Jeg leser ofte bokanmeldelser og anbefalinger av litteratur, både i aviser/blad og på nettet.
Men så er det enkelte ganger at anmelderen karakteriserer ei bok som f. eks. "Kvinnelitteratur" eller "bøker for henne", hva nå det måtte være.
Hva mener dere om en slik kategorisering av litteratur? Finnes det bøker som passer bare for kvinner, eller bøker som passer bare for menn?
Jeg er uenig i det. Jeg leser "alt mulig", og jeg har også lest noen av de bøkene anmeldere mener er "kvinnelitteratur", kanskje man mener med det at bøkene er mer følsomme og berører litt dypere temaer enn "mannelitteratur". Og jeg har blitt fanget av bøkene.
Krim er lett å definere som en sjanger som passer for alle. Så det er ikke slike bøker jeg snakker om. Det er kanskje de typiske drama-romanene som får slike omtaler.
Jeg liker ikke at man definerer lesergrupper på denne måten, for bokens og forfatterens skyld også. Hva er det forresten som får en mann til å skrive "kvinnelitteratur", hvis den er beregnet til å være kun det...i følge forståsegpåerne. Mange av bøkene som kvinner liker er jo skrevet av menn.
Hva mener dere? Er ikke dette en litt unaturlig deling?
I så fall dere definerer boktyper ulikt: Hva er kvinnebøker, og hva er mannebøker? Eksempler, takk.
Da jeg skulle begynne på første boken i triologien til Stieg Larsson, fikk jeg beskjed av en venninne at det ikke var sikkert jeg kom til å like den. Den var nemlig mannelitteratur.
Så når jeg da likte alle tre bøkene veldig godt, vil det da si at jeg er mann? :skeptisk:
Jeg tror ikke jeg selv har definert litteratur på denne måten, men på spørsmål om hva jeg legger i begrepet kvinnelitteratur så ville jeg umiddelbart koblet det opp mot litteratur om kvinner. Såvel romaner som dokumentar, ofte med feministisk vinkling. Får assosiasjoner tilbake til 70-tallet og Marilyn French' "Kvinner". Og Bjørg Vik her hjemme.
Drama- og serieromanene tenker jeg ikke først og fremst på som kvinnelitteratur, men som søppel.
Jeg definerer ingenting som kvinne- eller mannelitteratur. Men jeg ser jo tendensene til at flere kvinner enn menn leser drama og at flere menn enn kvinner leser biografier og annen dokumentarisk litteratur.
Uansett hvilke tendenser man ser der ute så er det vel ikke heldig for noen av partene at litteratur anbefales for det ene eller det andre kjønnet.
Jeg skjønner hva du mener, men tror ikke begrepet «kvinnelitteratur» er brukt så ofte i den konteksten du tenker, du treffer nok bedre med den andre merkelappen «bøker for han/henne/kvinner/menn».
Tror nok at de fleste kvinner liker Stieg Larssons bøker. Det sørger nok Lisbeth Salander for, vil jeg tro.
De bøkene må være noe av det mest fengende som er laget innen krim-sjangeren, mener nå jeg.
Ja, der har du et ekempel på det man kan kan kalle litteratur for kvinner. Den fenger nok ikke menn noe særlig, selv om det er en utrolig morsom historie.
Jeg leste den ikke, men så filmen.
Mange underholdningsromaner kan faktisk være givende å lese. Temaet i bøkene er ofte enkelt, med et forholdsvis lite persongalleri. Og da krever det ikke så mye. Man klarer liksom å følge med i svingene.
Jeg må innrømme at jeg leste "PS, jeg elsker deg !" av Cecelia Ahern. En typisk kvinnebok, mener nok mange. Men jeg likte den faktisk. Selv om min stil kanskje er heller Jo Nesbø, Stieg Larsson, John Grisham og slikt.
Jeg har også lest "Øya", noe som også er betegnet som en kvinnebok. Den var også veldig bra.
Jeg har tro på at bøker er "unisex", ja.
Da jeg var barn og dinosaurusene ennå ikke var utrydda ga Gyldendahl ut GGG og GGP-bøker. Gyldendals Gode Guttebøker og Gyldendals Gode Pikebøker. Piker, mind you, ikke jenter. En fjern tantesak ga oss alltid et eksemplar av GGP-serien til jul, og hver eneste romjul ble GGP-faenskapet byttet ut med en langt mer spennende GGG-bok.
Det finnes jo bøker som blir mer populære i kvinnemiljøer enn i mannsmiljøer og det er jo heller ikke så rart, man får jo tips av vennene sine. Jeg har mest mannlige venner og leser derfor mye litteratur som er mest populær blant menn, sci-fi og slikt.
GGG var vel et forsøk på å få flere gutter til å lese. Jeg husker også disse.
Men om det lyktes noe særlig å få flere gutter til å lese bøker, det er jeg mer usikker på. Det var vel kanskje Hardy-guttene som var mest fengende, i alle fall syns jeg det.
Kvinner leser mer enn menn. men jeg håper at Harry Potter-bøkene, og en del fantasy-bøker som det er god tilgang på nå, kan være med på å få flere gutter til å like å lese bøker.
Jeg har inntrykk av at gutter leser mer nå enn før. Og det er mye spennende bøker som fenger gutta.
Likevel er det langt igjen til de leser like mye som jenter.
Jeg kjenner en som har lest Sagaen om Isfolket. (Men han er homse, så det er mulig det bare bekrefter ett eller annet. :humre: )
Jeg likte også Morgan Kane da jeg var veldig mye yngre (og har for den del aldri lest noen av Isfolket-bøkene.) Og sånn for å ikke bare flåse, så stemmer det jo at kvinner/jenter generelt leser mer enn menn/gutter, så det er vel ikke så merkelig om det er flere jenter som leser "guttebøker" enn det er gutter som leser "jentebøker".
Jeg kjenner en heterofil mann som har lest Sagaen om Isfolket. Han er en sånn som leser mange bøker i uken, så da har han vel hatt ork til å komme seg gjennom de alle bøkene av til dels svært dårlig kvalitet.
Antagelig. Dessuten var vi vel enige om at du var littegrann lesbisk (skjønt jeg har glemt hva konklusjonen kom av), så det forklarer Morgan Kane. :ja:
Til hovedspørsmålet:
Jeg blir litt uvel av at jeg er forventet å like bøker av en spesiell karakter bare fordi de bli klassifisert som "kvinnebøker" og jeg tilfeldigvis er kvinne.
En god bok er en god bok, punktum.
Jeg kjenner også en homse som har lest sagaen om isfolket. Kjenner vi samme homse? :gruble:
Jeg vil si at en kvinnebok er en rosa sak med veldig få sider og plysjomslag som er designet for å matche etuiet til lebestiften og passe nedi veska jeg. Gjerne med samme slags glitresteiner som mobilen.
Mannebok må være en bok med bilder av pupper og med pupper på omslaget som er myke å klemme på.
Jeg forstår at enkelte bøker, som kun retter seg inn mot typiske kvinnetemaer som shopping og venninner kanskje ikke er så interessante å lese for menn. På den annen side er jo dette bøker som ikke har noe særlig grunnleggende budskap som er av interesse for noen egentlig, uansett kjønn. :o
Nytt forsøk:
Drageløperen er en mannebok siden den handler om gutter og menn.
Tusen strålende soler er en kvinnebok siden den handler om kvinner.
Stekte grønne tomater er et matlagingsprogram?
Eh ... nei - det ble ikke riktig det heller. :gruble:
Jeg kan derimot ikke fordra å lese en bok der jeg allerede etter en side vet om det er en mann eller en kvinne som har skrevet den. (Hvis man skulle greie å la være å lese på omslaget, that is ;) )
Da har jeg hørt om 2, men det er nok i mindretall til antallet kvinner. Om en snakker om chic-flic så må vel chic-lit også være lov. Det betyr jo ikke at absolutt ingen men har sett/ lest men litt mer hvem det er rettet mot.
Jeg kjenner jo jenter som ikke kan fordra chic-flics også jeg.
