. Jeg får for eksempel brekningsfornemmelser av folk som biter negler in public. Det er det faktisk ganske mange som gjør, og det virker som det er sosialt akseptert. Jeg holder det for meg selv og brekker meg i smug. :o

Polyanna sa for 15år siden:

Mannen min får høre det meste hvis jeg er i det lunet. :flau:

Men jeg sier ikke noe til hverken pappa eller svigerfar om smatting og annet. Eller andre. Og antar at ingen sier fra til meg om mine uvaner, noe som gjør meg litt nervøs. :skremt:

Vianne Rocher sa for 15år siden:

Som regel ikke, og om jeg gjør det gjør jeg det på en skånsom måte under fire øyne. Ville aldri falt meg inn å komme med bemerkninger da det lett kan oppfattes som om man prøver å drite ut den stakkaren det gjelder :nemlig:

Synes folk som føler de må kommentere og irettesette andre til en hver tid er slitsomme, frekke og fryktelig prektige ( min tanke bak den siste er at mennesker som kommenterer andres feil og mangler synes vel selv de er feilfrie siden de føler de kan komme med pekefingeren) :knegg:

Left sa for 15år siden:

Sambo får gjennomgå. Han har egentlig slutta med mye rart etter at han traff meg. Han sa "liksom" for hvert 4 ord han sa i starten. Vel - han gjør ikke det nå, etter at jeg begynte å ta etter, slik at han fikk høre hvor teit det hørtes ut. " Kan du ikke mange nok ord"?
Ellers takler jeg ikke at folk spiser på kniven, eller smatter høyt. Jeg grøsser bare ved tanken.

Maverick sa for 15år siden:

Jeg sørger for å ikke ha noen i min nærhet som driver med denslags. :overlegen:

safran sa for 15år siden:

:skremt: til alt! Meningsløse fyllord er en uting som voksne bør klare å begrense.

Turban Smukk sa for 15år siden:

Nei til det meste. Jeg har sagt fra til kjæresten om to ting: Når han har avbrutt meg om igjen og om igjen (han er veldig engasjert og veldig skravlete etter to glass vin. :knegg:) og når han har kjørt såpass aggressivt/rykkete at jeg har syntes det har vært ubehagelig (det har muligens skjedd to ganger). Bordvaner kjenner jeg ingen som trenger korreksjon på. Heldigvis!

Nin sa for 15år siden:

Jeg skal innrømme at jeg har bemerket mannens uvaner noen ganger på en meget forsiktig og ordentlig måte, og det har han gjort med meg også. Og vi tar så klart sånt til etterretning.
Vi har alle våre negative sider, og skal man leve sammen og ha det bra så synes jeg at man skal kunne prate om og si ifra om ting uten at det er galt.
Men lenger enn det strekker jeg meg ikke. Jeg ville ikke bemerket en kollegas uvaner, en veninnes uvaner o.l. så sant jeg ikke hadde vært nødt til det.

Katta sa for 15år siden:

Nei, unntaket er barna som skal rettledes og mannen som får høre det hvis jeg irriterer meg voldsomt over noe. Jeg kunne si fra til venner også, men da som en samtale under fire øyne fordi det kan være greit å få høre hva andre irriterer seg over av og til istedenfor at alle snakker om det bak ryggen til vedkommende.

shute sa for 15år siden:

Veldig nære venner/familie, ja. Stort sett. Kanskje ikke det med å kjøre bil som en gammel kæll, siden det er litt vanskeligere å fikse sånn på rappen enn jevnlig smatting.

Akkurat det med å avbryte er jeg ganske god på å be folk unngå, enten de er nærstående eller ikke.

Mauser sa for 15år siden:

"Hei, alle sammen. Jeg heter Safran. Jeg er smugbrekker."

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg retter på ungene. Og kjefter på drømmeprinsen hvis det skulle dukke opp noe antar jeg? :vetikke:
Jeg er takknemlig for at det ikke er noen som retter på meg heller. Jeg har opplevd et ekteskap hvor det meste ble tatt tak i og vil aldri mer ha det sånn.

Che sa for 15år siden:

Nei, jeg gjør ikke det. Når noen gjør det, kjenner jeg at jeg blir irritert, som om vedkommende tror at h*n er så himla perfekt.

Men jeg kan jo potensielt sett snakke med andre om hvor plagsomt det er at f.eks *** smatter, så det er kanskje ikke noe bedre det heller :gruble:

Anne C sa for 15år siden:

Nei, men mannen min får vel høre noe noen ganger. Men det gjelder egentlig bare når han tygger tyggis, jeg hater tyggistygging (noen burde ikke hatt lov til å ha tygiss i munne, bla mannen min).

Huldra sa for 15år siden:

Huff, ja, jeg sier ifra når mannen gjør sine utrolig irriterende uvaner. (jeg er ikke perfekt og han bemerker mine uvaner)

Jeg bemerket min fars og mormors uvane med å snakke med mat i munnen og fikk virkelig høre det fra mormor - sånn snakker man ikke til voksne. Eh, de sa jeg ikke fikk snakke med mat i munnen gjennom hele oppveksten, er det liksom noe bedre at de gjør det?

Tallulah sa for 15år siden:

Veldig nære venner og mannen min ja. Men jeg gjør det selvsagt på en så grei måte som mulig, jeg snerrer ikke til dem i irritasjon akkurat.

trøtt sa for 15år siden:

Til familie ja, men ikke til andre.

Ine sa for 15år siden:

Samme her.

Ine sa for 15år siden:

Noe likedan i vårt hjem, utenom at min samboer kan bli litt ivrig og avbryte, bortsett fra at han ikke trenger vin for å bli det da ;)

Likedan med rykkete kjøring, jeg jobbet sammen med han og merket da allerede da, og da vi nylig i forholdet skulle kjøre bil i ca 10 timer fortalte jeg han at jeg trodde han var den verste sjåføren jeg hadde vært borti (sa det på en grei måte da ;) :fnise:

Han har heldigvis blitt en veldig god sjåfør, (kanskje pga mine råd?) og er nå en kjempeflink bussjåfør :stolt:

Grøten sa for 15år siden:

Ja, jeg kan si ifra. Til de fleste hvis det passer sånn, men det må ikke bli pinnelig for vedkommende.
Men det er nok mannen jeg kanskje er mest dirkete med.

Siri sa for 15år siden:

Nei, det synes jeg er en uting. Jeg har mer enn nok med mine egen uvaner.

Polyanna sa for 15år siden:

Jeg kommer på en ting jeg kan si fra om, av og til, og det er klikking og tapping og sånt. Som når folk sitter og klikke-klikke-klikker på en kulepenn i et møte, eller tapper hardt med fingrene på et armlene. Ikke til kunder, åpenbart, eller folk jeg ikke kjenner godt, men til kolleger eller venner. For det er liksom ikke en PINLIG uvane.

Fersken sa for 15år siden:

Jeg sier at jeg ikke skjønner hva de sier når mamma eller svigermor snakker med mye mat i munnen fordi jeg virkelig ikke forstår hva de sier av og til.

Blondie sa for 15år siden:

Nei! :skremt:

Retz sa for 15år siden:

Hvis uvanene plager meg sier jeg fra.

tink sa for 15år siden:

Det kommer veldig an på person og situasjon. Dersom det er noe som virkelig plager meg, og som jeg tror kan plage andre kan jeg forsøke å si fra på en mest mulig skånsom måte, forutsatt at det er noen jeg kjenner. Det er bedre å snakke til enn å snakke om tenker jeg da.

Helten har få virkelig irriterende uvaner, eller har jeg plukket dem vekk? :undre: Barna prøver jeg selvsagt å lære normale kjøreregler for skikk og bruk - det er jo en del av mitt ansvar.

Jeg kommer aldri til å si til svigerfar at han innimellom slafser når han spiser, eller snakker med mat i munnen. Men jeg har tatt meg i å være svært tydelig på dette mot storebror når vi er i det huset... :o Forøvrig tror jeg den kjære svigerfar har så tykk hud at han ikke tenker at det kan angå han.

Slafse og slurpelyder under spising synes jeg er virkelig uapetittelig.

Helten retter på enkelte av mine uvaner - men det er ikke sånn at jeg får høre det hver dag akkurat.

Nenne sa for 15år siden:

Jeg har ei venninne som er skikkelig fæl til å avbryte, så det har hendt at jeg har sagt fra til henne.

Bille sa for 15år siden:

Nei, aldri.

Fruktflua sa for 15år siden:

Nei, det gjør jeg ikke, men for noen tanker som spinner rundt i hodet mitt når voksne mennesker slafser, smatter og kaster i seg maten!

De blir ikke veldig populære spisekamerater, nei.