Min beste venninne er gravid, med termin rett over nyttår, og det blir en gutt.
Hun har bestemt seg for et navn som jeg synes her skikkelig stygt. Jeg aner ikke hvor hun har fått navnet fra. Dessuten føler jeg at navnet ikke passer inn i familien der på en måte.
Ja, jeg bør vel nevne hva navnet blir. Christer Leander. :tullerdu:
Synes dere at jeg burde si til henne hva jeg synes, eller skal jeg holde det for meg selv?
Jeg fikk høre noe lignende en gang. Navnet var skikkelig pompøst og i tilegg en oppkalling av mor og morfar. Jeg lo skikkelig godt og trodde det var en spøk. Det var det ikke.
Navnet skjemmer ingen er det noe som heter. Om navnet passer inn i familien eller ikke er ikke din sak, men at du ikke synes det er veldig fint er vel ok å si?
Men ja, siden det er beste venninnen din er det jo lov å si at du ikke ville valgt det navnet, men det er jo hennes sak da, og hennes avgjørelse.
Jeg ville ikke sagt det til min venninne, for man venner seg som regel til det.
Ei jeg kjenner har et spesielt navn på barnet som jeg ikke likte, men nå er jeg så vant til det at det er skjønnt, jeg kjenner jo den herlige ungen og!
Jeg synes ikke navnet er så rart. Dessuten er det hennes sak hva hun vil kalle gutten. Mange navn er rare første gang man hører dem, men man venner seg til det.
Hvis hun spør deg rett ut kan du jo si at det ikke er et navn du ville valgt. Hvis hun ikke spør syns jeg ikke du skal si noenting. Har man ikke noe fint å si kan man la det være. :nemlig:
Smaken er som baken. Og liker venninnen din navnet, så synes jeg ikke du skal blandet deg inn, for alt du vet, så liker kanskje ikke venninna di navnet på ditt/dine barn heller.
Man må vel tåle at andre ikke har samme smak. Jeg syntes Christer er litt harry navn, og hadde glatt sagt det om jeg kjente noen som vurderte det. Er det så farlig da?
Jeg synes ingen har noe med å fortelle folk at de ikke liker navnevalgene deres (eller andre "estetiske" valg) uten å ha blitt eksplisitt spurt om hva de synes. De har sikkert valgt et navn de selv liker veldig godt, og da spiller det jo ingen rolle hva du synes om navnet. Den eneste effekten ved å fortelle folk slikt, er jo stort sett at de blir irriterte eller lei seg. Dessuten, som flere sier, så venner man seg ganske raskt til navn man ikke i utgangspunktet likte noe særlig.
Hvis hun spør hva du mener så kan du svare, på en noenlunde høflig måte. Hvis ikke hun spør, så vil hun ikke vite hva du mener, så da bør du holde munn.
Man klarer aldri å finne et navn som alle en bryr seg om liker. Herlighet, det er vanskelig nok å bli enige bare mammaen og pappaen. :snill:
Tja, hva ønsker du å oppnå med å fortelle henne at du mener hun har dårlig smak når det gjelder navn? Tror du hun da vil la vær og kalle barnet for Christer Leander? Vil hun bli såret? Vil hun sette stor pris på din ærlighet? Annet?
Ikke vet jeg.
Hadde det vært min venn hadde jeg trådd litt varsomt, hormonelle damer skal man ikke trå for nære ;)
Jeg gjorde det med en annen venninne engang. Eller kanskje ikke på samme måte da. Hun fant ut at jenta hennes skulle hete Emma, og da kunne jeg ikke dy meg. Jeg laget sånn "mongolyd" og slo hånden over brystet samtidig som jeg sa Eeeemmaaaa (Emma Hjort). Hun så litt rart på meg da. :knegg:
Jeg er liksom bare sånn som ikke klarer å holde ting for meg selv. :skrape:
Hvilket navn hun velger på sønnen sin er rett og slett ikke din bissniss. Jeg syns du skal holde munn, samme hvor gode venninner dere er. Om du ikke ville valgt det navnet har vel ingenting å si? Det er jo ikke ditt barn.
Hvis noen av mine venninner hadde ymtet frampå at de ikke ville kalt sitt barn det vi kalte vår hadde jeg blitt superirritert. Samme hvor "pent" man sier det. Hvilken intensjon har man bak en sånn uttalelse, liksom? Jeg hadde ikke skjønt relevansen engang.
Å velge navn på ungen sin er vanskelig, og man legger gjerne sjela si i å finne et navn man virkelig liker. Jeg hadde blitt blodig fornærma om noen hadde sagt noe om vårt navnevalg, og setter stor pris på at folk som har helt annen smak enn meg holder meningene sine for seg selv.
Vi skulle egentlig ha dobbeltnavn på våres. Når noen gjorde meg oppmerksom på hvor teit det hørtes ut i sammen, fjernet jeg faktisk navn nummer to. Jeg hørte jo hvor teit det hørtes ut når personen fortalte meg hva som var teit.
Jeg ble ikke det minste sur.
Jeg synes ikke navnet var fint, og om det hadde vært min beste beste venninne så hadde jeg nok sagt noe. F.eks.: a la "vil du kalle han det da?"- " jeg synes ikke det klinger så bra med deres navn" ..osv.
Min venninne var åpen mot meg når jeg lurte på navn, og jeg satte pris på hennes innspill. Vi har en tone i vårt vennskap som gjøre at det går an å være ærlige uten å være sårende...Så det kommer nok an på hvordan deres forhold er tenker jeg, om dere har for vane å være ærlige.
Syns absolutt ikke at du skal si noe. Christer er jo et fint navn. Hvis hun spør deg om din mening så kan du jo antyde at du ikke syns noe om navnet, men spør hun ikke så bør du ikke si noe.
Leander derimot gir meg dårlige assosiasjoner. Jeg hadde en lærer på ungdomsskolen som hadde det som etternavn..... En lærer som moren min kjempet for at broren min skulle slippe å få etter erfaringene med meg.... Broren min måtte bytte klasse, men det er en annen historie....
Så sant hun ikke spør om din mening så synes jeg du ikke skal si noen ting, en trenger ikke si meningen sin om alt, i allefall ikke hvis en ikke blir spurt om det.
Synes navnet var ganske fint jeg, Christer er et navn vi kunne valgt selv, Leander er et ganske ukjent navn for meg, har lest om flere som heter det, men kjenner ingen personlig med det navnet.
Folk velger da navn de selv ønsker til barnet sitt.
Liker man det ikke kan man holde det for seg selv.
Du kan jo tenke på det så mye du vil og irritere deg grønn.
Det er ingen grunn til å være ærlig for en hver pris.
Om hun spør kan du jo si at det ikke er et navn du ville valgt, men å si at du synes navnevalget hennes er harry er unødvendig.
Ellers ville jeg ha latt være å si noe!
Hva er vitsen med å si noe? Venninnen din velger et navn hun synes er fint og det er hennes barn. Det er da ikke noe du har noe med? Folk har forskjelling smak i forhold til mange ting og det trenger ikke andre å bry seg med.
Ja!!! Kanskje du kan finne på noe lignende for å fortelle denne (andre?) venninna at du ikke liker Christer Leander? :snill:
... Og så kommer du her og spør om råd, du er nok den her på forumet som er mest erfaren med å fortelle venninnene dine hvilke navn som er dårlige. :knegg:
:Prøver å se for meg en sosial omgangsform der alle er "ærlige" non-stop, uten at noen har spurt dem om meningen deres:
Har du klippet deg? Det kledde du da ikke noe særlig!
Fy, for en stygg genser!
Jeg syns du har blitt ganske tjukk nå
Nei, den tapeten syns jeg ikke var noe fin!
T***`?? Det er da ikke noe navn! Du kan ikke kalle jenta det!
Svigermor hadde en sånn svigermor - de fleste siatene over er fra henne. Det var ikke så hyggelig! (Det var ikke så mange som gråt i begravelsen hennes, kan du si)
Ville ikke gjort noe som helst, hvis hun ikke har spurt.
Har ei venninne som hadde Balder på gutte lista og Mercedes på jentelisten.
Hun spurte hva jeg synes i håp om støtte mot sin mann.
DA sa jeg min ærlige mening.
Balder er et dyrenavn for meg og Mercedes en bil.
hehe, men hun tåler det, ei annen venninne kunne jeg ikke sagt det på samme måte.
Hun valgte et annet navn jeg heller ikke liker, og jeg er blitt vant med navnet nå og hun kler det faktisk. Her spurte hun ikke, og jeg holdt også kjeft.
Det virker jo som mavnvalget er tatt og da hadde jeg holdt munn.
Hade hun derimot ikke bestemt seg for navnet med luftet et navnorslag ville jeg nok sagt noe om jeg mislikte et navnvalg en venninne har tatt.
Synes ikke det var en av de ille navnkombinajonene jeg da.
(ta en titt på navndiskusjoner på NM f.eks og man kan få bakoversveis av noens valg derimot)
Men får ta med at jeg ikke er så glad i dobbeltnavn, men det bunner nok i at jeg selv har fått det.
Har selv en venninne som har et navnalg på et av sine barn som jegnok aldri kommer til å venne meg til.
Et som er fryktelig merkelig og får meg til å tenke på en klovn, og et som er fint, men ganske langt.
Nå har de valgt å bruke bare et navn, men så har selvsagt valgt klovnenavnet dah.
Jeg ville definitivt ikke sagt noe. Navn er virkelig smak og behag, og navnet hun har valgt vil på ingen måte være stigmatiserende for barnet (som f.x. Vidkun eller Adolf el.).
Jeg ser absolutt ingen grunn til at man skal se det som sin plikt å meddele andre om at man synes et navn er stygt. Sansynligvis vil de ikke ombestemme seg, også vil de i all fremtid vite at du ikke liker det navnet.
Jeg synes ikke noe om å blande seg inn i andres navnevalg, i hvert fall ikke uten å bli spurt direkte.
Det var mange som synes navnet til poden var altfor langt ( :himle: ) men det kunne ikke falt oss inn å bytte det, og alle ser jo nå at han må hete akkurat det han heter.
Og vil du gjøre deg til uvenn med en venninne over noe slikt?
Vi fikk endel mer eller mindre åpenlyse hint fra familie og venner om at de ikke syns noe særlig om navnet til Vesla. Siden vi allerede hadde bestemt oss for hva hun skulle hete, og ikke ønsket et eneste innspill fra andre - så opplevde jeg dette som ganske sårende og innvaderende.
Jeg ville holdt kjeft i tilsvarende situasjon. Navnevalg er personlig og ikke noe andre trenger å bry nesa si oppi. Hvis du velger å være ærlig, så vil jeg kalle deg rimelig frekk, ja. En slik ubedt og brutal ærlighet vitner om manglende sosiale antenner.
Jeg synes navnet var fint jeg.. Dessuten er det vel ingen som har noe med hva andre vil kalle ungene sine for vel.. Smaken er som baken. Sikkert noen som synes mine unger har stygt navn å.. Men det driter jeg i. Håper venninna di driter i hva andre synes, det burde hun!
Leste hovedinnlegget og var spent på hva slags navn som skulle være så spesielt :knegg: (det var jo et helt vanlig navn...)
Og den der Emmaepisoden var forhåpentligvis ikke ditt mest sjarmerende stunt... Kan ikke tenke meg venninnen din satte særlig stor pris på din imitasjon.
Og for å svare på det du spør om; jeg ville nok ikke sagt noe til venninna mi om hun ikke direkte spurte om hva jeg syns.
Det går an å si på en forsiktig måte at det navnet ikke er et du selv ville ha valgt.
Men: barn har en forunderlig evne til å gjøre selv de "rareste" navn fine så lenge barna er flotte!
Helt enig. Selv om man mener noe, kan man holde kjeft. Hva tjener det til å fortelle venninnen din at hun har valgt et navn du mener er stygt? Hun vil bli såret, lei seg og i verste fall kan du ødelegge vennskapet.
Jeg har en mormor som trives med å springe etter folk for å fortelle hva hun mener og synes, uansett om de har bedt om det eller ikke. Det virker som hun tror at hennes misjon er å minne folk om ting de vet, men som hun tror de ikke kan ha fått med seg. "For da ville de har gjort noe med det", tenker hun.
For eksempel synes hun at hun bare er ærlig og hjelpsom når hun forteller min mor at hun er overvektig, meg at jeg har det travelt og sannsynligvis forsømmer familien min, eller min søster at hun har et litt rotete kjærlighetsliv. Og hun forventer følgende respons: "Takk! Så bra at du sa i fra! Det ANTE jeg virkelig ikke. Hadde det ikke vært for deg, hadde jeg aldri fått det med meg."
Jada. Det er sikkert skikkelig ærlig å fortelle alle hva man mener om alt. Men det kan også være ufint, uhøflig, sårende og lite sosialt intelligent.
Du ønsker vel det beste for venninnen din, og i dette tilfellet syns jeg det er å støtte henne i navnevalget, uten at du forteller hvor stygt du syns det er.
Jeg ville aldri i verden sagt noe. Jeg har et par venninner som har gjort det samme. Blant annet en nå som skal ha baby på nyåret, de har valgt et navn som er sært og det ER virkelig sært. Jeg holder kjeft og nikker og kommer opp med noen nøytrale tilbakemeldinger, jeg har jo litt oppdragelse og respekt for at hun mener det hun mener :)
Men ikke for den del, jeg forstår så utmerket godt ditt ønske om å si fra :)
Min datter har ett uvanlig navn. Jeg og mannen elsker navnet, og bryr oss ikke om hva andre måtte synes om det. Men jeg hadde blitt såret og skuffet hvis vennene min absolutt måtte fortelle meg for et stygt navn jeg hadde valgt. Men hvis hun spør deg rett ut hva du synes så bør du være ærlig.
Jeg hadde holdt kjeft. Jeg synes faktisk man er frekk om man blander seg borti navnevalget uten å ha blitt spurt. Jeg har faktisk venninner som har gitt barna navn som jeg syntes var stygge, men det kunne ikke falle meg inn å kommentere dem. Og man blir jo vant til navna etterhvert.
Forresten var Christer Leander et fint navn :)
Jeg ville ikke sagt noe om navnet var endelig bestemt. Hvis det var i en navne-diskusjon hvor hun nevnte et navn jeg ikke synes noe om så tror jeg at jeg kunne sagt hva jeg mener.
Signerer dette.
Jeg synes det er så mange rare navnsammensettinger for tiden. Men det er opp til foreldre å bestemme også kan jeg le eller riste på hodet av det ....for meg selv.
Broren min fikk en datter som de skulle kalle for Frida. Jeg synes det var skikkelig kult navn, og gikk rundt og sa "Frekke Frida". Da likte ikke svigerinnen min det lenger :flau:. Så da gikk de for Mathea (som jeg synes er skikkelig gammeldags og ville ikke ha valgt det selv). Jeg holdt det for meg selv.... Men da jenta kom ut, så var det ingen Mathea mente de! Så da ble det Silje i stedet!
Jeg hadde heller ikke sagt noe dersom valget allerede var tatt.
Hadde det vært i en diskusjonsfase kunne du ymtett frempå om at det kanskje ikke var noe du hadde valgt.
Når min søster fikk en liten en snakket de om tre forskjellige navn,
jeg klarte ikke la vær og fikk sagt min mening om det ene (som jeg ikke likte).
Og de valgte (heldigvis) ett annet til sitt barn.
Nei, jeg hadde absolutt ikke sagt noe. Jeg vil selv ha meg frabedt tilbakemeldinger på navnevalg dersom jeg ikke selv har bedt om det. Hva er poenget? Å overbevise den andre om at de har stygg smak?
Hvis jeg har valgt et navn jeg synes er fint, og bestemt meg for det, ville jeg synes det var frekt om noen kom og rakket ned på mitt valg. Det vil uansett være noen som synes navnet er kjempefint, mens andre ikke liker det. Og hva så?
Noe helt annet er om jeg lufter et forslag, da ønsker jeg at de svarer ærlig.
Forøvrigf år vi håpe venninna di ikke vanker her, for det ville være lett for henne å identifisere seg.
Kanskje du kunne hjulpet meg med hvordan jeg skal få sagt det? :glis:
Jeg har nemlig bestemt meg for at hun må få høre det. Enten skjer det nå, eller så skjer det en gang vi er på fylla sammen. Og som alle vet har man en tendens til å være litt vel ærlig med promille. :knegg:
Nå har jo du kuttet ut den delen av innlegget mitt hvor jeg sier at du er bedre enn meg. Hvis jeg skulle hjelpe deg ville det ha vært som om den blinde skulle guide falkeøye over gata. Jeg satser på at du klarer deg uten min hjelp. :snill: