Gidder ikke lage poll, men kan forklare kort hva jeg mener. Jeg synes det er helt merkelig at voknse mennesker deler fargene inn i disse to snevre kategoriene, og jeg synes det er helt absurd at enkelte ikke takler å kle gutten sin i rødt fordi det er for "jentete".
Jeg har sett bilder fra min lykkelige barndom hvor broren min er kledd i både rosa, rødt, gult og lilla. Blonder også. Så hva har skjedd? Er vi glad og fornøyd over å være ferdige med the (not so) good old days, eller synes vi at det har gått for langt, og at rosa kunne gjort seg på en gutt også? Min eldste er veldig klar på hva som er jentefarge og hva som er guttefarge, og det har hun ikke lært hjemme. I butikken måtte jeg nesten sloss med en ekspeditør som mente at den grønne vesten var en guttevest og ikke passende for min lille pike. :himle:
Jeg kaller det farger, intet mer, intet mindre, og selv om jeg er helt for å la ungene velge selv, (jeg ville med andre ord ikke tvinge rosa på gutten min som er gammel nok til å bestemme selv), men jeg er misfornøyd med at hans "misfornøydhet" ikke kommer fra ham selv, men fra det han har hørt av oss voksne.
Jeg kaller det farger, eller den fargen det heter, altså rosa, rødt osv. Sønnen min har hatt rosa skjorte til dressen sin, men jeg kommer nok ikke til å kjøpe veldig mye rosa tøy til guttene mine. Kanskje mest fordi jeg ikke er veldig glad i rosa selv.
Jeg sier noen gang at klær er i jentefarger for å få fram at de er "jentete" og omvendt. Med det mener jeg at klærne har typisk jente-/guttesnitt (det er absolutt forskjell i de større størrelsene) eller dekorasjoner som gjør at de vil falle mer i smak hos det ene enn det andre kjønnet, men i prinsippet er jeg helt enig med deg. I utgangspunktet kan selvsagt begge kjønn bruke alle farger, og jeg synes det er synd at kjedene legger så sterke føringer for hva som er "rette" farger for gutter og jenter. :nemlig:
Jeg har forøvrig ei venninne som elsker jordfarger og som har ei datter som er typisk høst - hun kjøpte omtrent alle klærne til jenta på gutteavdelingene fram til jenta satte foten ned selv og ville ha mer "jentete" klær.
Tror det er mer mønstre og snitt på klær enn farger jeg reagerer på.
Nå er jeg ikke glad i rosa uansett, så hadde ikke fyllt skap frivillig med rosa til jenter heller.
Null problemer med å kle guttene mine i rødt og lilla da.
Guttene har klær i alle farger de.
Hadde noe kjempefine klær til minsten i rødt. Hver gang jeg hadde klærene på fikk jeg kommentarer på hvor fin jente jeg hadde. Gutten min ser ikke ut som en jente, men siden han gikk i rødt trakk folk den slutningen med engang. :rolleyes:
Det finnes knapt ensfargede klær på kjedebutikkene iallefall, og er en genser rosa kan du vedde på at det er glitter eller ponnyer på den også. Og da skjønner jeg faktisk at gutter ikke liker den.
Vi må jo ikke være redde for at kjønnene foretrekker ulike farger heller.
Guttungen har arvet ei rosastripete skjorte. Den går han gjerne i. Men han nekter å arvet rosa jenteklær som tunika, skjørt og kjoler. Så rart.
Eldste brukte jeg mye mørkeblått på da hun var liten og jeg fikk alltid kommentaren: -Så fin liten gutt. Guttungen bruker mye rødt. Han kler fargen godt.
Jeg deler mer opp i snitt og hvilke farger de kler.
Eldstemann har hatt et par rosa t-shirts, de var det jeg som valgte ut når jeg tenker meg om. Men de hadde han ikke noe lyst til å ha på. Bare et par ganger når pappan hadde noe rosa på seg. Minsten vil IKKE ha rosa på seg, det er jentefarge sier han. Og det har han ikke fra meg.
Tja, sier og sier - jeg handler i alle fall mye klær til jenta mi i gutteavdelingen. Ettersom jeg uansett ikke er glad i rosa, kommer jeg neppe til å kle gutten i den fargen heller. Vi får se hva som skjer når de ønsker å være med og bestemme sjøl.
Aurora snakker veldig mye om jentefarger og guttefarger og hva gutter og jenter kan og ikke kan leke med. Jeg prøver alt jeg kan å forklare henne at både gutter og jenter bestemmer selv hvilke farger de bruker og hvilke leker de leker med, så jeg håper det synker inn etter hvert.
Noe litt annet er at hun akkurat nå er midt i rosaperioden, og foretrekker rosa på både klær og andre ting. Jeg lar henne gå med en del rosa, for jeg har ikke lyst til å overstyre henne totalt, men hun går minst like mye med andre, mer kjønnsnøytrale farger.
At voksne mennesker lærer barna sine slike begrensninger synes jeg er helt hårreisende.
Nei vi bruker ikke de ordene til vanlig, bare i diskusjoner der man skal poengtere noe. Ikke bare fordi jeg ønsker å unngå at de plasserer farger i bås for tidlig, men også fordi jeg ønsker at eldste godt kan bruke noe annet enn rosa, - noe hun det siste året også har begynt å gjøre. Jeg liker forøvrig generelt rosa både på meg selv og alle i familien, det er ikke det, men det er jo morsomt med ikke bare rosa hele tiden. ;) Mannen bruker rosa skjorter til dress og har slips med rosa detaljer, f.eks. Lillebror har klær både som er rosa og med rosa detaljer. Synes det ser både "classy" og fint ut, spesielt da han er så lys i håret. Pleier å si at jeg har BI-studentene jeg ser på jobb som forbilder når det gjelder å kle ham opp. ;) Det er ikke bare spøk, for mannen er gjerne konservativt kledt selv, med skjorte til dongeri eller dressbukse til vanlig. Ellers går lillebror i mye rødt som er veldig stilig sammen med sort eller dongeri. Han er inne i en superhelt/sportslig-fase, og liker litt flammer på ting, eller tall. Fotballskjorter står høyt i kurs. Eldste har begynt å gå i mer brunt og litt mer sort, og så sniker vi inn litt andre farger her og der. Jeg elsker sjøgrønt selv, og ser dem gjerne i den fargen også. Så litt mer grønt har kommet, og orange har vært brukt en del. Gult er dog en farge jeg ikke har noe forhold til, men som ungene kan kle. Farger er fint. Det de selv mener om ting vektes dog høyt, og jeg synes egentlig det er morsomt å interessant å følge dem i ulike faser.
Det vi har lite av er vel grått, koksgrått og beige.
Ja ikke sant. Det er forskjell på ei rosa gutteskjorte og en rosa puffermet bluse. Jeg trer liksom ikke på ham alt. :lol:
Fordi! (Som minsten svarer når vi spør han om hvorfor hva som helst.)
Jeg ser ikke poenget med at feks førsteklassingen skal bli utsatt for evt ekle kommentarer på skolen fordi han vil gå med prinsesseklær. Unger er stygge mot hverandre og det er nesten å be om at de skal få en vond dag på skolen. Hjemme kunne han fått gå med det hvis det var et sterkt ønske.
Nå er det ikke noe problem, og jeg håper jeg ikke kommer i den situasjonen med det første. Det er noe annet hvis de som litt eldre gutter tar det valget at de vil gå med la oss si Hanna Montana på genseren sin. At de er sterke nok til å avfeie evt kommentarer på det. Min førsteklassing er på ingen måte klar for kommentarer av den typen.
Champion liker veldig godt rosa. Han sier at det er yndlingsfargen hans. Men han er lite interessert i Blomster, rysjer og Barbier.
Jeg savner gutteklær i rosa. En kul rosa genser med gravemaskin på eller Cars-motiv osv. Det bør da være mulig å lage noe slikt også? Det finnes jo faktisk "jenteklær" (les: klær med motiver som tiltaler flest jenter) i mørkegrønn, blått og svart?
Jeg snakker generelt ikke om jente- og guttefarger, men om jente- og gutteklær.
Jeg gjør ikke det nei og er til dels like oppgitt som deg over at folk omtrent blir hysteriske av å se gutter i lilla eller rødt. Jeg synes rosa blomstrete og glitrete klær blir litt i overkant, noe ER jo mer feminint enn annet. Men jeg har OVERHODET ingen skrulper med å kle guttungen i lilla og rødt. Rosa er pent på gutter men jeg synes det bør være litt gjennomført da så det ikke blir for feminint. Men det er jo smak og behag.
Eldste elsker jo Cars og Spiderman og slikt og det går jo ofte i blått og sort. Hun får av og til høre i barnehagen at hun går i "gutteklær" og jeg blir litt irritert. Jeg synes det er latterlig og harry med mannfolk som omtrent besvimer om sønnene deres går i rosa eller lilla, eller rødt for den saks skyld.
Mannen min er nydelig i rosa, forresten. Han har ei rosa skjorte han er så flott i. :hjerter:
Skal vi rangere farger dog, så har jeg kjøpt ganske mye rosa til lillebror, men aldri noe lilla tror jeg. Tror ikke det lages så mye i lilla? :vetikke: H&M har både finskjorter, bomullsgensere/v-gensere, t-skjorter og annet i rosa eller med rosadetaljer. Det meste han har i rosa er kjøpt der. Rosa slips fant vi på Sparkjøp.
Jeg har sikkert brukt uttrykkene i enkelte sammenhenger, men har slett ikke for vane å gjøre det ... Jeg synes alle farger går til begge kjønn, og min jente er i allefall ytterst lite rosa, mens guttungen har mye rødt ol.
Ja - jeg sier at det ikke finnes jente- og guttefarger. Men min gutt på 5 får selv bestemme om han vil bruke den rosa genseren i skapet (for det er der den alltid ligger...)
Magnus er veldig glad i rosa. Så jeg kjøper gjerne rosa klær til ham!
Her er han i forrige uke.
Han er jo nydelig i rosa!
Så her skiller vi ikke så mye nei. Jeg er usikker på hva jeg hadde synes om en rosa barbietskjorte, men egentlig er jeg for at han skal få bestemme selv og gå gjennom de fasene han har uten mest mulig innblanding fra meg.
Jenta mi går mye i blått, brunt, orange, grønt.
Så vi skiller ikke så mye på jente og guttefarger som sådan, og jeg tror ikke jeg bruker utrykket heller.
Vi bruker ikke uttrykk som jente- og guttefarge, med Poden selv sier det. Han sier at rosa og lilla er jentefarger og at brun og grønn er guttefarger. Og han sier at han liker jentefarger best. Nå har vi vel kapitulert litt og sier ikke så mye om at ingen farger er jente-eller guttefarger, men vi er veldig tydelige på at alle liker forskjellige farger, og at selv om noen kaller rosa for jentefarge, så betyr det bare at de fleste jenter liker fargen. Ikke at gutter ikke liker den.
En stund ville han helst ha bare rosa og lilla klær, men han ble litt ertet av andre barn i barnehagen, så nå er han litt mer "forsiktig". Han vil fremdeles ha rosa klær, men han vil ikke bruke dem i barnehagen, og da kan jeg ikke kjøpe noe særlig av det. Vi har ikke råd til å ha klær liggende som han bare vil bruke hjemme. Men rosa sokker og strømpebukse og slikt har vi kjøpt, og det syns han er stas.
Nå er det som regel jeg som handler klær til ham, han får ikke alltid være med å handle selv, men de gangene han er med får han bestemme.
Gutten min skal få styre klær og stil selv, og jeg har skjønt for lenge siden at armystil, hodeskaller og høstfarger ikke faller like godt i smak hos ham som det gjør hos meg. :knegg: ikke enda i hvertfall.
Enda når han er så liten forsøker jeg å styre litt, fordi han virkelig blir plaget i barnehagen når han kommer med Hello Kitty-genser og lue med diamanter på, og han blir så veldig lei seg. Men om han fremdeles vil ha slike klær når han blir litt eldre og takler det at andre unger erter, så er det helt greit for meg.
Pappan er også overraskende avslappet i forhold til dette.
Eg kan sei at ting er guttete og jentete, men det går gjerne på kombinasjonen farge + snitt og motivet på. Men ikkje jente- og guttefarger.
Guttungen gjekk seinast i går med ei skjorte med rosa i. Han kler det kjempe godt. Jentene går i dei fargane dei vil. Om det så er mørkeblått eller rosa.
:fnise: Poden insisterte på å kjøpe seg Hello Kitty-truser. Jeg forsøkte å forklare ham at det ikke var plass til noen tissefant inni de trusene, men han var så bestemt, og jeg øynet jo kanskje en mulighet for at han skue ønske å gå med truser istedet for bleie, så vi kjøpte dem. Det var ingen suksess, for å si det sånn. Det er virkelig ikke plass til en tissefant i jentetruser.
Mine får bestemme selv så sant de er med og handler, og jeg hadde glatt kjøpt både rosa og glitter til dem om de ønsket det. Om de ble plaget i barnehagen ville jeg tatt det når/om det kom. Jeg vil ikke sette grenser for hva de kan ha på seg kun fordi de potensielt kan bli mobbet.
Min eldste fikk høre det i barnehagen da han en stund bare hadde røde ting, sko, klær, sekk osv. Han forklarte tålmodig om og om igjen for de andre barna at rød er en "jentefarge" for jenter og en "guttefarge" for gutter.
Sandra salamander på 4,5 år er meget bestemt på at blå er guttefarge og rosa jentefarge - hun har likevel akseptert å gå i blått tøy.
Lillegutt på 16 mnd har arvet storesøsters rosa sorell, samt røde goretex med hvitt puseskinn på - i bhg satt de konsekvent pusestøvlettene på Sandras plass (hun går på en annen avdeling og det står riktignok hennes navn i dem) selv om Truls har brukt dem, de er altfor små til en snart 5-åring osv. Spurte dem om de ikke klarte å koble at det var Trulserns når det sto sandra i dem - men, nei... de var jo så jentete fikk jeg beskjed om. De rosa har de aldri sagt noe på...
Jeg sier ikke gutte- og jentefarge, og ser ikke helt noen grunn til at Truls ikke skal få gå i det han vil når han blir såpass stor, men etter tre rooosa jenter så synes jeg det er deilig å handle tøy på gutteavdelingen i butikken - det skal jeg ærlig innrømme. Så det er ikke mye rosa i hans garderobe så langt, mye rødt derimot er det.
Jeg kjøper ikke klær som er rosa til gutten min. Heller ikke lilla. Ikke fordi det er jentefarge, men fordi jeg synes han kler best sterke, klare farger som f.eks rødt og kornblått. Selv elsker han klær i grønt, så derfor blir det mye av det for tiden. :) Vi snakker aldri om jente-og guttefarger og jeg tror ikke poden tenker på det heller.
Til jenta mi kjøper jeg som regel klær i jenteavdelingen siden jeg synes hun kler best "sarte" farger og er såpass spinkel at de sitter bedre på kroppen hennes. Jenteklær er smalere i snittet, ikke sant? Men hver gang jeg kler henne i turkis eller lyseblått, farger hun er nydelig i, tror folk hun har arvet det fra storebroren. :rolleyes:
Vi bruker ikke ordene jentefarger og guttefarger. Storesøster har rosadilla men har heldigvis begynt å godta andre farger også. Lillebror har foreløpig ingen mening om farger men han blir kledd mest i brunt, grønt og rødt. Jeg er ikke så glad i blått så han har faktisk knapt blå klær.
Jeg bruker ikke uttrykket gutte- og jentefarger, men ja jeg bruker å si gutte- eller jenteklær.
Mine har lite rosa, men en endel røde plagg.
Minsten gikk med rød vinterdress og røde Sorelstøvler i vinter.
Vi kaller det bare farger. Gutten er veldig glad i rødt og har og bruker fremdeles mye rødt. Han har litt lyst på en rosa t-skjorte el. noe lignende, men er redd for å bli ertet pga. det. Til jenta handler jeg noe på gutteavdelingen som trøyer og bukser.
Jentemønster ser jeg nok mer enn jentefarger. Så anglofil som jeg er er jo rosa skjorter ikke akkurat noe nytt eller femi for meg. At rødt er feminint har jeg aldri tenkt over, ei heller at jenter ikke kan gå i blått.
For 6 år siden klarte jeg ikke se for meg noe scenarie der jeg ville kle noe barn i rosa og lilla. Så feil kan en ta.
Jeg er ikke så glad i svart på små barn, men ville nok kanskje tolerert det mer for gutter enn jenter, men det blir hypotetisk.
Her i huset har ungene lært at det ikke er noe som heter guttefarger eller jentefarger, allikevel får jeg ikke rosa pikèskjorte på mellombror. Han har ei skjorte som går i brunt og litt rosa, den syns han er akseptabel. Rosaperioden til storesøster er over, og favorittfargen er blitt mørkeblå.
Men jeg kler ikke på jenteklær på guttene, fordi de er gutter. Hvis de begynner å ytre ønske om det, så får vi ta det som det kommer. Men, jeg kommer ikke til å oppfordre til perler og stas.
Jeg sier bevisst navnet på fargene og unngår å bruke ord som jentefarger og guttefarger, jenteleke og gutteleke etc. Storesøster hadde en periode der hun gikk rundt og sa det og det er jentefarge/guttefarge og jeg klarte heldigvis å få henne til å forstå at fargene hadde et navn. Og at det ikke har noe med hva slags kjønn man har om man f.eks liker rosa eller blå.
Nei, jeg sier ikke gutte- og jentefarger. Det har jo med hvilke farger man liker uavhengig av kjønn. Selv liker jeg ikke rosa, liker heller ikke når menn går i rosa :skremt: og kjøper ikke mye rosa til datteren min. Men når hun blir eldre og vil bestemme selv, skal hun selvfølgelig få gå i akkurat de fargene hun vil.
Det med gutte-og jentefarger slipper jeg å snakke om, men storebror har klare formeninger om at rødt er jentefarge. Rosa, derimot...det er bare ikke fint i følge han - uten gutte og jentestempelet.
Jeg sier ikke jente- og guttefarger.
Heller ikke "jenteting" og "gutteting", men storesøster på 4 bruker disse begrepene støtt.
Hun går mye i kjoler, i alle regnbuens farger - jeg er usikker på om jeg hadde fått på henne bukse/genser med enkelte av disse fargene.
Lillebror går i brunt, grått, blått, hvitt og grønt. Har mange vester og ser nok av og til ut som en liten mann.
Så.. jeg mistenker at jeg setter et stort kjønnsskille mellom dem, uten at jeg sier det direkte eller bruker teite ord...
Jeg bruker ikke de uttrykkene, men barna gjør det. Rosa er en jentefarge sier de. Og leker og andre ting som er rosa blir umiddelbart stemplet som jenteting. Eldstemann hos oss hadde en skikkelig rosaperiode da han var 4-5 år gammel, og syntes det var veldig trist at det ikke fantes rosa klær for han. Han syntes også at jenter og prinsesser i fine kjoler var veldig fine, men uten ønske om å ha kjole selv. Han ønsket seg veldig rosa klær, men ville jo ha gutteklær (for det er jo en viss forskjell på snittet til gutter og jenter tross alt, og litt mindre puffermer, perler og dill til guttene). Nr 2 tror jeg ikke man hadde fått på rosa om man ikke hadde holdt han fast. Ofte er jenteavdelingene i butikkene fulle av lyse, klare farger, mens gutteavdelingene er dystre og mørke i fargene. Trist synes jeg.
Jeg har forresten veldig lyst til å kjøpe lilla sparkebukse til minsten (den mørkeste til nøstebarn), men er nedstemt av mannen fordi det er for jentete. :rolleyes:
Jeg (og vi) sier ikke jente- og guttefarger. Personlig foretrekker jeg sterke farger og rødt er favoritten. Merkelig nok er det yndlingsfargen til Prototypen også. :plystre: Jeg er ikke glad i sarte farger (og heller ikke i fargemonopolisering) og rosa er derfor ikke noe jeg er glad i - jeg tenker da på babyrosa i sarte konstellasjoner. Sterk rosa og rosa sammen med andre sterke farger er OK.
Prototypen har noen rosa klær (bl.a. T-skjorter, strikkegenser og vinterdress (OK, vinterdressen ble kjøpt som "rød" - men i dagslys ble den mer og mer cerise :knegg: )). Jeg kan ikke i min villeste fantasi se at dette antrekket er mobbeverdig. Ikke er jeg bekymret for det heller. Prototypen vet å sette ignoranter verbalt på plass. :nemlig:
Jeg husker da guttungen skulle få bestemme farge på kronen til 3-årsdagen sin i barnehagen, og valgte rosa. Da ble det stor oppstandelse blant barnehagepersonalet, og de prøvde å bortforklare og unnskylde seg da jeg hentet han. Som om det gjør noe at guttungen hadde rååsa krone med glitter og ballonger på? :himle:
Vi sier ikke "jentefarger" og "guttefarger". Plutten har hatt en rosaperiode fra han var to til tre, nå er den på vei over ser det ut til. Det innebærer at han har knallrosa barnehagesekk, og at han i fjor vinter hadde nye selvvalgte rosalilla vinterstøvler med sølvblomster og sjokkrosa for. Derimot foretrekker Storesøster blått. :blunke:
Jeg sier det ikke, men sønnen min på 3 er veldig opptatt av hva som er jente- og guttefarger. Så det hender vel det glipper, men jeg prøver å la det være.
Forøvrig er rosa en av de få fargene han vet navnet på... (han har en storesøster).
Er ikke helt sikkert på hva jeg egentlig sier, men jeg fikk ihvertfall klar beskjed av min niese på seks i dag om at jeg burde handle nye klær til mine to små. De var kledd i brunt, grønt og blått. Slett ikke passende for små piker etter hennes mening :knegg:
Jeg ville aldri i verden nektet gutten min dette. Evt. mobbere og deres kommentarer er noe vi ville tatt tak i hvis det skulle være nødvendig i etterkant.
Nei, sier ikke jente- eller guttefarger, men kan av og til si at noe er jentete
eller guttete (utseende på f.eks. klær, som jeg forøvrig fikk kritikk for her for en stund siden:humre: ).
Jeg sier aldri jente og guttefarger men jeg hører det jo rundt meg overalt. Sist på sportsbutikken, der de hadde støvler kun i en "guttefarge" og en "jentefarge". (Tror i den blekka til xxl så står det muligens jentefarge og guttefarge også?). Heldigvis var modellene helt like med unntak av fargen. Verre med voksensko, der har de jo også herremodell og en damemodell (blå og rød) osv og de er jo også fargekodet men modellen er som regel også litt annerledes. Så dette gjelder ikke bare barneklær men voksen størrelser også. Kjøpte Bergans tursekk her for ikke lenge siden også og jeg ville helst ikke ha knall rød sekk men damemodellen var kun i rødt, herremodellen i svart og mørkeblått men den passet ikke (for brede skuldre).
I UK er jo lekebutikker til og med fargekodet. På oversikten over etasjene på Hamleys er jo "girls floor" 4 etg i rosa mens boys på n'te etasje i blått. De bruker også fargekodet skilt på hvor gutte og jenteleker er plassert. Tragisk.
Ja, og så har man jo de barneselskapene der man deler barna i jenter og gutter, der guttene får Spiderman-servise og jentene får Barbie-servise. Vesla mi hadde blitt fryktelig skuffet om hun fikk prinsesse-servise og lignende fremfor noe med Spiderman.
Som kjent kjører vi mest mulig kjønnsnøytral stil på ungene, det eksisterer ikke jente- og guttefarger i vår verden. Men vi selvsagt må forholde oss til at det i omverdenen gjør det. Bare på en uke nå har vi opplevd to episoder som illustrerer dette. Poden ville ha med seg en rosa My little pony matboks i barnehagen, og fikk høre av jentene på avdelingen at dette var en jentematboks. Da vi tok storhandel av sko til Poden for en ukes tid siden ville ikke den butikkansatte vise fram røde sko til oss på tross av at jeg hadde sagt at vi ikke ønsket typiske guttesko og hadde understreket at Poden bruker mye rødt. Hun viste fram et par blå Timberland joggesko som visstnok skulle være perfekt for hans føtter, og da jeg litt senere gledesstrålende fant nøyaktig samme sko men i rødt (plassert et helt annet sted i butikken enn de tilsvarende i blå) lo hun og utbrøt "Jeg tok det som en selvfølge at dere ikke var interessert i de røde, det var derfor jeg ikke viste dem fram!" Ja, ja. Det skal ikke være lett.
Butikkene er fryktelig kjønnsinndelte. Jeg skulle kjøpe Førstedamens første lue og skulle bare ha en lue på toppen av mye annet. "Jeg trenger også en lue til en på x mnd, " sa jeg. "Jente eller gutt?" Spurte damen i butikken. "Friske farger, " svarte jeg. Det samme da jeg skulle kjøpe vinterdress til den unge mannen. Den var rød. Da jeg kom til kassen sa damen som sto der at de hadde guttedressene på den andre veggen. "Å," sa jeg. "Hva er forskjellen på denne og den mørkegrønne som henger på der?" "Jentedressen har jenteknepping," sa damen. Jenteknepping! :dåne: Hva i all verden er det? :dåne: igjen. (Dette var altså to identiske dresser - på "jenteveggen" hang en rød dress - på "gutteveggen" hang en mørkegrønn dress. Dressene var ikke spicet opp med blonder eller spiderman eller blomster eller prinsesser eller ild eller monsterbiler eller noe. Forskjellig knepping hadde de likevel. Jeg aner fremdeles ikke hvilken vei som er jenteknepping og gutteknepping. Produsenten hadde likevel tatt seg bryet med å lage en med gutteknepping og en med jenteknepping. :dåne: atter en gang.)
Vi har aldri brukt ordene "gutte-" eller "jentefarge" overfor Storebror, men jammen meg er han veldig bevisst dette selv. Det hender jeg spør ham når vi handler klær "vil du ha denne genseren?" Jeg holder da en genser som er litt rosa i nyansene, kankskje. Da ler han så han nesten dåner - nei det er jentefarge, han kan da ikke kle seg slik.
Selv har jeg gått i jenteavdelingen på HM og kjøpt vårjakke til Lillemann, da jakkene i gutteavdelingen konsekvent var med hodeskaller, priater, flammer, våpen, alskens "tøffe ting for gutter." I jenteavdelingen fant jeg en fin stripete og grønn jakke som passa finfint til guttungen. (Men nå kan'ke han protestere heller, så hva han tenkte i sitt stille sinn, stakkar, det vites ei.)
Her benyttes ikke de uttrykkene, nei.
Jeg driver indoktrinering på poden om at alle kan bruke den fargen de har lyst til, og det går stort sett greit. Sånn bortsett fra når fjollete unger i barnehagen insisterer på det motsatte. :himle:
Signere denne. Det skal ikke mye til før andre barn mobber og kommer med stygge kommentarer. Og jeg legger ikke bevist opp til at ungene mine skal bli mobbet.
men dette er problem som gjerne dukker opp på skolen.
min 3,5 åring arver gjerne klær etter storesnuppa.så han går gjerne i rosa han.kjoler og blonder er også noe han liker, og jeg nekter han ikke å gå i det.
Men når han begynner på skolen kommer han ikke til å få dra med kjole og blondesokker nei.
Farger er farger, og de har sine egne navn. Greit og enkelt. Nå er frøkna mi bare drøye tre måneder, men dét kommer ikke til å forandre seg.
Nå har vi lånt en del barnetøy av venner og familie, og der er det lik mengde blått som rosa tøy. Det skal innrømmes at jeg fersker meg selv i å altfor ofte kle henne i rosa, rødt, hvitt eller i det minste beige eller brune farger når jeg skal ut. Jeg vet også at det er fordi en fjollete del av meg ikke vil høre "ååååh så søt gutt du har". Hvorfor det er et problem spør dere? Aner ikke. Det er jo ikke egentlig det. :D
I morgen skal jeg kle henne i de tøffe blå buksene vi har fått låne, og ta henne med ut på tur. MhM.
Forresten; unger finner alltids noe å mobbe for, det kan du ikke unngå. Jeg har selv rødt hår og fregner, lyse øyevipper og bryn, OG jeg var flink på skolen og bruker briller. At jeg lever er et under! Når sant skal sies ble alle forsøk på å mobbe meg fort kvalt. Hjemmefra hadde jeg lært at sånt svarer man ikke på, jeg snudde ryggen til og fant meg andre venner og det gav seg før det ble et problem. Lær dem heller dét enn at de skal tekkes alle og enhver for å ikke bli ertet. Hva gjør de den dagen de mobbes for nese, ører, hår eller tær? Det kan du ikke ta av dem og la ligge hjemme.
Jaa, det sliter vi også med! Jeg har ei jente som elsker blått og grønt, og som helst går i klær med Spiderman, Cars og lignende på, og har noen gensere med vanlige biler og slikt på. Det går jo stort sett greit, men det er noen skikkelige råsa prinsesser i barnehagen hennes som har prøvd å fortelle henne at hun er gutt/går med gutteklær. Heldigvis bryr hun seg ikke.
Jeg har en venninne der sønnen elsker rosa, og han elsker Hello Kitty. Så han har en svart tskjorte med en rosa Hello Kitty på.
Han er tøff i den!
Jeg synes det er sørgelig hvis vi voksne skal anta at barna blir mobbet med en viss type klær og så ikke la de gå med dem.
Det er vel en del av livets realitet det, vi kan jo ikke skjerme de helt?
Hvis barnet skulle bli ertet mye for rosa klær f.eks så hadde det kanskje sluttet å gå med de av seg selv, men det ville i så fall vært barnets egen beslutning.
Min mellomste datter er en som stort sett alltid skiller seg ut i klesveien, blandt skolevenner. Hun går med lag-på-lag-klær, merkelige sammensettinger, hatter og i det hele tatt så har hun sin egen stil.Hun kan i grunn tre på seg en striesekk og være skikkelig kul. Hun gjør det med en stolthet, selv om ingen andre går slik og kanskje synes det er rart... men jeg har aldri hørt at hun har blitt mobbet for det.
Kan tenkes det har noe med holdningen hennes til stilen sin å gjøre? Jeg oppmuntrer til å stå for det hun mener, at hun har en selvstendig smak som hun bør være stolt av - tror nok det hadde vært vanskelig for henne å bruke smaken sin bevisst om jeg hadde trodd hun ville bli mobbet for den, det tror jeg nemlig er overførbart til barn.
Jeg syns det har blitt mer og mer tydelig hva som er guttegreier og jentegreier, det være seg farger, klær, leker osv osv. Det er ikke noe ungene har funnet opp.
Yngste datteren min liker like mye ting som går under betegnelsen gutteting som hun liker det som tydeligvis er ment for jenter. Det er noe hun ofte får høre, men hun hever seg over negative tilbakemeldinger og lar ikke andre bestemme hva hun skal drive med. Jeg oppmuntrer henne til å være seg selv og har alltid fortalt ungene hvor fint det er å være unik og at det er flott at vi mennesker er forskjellig. Vi snakker endel om hvor dumt det er at mange er redde for å være som de ønsker og heller prøver å være som "alle andre".
Overhørte en episode jeg syns var hårreisende, i en butikk for en stund siden. En liten gutt skulle få votter og hadde sett seg ut et par i rosa. Han fikk et klart nei fra foreldrene. Da han hadde prøvd å få de til å forstå at det var de vottene i den fargen han ønsket seg og fått nei til svar flere ganger, spurte han hvorfor. Svaret fra faren var:"Du kan ikke gå i rosa votter i barnehagen, for da kan du bli mobbet". Like etter holdt faren opp en rosa dress og sa til sønnen at de skulle kjøpe den. Gutten ropte at han ikke ville ha den. Hvorpå faren svarer:"Jammen, du ville jo ha klær i rosa". Gutten gråter nesten da han svarer:" Jeg ville ha de rosa vottene, ikke den dressen". Hvem mobber hvem her tro? Faren var skikkelig spydig i stemmen.
Lær unger å stå imot tåpelige kommentarer og tørre å være som de selv ønsker. Slå hardt ned på alle former for erting og mobbing og oppdra ungene til åsi ifra. Det er ikke de som blir mobbet det er noe feil med, men den/de som mobber.
Skremmern, ja egentlig var det nok trist. Jeg valgte allikevel å ta det humoristisk og forklare spøkefullt for niesen min at jeg likte disse fargene godt og var lei rosa. Ubevisst blir jeg sikkert allikevel farget av hvordan andre oppfatter mine barn.
Ja, ikke sant? Og hvem vet, hvis vi sier til våre sønner at de ikke kan gå med rosa fordi andre kan erte de, gjør ikke det at det blir mer legitimt å erte gutter med rosa stæsj? Kanskje våre sønner gjør det da? "Mamma sier at gutter ikke kan gå med rosa! :pekele: "
For meg finnes det ikke gutte og jentefarger, men gutte og jenteMØNSTER. Kler for det meste datteren min i blått, brunt, gult, oransj osv... Da får jeg stort sett spørsmål om jeg har en gutt.
Hannah er veldig glad i blått og mørke farger egentlig. Og hun fikk høre i barnehagen at hun hadde gutteski fordi hun hadde blå ski. :himle: Men jeg sa bare at alle barn kunne bruke alle farger, og det ikke er noe som heter guttefarge og jentefarge. Det virket ikke som hun tok seg særlig nær av greia, for fortsatt styrer hun helst unna rosa, og går heller for mørke farger.
Men jeg føler at fargedelingen er høyst reell, særlig i butikker (barneklær). Det er ganske tydelig oppdelt synes jeg. Jeg har ikke hatt noe rosa til Peder enda, men bruker rødt iallefall. :vetikke:
Fargen rosa kan guttene mine gå i om de vil, og det gjør de også.
men de ville ALDRI gått i en rosa genser med "My little pony" på
OG jeg har sagt at for min del kan de gå i absolutt det de vil, men at risikoen for at noen slenger kommentarer er der. Og også sagt hvor tåpelig jeg syns dette er. Likevel er det noe i meg som stritter i mot når det kommer til å sende gutta på skolen i "Kitty" og "Barbie" etc.
Men rosa klær har de, eldstemann på 10 liker den fargen, og ble mobbet sønder og sammen første dagene, og nektet plent å gå i det mere, men nå bryr han seg ikke, går i det han vil. Han har også knall rosa danse klær for å matche sin partner.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
