Prokrastinere er egentlig en engelsk betegnelse på at man prøver å utsette noe så lenge som mulig. Prokrastinering er ikke noe som en person er medfødt med, men det er en livsholdning som man tilegner seg etter hvert.
Har du noe som du ofte prokastrinerer? Noe spesielt akkurat nå?
Om man innrømmer det så gjør man dem kanskje raskere om man får lov å skryte om at man har utført det? Her er tråden for det!
Jeg har en tåpelig sak jeg ikke får gjort akkurat nå. Jeg skal skrive ned bra ting å vite om huset vårt hjemme i Norge som vi leier ut. Det burde jeg ha gjort sist helg, men jeg kommer bare ikke igang. Det er min store greie akkurat nå.
Jeg er veldig flink til å utsette morgendusjen. Som regel blir det ettermiddagsdusj eller kveldsdusj. Jeg kan fint finne på å surre rundt i pysjen omtrent hele dagen også. :sjuske: Men jeg skal jo aldri noe, og Leo elsker meg like mye om jeg har pysj eller ballkjole. Så det så.
Noen jobbgreier er jeg ekstrem på å prokrastrinere. Jeg har en nå - og er redd det ender med mail til kunde om at jeg desverre ikke rakk det denne uken.
Og rydding av tøy. Som henger på trappegelendre. Ettersom mamma skal bo i huset noen dager nå, så kanskje, kanskje jeg får gjort det i dag?
Ja, på ganske mange ting. Men når det gjelder å kle meg om morgenen, få på meg sminke og sånt selv om jeg ikke skal ut tidlig, så er jeg en racer. Det har med selvfølelse å gjøre. Jeg føler meg dvask og syk om jeg daffer rundt i pysj usminket hele dagen, jeg må jo sminke meg for å gå i postkassen. :knegg:
Men det er ofte sånn at jeg skal ta klesvasken, støvsuge osv, og så blir jeg sittende foran pcen istedet og plutselig er jeg 15 minutter for sen med middagen.
Jepp på ganske mange ting egentlig. Akkurat nå er det litt jobbgreier som jeg ikke orker å ta tak i for øyeblikket. Det er også en del ting på hjemmefronten som klesvask og div. Det får ligge til helgen.
Jeg tror det kommer av at vi aldri hadde trappegelender hjemme, for her i huset finnes ikke slike klær. De samler seg andre steder, uten tvil.
Men hvorfor utsetter jeg da husarbeidet, jeg som har en mor med full kontroll på huset? Merkelige greier...
Men ja, rydde kjøkkenet er jeg supergod på å utsette.
Trappegelenderklær tror jeg ikke hadde forekommet hos meg. :knegg: Hver gang jeg ser klær som henger over andres trappegelendre KLØR jeg i fingrene etter å brette dem. tvangshandling
Akkurat nå er jeg så stolt og lettet over å ha tatt den telefonen til legen som jeg har prokastinert en stund, så nå jeg føler meg sånn : :tøff:
Hater nemlig å ringe legen.
Ellers er jeg flink med å prokastinere med å gå meg turer, rydde ett barnerom som trenger skikkelig opprydding, og med å få kasta sånne litt-brukte klær i skittentøyet. Tenker de skal brukes en gang til, men liker egentlig ikke å gjøre det, så de blir hengende/liggende noen dager før jeg endelig får de i skittentøyskurven.
TELEFONER ja. Der er jeg håpløs. Jeg utsetter og utsetter telefoner i det uendelige. Ja og så det å hente pakkker på posten, siden det koster penger å parkere der og jeg aldri har småpenger osv. Men det bedrer seg forhåpentligvis når vi flytter, om postkontoret der er litt bedre enn i Sandnes.
Alltid. Jeg er en slik student som ikke ser på pensum før den dagen jeg skal levere noe basert nevnte pensum. Gjerne to timer før fristen. Det verste/beste er at det har gått bra hittil, så jeg lærer aldri.
Stadig vekk, men jeg liker å kalle det "prioritering av arbeidsoppgaver". :knegg:
Altså, jeg er en deadlinejunkie av dimensjoner samtidig som jeg ikke evner å konsentrere meg om en ting mer en fem minutter av gangen, ( "look, a bird!"), og synes husarbeid er dørgende kjedelig.
Jeg begynte tidlig å p. Jeg skrev de fleste stiler kvelden "natt til innlevering". Da skrev jeg rett fra både hjerte og lever, og stilene ble bra! :stolt:
Ja, jeg skal skrive om hele teksten på en webside, men synes neste uke er en veldig mye bedre tid å gjøre det på. :nemlig: For jeg trenger selvfølgelig han som skal hjelpe meg med det tekniske rett ved siden av meg for å klare å tenke formuleringer. :nemlig:
Jeg stusset bare over om det heter (fritt etter denne tråden) "å prokrastinere med noe"/"å prokrastinere på noe"/"å prokrastinere noe"/bare "å prokrastinere". (Det er en grunn til at jeg ikke bruker dette ordet. :knegg: )
Jepp, jeg er mester i prokrastinering. Nå feks burde jeg skrive mer på hovedoppgaven - i stedet for henger jeg rundt på diverse nettbaserte forum. :o Slitsomt til tider.
Jeg tipper at det siste alternativet ditt, Elinblu. Det er i alle fall det jeg skriver etter...
Jeg jobber best og mest effektivt under press, kraftig press.
Det gjelder det meste, med unntak av på jobben.
Hvorfor gjøre i dag, det man kan utsette til i morgen (og dagen etter det igjen)
...for ikke å snakke om stryking av tøy... Jeg kommer garantert til å stå og banne over strykebrettet på kvelden 16. mai; svett og irritert med tre krøllete bunadskjorter. :mumle:
Og ja jeg prokrastinerer. Jeg får aldri gjort så mye hjemme som jeg gjør ukene før eksamen... Men som ac sier så handler det vel kanskje bare om prioriteringer?
Ja jeg utsetter alt jeg ikke liker å gjøre. Det er husarbeid for det meste. Det jeg alltid utsetter lengst er å brette tøy. Jeg vasker og tørker alt veldig effektivt, men så vokser haugen over hodet på meg og da tar det evigheter å komme igjennom så da utsetter jeg det litt til. Helt til barna ikke har noen rene strømpebukser i skuffen. Da må jeg rote gjennom haugen for å finne en også kan jeg utsette det litt til!
Jobber ellers best under press og liker å ha det travelt på jobb. 13 års skolegang ble gjennomført med glans natta før innleveringer og eksamener, og jeg har etterhvert lært å klare meg med alt for lite søvn i perioder. for jeg utsetter alltid å legge meg også nemlig.
Ja, det gjør jeg.. med det meste.
Pappa har siden jeg var ganske lita kalt meg for "mañana,mañanapiken", fordi jeg helst utsatte, og utsetter, det meste her i livet om det finnes en mulighet for det :knegg:
Jeg har blitt mye, mye bedre etter at jeg har fått barn, på alle områder :kry: . Da må jeg jo vaske klær og støvsuge jevnlig o.l., og når jeg først kommer i gang er jeg overraskende effektiv :gladspøkels:
Jeg utsetter alt, absolutt alt, det er på grensen til det forferdelige og det er et under at det ikke har gått verre enn det har gjort. Jeg kan utsette å gå og legge meg fordi jeg ikke gidder å slå av lyset og pusse tenner. Jeg utsetter alle regninger til absolutt siste frist, jeg utsetter alle oppgaver til jeg bare må, jeg er avhengig av tidsfrister (og når jeg først begynner er jeg som regel rasende effektiv ja, men da tikker jo klokken fort også). Da jeg skrev hovedoppgave fikk jeg en veileder som skjønte min utsettelsestrang allerede i første time (jeg var allerede et halvt år på overtid) og som enkelt og greit ba meg levere ti sider i uken. Og det klarte jeg, som regel. Problemet var at dette var pre-internett, og innlevering ble utsatt og utsatt og endte ofte med at jeg stakk sidene mine inn i kontordøren siden jeg ikke rakk posten. En gang var jeg så sent ute at fristen var en dag han ikke var på kontoret. Jeg hadde ikke annet valg enn å stalke ham og finne ut hvor han bodde, for så å trikke opp til adressen etter å ha skrevet hele natten, psyke meg opp noe voldsomt og så ringe på hjemme hos ham med arkene i hånden og skamrødmen i fjeset. Han ble overrasket, sikkert også fordi jeg sto på trappen midt på formiddagen iført sort, glitrende selskapskjole siden jeg selvsagt hadde utsatt klesvasken og ikke eide andre rene klær. :knegg:
Neste time sa han bare tørt: "Du jobber veldig tett opp mot deadline, skjønner jeg".
Fordelen var at jeg fikk skrevet hovedoppgave på rekordtid når jeg først satt i gang. :)
[quote=Turban Smukk;1635347]Jeg utsetter alt, absolutt alt, det er på grensen til det forferdelige og det er et under at det ikke har gått verre enn det har gjort. Jeg kan utsette å gå og legge meg fordi jeg ikke gidder å slå av lyset og pusse tenner. Jeg utsetter alle regninger til absolutt siste frist, jeg utsetter alle oppgaver til jeg bare må, jeg er avhengig av tidsfrister (og når jeg først begynner er jeg som regel rasende effektiv ja, men da tikker jo klokken fort også). Da jeg skrev hovedoppgave fikk jeg en veileder som skjønte min utsettelsestrang allerede i første time (jeg var allerede et halvt år på overtid) og som enkelt og greit ba meg levere ti sider i uken. Og det klarte jeg, som regel. Problemet var at dette var pre-internett, og innlevering ble utsatt og utsatt og endte ofte med at jeg stakk sidene mine inn i kontordøren siden jeg ikke rakk posten. En gang var jeg så sent ute at fristen var en dag han ikke var på kontoret. Jeg hadde ikke annet valg enn å stalke ham og finne ut hvor han bodde, for så å trikke opp til adressen etter å ha skrevet hele natten, psyke meg opp noe voldsomt og så ringe på hjemme hos ham med arkene i hånden og skamrødmen i fjeset. Han ble overrasket, sikkert også fordi jeg sto på trappen midt på formiddagen iført sort, glitrende selskapskjole siden jeg selvsagt hadde utsatt klesvasken og ikke eide andre rene klær. :knegg:
For tiden prokrastinerer jeg med det meste.
Det er en skiftesamling i retten neste uke, jeg gruer meg og forarbeidet er tungt og vondt. Jeg jobber samtidig med et prosjekt der jeg sliter med troen på meg selv som riktig aktør, og jeg er redd for å feile.
Jeg har prokrastinert hele livet, jeg har bare ikke visst at det var det jeg gjorde. Utsette er vel det de fleste bruker? Har sjelden hørt noen irl bruke ordet, men her på FP brukes det kanskje litt i overkant mye? :D
Å prokrastinere = å utsette noe (et utmerket norsk ord)
prokrastinering = utsetting
Men på norsk er det bedre å bruke verb istedet for substantiv. Ser en på nynorsken så er det et "verbspråk", mens bokmål brukes det i større grad substantivering (for å si det enkelt). Jeg synes norsk blir bedre i det store og hele om en bruker verb i stedet for alle disse substantivene. Det blir enklere og mer rett fram.
Når jeg først er inne på idiotiske fremmedord. Noe av det tåpligste jeg har sett er bruken av pregnant, f.eks. Herr forsker har en pregnant idé. Hvorfor i all verden si pregnant når en mener fruktbar?
Det forbauser meg at folk som er flink til å snakke/skrive har det med å bruke så mange fremmedord. Jeg klarer ikke å la være å tenke at kanskje de ikke kjenner sitt eget språk godt nok?
Når det er sagt, er jeg langt på vei enig med deg når det gjelder overdreven bruk av fremmedord. Det er en av grunnene til at p-ordet aldri kommer i min munn. Skal man først pynte seg med fremmedord, bør man være helt sikker på at man bruker dem riktig. :jupp: Ellers blir det bare komisk.
Jobb. Både forefallende, type føring av fravær og slikt, og retting. Særlig retting. Vips, så har det gått tre uker, og kveldene har gått med til andre ting.
Pregnant betyr gravid på engelsk, men det blir jo litt komisk å si at forskeren har en gravid idé eller noe, og muligens derfor jeg bestandig har tolket pregnant for fruktbar, særlig siden ordet var brukt i den betydningen i ei av statsvitenskapsbøkene mine.
Jeg prokrastinerer mye. Er jeg en prokrastinør da?
Husarbeid, særlig klesvask/bretting, fjøsstell (går ikke før jeg abolutt må selv om jeg kunne vært ferdig to timer før), styrereferat som skal skrives og ellers det meste som må gjøres.
Jeg jobber best under press og kan være utrolig effektiv når jeg MÅ.
Ja, det gjør jeg. Har et LASS sammenlagte klær som skulle vært på plass i skuffer og skap. Den delen av klesvasken er den aller kjedeligste synes jeg. Ellers utsetter jeg ubehagelige samtaler- aller helst unngår jeg slike.. Og så utsetter jeg div på jobb. Han jeg har kontaktlæreransvar sammen med er akkurat likeens, så denne uka har vært ganske intens med forberedelser av utviklingssamtaler kommende uke. Men- jeg jobber jævlig bra under press, da!
