Stadig oftere hører jeg dette uttrykket. Først av unge, men nå til og med av en korrespondent i NRK :sjokk: Og språk er jo i endring, men jeg synes til i dette tilfellet er unødvendig, og jeg ergrer meg når jeg hører det. Hva har blitt galt med uttrykket "(jeg har) tenkt å handle, jogge, lese" osv?
Det vil jeg kalle å snu ting litt på hodet. :humre: Jeg er vel for så vidt også oppvokst med at folk sier "tenkt til å" (er 35 år), men har aldri sagt det selv - i alle fall ikke skrevet det. For meg er det et typisk muntlig uttrykk som virker litt klønete. "Blir å" forbinder jeg med nordlendinger. (Og så har vi "må nødt til", da, men det har jeg vel allerede skrevet nok om. :flau: )
Nåja, jeg skrev ikke at det var sånn, men at jeg syns. Og det står jeg helt fritt til. :overlegen:
Om jeg skriver det er jeg usikker på, men det skjer garantert. Jeg bytter sikkert litt på. Jeg merker at akkurat det lille til-et engasjerer meg skikkelig lite.
"Jeg kan å ..." (= "jeg er i stand til å ...") tror jeg stort sett det bare er trøndere som sier. "Jeg blir å ..." sies i Nord-Norge (også?). Men man skriver selvsagt ingen av delene. (Ikke "tenkt til å ..." heller, såklart.)