Jeg liker katter, og hvis jeg orker å ha et dyr, blir det nok en katt. Men jeg liker ikke kattemøkk i barnas sandkasser. Det er vel det de fleste ikke liker - ikke katten i seg selv.
Jeg elsker katter, har vokst opp med dem og synes de er de deiligste dyrene på jord. Men jeg vil ikke ha katter. Vil være fri til å dra på spontane reiser, slippe alle hårene og dokasser og sånt. Dessuten er mannen allergisk, så det er jo uaktuelt uansett.
Forøvrig når man har katt selv eller i nabolaget er jo sandkasser med lokk geniale.
Ikke så gøy med felles sandkasser som ikke har det, men da bør man ta ansvar å være med på å rydde de og bytte sanden når det trengs.
Allium det er mange som ikke liker katter av forskjellige årsaker. Noen ganske enkelt ikke liker dem, noen er redde for katter, og noen liker ikke det som følger med en katt som også du nevner. I tråden om vår hyggelige nabo har mange fått fortelle hvorfor de ikke liker katter, her har jeg lyst til å høre litt mer positive opplevelser med det å ha katt, samt kanskje utveksle noen erfaringer om det å ha "innekatt" som får være ute i kattegård. Noe jeg syns kan være en løsning for både å unngå at katten forsvinner, blir overkjørt, kjørt bort og blir til sjenanse for andre.
Men jeg tror at man må holde katten inne for å unngå å sjenere andre (avhengig av hvor man bor, selvsagt).
Etter vi flyttet til et ganske tettbebodd område og skaffet ny katt var det aldri snakk om noe annet enn innekatt. Vi har ikke kattegård, men er veldig flinke til å aktivisere han.
Jeg elsker katter! Jeg hadde de samme to kattene i 16 og 18 år, og mener det er intelligente, sosiale og herlige dyr!
Jeg tror at man bør sette seg inn i katt før man skaffer en, akkurat som man gjør med alle andre dyr. Alt for mange bare tar til seg en uten egentlig vite hva de gjør.. F.eks har du en hunnkatt så vil denne få løpetid med jevne mellomrom og da tiltrekke seg andre hannkatter. Bor du i tett befolket område, ville nok jeg vurdert meg en hannkatt..
Så er det det å sterilisere/kastrere. Så det ikke blir fullt av unger, eller masse pissing overalt..
Man bør også vite at velger du å få deg katt, har du valgt deg ett ansvar for i "verste" fall 20 år. Ok, mange katter blir ikke 20 år, men det hender jo.. Har manallergier i familien, bør man tenke meeeget nøye igjennom valget..
Min erfaring er også at katter som har det bra hjemme, velger å være hjemme, og ikke rekandes rundt like mye.
Og! Katter er ikke flokkdyr som hunder! De vil ha litt privatliv! Det må man gi dem.
Jeg liker katter. :juhu:
Jeg har katt selv, bor langt ute på bondelandet og om naboen irriterer seg over at katten min driter i hagen hans, så er det sikkert ingenting i forhold til min irritasjon over naboens kuer, okser og møkkaspredning.
Sandkasser med lokk er smart. Men ingen sikker løsning i så måte. Kastrering er også smart. Man slipper gaulende hannkatter (som ei heller jeg syns er veldig gøy) man slipper et hav av kattunger som kanskje ingen vil ha, og man slipper at katten man er glad i kanskje streifer avsted og aldri "finner" hjem igjen. (Fordi den har flyttet inn til en annen hyggelig familie kanskje)
En katt som er vant til å gå på kasse inne, vil den gjøre det om den har mulighet til å få gå ute? Gå hjem til huset sitt og gå på kassen sin liksom? (Kjenner mennesker jeg som insisterer på å gå på egen do. Og som ikke kan reise lengre hjemmefra enn at de kan gå på egen do....)
Jeg har katt selv også. Hun er nesten fire år gammel, innekatt, bortskjemt, og forelsket i naboens illeluktende tenåring. Vi tenkte i fire år før vi skaffet oss innekatt. Jeg var litt spent på hvordan det ville være, men det har gått veldig bra. Men nå bor vi i blokk, uten mulighet til å "gå ut". Vi har planer om å finne hus, og da ser jeg for meg at det vil bli vanskelig å sikre at pus ikke smetter ut døren med mindre vi bygger kattegård til henne.
Jeg har to katter, så jeg liker jo katter. Jeg er heller ikke noe begeistret for streifende sprayende gaulende hannkatter og kattemøkk i sandkassen, vi prøver å begrense våre egne katter i så måte. Men helt garantert irritasjonsfrie blir de jo aldri med mindre de holdes inne, og det har vi ikke greid. De smetter ut døra, hun ene kan også åpne døra selv hvis den ikke er låst.
Jeg liker katter og det er det eneste dyret jeg kunne ha tenkt meg å ha (utenom fisker :knegg: ) - men jeg har likevel mest lyst til å kverke nabokattene når de pisser i sandkassa, når de kommer inn i stua vår hvis døra til terrassen står åpen, når de krangler utenfor soveromsvinduet midt på natta og når de har party på bilen min. Hvis det var det du tenkte på. ;)
Jeg elsker katter men har ingen selv. Mannen vil ikke ha. :mumle: Det som kan være irriterendes er når andres katter kommer og driter i vår hage. Man kan ikke temme en katt. Så det er ikke så lett å få gjort noe med. Skal jeg ha katt en gang tror jeg nok det blir innekatt.
Det var en gang i fjor så var det en katt som holt på å snike seg inn til oss gjennom terrassedøren. Jeg holt på å få panikk for inni stuen står jo buret til marsvinene og det står alltid åpent. De hopper ikke ut. Så heldigvis oppdaget jeg det i tide. Det var kanskje lukten av marsvinene som lokket ham inn. :vetikke:
Jeg liker katter og har hatt katt i mange år. Men siden mann og sønn er allergiske, har jeg begynt å synes det er ganske tungvint med alle som har katt. Vi kan jo rett og slett ikke besøke dem.
Jeg liker katter, og har hatt katt selv. Men jeg kan forstå at det ikke settes videre pris på kattedritt og kattehyling.
Man kan ikke kontrollere hvor ens egen katt gjør fra seg, med mindre man har innekatt, og ingen kan forvente at man skal fly etter katta til enhver tid for å plukke opp dritten dens. Ingen kan heller forlange at kattehold skal baseres på å ha innekatt, og konklusjonen blir da at kattehold må aksepteres.
De kattene jeg har hatt har gjort fra seg på en kattedo jeg har hatt stående på terassen. Sikkert andre steder også, men kattesandutgiftene tilsier at det meste har blitt etterlatt i kattedoen.
Jeg synes katter er ålreite dyr, men har selv hund.
Jeg er heldigvis ikke allergisk og satte stor pris på naboers katter i oppveksten, i tillegg til de jeg selv hadde. Jeg synes også det er ganske hyggelig når nabokatten kommer på besøk.
Når det er sagt; jeg har full forståelse for at kattebesøk av diverse grunner ikke er like greit for andre.
Det er forresten en katt her i huset hvor vi bor nå. Den går overraskende godt sammen med hunden. Det vil si; hunden vår er redd for katta, som er gammel og sær og freser så fort hunden nærmer seg. Den katten er forøvrig for gammel og skral til å kunne plage så veldig mange andre i nabolaget.
Elsker katter og har 4 katter, en bengal og 3 maine coon, hadde tenkt å ha de som innekatter ( er nesten ferdig med en kattegård ute her). Men de går nå ut og inn som de vil nå, de stortrives ute, og de er ikke langt unna, kommer da jeg tar opp døra og roper på dem. Så jeg vet ikke om kattegården kommer til å bli brukt.
Har sandkasse ute her, de gjør ikke fra seg i den, heller ikke på jordet som grenser til tomta her. De kommer inn på kassa si for å gå på do. Hadde nok ønsket at de hadde valgt jordet.
Kattene her er kastrerte. Og det burde alle katter som går fritt ute være.
Jeg elsker katter. Har en katt selv og det er vel egentlig det eneste husdyret jeg kunne tenkt meg. Vi bor ute på landet, med 2 naboer. Begge disse har også katter (i flertall). Ingen av oss har opplevd noen problemer med tiss og bæsj så de gjør nok fra seg i skogen.
Jeg liker katter. Har to selv.To jentekatter. Har også to hunder.
Egentlig er jeg et "hundemenneske" men katter er utrolig hyggelig edyr å ha rundt seg.
For at mine katter skal være til minst mulig sjenanse for nabolaget er de lært opp til å bruke kattedoen sin inne. De har et eget rom hvor denne står.
De har mulighet til å komme seg inn og ut uavhengig av oss.
Vi holder de også inne om nettene.
Når kattene er små må de bruke do inne. Man kan ikke slippe de ut på egenhånd altfor tidlig. Mine har fått begynne å gå ut ved 5 måneders alder.
Da er de allerede dressert til å bruke doen, og jeg ser ingen grunn til at den skal taes vekk.
De har også puter og et par pledd på den ene verandaen vår som de fint kommer opp til på egen hånd. Der kan de kose seg. Ved å gjøre det ligger de ikke hos naboer.
Våre katter har blitt dressert ved at vi sprayer vann fra spruteflase når de feks klorer på møbler eller gardiner. Det har ikke vært vanskelig, og de oppfører seg fint inne.
Det er forholdsreglene vi har tatt. Hadde vi hatt hannkatt ville vi kastrert den.
Den ene katten får p-piller så vi ikke tiltrekker oss hannkatter ved løpetid. Den andre har ikke løpetid. Hun er en hann innvendig og jente utvendig. Kan ikke kastreres eller få p-piller.
Dessuten bor vi på landet med stor hage og skogen rett ved.
De lyder navnene sine og komme rnår jeg roper. Ikke går de langt unna når de er ute. Holder seg rett ved slik jentepuser ofte gjør.
På bildet Pus (den sorte) og Saga. Saga er 8 måneder og Pus 5 årr.
Bengalen min ville elsket det, prøvde meg med vannflaske/spruteflaske et par ganger da hun var mindre, men det var mot sin hensikt. Hun elsker vann og tar seg gjerne en tur i dusjen eller under springen.
Det var vel ikke så mange som sa de ikke likte katter, men mange som sa de ikke likte det naboenes katt påførte dem av ulemper.
Jeg er faktisk veldig glad i katter, og har alltid vært det. Det jeg ikke er glad i - er at andres katter lager lukt i mine ting, og bæsjer i hagen og der barna mine leker. Jeg vil heller ikke ha katter inn i sofaen min.
Her i huset bor det tre katter og vi tar godt vare på dem.
De går ut og inn nesten som de vil og vi bor i boligfelt, men litt landlig. Heldigvis har vi ikke fått tilbakemeldinger på vansker og ei heller merket noe som kunne tyde på det.
Forholdet mellom barna og kattene er ubetalelig. Rett og slett. :nikker:
Er bengalen også glad i vann?! SÅ gøy! Jeg hadde en tyrkisk angora, hun pleide å vippe vannskålen å trampe rundt i vannet, og hoppet opp i badekaret til oss.! Drakk av en rennende spring om hun skulle drikke..! De er utroolig morsomme..!
Jeg liker katter, og hadde katt selv da jeg var barn. Når det er sagt så vil jeg ikke ha katt nå. Det er mye ansvar å ha et dyr, og det føler jeg ikke vi har tid til med to små barn og full jobb. Vi bor i borettslag hvor det ikke er tillatt med dyr (det finnes noen innekatter) og det er jeg også glad for. Vi plages en del med kattemøkk på lekeplassen til ungene, men det kommer man vel ikke utenom.
Jeg liker katter og synes de er veldig søte, men tåler dem dessverre ikke. Derfor opplever jeg nabolagets katter som ganske plagsomme, det hjelper liksom lite at de er skjønne og fine når jeg blir dårlig av nærværet deres.
Jeg liker alle slags dyr. Har fem katter, og to marsvin. Jeg ønsker meg noe fryktelig en hund, en Golden Retriver. Ja, jeg ønsker meg et par rotter også.
For bare et par år siden likte jeg forresten ikke katter i det hele tatt. Ikke fordi vi var så veldig plaget med dem egentlig. Jeg bare syntes de var ekle vesener. Ungene mine maste i mange år på å få katt, men nei, noen katt kom absolutt ikke på tale. De ekle dyrene skulle aldri få bo hos meg liksom.
Vel, så kom jeg plutselig over Maja. Hun var en mager, veldig redd, og pjuskete sak, som ikke hadde noe sted å bo. Løskatt altså. Egentlig skulle hun avlives, men det var noe ved henne. Jeg ble totalt forelsket, så jeg tok henne til meg. Absolutt alle jeg kjenner holdt på å dette på ræva. Jeg hatet jo liksom katter, så dette var det ingen som skjønte noe av. :knegg:
Maja skulle kastreres (ja, det heter egentlig kastrering når det gjelder hunkatter også), men så rakk hun sannelig å bli gravid før inngrepet (ja, det var sløvt av oss), og vi fant ut at hun skulle få bebisene sine. Hun fikk fire. Jeg ga bort to av dem, og beholdt to selv. Da hadde vi altså tre katter til sammen.
Vel, så var det ei som kom hjem til meg med to nye løskatter. Hun lurte på om jeg kunne ta meg av de en stund, til de ble større, tryggere, og tamme, for da skulle hun prøve å få gitt de bort til noen andre. Og jada, klart de kunne bo en stund hos meg. Jeg ble selvsagt så glad i de at jeg beholdt de selv. koko
Men altså, nå skal jeg ikke ha flere katter. Og alle kattene jeg har nå er kastrerte. Det er viktig å kastrere. Både av hensyn til katten selv, og omgivelsene rundt.
Jeg har 2 katter, men kunne godt hatt i hvert fall en til, men mannen har satt foten ned. Er allergisk mot katter (ikke kjempeille), men tåler mine egne ganske bra. Bor på gård så jeg tviler på at kattene gidder å traske til naboene for å gjøre fra seg hos de, eller jeg vet at de stort sett holder seg på eiendommen.
Jeg er kjempeglad i katter, og har en hannkatt på ca 6 år.
Han er veldig hjemmekjær selv om vi har flyttet, og han holder seg rundt huset her. Vi bor i villastrøk, og det er mange katter her, men i hagen vår er det vår katt som regjerer, så vi er ikke plaget av andre katter i særlig grad, bare litt i begynnelsen vi bodde her.
Moralen er vel at har man katt bæsjer ikke andre katter på plenen ;)
Sukk:) Dette var koselig lesning. Masse mennesker som er glade i pus.
Min katt er en skilpaddefarget mainecoon. Jeg var heldig og fikk henne fra en dame som ikke kunne ha henne lenger. Vi børster henne daglig, og tar også en runde med støvsugeren på tepper og møbler. Slik blir det ikke mye hår rundt omkring. Ingen av oss er allergiske, heldigvis. Pus får ferdes på stuen og andre felles områder, men ikke på mitt soverom. Barna får bestemme selv, og jeg har inntrykk av at hun blir "kastet inn, og kastet ut".
Å ha innekatt var en ny tilværelse. Veldig uvant da jeg tidligere har bodd langt ute på landsbygda uten nære naboer og vært vant til at kattene har vært ute. Dvs de kunne godt foretrekke å være inne. I en stol, nærmest mulig peisen.
Jeg kan faktisk like hunder også. Men det er litt som min kjære sier, en god hund er noen andres hund. Det handler rett og slett om tid. En hund er mer tidkrevende enn en katt og trenger en annen oppfølging. Men kanskje en dag.
Jeg elsker katter. Jeg hadde katt som barn, en fantastisk sosial og intelligent hannkatt, av rasen huskatt :knegg: Jeg lå langflat i yttergangen hjemme hos mamma og pappa og gråt meg tom da han måtte avlives 12 år gammel pga. sykdom. Da var jeg 21 år :knegg:
Så da måtte jeg selvsagt skaffe meg katt da jeg flyttet for meg selv, og denne gangen ble det en katt med stamtavle, høy stemme og spesielle evner for å låse opp/åpne dører, skuffer, skap og annet...:knegg:
Her er ett bilde av vår katt, Balthazar :elsker:
Har forresten forståelse for at andre ikke nødvendigvis synes at vår katt er en kul fyr å ha gående i hagen, det er gjerne slik med dyr man ikke kjenner selv.
Vår katt er imidlertid alt for vettskremt når han beveger seg utenfor parketten til å gå inn til noen, og jeg har store grunner til å anta at han går på do i dokassen sin og ikke ute (der er det nemlig fullt titt og ofte, og han løper inn dit for å gjøre fra seg når han har vært lenge ute..rare kattemannen):nikker:
Jeg er glad katter, men det er ganske mange katteeiere jeg ikke er så begeistret for. Vi haddde nok hatt katt om det ikke var for at gubben ikke ønsker å huse dyr som er til sjenanse for naboene.
Jeg liker katter. :) Har dessverre ingen selv for tiden. Mannen er ikke like begeistret. Dessuten følger det ansvar med, så foreløpig får vi konsentrere oss om ungene.
Jeg elsker katter (og hunder og nesten alle slags dyr egentlig) og har en katt som snart er 13 år. Hun er definitivt sjefen i huset og det er ganske morsomt å se hvor overlegen hun er overfor bikkja som er veldig mye større enn henne.
Jeg er veldig glad i katter!
Jeg har to selv; Gamlemor på 11 år og datteren hennes på 7. De er begge steriliserte utekatter som trives best i vår egen hage. Vi bor i et tettbygd strøk og jeg har foreløpig ikke opplevd klager fra naboene.
Jeg liker ikke katter. Det betyr ikke at jeg misliker dem eller noensinne har hatt hatt noen ulemper med dem (bortsett fra da jeg leide en sokkelleilighet på 90-tallet hvor jeg tror en katt tisset på dørmatten min, men det kunne jo ha vært utleieren for alt jeg vet). De er pene, men det er også alt.
Det er ingen katter som bor på feltet vårt heller, så her ser vi bare katter hvert jubelår.
Like katter? Vi er jo fosterhjem for katter (på andre året). Kattene må holdes inne, og dermed kan vi ikke få besøk av folk som er allergiske. Det synes jeg er kjedelig. Vi har sommerferie fra rundt 1. mai til ut i august, så vi får pleie sosialiseringen med disse vennene da. Denne sesongen har vi hjulpet 11 katter til å finne nye hjem (vi har vært ekstra heldige og hatt 3 sett med mødre og barn). Forrige sesong hjalp vi rundt 15 stk.
Hvis noen andre her inne er interesserte i å bidra, er det bare å ta kontakt med Foreningen for omplassering av dyr ([url]www.fod.no[/url]). De trenger flere fosterhjem. Vi merker forresten at det at vi har småbarn er en pluss i denne situasjonen. Kattene lærer jo å omgås små barn, som er flott. Og barna lærer masse av å passe på disse hjemløse katter.
Jeg skrev akkurat nå et langt innlegg om min katt"Röyvinn"!Og så ble bare alt borte som svint!!!Ble veldig lei meg!Hva kan ha hent?Jeg skrev rader opp og rader ned,og var veldig stolt av mitt arbeide!Er det noen som vet hvordan jeg skal oppföre meg for å få mitt "Masterwork"tilbake?
Det er med katter som det er med mennesker; jeg misliker ikke alle, men jeg liker heller ikke alle.
Har katt selv, hun er utepus, det er krav når man får pus fra kattehuset, og vi bor i blokk på Bøler. Masse folk rundt her, en god del katter, og svært lite problemer. Ser jeg søppel, det være seg papir, etterlatenskaper fra dyr eller annet, så plukker jeg det opp. Det hadde jeg gjort om det var "mitt" eller ei. Jeg er interessert i at det skal være pent i området jeg bor i.
Om du ikke liker katter; stirr dem rett i øynene så lar de deg være i fred (om enn ikke hagen din). Det er når du prøver å unngå øyekontakt at de elsker deg, siden det er folkeskikk på kattespråk å unngå å stirre.
Jeg er veldig glad i katter. Er glad i de fleste dyr. Har hatt både katter og hunder i oppveksten. Akkurat nå har jeg ingen dyr, men har lyst på katt igjen snart.
Hvis du brukte veldig lang tid på å skrive innlegget så kan det ha skjedd at du ble logget ut i mellomtiden. Det lønner seg å ta kopi av lange innlegg før man poster dem. Særlig når jeg har skrevet svar i hurtigsvarfeltet nederst på siden opplever jeg at de blir borte hvis jeg har blitt logget ut i mellomtiden.
Det er sant. Jeg har hatt mange katter og hver med sin egen personlighet. Noen av kattene hadde jeg bedre kjemi med enn andre. Jeg har stort sett bare hatt vanlige huskatter, men hadde en perser en gang og hjelp for en sær katt. Den likte ikke meg og hatet de andre kattene jeg hadde. Men den elsket broren min, så jeg gav den til ham :humre:
Jeg har hatt katt siden jeg var 7. Har to katter nå. :)
Eneste klagen vi har fått er av en nabo (har spurt rundt) om at de tar fugler av og til.
Yeah! Plasser fuglematen 1 meter (!) over bakken og vis meg den katten som ikke tar fugler?!
Hun selv hadde en perser nemlig, som ALDRI rørte fuglene.
Jeg hadde nok aldri sett katten hennes, for han gikk aldri utenfor hagen hennes sa hun med nesa i været.
Jeg liker katter, og har katt selv. En sterilisert en. Noe jeg synes er viktig, og katteeiers ansvar. Nå er jo som oftest ikke hunnkatter et problem for andre folk med mindre de driter i hager og sandkasser, men om de har løpetid og tiltrekker nattehylende, pissende monser er det i aller høyeste grad katteeiers "feil".
For øvrig synes jeg at folk som lar ukastrerte monser løpe fritt ute burde tenke seg litt om i forhold til hva monsen faktisk gjør ute, og hvem dette er sitt ansvar.
Er også veldig glad i katter. :nikker: Har 3 langårete gatemixer, 2 hunkatter og en han,alle kastrerte. Den eldste er 8, de to andre 6 og alle er utekatter. Kunne gjerne hatt fler, men har fått inntaksstopp, noe som nok er lurt. :knegg:
Jeg liker katter helt greit som jeg gjør med de fleste andre dyr, men jeg har forståelse for at andre kan bli irriterete om fremmede katter griser til og jamrer på deres eiendom. Det blir jeg også.
Har tre katter selv, men bor heldigvis ikke i noe tettbygd område.
Nok en katteelsker :juhu: . Har to, den ene er selvvalgt innepus med kasse, den andre er selvvalgt utepus på dagtid, og jeg vet ikke hvor den går på do. Begge kastrerte / steriliserte og merket.
Jeg har hatt katt mer eller mindre siden jeg var 7 år. Vår siste pus, Sara, måtte dessverre avlives i fjor p.g.a. brystkreft. Hun ble 12 år gammel. Dyrlegen mente at det kunne komme av at hun hadde fått p-piller tidlgere. Vår neste hunkatt skal steriliseres for å unngå dette. Sara var en hittekatt vi tok til oss da hun var rundt 3-4 måneder gammel - type vanlig huskatt. Siden vi bor i blokk, var hun innekatt hos oss, men vi hadde henne gjerne med opp til foreldrene mine, samt på hytte, camping etc. Da var hun ute.
Det er skikkelig kos med katt, og de er såpass selvstendige at de kan være hjemme "alene" en helg (m/mating). Vesla vår er født og oppvokst med Sara, og forgudet henne.
Når det gjelder sandkasser man ikke vil ha kattemøkk i, kan man enkelt lage en ramme med netting i :jupp:.
Mannen er opprinnelig allergisk mot katt (og hund), men vennet seg faktisk etterhvert til Sara, og reagerte kun dersom han hadde klappet henne, og deretter gned seg i øynene med hånden... Så det er kanskje mulig å tilvenne seg dette. :riktig:
Dersom man velger seg rasekatt, så er det viktig å velge en type som passer til deres livsstil/-situasjon.
Jeg er veldig glad i katter, og gleder meg til vi får en ny. Vi har ikke bestemt oss for type ennå, men det blir hunnkatt, og i følge veslemor skal hun hete Shelly :glis:.
Jeg elsker katter. Gamlepus måtte vi avlive i fjor sommer pga. jurkreft. Vi har sittet på gjerdet siden, men i sommer blir det nok en maine coon. Jeg har alltid ønsket meg det. Tidligere har vi kun hatt fortausmikser, noen med kjent opphav, og noen omplasseringskatter og villkatter som har blitt tatt inn.
Jeg liker katter!
Etter mange år i liten leilighet har vi endelig flyttet inn i et stort hus. Og det betyr at vi endelig kan få oss en pus, til tross for milde protester fra sambo.
Men kattesand er ikke noe jeg vil ha i hus. Så etter en overgangsperiode får husets pus lære seg å gå på do ute.
Neste uke får vi et nydelig lite nøste! Vi gleder oss virkelig! :nikker:
Og pusen vår skal selvsagt få vaksinasjoner, chip og kastreres når han er gammel nok!
Jeg er katteelsker ! Jeg har tilsammen levd 1 uke uten katt i mitt 32 -årige liv.
Kattene jeg har hatt tidligere har vært helt vanlige utekatter som har gjort sitt fornødne i friluft. De to jeg har nå er innekatter og gjør sitt på doene sine inne selv om de tusler litt ut av og til på soldager.
Jeg har aldri fått noen klager på kattene mine, men så har også de aller fleste naboene også en katt eller fler. Det er ingen av dem som har innekatter som mine. Vi har lokk på sandkassa og har aldri hatt problemer med kattebæsj rundt her annet enn akkurat når snøen går.
Vi bor i et gammelt villastrøk med store hager og skogen rett ved.
Der vi bodde tidligere drev naboen med katteoppdrett, hun stor utegård til dem med katteluke ut fra stua.
Det viktigste vi gjør er å sørge for kastrering/steriliserning og merking av dyra våre.
Jeg liker veldig godt katter - egentlig bedre enn hunder. Har hatt katter i hele min oppvekst. Men her blir det uaktuelt å skaffe det noen gang siden mannen min er allergisk. Dessuten bor vi i blokk og nekter å ha innekatt (og katt i bånd ute er nesten dyremishandling).
Ser bare fordeler med å ha kasse til katten innendørs jeg. Man kan lettere følge med kattens helse (oppdage om katten har løs avføring, blod i avføringen, blod i urinen osv), samt at jo flere ganger katten gjør i fra seg innendørs jo mindre er sjangsen for at den gjør i fra seg på plasser som er til sjenanse for andre. :nemlig: Det er også lettere å unngå "uhell" som følge av at katten bare MÅ på do, feks på natten om den er inne, eller om den har UVI. (Har den UVI er vel sjangsen stor for at den gjør i fra seg andre plasser innendørs likevel, men...) Skulle man også ønske å reise bort og noen feks ser til katten mens den er inne er det kjekt at den faktisk liker å gå på kasse. :)
LilleVille: Katteperler ( Litterpearls ) er jo helt ypperlig. Ikke sand men små siliconperler som suger opp og fjerner lukt. Vi har vel nesten ikke brukt annet. Varer i ca en mnd til en katt.
Og ikke minst hvor mye bedre det er for monsen.
Jeg er fremdeles litt bitter, for jeg er overbevist om at vi kunne hatt kuleste gutta våre mye lenger om jeg hadde fått en viss stabukk med på å kastrere dem. :sur:
Jeg liker katter, er oppvokst med katt. Fikk pusen vår i fjor sommer, og nå opplever hun sin første vår. Er så morsomt å se på hvor spennende hun synes det er at det endelig begynner å våkne til liv ute. :)
Hvem liker katter? Me :riktig::ja::riktig:
De bor inne året rundt, og lusker ute på altanen når de vil - så de er nok ikke til store irritasjonen for andre enn oss som bor i kattehår :rolleyes:...
Jeg elsker katter og har oppdrettet Somali. Her på landet låser vi selv ting inn for å nabodyrene ikke skal pisse på dem, til gjengæld blir omtrent alle kjørt ihjel av biler før eller siden. Derfor har vi ikke katt lengre. :(
Ja jeg ser jo at det kan være en fordel emd sand i noen tilfeller, som midt på vinteren for eksempel.
Jeg så og sånn 'silikon' sand/perler men var litt skeptisk. Verdt å prøve ut da kanskje... :gruble:
Nå er iallefall den lille nydelige pusen i hus!
Og sambo som sa tydelig ifra at det var vi andre tre og IKKE ham som skulle få katt har hatt pusen på fanget hele kvelden siden pus kom i hus... :fnis:
Jeg liker da katter, har hatt katt selv, men jeg var ikke like glad i sted da jeg skulle luke i ene bedet og det luktet kattebæsj lang lei. Store kladasser...blir ei salig stank når sola står på. Har 6-7 katter i nærmeste nabohusene, og de bæsjer ikke i egen hage, det gjorde iallefall ikke de vi hadde.
Jeg har prøvd litter-pearls til kattene nå et par uker og er fornøyd med lite lukt og at det blir lite gris utover gulvet i forhold til sand. Dessverre er jo prisen hysterisk høy for oss med to katter.
Liker katt. Har katt. Har mange tanker om naboene som ikke har kastrert sine katter.
Vil man minske andres ulemper, og også passe på katten sin ville kattegård ikke vært så høyt oppe på min liste. Jeg ville
Sterilisert/kastrert
Lære katten å bruke kasse inne og ute
Holdt katten mest mulig inne om natten
Jevnlig sjekket ut om katten min var til plage og eventuelt skjerpet inn "utetid" eller andre naturlige konsekvenser
Ved allergiplager hos naboene ville jeg vurdert kattens personlighet og streifsoner før videre tiltak, og ikke minst hørt om naboen hadde forslag til aksjoner.
Foreslo denne i kattehatende-naboer-tråden også. :kånstruktiv:
:værsågod:
"Simply point at your cat, press buttons on the remote and hope for the best. With buttons for "Stop Scratching", "Show Affection", "Remain Aloof" and others, you'll be in control in no time. It's finally your turn to make your cat do what you want."
Jeg liker noen katter.
Vår egen, kastererte, mons er egenlig mest plagsom og jeg liker ham ikke særlig godt. Guttungen forguder den katten.
Den ene katten til svigermor er derimot kjempefestlig. Smart katt, snål og med ordentlig personlighet.
Det er med katter som med mennesker, noen liker jeg, andre ikke. Men skal jeg uttale meg generellt så må jeg vel kunne hevde at jeg liker katter.
Ja, monsen får jo et roligere liv. Hanndyr som ikke kastreres prioriterer annerledes enn hunner og kastrater, og det går på helsa løs.
Dessuten tror jeg ikke at dyrene savner selve ballene når behovet for å vise seg har blitt borte sammen med dem og store deler av testosteronet.
En annen grunn til å kastrere er jo at monser pisser på andre folks ting, slåss, lager hylekor om nettene osv. Og det skjer IKKE utenfor deres egne hus for det meste.
Jeg elsker katter og har to selv. De er innekatter da det ikke er tillatt med utekatter her jeg bor. Men med flust av nabokatter flyende i hagen er det fantastisk lite dritt å melde. Ingen som helst faktisk.
Jeg mistenker noen av katte-konsekvens-haterne for å overdrive.
Jeg kjenner tre katter jeg virkelig liker, nei jeg elsker dem. Synes katter er sære dyr, dessuten er jeg meget allergisk så jeg tar til takke med Boff jeg.
Jeg liker katter, å skal jeg noensinne ha et dyr igjen en gang så blir det katt. Men enn så lenge så holder jeg meg unna, er nok med to små barn alene. Stort ansvar med dyr, samme hvilken størrelse det er.
Den der kjenner jeg igjen. Jeg skulle ha katt. Jeg har ikke katt. Kjæresten min har katt. De har virkelig funnet hverande de to. Han til og med børster henne!!!!!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.