Jeg tenker her på flere tilfeller, feks disse sakene om katolske prester som missbruker altergutter. Er heller ikke få ganger jeg har hørt min farmor (som er veldig kristen) si "Han får sin straff i himmelen" ..
Jeg tror nok at mange også i stedet for å ta ansvar for sitt eget liv, kanskje bruker "Gud" som en hvilepute. Som feks i de vitsene tidligere i diskusjonen. En del folk har kanskje for store forventninger og tror at man kan få alt i henda.
Men i sakene med disse katolske prestene; har du hørt dem uttale at de tenker å bare be om tilgivelse og så er det hele greit, eller er det hva du tenker selv at de gjør?
Og ang å få sin straff i himmelen, så tror jeg noen har misforstått noe der. Jeg tror ikke det er noen straff å få i himmelen.
Men forsåvidt vil vel enhver grunn man kan ha for å rettferdiggjøre en slik handling være helt på jordet, så sånn sett føyer denne seg godt inn i rekken. De fleste av oss kan være veldig kreative når det gjelder å finne en god unnskyldning til å gjøre det vi selv vil - om det er korrekt teologi er en helt annen sak.
Jeg tror ikke at det vonde som skjer er Guds vilje. Jeg tror ikke det er en mening med at små barn dør. Jeg tror derimot at de små barna har det godt nå. Jeg så "vi sees" på en gravstøtte til et lite barn for litt siden, og det synes jeg var fint. "Hvil i fred" gir meg frysninger.
Hmm. Interessant. Jeg har aldri tenkt på det slik. Jeg valgte "Hvil i fred" på graven til faren min. Jeg valgte det fordi han hadde hatt et røft liv, og fortjente litt fred. Jeg avviser ikke et liv etter døden, og det gjorde ikke pappa heller, så det ville vært litt merkelig (og litt ufint overfor pappa) å velge en slik tekst hvis jeg hadde ment at døden definitivt er slutten. For meg personlig betyr utrryket litt naivt sagt at "om du lever videre et sted eller om alt er over, så håper jeg uansett at du har det bra".
Jeg liker heller ikke hvil i fred hvis det er et barn.
På en ungdom sin grav ved min kirke står det Uerstattelig og dypt savnet. Det synes jeg passer fint på en som er borte i sin aller sterkeste livfylte ungdom. Hvil i fred passer for en som har dødd gammel og mett av dage. En som liksom har fått med seg mye.
Skjønner. Jeg har egentlig bare forbundet "hvil" med soving. Husker når Steve Irwin døde og begravelsen hans. Da nevnte flere "hvil i fred" i sine taler, og jeg klarte bare ikke å få det til å stemme med Steve, han har da ikke tid til å hvile?
Jeg synes egentlig den var dritkul, når jeg fikk tenkt meg om litt. Nesten så jeg fikk lyst å rappe den engang, men det blir for dumt. Må tenke på noe artig selv, når tiden kommer.
Jeg skal ikke tenke ut noe jeg. I min plan er det sånn at vi lever og har det bra inntil jeg er den første som sjekker ut. Så får de finne på hva de skal sette opp etter meg - lavkarbo inn i det siste, evig kverulerende, dypt savnet av søtti katter eller noe sånt.
Jeg vil kommentere arvesynd - det er en bra dag i dag å kommentere det på.
Jeg vet om en mann som er sønn av en gammel nazist. Han er mishandler selv. Hans bestefar igjen var alkoholiker.
Det er arvesynd for meg - en evig runddans med omstendigheter som gjør at mennesker går i fella om igjen og om igjen og tar de gale valgene, gjør de onde handlingene. At mennesker ikke er utstyrt for å greie å leve opp til et ønske fra seg selv som lite, krenket barn om å aldri bli sånn selv - også blir man voksen og helt lik som den man ville differere fra.
Jeg er jo ikke kristen og tror ikke det finnes noen Gud. Ihvertfall ikke noen som er bare snill.
Derfor er det kanskje lettere for meg å ikke tro mennesket er hverken godt eller ondt heller.
Jeg tror vi er mennesker - vi er noen skapninger med noen sett egenskaper. Noen har temperament som er sterkt og vil i enkelte settinger overleve takket være det, mens i andre settinger kan det gjøre livene deres svært vanskelig. Noen har andre egenskaper som gjør at de lever høyt elsket og er blide og glade og får god feedback på det - mens de egenskapene i andre settinger fort ville latt dem sulte ihjel utenfor den innerste sirkelen rundt matfatet.
Vi er rett og slett ulike og ulike egenskaper i ulike settinger gir bedre og dårligere resultater - mye basert på at settingene er en del tilfeldig fordelt.
Ofte drar vi med oss dårlige settinger i en slags arv fra generasjonene før oss, men for meg blir det galt å trekke skyld inn i dette.
Jeg mener dog at vi har ansvar fra vi blir store nok til å være selvstendige i å ta et oppgjør med evt bakgrunn og ta bevisste valg for å bli bedre mennesker. De som i såpass voksen alder ikke velger å være seg bevisste dette og strebe etter å bli så bra mennesker for seg selv og andre som de kan - de begår det jeg hvis jeg var kristen ville kalt for synd. Mitt begrep vil vel heller være urett. Og begrepet urett for en gammal raddis - det er ikke pent.
Jeg tenker mye av deg samme som deg Smilefjes. :)
Samtidig så så jeg et svært interessant program for litt siden, hvor man tok for seg arv og miljø, hvor man i enkelte tilfeller nærmest er "født til å bli kriminell". Det viser seg nemlig at man har funnet en del gener (eller feil på gener) som går igjen hos tunge kriminelle og når de sammen med et dårlig oppvekst miljø (fattigdom og dårlig kosthold) er til stedet hos et menneske, så er faren for at den personen blir kriminell ekstremt stor. Dvs at man i mange tilfeller nå diskuterer om man faktisk har fri vilje. En del forskere mener at i enkelte tilfeller så har man ikke det, fordi biologisk sett så er det noe galt med evnen til å skilne rett fra galt.
Jeg tror at mennesket er såpass komplekst at det er umulig å snakke om god og ond. Jeg tror litt mer på mye av det som ligger til grunn i asiatiske religioner - ying og yang. For å oppleve det gode, så må man også ha noe av det onde.
Jeg har ikke jobbet meg gjennom hele tråden enda......veldig spennende tema, jeg skal nok komme med mine tanker etterhvert, men dette "diktet" sier det meste egentlig.
[CENTER][CENTER]I asked for[/CENTER]
[/CENTER]
[CENTER][CENTER]I asked for strength,[/CENTER]
[/CENTER]
[CENTER][CENTER]and God gave me difficulties to make me strong
[/CENTER]
[/CENTER]
[CENTER][CENTER]I asked for wisdom,[/CENTER]
[/CENTER]
[CENTER][CENTER]and God gave me problems to solve
[/CENTER]
[/CENTER]
[CENTER][CENTER]I asked for prosperity,[/CENTER]
[/CENTER]
[CENTER][CENTER]and God gave me brain and strength to work
[/CENTER]
[/CENTER]
[CENTER][CENTER]I asked for courage,[/CENTER]
[/CENTER]
[CENTER][CENTER]and God gave me danger to overcome
[/CENTER]
[/CENTER]
[CENTER][CENTER]I asked for love.[/CENTER]
[/CENTER]
[CENTER][CENTER]and God gave me troubled people to help
[/CENTER]
[/CENTER]
[CENTER][CENTER]I asked for favour,[/CENTER]
[/CENTER]
[CENTER][CENTER]and God gave me opportunities
[/CENTER]
[/CENTER]
[CENTER][CENTER]I received nothing I wanted[/CENTER]
[/CENTER]
[CENTER][CENTER]I received everything I needed[/CENTER]
[/CENTER]
[CENTER][CENTER]My prayer has been answered.[/CENTER]
[/CENTER]
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.