Urk. En kamel skal svelges, og ikke minst fordøyes, storesøster skal få mobil til tiårsdagen om en knapp måned. Jeg har holdt tilbake lenge og hun har vært den eneste i klassen uten i noen år nå, men nå bøyer jeg av for mannens press. Jeg synes fremdeles det er unødvendig og et skapt behov, men jeg skal holde kjeft. ( :sparke: )
Spørsmålet er jo nå hva slags abonnement eller kontant-type skal vi velge? Det må være innenfor Telenor-systemet, så hun kan hektes på vår Fri Familie. Hva slags telefon vi kan få med er vel også av relevans, hva anbefales for tiåringer? Erfaringer?
Ikke så stor kamel,det. Emma har hatt i åresvis og den er minimalt i bruk. Mest for å ha kontakt med meg og annen familie, samt å kontakte venner for evt. besøk.
Vi har kontantkort og er veldig fornøyd med det. 200 kr varer i flere måneder.
Den kamelen blir svelget her også nå. 9 åringen min får det til bursdagen sin. Grunnen er at hun går en litt ekkel vei frem og tilbake til skolen og vennene hennes bor ikke slik til at jeg kan rope henne inn (og hun holder seg ikke der hun sier hun er).
Det er ikke jeg som har kjøpt telefonen så jeg vet ikke hvilken modell det er. Mamma har kjøpt en helt enkel Nokia til henne. Med kamera. 599 kr uten binding. Hun skal ha kontantkort.
Det er nesten alltid dyrere å kjøpe telefon til redusert pris med abonnement, enn telefon til full pris uten binding. Her kan du regne ut det billigste abonnementet for din (hennes) bruk: [url]www.telepriser.no[/url]
For meg er dette den største kamelen av dem alle. Et kjapt søk på forskjellige forum de siste tre årene vil nok vise at Blondie og mobiler til barn utelukkende er negativt. :humre:
Vår eldste fyller ni snart, og hun får mobil av oss. En lenge etterlengtet sådan. Vi hadde tenkt å vente til tiårsdagen, men nå har de fleste fått mobiltelefon, og jeg forestiller meg at hun da i større grad kan organisere venninnebesøk selv. Og jeg tror det blir greit å kunne ha muligheten til å få kontakt med hverandre ved behov.
Vi har ikke satt oss inn i de ulike abonnementstypene, så jeg følger spent med på svarene du får her.
Enig med Sitron. Poden fikk for et år siden (i morgen) da han var 6 1/2 år. Han fikk 50 kroner i ringetid og har i dag 12 kroner igjen, så her ville vel 200 kroner vart i flere år. ;) Fri Familie er et must for oss.
Hvis vi skal tenke sånn så er det mange ting vi også kunne klart oss uten. Oppvaskmaskin, mobil, vaskemaskin, pc for moro-bruk og mye annet. Poenget er jo å gjøre hverdagen enklere og sikrere og følge med i tiden. :)
Jeg vil helst kjøpe mobil til eldste idet hun begynner på skolen, men skal prøve å vente litt lenger. Jeg får se, jeg liker tanken på at hun faktisk kan nå oss om hun skulle trenge oss og at vi kan nå henne. Om det er skyss, viktige beskjeder osv. Jeg godtar ikke en masse tulleringing, den skal brukes bare når det er nødvendig. Jeg ser på mobiltelefoner som så vanlig og utbredt i dag at jeg ikke klarer å tenke på det som en "nymotens, unødvendig greie" selv når det gjelder barn. Jeg synes det er et fryktelig praktisk redskap.
Jeg syntes også at det var veldig tidlig da eldste fikk mobil av onkelen sin i en alder av nesten 7 år.
Det har ikke vært noe problem og telefonbruken har vært minimal.
Hun har i dag abbonement som koster 59,- i måneden som hun må betale selv. Hun bruker telefonen mer aktivt nå og fant ut at abb ble billigere enn kontantkort.
Det er veldig greit med mobil når ungen er over alle hauger og man må ha tak i de.
Minsten har også og han fikk også da han var 7 år.
Vi har selvfølgelig FriFamilie.
Begge telefonene er sperret ofr bruk til 4 og 5-siffrede nummer og er heller ikke å spore på opplysningen.
Sannsynligvis kommer du til å svelge større kameler enn denne. :knegg:
Mellombror fikk også mobil rundt 10 års alderen. Vi har fyllt for 600 kr i løpet av 18 måneder.
Jeg tenker som Iset, og kommer ikke til å føle at jeg svelger noen kamel når minstemann begynner å være rundt omkring på egenhånd og kan ha bruk for mobiltelefon. Det har blitt tidligere for hvert barn (eldstemann fikk ikke før på ungdomsskolen), men jeg syns ikke det er noe problem hvis de klarer å passe på den og bruke den som de skal. Det jeg er mest bekymret for er stråling, så jeg vil helst ikke at de skal gå med den på kroppen hele tiden. Og jeg ville sjekket telefontypen med tanke på dette, det er veldig stor forskjell.
Stråling ja, det tenker jeg også litt på og det er vel den eneste negative tingen jeg kommer på, sett bort fra at de ikke klarer å bruke telefonen som de skal da. Jeg skal sjekke dette grundig før jeg kjøper telefon til henne.
Mobil er definitivt ikkje den verste kamelen ein må fordøye i løpet av åra. erfart
Vi hadde kontantkort på første telefonen til eldste, no har vi eit eller anna abbonnement der ein betalar 200 kr pr månad, og ho kan ringe og sende SMS for heile beløpet. Det er absolutt ikkje ringinga som kostar pengar, men SMS og nedlasting av musikk. Ho er 11 år, og fekk sin første mobil då ho vart 9 år.
Kriteriet for mobil her var mest mogeleg musikktelefon, så vi kjøpte mobil ut frå kva som var tilpassa dette. Andre likar at det er best mogeleg kamera på telefonen, nokon likar best å spele osb, så kva telefon ein skal velge avheng av kva den skal brukast mest til. Erfaringsmessig er det vel ringing det er minst av mellom dei ungane eg kjenner til, iallfall, men som første telefon kan det likevel vere greitt å ha fokuset der. Det er veldig greitt å kunne ha mogelegheit for å få tak i ungane på ein enkel måte, og at dei kan få tak i oss, dersom det skulle vere noko.
Joa, men det har funket greit for henne å reise til venner foreløpig.
Joda, jeg ser den. Ungene mine er dog veldig lite med i tiden. De bryr seg ikke om tv-spill, pc eller slike ting. De er mer klatre-i-trærne, sykle og leke med venner-barn. Det er selvsagt jeg som har styrt de i den retningen, men det har ikke vært noe åpenbart problem for dem.
Ja, er du gal. :knegg: Dette er dog den største hittill.
Her er det ikke noe behov enda men jeg kommer helt klart til å kjøpe en telefon til storebror den dagen han begynner å gå hjem fra skolen alene, være hjemme alene på ettermiddagene, slutter på SFO og når han går rundt til kompiser alene.... blir nok leenge til for foreløpig vil han ikke være alene et sekund..
Sånne sperremuligheter som Obelix nevner hørtes lurt ut.
Den er jeg helt med på og det høres kjempeflott ut. Jeg synes ikke man MÅ ha videospill og slikt heller, men skjønner ikke helt "motstanden" (og nå snakker jeg helt generelt) mot akkurat mobiltelefoner til barn, da det er et så nyttig redskap. Jeg ser på det som en fin ting å ha, og liker tanken på å lett kunne få tak i ungene og omvendt. :)
Jeg kommer til å gi Jørgen mobil til bursdag eller jul, da er han åtte. Fint at han kan kontakte oss når han vil. Ikke har vi fasttelefon hjemme heller, så om ungene skal ringe når jeg ikke er hjemme, så må de ha mobil.
Vi har fasttelefon, den bruker de for å ringe å fortelle at de har kommet hjem. Dessuten er det jo først nå det siste halve året jeg har jobbet, i nesten tre år har jeg jo hatt permisjon eller vært sykemeldt. Det sier seg jo selv da at behovet ikke har vært tilstede. Den store skepsisen har vel bunnet i den ekstreme bruken jeg har sett mange av barnas venner har. Filosofen, som blir åtte i sommer, må pent vente i to år til altså.
-Trevor-R.jpg)
.jpg)