Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg prøver så godt jeg kan. Selv om jeg stadig tenker fremover i tid, da skal jeg nemlig så mye. Men jeg er absolutt til stede her og nå og vet så inderlig vel at livet kan være over på et blunk.
Vi lever i nuet, men likevel har vi planer for fremtiden. Det være seg hvor vi skal være nyttårsaften, å glede oss til en ferietur eller unger som gleder seg til en bursdag. For meg er nuet en krysning av det som var, det som kommer og det som er. Vi tar vare på de små øyeblikkene, mimrer om øyeblikk som har vært og som ofte får oss til å le og smile og snakker om øyeblikk som skal komme (besøk hos venner, en ferietur etc).
Det er sikkert mange måter å tolke det å "leve i nuet".
Jeg ser mennesker som hele tiden tenker på hva som skal skje i morgen, etterpå osv. Vanskelig å forklare, men de klarer ikke helt å glede seg over stunden der og da..... de er allerede videre i tankene sine, om dere skjønner...
Jeg ser mennesker som hele tiden er misfornøyd. De streber hele tiden mot noe, men når de endelig kommer dit så er det noe nytt de streber etter. De kommer liksom aldri i mål og de blir aldri fornøyd med nuet...
Man skal jo alltid ha noe på gang så det er ikke det, men det er liksom det der med å aldri bli fornøyd med det som er....
Vi får til stadighet en påminnelse om hvor fort livet snur, og hvor taknemlig vi bør være over det vi har. Det er imidlertid fort gjort å skli inn i hverdagens mas og jag igjen ...
Min søsters fantastiske svigerfar døde i forrige uke etter 6 måneders sykdom, og for under to uker siden døde ei 2,5 år gammel jente her i Tromsø - som viser seg å være ei jente vi visste godt av, og som er like gammel som lillesnuppa. Slike ting setter livet i perspektiv, men det er uendelig trist at noen man bryr seg om må dø for at vi skal stoppe opp å tenke over hvordan vi lever livene våre.
Jeg er uendelig taknemmelig for det jeg har, og målsetningen må være å vise det mer til de menneskene jeg er glad i ...
Da jeg var 13 år ødela jeg nakken. På sykehuset fikk jeg beskjed om at jeg kunne bli lam fra nakken og ned om jeg ikke var forsiktig. Ubevisst gjorde det nok noe med meg. Jeg ble frisk og alt gikk bra. Hele livet har jeg vært veldig tilstede i livet mitt. Da jeg fikk brystkreft for tre år siden sa jeg til mannen min at nå skjønte jeg hvorfor jeg alltid hadde vært opptatt av å leve i nuet. Det var fordi jeg visste at jeg skulle dø ung..... Mannen min ble sjokkert over det jeg sa, men jeg var full av angst og trodde at jeg kom til å dø. Etter jeg hadde sagt dette satt jeg meg ned og skrev ned noen tanker. Da gikk det opp for meg at jeg hadde levd med mottoet "Lev i nuet" siden jeg som 13-åring ødela nakken. Husker at jeg med jevne mellomrom tenkte at jeg kunne vært lam fra nakken og ned. Jeg har alltid prioritert turer og opplevelser med barna mine. Vi har gått mange turer i skog og mark, teltturer, campingturer osv. Jeg ble med som speiderleder osv. Jeg har vært veldig aktiv og tilstede. Sønnen min sa faktisk her om dagen at jeg var "Solan" fordi jeg stort sett ser positivt på det meste, og at han var glad for at jeg brydde meg. Han sa at mange mammaer virket uinteressert når han var på besøk. Det var sterke ord fra sønnen min. Han er ikke den som sier så altfor mye, men her hadde han noe viktig på hjertet.
Da jeg var kreftsyk tenkte jeg at jeg var kjempeglad for at jeg hadde gjort mine prioriteringer i forhold til barna. Jeg tenkte at dør jeg nå så vil de to eldste i allefall ha gode minner om stunder vi har hatt sammen. (barna var 3, 9 og 11 når jeg fikk kreft).
LEV I NUET! Planlegg livet og se framover, men ikke glem å lev i nuet. ;)
Nei, absolutt ikke. Men det handler om å ha tankene der du er og være der fullt og helt.... men selvfølgelig planlegge videre. Man skal ikke leve som om hver dag er den siste. Det blir helt feil.
Da er vi enige. Jeg forstår bare ikke alt dette pratet om å leve i nuet. Det er slik jeg alltid har levd (Ja, bortsett fra siste måneden av hvert svangerskap. Man lever dårlig i nuet på to timer søvn hver natt. Fnis.) og egentlig aner jeg ikke hvordan man lever om man ikke lever i nuet.
Forsøk å rette blikket mot det du gjør nå og sammenhengen du er i.
Beskriv for deg selv hva du faktisk gjør.
Gjør det uten å evaluere deg selv, om det du gjør er bra nok, fint nok . . .
Aksepter de følelsene som melder seg når du har kontakt med deg selv. Spør deg selv hva du føler, ikke hvorfor du føler det du gjør; det leder fort over i grublerier.
Registrer hva du tenker og føler, uten å analysere.
Ofte bedømmer vi oss selv negativt helt automatisk. Forsøk å bli klar over hvor ofte du bruker autopiloten til å kritisere deg selv.
Slike tanker stenger for muligheten til å leve i nuet.
Jeg kan nok absolutt leve litt mer i nuet.. ut i fra de punktene over :nemlig:
Jeg er impulsiv og føler jeg har et bra liv. Men jeg setter nok ikke stor nok PRIs på det vi har. Jeg analyserer og tenker alt for mye.. og lurer mye på HVORFOR istedet bare å kjenne på HVA.
Her også. Kunne nok absolutt levd mer i nuet. Her ser jeg bare fremover, tenker på at da skal alt bli bra. Bare kjøkkenet er pussa opp, da kan jeg invitere folk etc..
Her i huset har vi vært pent nødt til å lære oss å leve i nuet etter at vi fikk Lillemann.
Før var vi typene som planla og kokkelerte lang tid i forveien, nå må vi ta hver dag som den kommer, fordi vi aldri helt vet hvordan den utvikler seg og ender opp.
Det har tatt sin tid, men jeg føler vi har landa nå...
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.