Et par ganger før har jeg vel nevnt at snuppa er en skikkelig kruttønne. I dag var det meste feil på vei hjem fra barnehagen. Hun protesterte på alt og ingenting, og dette gjorde hun ganske så høylydt.
For å si det mildt, så har hun gjort det før. Også denne gangen blir vi forbigått av en av de eldre karene i nabolaget. Vi veksler ofte noen ord når snuppa er dette lunet. I dag avsluttet han med følgende: "Det er helt utrolig hvor viljesterk hun jentungen din er. Henne kommer det til å bli noe stort av ....... (lang pause) nyfeminist eller noe."
Jeg ble stående igjen som et spørsmåltegn. Var det ment som et kompliment? Han sa alt sammen med et bredt smil om munnen.
Jeg er stolt av å være feminist. Men jeg mistenker at gamlekara som alltid har bodd i Oslo indre øst kanskje ikke er av den samme oppfatning (full av fordommer).
Ta det som et kompliment. Jeg fikk høre det samme om min trassige, supersta eldste da hun gikk i barneparken, og jeg kan vel konkludere med at hun klarer seg veldig bra! (Hun er nå 23 år.)
Det er veldig vanskelig å tolke uten å vite hva slags forhold du har til denne karen. Sånn umiddelbart ville jeg også tolket det som et kompliment med en spøk på slutten, men hvis mannen ikke er av typen som spøker, eller dere ikke er på spøkefot, var det muligens ikke det likevel.
Jeg ville tatt det som et kompliment, men jeg vet at de gangene eldre familiemedlemmer har sagt at jeg var en skikkelig nyfeminist så var det ikke et kompliment. :knegg:
Jeg har overhode ikke noe forhold til fyren. Vi har sett hverandre ganske mange ganger, for vi bor sannsynligvis i nærheten av hverandre. Han smiler alltid til ungene når han går forbi oss, og det hender vi veksler noen få ord om været eller lignende (han er kanskje veldig ensom). Det er ikke første gang han har kommentert temperamentet til snuppa. Men i dag valgte han altså å gå enda litt lenger. Jeg er ganske sikker på at den første delen av kommentaren var ment som et kompliment. Det var derfor jeg ble så paff over fortsettelsen.
Men vi kommer nok fremdeles til å hilse på hverandre, og prate om været.
Om ungene er sta og "kranglete" og utenforstående påpeker at det er flott at de har sterk vilje er det vel gjerne bare for å få foreldrene til å slappe av uansett, er det ikke det da?
Jeg er helt sikker på at det var et kompliment ut fra det du forteller. Han ville antakelig blitt forskrekket om han visste at spøken på slutten kanskje ble tatt litt ille opp? Min erfaring er at den type menn du beskriver oftest er veldig stolte når kvinnene i omgangskretsen er tøffe og "står på krava". Stolte og noen ganger litt skremte. Litt sånn skrekkblandet fryd. :knegg:
Jeg ville derfor kjørt en Esme og vært like hyggelig mot ham ved neste møte.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.