Ja da er tiden inne ser jeg, eldstejenta har mast et par år på hull i ørene. Hun er 6,5 år, blir 7 i september. Hun spurte igjen i går "mamma, når kan jeg få hull i ørene?" Hun har spurt om dette før og da har jeg svart blankt nei. Denne gangen sa jeg vi skulle tenke på det. Mannen og jeg altså.
Når er akseptabel tid for hull i ørene hos jentene? Og hvordan er det best å gjøre det? Frisør, piercingstudio?
Min jente må vente til hun i alle fall er 10 år synes jeg. Ser det er en del som har det tidligere, men jeg vil vente på mine unger. Ville uansett tatt det hos frisør. Ville gjort det sånn at det sto en på hver side og tok i begge ørene samtidig.
Personlig synes jeg det er for tidlig. Men om du likevel tar steget, bør du få gjort det i et piercingstudio. Hos frisørene "skyter" man hull, og da blir vevet rundt hullet skadet, og man kan risikere å få klumpete hull.
Det visste jeg ikke. :sjokk: Men inne den tid mine skal ha hull i ørene, så kan det jo ha kommet noen ny måte hos frisøren også.
Når jeg var mindre så brente vi nåler, la på isbiter og stakk hull på hverandre, så jenta mi skal få det profesjonelt gjort før hun går til det skrittet.
Min 6-åring trygler og ber, men vi sier nei. Jeg må lese meg opp, snakke med lege, piercer o.l før jeg bestemmer meg for noe alder. Hun har ingen allergier, men jeg vil høre med lege likevel.
Jeg hadde aldri gått på vanlig frisørsalong. Frisører er utdannet til å klippe hår, ikke lage hull i mennesker.
Jeg syns det er tidlig, men skal du ta det, gjør det hos et piercingstudio med godt rykte. Og husk, jo mer utsatt for nikkel hun blir, desto større sjans er det for å få allergi.
Hvorfor syns dere det er for tidlig?
At tiden er inne var kanskje litt drøy, men personlig så har jeg egentlig ingen kvaler vedrørende dette. De aller fleste i klassen henne har det, bare min jente og ei til som ikke har hull.
Lurt med sånne plastikk-øredobber i starten, de er litt tykkere enn vanlig og lager hullet litt større sånn at ikke vevet blir revet opp hver gang man bytter øredobber.
Jeg synes det er for tidlig, ettersom barn i den alderen har det med å være høyt og lavt, grise seg masse til og ikke være allverdens dyktige på håndvask til enhver tid. Betennelser er vondt og allergier verre.
Jeg syns det er tidlig fordi små barn lett kan henge fast øredobbene og få revner i øret. Jeg syns også det er tidlig fordi små barn ikke kan ta et velbegrunnet valg ang. faren for nikkelallergi, og det er nikkel blandet med så godt som alt metall som brukes i smykker. Nikkelallergi har så vidt jeg vet ingen sammenheng med om man har andre allergier, og hvor sterkt man eventuelt får det har man heller ingen forutsetning for å vite på forhånd.
Det er veldig syns om foreldrenes valg (for det det er det jo til syvende og sist), skal føre til at barna får sår i håndflatene av penger, får problemer med klokker, bukseknapper, bh-hemper, bestikk og alle andre smykker.
Oh! :hyper:
Her føler jeg det kommer tusen ganske like svar om ganske kort tid. :knegg: Her inne er det mange som har mye kunnskap om dette.
Mine grunner til at Poden ikke får ta hull i øret/ne er at uansett hva man bruker som pynt så trigger det allergier så veldig. Kroppen er generelt ikke glad i å bli tatt hull i (merkelig nok :knegg:) og vil i mange tilfeller forsøke å si ifra om det. Noen reagerer med eksem, allergier, infeksjoner og vondter både her og der.
Jo eldre man er før man skyter eller piercer hull i kroppen sin, des mindre er sjansen for at allergier og kropslige reaksjoner oppstår.
Og jeg henger meg på Glitters argument om at det er lett å hekte seg fast og slikt i lek. Nå kan det være ganske kult med splittet øreflipp, men det er ikke noe jeg ønsker for Poden. :nemlig:
Jeg svelget en kamel, og lot jenta mi på 6 år, hull i ørene for 2 mnd. siden. Øredobbene er i plast, og det gikk utrolig fint å både ta hullene, og etterpå. Trenger jeg si at jenta mi var lykkelig? :)
Har du ingen kvaler? :sjokk: Ja, da er du heldig. (Eller er du nå egentlig det? :gruble:)
Du vurderer å la en frisørutannet person gjennomhulle barnet ditt, utsette barnet for infeksjon, allergi og rifter, du aner lite om hvilke nevepunkt som finnes i en øreflipp (hør med en akupunktør), kan ingenting om nikkelallergi og så har du ingen kvaler?
Nå har jeg lest litt om nikkelallergi og er mer betenkt nå.
Hjelper det? I utgangspunktet hadde jeg ikke særlig kvaler nei. Derfor jeg spør om info da ikke sant, for å lære litt mer og ta en avgjørelse på informert grunnlag.
Her er jentungen eneste jente i klassen som ikke har hull i ørene. Jeg vil vente til hun blir større på grunn av de tingene som allerede er nevnt i tråden. Kommer spørsmålet opp igjen når hun er 10 år så skal vi diskutere det. Aller helst ønsker jeg at hun venter til hun blir 12-13 år (eller helst aldri egentlig).
Ok, men når dere sier at dere vil vente å ta hull i ørene på deres barn, at de er for små osv. Hva er egentlig den ideelle alder? Hvor store bør de være?
Poenget med plastøredobbene er at ikke huden skal utsettes for metall i den sårbare tiden rett etter gjennomhullingen, og at hullet skal være/forbli litt større enn om man bare skyter inn tynn metall-øredobb og lar den stå i. For at hullet skal gro seg til i litt større størrelse må man ha de der en stund, men så er det egentlig meningen at de skal tas ut. Men jeg valgte å la min jente ha de i ganske lenge, hullene krymper uansett litt når man tar ut plastikk-dobbene, og det er ikke MYE støre hull det er snakk om...
Så om man "må" ta hull tenker jeg at medical-piercing-plastøredobbene er en fin ting å ha lenge på de mindre jentene.
Jeg var den eneste uten hull i ørene hele barneskolen og maste (trolig daglig) på mora fra jeg var 4-5 til jeg var 12. Jeg er utrolig imponert og stolt over at hun ikke ga etter før. Å vente ga meg selvfølgelig ingen varige men. Hvis det hadde noen effekt overhodet, utover å redusere risikoen for allergi, bygget det muligens karakter. :knegg:
Jeg kommer ikke til å lytte barnas ønsker hvis de begynner å mase om dette. Hull i ørene er kroneksempelet på at mor og far (og legene) vet best.
Det ideelle er vel å ikke gjøre det, med tanke på allergier og slikt. Jeg innser at det er et litt "umulig" krav, all den tid jeg har hull i ørene selv. Lillesøstrene mine og jeg måtte egentlig vente til vi ble voksne, men jeg flyttet til pappa og tok hull i ørene når jeg var 14.
Søstrene mine (og jeg) syns foreldrene våre var fryktelig kjipe når vi ikke fikk hull i ørene, men i ettertid er de veldig glade for at de var 18 når de gjorde det, og jeg angrer på at jeg fikk skutt hull når jeg var 14. Det ene hullet har alltid vært plagsomt og sitter tydeligvis feil.
I tillegg er det viktig at foreldrene er med, og hjelper til med å finne øresmykker, slik at de ikke stapper ørene fulle av juggel eller får frisørlærlingen i bygda til å skyte hull.
Ca. 10 % får nikkelallergi i større eller mindre grad. I alle fall er det den slutningen jeg trekker ut i fra følgende tall:
Ca. 10 % av norske kvinner har nikkelallergi. Ca. 1 % av norske menn har det. Tallet på menn som får nikkelallergi er i dag stadig stigende.
Kilde: Store norske leksikon
Jo tidligere man få hull i ørene, jo større sjanse for allergi. Jeg fikk hull i ørene da jeg var 8 år, og jeg har ikke kunnet bruke ørepynt siden jeg var 18. Datteren min har fått beskjed om at hun kan få hull i årene når hun blir 15.
Jeg hadde aldri latt en 6 åring får det pga nervepunktene i øret. Ungen kan ta skade av å få hull i øret, men den tar ikke skade av å vente noen år. Det sier seg selv hva man burde velge da.
Voksen? Så kan de ta ansvaret for beslutningen selv. :nemlig:
Kusinen min fikk tidlig hull i ørene og fikk nikkelallergi i voksen alder. Og måtte omskoleres fra sølvsmed. Trenger jeg å si at hun har klaget over at hun fikk hull i ørene som fireåring? Hun kunne selvfølgelig blitt allergisk uansett, men det er jo veldig bittert at noen har løpt den risikoen på hennes vegne, helt unødvendig.
Mine foreldre nektet meg å ta hull i ørene til jeg ble 18, faktisk. :knegg: Og innen den tid hadde jeg funnet ut at det bare var tull uansett. I dag er jeg glad for mine ubesudlete øreflipper, tenk. :nemlig: Jeg tror ikke jeg kommer til å være like streng med mine barn, men kanskje når de er 16 skal de få velge selv.
I dag sliter eg med nikkel allergi. Øredobber er heldigvis ikkje så problematisk lengre. Der er dei fleste no nikkel frie. Men jobben som kassa dame måtte eg gje meg på. Eg kunne ikkje håndtere penger lengre. Bukseknapper reagerer eg på i enkelte perioder.
Når mine jenter får hull i øyrene ( dersom dei vil ha og dei får ) veit eg ikkje enno. Dei er såpass utsatt for allergier at eg ser igrunn helst at dei ikkje får.
Jeg fikk også hull i ørene da jeg var 7. Det har gått bra med meg, men det betyr ikke at jeg synes det er greit eller søtt eller noe som helst av den grunn. Jeg synes ikke at en unge skal få ta hull i ørene før de blir så gamle at de faktisk kan rense og ta ansvar for ørene selv. Tenåring bør de definitivt være.
Mellomsøster fikk hull i ørene da hun var 4 år. Ikke fordi hun absolutt ville ha, men fordi jeg synes det var pent. :herregud:
Hun utviklet nikkelallegi og kan ikke gå med noen typer øredobber mer enn et par timer. Jeg trenger vel ikke å nevne at jeg føler meg som en komplett idiot, en uopplyst gås og et supernek? :o
Min datter har spurt, men ikke mast, og jeg har sagt at vi skal snakke om det igjen når hun blir tenåring, men at det er så lett å bli allergisk og få sår i huden av det. Dette syns hun heldigvis er greit, for da sparer vi oss for mye mas. :knegg:
Vi har sagt at eldste ikke får hull i ørene før hun er 12 og så enkelt er det. Hver gang hun spør, så sier vi bare det samme, om og om igjen: Når du blir 12.
Jeg ville ikke laget hull på andre steder enn en piercingsalong. Seriøse piercingsalonger tar ikke hull på barn under 16 år (Har Jeg Hørt), uten at det foreligger noen myndighetsbestemt nedre aldersgrense.
Storesøster fikk da hun begynte på skolen. Men det hadde jeg ikke gjort igjen. Hun fikk sånn betennelseklumper i begge hullene. Jeg måtte klemme og skvise det ut for at hun skulle bli kvitt det. Det var veldig vondt. Men når jeg fikk betennelseklumpene ut var hun kvitt problemet. Det gikk fint med hullene i ettertid.
Det er et av de absolutt dummeste argumentene jeg har hørt.
Vi vet så utrolig mye mer om potensielle skadevirkning i dag enn man gjorde før, at det er ren galskap å gjøre slikt i så ung alder når alle de som virkelig kan det fraråder at man piercer barn.
Jeg har selv hatt en piercing som gikk galt, og det var ikke mye gøy når det hovnet opp til en kjempehard kul som etter noen dager med mye smerte sprakk og slapp ut en hel masse illeluktende gusje.
Jeg har riktignok noen piercinger som gikk fintfint også, men det er jo en risiko man tar. Og jeg var mer enn stor nok til å bestemme det selv.
Jeg har når jeg tenker meg om, også hull i brusket i øret. Hull-skyting som gikk galt, ja.
At voksne mennesker kan finne på å la ungene lide for sin egen forfengelighets skyld ( "det er jo så fiiint" ), er over min fatte-evne.
Jeg leste alt mulig sånt etter at eldste fikk i 2007, men har bare positive erfaringer med det, så vil egentlig ikke nøle med å la minste få hull i samme alder. Hun får når hun vil selv, rett og slett. Et av de områdene jeg ikke bekymrer meg så mye for, i motsetning til andre ting. De bruker bare ekte saker i ørene, renser som de skal, og rører ikke på det.
Hvis lillesøster kommer og maser om hull i ørene når hun er en seks-syv år så får hun nok vite at det kommer ikke til å skje på mange år enda. Jeg har nikkelallergi selv og det er noe skjit, og hun er allergisk mot andre ting så at hun er disponert er det jo ikke noen tvil om. Det er en relativt stor risiko forbundet med å ta hull i ørene i forhold til det å få nikkelallergi, en av ti får allergi og konsekvensen kan være høy. Da skal en være voksen nok til å ta og forstå en skikkelig risikovurdering av det. Det er man ikke når man er syv. Ikke når man er tolv heller.
Siden nikkelallergi ikke har noen sammenheng med allergier og gener for øvrig, hva om datteren din utvikler skikkelig nikkelallergi? Syns du det er greit at du som mor har tatt et slikt valg på barnet ditt sitt vegne?
Jeg grein meg til hull i ørene og fikk det i 7 års gave. Jeg har vel ikke direkte nikkelallergi, men kan bare bruke gull i ørene. Alt annet reagerer jeg på etter kort tid. Jeg fikk meg ett hull til på hver øre når jeg gikk på vgs, de hullene har aldri "virket", de blir betente med en gang jeg putter noe i de.
Jeg gruer meg til den dagen en av gutta mine begynner å mase om hull i øra, jeg vil ikke at de skal ha det med tanke på mine problemer.
Jeg har en venninne som tok hull i ørene på datteren sin når hun var to mndr. DET synes jeg personlig er helt forkastelig. Poenget var hull i ørene til dåpen....
Mine barn får ikke lov til å ta hull i ørene før de blir voksne. Ikke diskuterbart. Å ta hull i ørene på barn er barbarisk, unødvendig og helseskadelig. Jeg vil aldri la mine barn ta hull i ørene fordi jeg ikke vil utsette de for den store og unødvendige risikoen det utgjør med tanke på infeksjon og utvikling av nikkelallergi.
Jo, men jeg synes ikke en voksen har noen rett til å perforere kroppen til et barn som er så lite at det ikke forstår konsekvensene av det. Det er ikke etisk riktig.
Jeg syns at ungdomsskolen er en passe alder. Snuppa har spurt noen ganger mer av nysgjerrighet om hun også kan få, siden jeg har. Jeg har svart at hun kan få det når hun blir så stor som to tenåringsjenter vi kjenner (de er 16). Selv var jeg 19 da jeg tok hull i ørene.
Enern har mast i flere år nå, og skal få til tolvårsdagen sin. Det skal selvsagt gjøres på piercingstudio. Jeg har egentlig lyst til å vente lenger, så dette er en nøye gjennomtenkt og -diskutert sak i heimen.
Jeg blir helt matt av at folk lukker øynene for hva gjennomhulling av små ører kan medføre av konsekvenser, og gjør dårlige valg for barna sine. Å ta hull i ørene på små barn er uten tvil et dårlig valg, det er å gamble med helsen til en som ikke kan passe på seg selv.
Jenta mi fikk når hun var rundt 6 år. Men hun tok bare i det ene øret. Hun synes det gjorde så vondt at hun ikke turte å ta i det andre før hun var 9-10 år ca.
Men det er ikke nødvendigvis det samme som at at du utviklet nikkelallergi som følge av at du fikk hull i ørene, selv om det nok gjerne er årsaken? Eller? :vetikke: Kan man få nikkelallergi på andre måter?
For all del, det var et oppriktig spørsmål. ;) Jeg bare lurte på om man kan garantere at nikkelallergi har oppstått som følge av å ha tatt hull i ørene. Jeg skjønner det er den vanligste årsaken. :nikker:
Her har vi satt grensa til ungdomsskolealder tidligst. Det er slettes ikke så vanlig med hull i ørene blant storesøsters venner, så det har i grunnen ikke vært noe mas om det.
Jeg finner bare gode grunner for å vente og ingen for å ta det tidlig i barneskolealder eller enda verre, før det igjen.
Jeg maste meg til hull i ørene da jeg var 9 år. Og da hadde jeg mast i maange år. Utviklet nikkelallergi. :nemlig: Nikkelallergi er plagsomt: Nå nylig fikk jeg utslett ved hver tinning- det er et metallbeslag i festene på stengene på de nye solbrillene mine!
Selv fikk jeg forresten hull i ørene da jeg var 7, stolt som bare det. Hadde også sett for meg at tulla skulle få hull i ørene når hun selv måtte be om det, men etter å lest denne tråden har jeg fått et annet syn på det. :nemlig: Kjekt å stadig lære noe nytt.
Dette lurer jeg litt på også, jeg har utviklet nikkelallergi og tåler nå kun hvitt gull. Har ikke lyst til å starte for tidlig på henne så hun vil slite med det samme. Kanskje jeg skal alliere meg med frisøren til Maz og kurere min 4 åring :knegg:
Jeg fikk hull i ørene som ganske lita jente selv. Skutt hull på frisersalong. Jeg har ikke utviklet nikkelallergi, men det er alikevel svært, svært begrenset hva jeg kan ha i ørene, og hvor lenge. Gull kan jeg bare glemme siden stengene ofte er såpass tykke at de sprenger. Jeg hadde i mange år masse verk mellom øreflippen og kinnet. Jeg våknet hver eneste morgen med masse hår som satt fast i ei skorpe av størknet verk. Det var vondt, illeluktende og ikke særlig pent. Til tross for flotte øredobber som glimtet i øret mitt bare en halv centimeter over verken.
På toppen av det hele er hullene satt skjevt i forhold til hverandre, og på det ene øret sitter det i et akupunkturpunkt. Ikke noe å gjøre med det, det har grodd.
Det er sprøtt å perforere unger fordi vi som foreldre synes det er søtt, eller de maser. De maser om så mangt, og en gir da vel ikke etter når det er andre helseskadelige ting de maser om?
Pga. fare for nikkelallergi, rifter o.l. kommer jeg ikke til å la jenta vår få hull i ørene på lenge enda. Først når hun er tenåring tipper jeg.
Men jeg lurer litt på dette argumentet med nervepunkter. Det kommer stadig vekk opp i slike diskusjoner, men hva betyr det, og er det egentlig noe i det? Ja, særlig det med akupunkturpunkter, hvis man treffer midt på en nerve så kan man kanskje i verste fall ende opp med mindre følelse i øreflippen?
Det komer sikkert inn noen som kan mere om dette. Jeg bare tror og synser.
Jeg regner jo med at nervene i øret er sterkt knyttet til nerver i nærliggende områder, så jeg ser for meg at det lett kan gå ut over andre ting også om man er maks uheldig. Kjeve, ansikt og hals, for eksmpel.
I et menneskeøre er det 141 viktige såkalte nerve- og terapipunkter. Altså punkter som benyttes i blant annet akupunktur. Det er lite tvil om i dag at akupunktur har en helt reell virkning, og da ville jeg vært svært skeptisk i forhold til det å stikke blindt hull.
Jeg mener å huske en historie der en mann ikke trengte å gå til akupunktør for migrenen sin lenger etter at han piercet øret sitt. Det var jo et heldig utfall. Kunne kjapt vært motsatt.
Jeg tror absolutt alle i familien har hull i ørene, og har ikke hørt om noe annet enn at man må bruke ekte produkter i ørene og behandle det som anbefalt. Det står at nikkelallergi utvikles ved bruk av uedelt metall mot huden. Så lenge man ikke bruker det så vil man jo ikke disponeres for det. :confused: www.naaf.no/no/Fakta/Allergi/Nyttig-a-vite-om-Nikkelallergi/
Det er nikkel i gull, sølv og kirurgisk stål. Selv om man bruker ekte vare utsettes man for nikkel. Det er klart at det er i mindre grad og det kan forsinke utviklingen av en nikkelallergi. Ekte vare er ingen garanti. Alle har en toleranseterskel. Jo mer nikkel man utsatt for jo fortere krysser man terskelen. For noen er terskelen så lav at selv om jeg bare brukte ekte produkter den gangen jeg brukte øredobber så utviklet jeg nikkelallergi. På grunn av min nikkelallergi så reagerer jeg på mye mascara, klokker, belter osv. Jeg kan ikke engang ta en prikktest siden jeg reagerer på den nålen man stikker hull på huden med.
Hvorfor skal man ta hull i ørene? Det har ingen praktisk verdi. Man gjør det kun fordi at det er pent. Er det grunn nok til at så mange som 10 % av alle jenter skal gå rundt med større eller mindre helseplager resten av livet? Det er totalt unødvendig sjanse å ta. Slik jeg ser det finnes det ikke noen god grunn til å ta hull i ørene.
Ikke sant! "Jammen mamma, det er mange andre som har med seg kjeks i matpakken på skolen! Kan ikke jeg få kjeks, jeg også! Vææææær så snill!!!"
Det er nikkel i alt du har i ørene som er laget av metall. Det er bare mindre i gull og sølv. En test Forbrukerrådet gjorde for noen år tilbake, viste at samtlige produkter av kirurgisk stål som ble testet innehold for høye verdier av nikkel:
Kilde: Forbrukerportalen.
Jeg har sagt 16 til mine barn, da er det gamle nok til å få gjort det på egenhånd.
Kanskje de ikke ønsker hull i ørene når den tid kommer.
Frisør er uaktuellt. Det skal være hos et skikkelig piercingstudio.
De maser i korte perioder. Hva så? Det er vi voksne som bestemmer.
Nerver i øret er nært forbundet med nervene som går til ansiktet. I verste fall kan nerveskader gi lammelser i ansiktet. Jeg ønsker ikke å utsette barnet min for den risikoen.
Rister på hodet. Kjenner en sånn en jeg også. Men jeg synes IKKE det er pent med øredobber på så små. Egentlig ser det bare rart ut. :nemlig:
Men storessøster fikk når hun var 5 år. :o Hun maste og alle jentene i førskolealder i barnehagen hadde fått i sommerferien. Hun var eneste uten hull og jeg lot meg desverre overtale. Ca. et år etter satt den ene øredobben fast og jeg måtte bruke makt for å få den ut, og ville ikke sette inn ny., naturli nok. Da tok vi ut den andre også og de har grodd (tror jeg), hun vil ikke sette inn ny og jeg maser ikke. Men noe merkelig skjedde her en stund etter at vi hadde tatt dem ut. Den dukket opp en lås bak det øret der øredobben satt fast. Tydeligvis hadde låsen blitt trykket inn i øret og derfor satt øredobben fast.
Ingen her i huset kommer til å få øredobber før de blir konfirmert. De er rett og slett ikke modne for det ansvaret øredobber faktisk er.
Og jeg som trodde jeg henviste til en side som omtalte uedelt metall, og trodde at plast, sølv og gull ikke ble regnet som det siden vi ikke reagerer på det. At uedelt metall var mer type "juggel" som vi ikke kan bruke. Men Teofelia oppklarte jo det lengre ned.
Nei det er jo sant. Trampoline og sånne ting f.eks.
Jeg følger (selvfølgelig) råd fra seriøse piercere (fnis, festlig yrkesbetegnelse), og det er uaktuelt for guttene å ta hull noe som helst sted (med min tillatelse) før de er gamle nok til at de kan gjøre det uten min tillatelse. Det er deres valg.
Fikk skutt hull i ørene da jeg var rundt 9, har nikkelallergi.
Har ikke lest hele tråden, men jeg har selv en datter på 6,5 år og vil ikke at hun skal ta hull i ørene ennå. En av grunnene er at det er mye allergi i familien. En annen grunn er som andre sier at de gjerne ennå er mye høyt og lavt ennå, mye skitt og kan fort bli betennelser i hullet. Jeg har også lyst til at hun kan være gammel nok til å ta ansvar for stell av hullene selv den første tiden.
Jeg fikk selv ikke ta hull i ørene før jeg var 12 år. Jeg husker jeg var sur på mor for det, men er takknemlig i dag. Har lyst til å drøye det så lenge med mine barn også, men vet ikke om jeg klarer det. Datteren min spurte om hull i ørene for et par år siden. Jeg sa da at det gjorde veldig vondt å ta hull, og at det blødde litt etterpå. Da vaksinerte jeg henne så bra at hun ikke har nevnt det ennå, og spør man henne om hun har lyst i dag, sier hun fort nei. :knegg:
Men den gang hun får lov til å ta hull, og ønsker selv, vil jeg ta henne til et skikkelig piercingstudio. Det er mange som kommer til piercingstudio etter mislykkete pistolhulling hos frisører.
Jeg personlig har ikke noe behov for å stikke hull i min datters kroppsdeler,for at hun skal bli sååå søt. Hun selv har spurt en gang. Jeg spurte om hun da ville skytes i øret med en nål og få ganske vondt.Svaret var klart nei,ikke nne mer mas om det.
Jeg fikk hull i ørene når jeg var 6 år, kjempestolt husker jeg.
Har ikke problemer med nikkelallergi, men kan derimot ikke ha plast eller gull i ørene.
Sølv og juggel går bra.
Mellomste min fikk hull i det ene øret når han var 8-9 år. Han hadde allerede da nikkelallergi. Han kunne bruke gull og kirurgisk stål, men noen gullvarianter var ikke ok for de var ikke rene nok. Han fant ut at det ikke var så ok med hull som klødde og kuttet ut øredobben. Det synes knapt at han har hatt hull i øret i dag.
Mine gutter må også pent vente til de kan bestemme selv.
Selv fikk jeg skutt hull i ørene hos frisør som 6-åring. Jeg har aldri hatt problemer med hullene og har ikke utviklet allergi, men så satt jeg også usikret i bil på 70-tallet, og det gikk også bra, så jeg har ikke tenkt å godta det som argument hvis gutta skulle begynne å mase.
Det har med kunnskap å gjøre. Å gå til frisøren og få skutt hull i ørene på en seksåring i dag synes jeg vitner om manglende evne/vilje til å vurdere situasjonen ordentlig på forhånd. Litt som med bilsikring i dag i forhold til for noen år tilbake, før vi visste at bakovervendt var sikrest. Er man usikker, og oppsøker informasjon om det å ta hull i ørene på barn, vil man jo fort finne ut at det ikke anbefales, og hvorfor.
Jeg fikk hull i ørene som baby. Ikke så uvanlig i min fars hjemland. Jeg har vært heldig og har ikke utviklet nikkelallergi. Men når det kommer til jentene har vi foreløpig ikke hatt noen forespørsel om det. Men jeg vet at familien min synes det er skikkelig rart at de ikke har hull i ørene, men jeg har ikke tenkt å a det styre beslutningen.
Jeg maste og maste og maste om enten langt hår eller hull i ørene. Jeg var så hårsår at jeg hylte bare noen så håret mitt så da ble det hull. Jeg var rundt 8 år, tror jeg. Dette var tidlig 80-tallet så da ble det tatt på frisørsalong og selvsagt med uedelt metalløredobber.
Jeg utviklet nikkelallergi. Jeg kan bruke "uekte" ørepynt, men må passe på å ta dette ut før jeg legger meg. I kombinasjon med varme får jeg sår i overgangen mellom flippen og øverst på kjeven. Jeg begynner også å klø og væske i hullene. Jeg reagerer på bukseknapper og klokker. Bruker jeg smykker er gjerne selve kjedet av forgylt "gull". Etter en stund begynner det gjerne å klø og går jeg for lenge med det får jeg røde små vabler rundt halsen.
Nå har jeg heldigvis ingen barn som maser om hull i ørene (eller andre steder) foreløpig. Jeg sjekket akkurat aldersgrensen for piercing utenfor munnområdet hos studioet jeg tok mine piercinger for noen år siden og der står det 16 år. Ev. 15 år hvis en av foreldrene er fysisk til stede. Ingen dum aldersgrense det.
Om du mener å insinuere at jeg ville kjøpt en sånn til barna mine, så kan jeg avkrefte her og nå. Det ville jeg aldri gjort.
Før noen kommer med fler eksempler på Ting Som Kan Være Farlig; det er da heller ingen vits i å dra den så langt at man ikke tar med barna ut fordi da kan det skje Skumle Ting, men vi kan beskytte dem mot helt unødige ting som de strengt tatt ikke har store nytten og/eller gleden av når en måler opp i mot risikoen.
Dette kommer abrolutt IKKE til å bli en av mine kjepphester, men jeg forstår hvor argumentene med allergi kommer fra. Det er jo ikke noe man ønsker for barnet sitt.
En akupunktør jeg spurte i forbindelse med et kurs jeg var på sa han aldri har hørt om noen som ikke har funnet punktene på øret pga hull. Men man får sikkert forskjellige svar ettersom hvem man spør tenker jeg.
Dette sitatet måtte jeg bare sitere, språkbruken var vel litt kraftig i forhold til et såpass uskyldig tema eller?
[INDENT] Sitat:
Du bør merke deg at det aldri kommer til å finnes et seriøst piercingstudio som setter hull i ørene på små barn. Dette er svært uhygienisk, ikke i tård med barnets ønsker, smertefullt og skadelig for barnet. Dette er overformynderi på sitt værste og et sadistisk overgrep mot små barn. At frisører gjør det, sier mer om dem enn om oss. Nervepunktene i øret er ikke stabile før sjelettalder minst 12 år. Piercing på barn under 12 med andre ord rett ut idioti.
Du har formodentlig ikke nikkelallergi selv, siden du synes det er så uskyldig?
Selv har jeg en høyst moderat nikkelallergi, som medfører problemer med å iføre meg nikkelinneholdige ting (smykker, belter, klokker osv). Det er irritende og til tider plagsomt og vondt. Det er også dem som ikke kan ta på penger eller dørhåndtak, og mange av disse sliter virkelig med å fungere i hverdagen.
Jeg synes ikke det er så veldig uskyldig, jeg, all den tid hver tiende person med hull i ørene utvikler allergi.
Barn har ikke ferdig utviklede nerve- og terapi-punkter i ørene før de har en sjelettalder på 12. I flippen sitter de punktene som styrer åpne- og lukke-mekanismen på iris. Er mor ekstra heldig så ødelegger hun nattsynet til datteren for alltid. Det er også de som mener at disse punktene styrer øye-eples buing (altså de faktorene som betinger nær- og lang-synthet.)
Barn kan ikke på eget selvstendig grunnlag si om de selv virkelig ønsker å ha hull i ørene før de er mye eldre. Barneloven mener 14 år.
Hull i ørene er et veldig belastning for et lite barns immunforsvar, ettersom såret blir holdt kunstig åpent av et fremmedlegeme. (i dette tilfellet smykket)
Dersom hullet blir satt med pistol er smykket som regel av 316l kirurgisk stål. 316l setter en øvre begrensning på 12% nikkel i legeringen. Et så lite barn vil garantert siden i livet til å utvikle en eller annen form for nikkelintoleranse. Barn har mye høyere temperatur i ytre øresjell og legeringen vil slippe på nikkelinnhold mye lettere. Slaggstoffer kommer inn i systemet, under dermis (underhuden/lærhuden) og kan i beste fall bare forstyrre ph-verdigen i hele ansiktshuden.
En ørepistol kan ikke steriliseres mellom hver kunde. Om smykket er sterilt har lite å si. Dersom kunden før har fått truffet en blodåre og et mikrosegment av denne kundens blod er kommet på selve pistolen (hvilket er teoretisk meget sannsynlig) kan det forekomme kryss-smitte. Den dagen dette skjer i kombinasjon med at kunden før hadde en alvorlig blodsykdom har hun drept datteren sin.
Intet seriøst piercingstudio i verden, med serilt utstyr og titansmykker driver den slags overgrep mot småbarn.
Jeg er ganske så enig i hele innlegget og alt det der, og at barn under 12 ikke bør få øredobber.
Men det evig tilbakevendende tullet i punkt nr. 1 får meg til å få gåsehud over hele kroppen. Jeg håper virkelig ikke at noen leser dette sludderet og sprer det videre som sannhet.
Jeg ville vært forsiktig med å bruke det ukritisk. Jeg vil gjerne vite hvor det står at barnet ikke kan ta egne avgjørelser for det er 14. Barneloven sier
Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.
Barneloven sier også at barnet ved fylte 15 selv kan bestemme i forhold til valg av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreninger. Men 14?
Enig med Olympia, jeg er fullstendig enig i at barn ikke skal ha piercinger før de er ganske så store, men pkt nr 1, at man kan få ødelagt styrenerven til irismuskulaturen henger ikke på greip.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.