< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Ru sa for siden:
Jada, VG.no er ikke all verdens beste kilde og sånt, men lell:
www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=572359
:rørt:
Jeg kjenner jeg blir litt målløs av et så tvers igjennom idiotisk forslag.
Det er faktisk ikke alle som er like ressurssterke i dette landet, og vi trenger da ikke å lage større forskjeller enn det vi allerede har!
Adrienne sa for siden:
Jauda, den var sjarmerende.
Minerva sa for siden:
Det er trist å se at det er der Høyre legger inn stemmesankingen før valget, i stedet for å fokusere på at flere ressurser i ungdomskolen ville kunne hjelpe svakere elever til å finne en motivasjon i skolen.
007 sa for siden:
Men hva skal man da gjøre med alle de elevene som driter i ungdomsskole, som ikke yter noen ting og som likevel kommer inn på vgs? Fordi de har rett på det? Sånn skolen er i dag kan man gå ut av grunnskolen uten å ha løftet en finger og likevel ha rett på videregående skole.
Jeg stemmer ikke og kommer aldri til å stemme Høyre, men denne diskusjonen må faktisk opp og noe må gjøres.
Divine sa for siden:
Men, 007:
Dette er seriøse spørsmål, altså, ikke et angrep på det du sier.
LimboLine sa for siden:
Ja, det skulle tatt seg ut. : provosert:
007 sa for siden:
1. Ja, de gidder å starte. Foreldrene forlanger det, de har rett til det og de har ikke noe annet tilbud. 2. Hvis de ikke får plass får de verken jobb, penger eller et annet tilbud og kanskje de da forstår at man må yte litt, ikke bare kreve? :vetikke: 3. Mener du at man skal oppbevare dem på vgs? At de skal ødelegge for andre seriøse elever som faktisk er interessert i å yte?
Divine sa for siden:
Det er klart at ikke alle passer inn i videregående skole, men de er fortsatt bare barn (sånn juridisk sett) og bør ha rettigheter til å bli fulgt opp på et eller annet vis.
Niobe sa for siden:
Samtidig: Er det virkelig alle som har utbytte av å gå på videregående skole? Særlig med tanke på at svake elever gjerne havner på allmennfag, der det er flest plasser?
Om man faktisk gjør det så dårlig på ungdomsskolen at man stryker (det skal jammen litt til), så kan jeg ikke i min villeste fantasi se for meg at man har mer på videregående utdanning å bestille? Selvsagt burde de få oppfølgning, men er en videregående skole beste stedet for det?
Burde man ha lovfestet rett til høyere utdanning også, bare for å passe på at det virkelig ikke blir noen forskjeller?
:vetikke:
Estrella sa for siden:
:skuffet:
Stompa sa for siden:
Sånn som systemet er nå, i hvert fall her i fylket, ender den gruppa med elever som gir beng i ungdomsskolen normalt på studiespesialisering (tidl. allmennfag) på videregående, fordi det er det utdanningsprogrammet der det er billigst å opprette "fyllplasser". Vel inne på studiespesialisering går de selvsagt på smell etter smell i takt med at de faglige kravene øker, og i forhold til denne elevgruppa føler jeg ganske ofte at det vi gjør ved å ha dem her er å utdanne dem til tapere. De får jo aldri oppleve å lykkes. Det er godt mulig at å fjerne ungdomsretten ikke er veien å gå, men jeg tror i hvert fall at man bør se på hvordan det nåværende systemet fungerer og om man kan ta noen nye grep i forhold til denne elevgruppa.
Irma sa for siden:
Retten til videregående skole er svært viktig synes jeg, det ligger mye forebyggende arbeid i å "tvinges" til å gå på skole. Jeg er muligens påvirket av å se hvordan det går med de som dropper skole, og tror at det både samfunnsøkonomisk og sosialt sett kan være lønnsomt å være rause i forhold til å la faglig svake og umotiverte ha rett til å få lov til å gå på videregående skole i en eller annen form. Alternativet kan være så mye verre.
Jeg synes at man etter Reform 94 la opp til en trist utvikling med tanke på skolens svakeste faglig sett. Det ble pøst på med allmennfag i yrkesfagutdanningene. Veldig fint for oss som hadde planer om å ta høyere utdannelse etter yrkesfagutdanningen, men utrolig urettferdig over de som er faglig svake. Terskelen for å mestre blir høy, og motivasjonen lav. Med min beste vilje klarer jeg ikke å forstå hvorfor norsk, nynorsk, engelsk og utfordrende matte/naturfag er viktig for å kunne mestre en jobb som hjelpepleier, frisør eller rørlegger.
Éowyn sa for siden:
Jeg synse man heller bør fokusere på å finne årsaker til at eleven stryker.
Og ikke alle er framtidige akademikere. I min forrige jobb møtte jeg stadig unge mennesker som hadde sluttet på videregående. De hadde begynt på en yrkesfaglinje, men falt fort ut da undervisning var altfor mye akademisk rettet. Disse personene ville i utgangspunktet få seg et yrke.
Niobe sa for siden:
Dette er jeg helt enig i. Fagutdanningene kunne i større grad vært tilpasset elever som ikke mestrer de allmenne fagene.
Tjorven sa for siden:
Ungdomsskolen har tradisjonelle allmenne fag. Det er ikke alle som har anlegg for dette, og at noen gir opp har jeg en viss forståelse for. De har også rett til en utdanning i fag som kan være interessant for dem.
Faren min er lærer på byggfag på videregående. Det er ikke akkurat de aller mest skoleflinke som begynner der, generelt sett. En del av dem gir faen i alt, og fortsetter med det. Noen finner ut at dette er noe de faktisk er flinke til, og klarer seg veldig bra ...... på tross av elendige resultater fra ungdomsskolen.
Så det er håp også for disse, og jeg mener de skal fortsette å få muligheten.
Med elendige resultater fra ungdomsskolen har man ingenting på studiespesialisering/allmenne fag å gjøre, men det er en helt annen diskusjon.
Tallulah sa for siden:
Jeg må innrømme at jeg trodde det var sånn allerede, det var jo slik når jeg gikk på ungdomskolen.
Jeg er både litt for og litt i mot. Jeg syns ikke skolen fungerer i dag, men jeg tror at de elevene som stryker på ungdomskolen krever mye mer tilrettelegging enn kun en studieplass på videregående. Jeg tror heller ikke det kun går på elevens manglende motivasjon, men ungdomsskolens manglende evne til å ta tak og tilrettelegge for dem som trenger det.
Ru sa for siden:
:nemlig:
Jeg er veldig opptatt av at alle bør får muligheten til å få seg en utdannelse, basert på det de selv evner og vil. Og at ALLE skal få de samme mulighetene.
Det skal ikke være adresse og størrelse på foreldrenes lommebok som skal avgjøre hva det skal bli av folk.
Magica sa for siden:
Klart alle må få muligheten til å få seg en utdanning, men da må skolene/retningene være lagt opp slik. Det fins alt for få tilpassede opplegg, alle skal hives inn i samme bås og som nevnt over her: aldri lykkes.
Niobe sa for siden:
Men jeg synes "å få muligheten til" er noe ganske annet enn "å ha rett til". Selvsagt burde alle få muligheten, men muligheten var der også før man fikk lovfestet rett.
Alfa sa for siden:
Som samfunn har vi ikkje lov å gi opp elevar på 14-15 år. Det er det ein i praksis gjer om ein fjernar det 13-årige studieløpet. Det skal ein utopisk porsjon modenheit til for ein 14-åring å sjå konsekvensane av å droppe ut om ein t.d. kjem frå ein familie som kanskje ikkje ein gong ser verdien av vgs og vdare utdanning.
For at ein skal ha reell lik rett til utdanning må ein ha sjanse til å bli voksen og myndig før samfunnet slepp taket- og kontrollen på utdanningsmoglegheitene.
007 sa for siden:
Og dette viser vel at den norske skolen ikke er inkluderende (som det så fint står i opplæringsloven), men favoriserer teoretikere? Og at mange elever med praktiske evner blir "drept" i en teoretisk skole og føler at de ikke mestrer og får selvbilde, selvtillit og atferd deretter. Det må helt klart gjøres noe med skolen! Veldig enig. Man har rettigheter, men man har også plikter. Det er veldig mange som skriker høyt om det første og ignorerer det siste.
Lisa sa for siden:
Hvis den statistikken Høyre viser til i dag er sann (antall elever som ikke kan lese når de går ut av ungd skole) så må det være noe riv ruskende galt med systemet. Jeg tror ikke det hjelper "mindre resurssterke" elever å ikke stille noen krav overhode til kunnskap. Lovfestet rett til vgs skole høres så flott ut men kan nok fort bli et onde for "ikke akademiske" ungdommer. Jeg tror det er på tide samfunnet heller begynner å ta innover seg at for noen eleverså er skolegang på dette nivået uten noen praktisk tilnærming bare med på å "sette de utenfor" samfunnet yttligere, perfekt system for å produsere "skoletapere" i stor skala. Det er ganske utrolig at i et land som Norge så fortsetter systemet å produsere de samme sosiale forskjellene og reformer som i utgangspunktet skal "løfte" de svake gruppene ender opp med motsatt effekt. Tragisk. Det bør tenkes nytt og det skal Høyre ha. Jeg tror ikke samfunnet "hjelper" ungdommer som ikke har klart seg gjennom ungdomsskolen ved å gi de automatisk rett til vgs, hvis de ikke klarer eller har de nødvendige resursene for å mestre vgs så må jo hele opplevelsen bare gjøre situasjonen verre.
Det må tenkes nytt, det må kunne gå an å tilby folk på 15-16 år noe annet en akademiske fag, men et alternativ som fokuserer på andre kvaliteter de helt sikkert har. One size doesn't fit all.
Nenne sa for siden:
Ja, men er det skolen som skal gjøre det, da sannsynligvis på bekostning av elever som fungerer? Det er så mye putesying og så få krav som stilles i dette landet at det er skremmende.
Stompa sa for siden:
Men noe av problemet er jo at den grupperingen denne tråden handler om, altså de med det aller, aller laveste snittet fra ungdomsskolen, i mange fylker ikke har noen mulighet til å komme inn på de yrkesfaglige linjene. Der er det begrenset med elevplasser, og det koster svært mye å opprette nye klasser. På studiespesialisering derimot, er det mye billigere å opprette nye klasser, og de tar i tillegg dobbelt så mange elever. Mange fylker velger derfor å putte de elevene som har det laveste snittet og ikke kommer inn på de øverste ønskene sine inn der, og da er løpet kjørt for mange. En annen "fin" løsning her i fylket er å gi dem elevplass i en annen ende av fylket. Da må de ofte flytte på hybel (det tar et par dager å kjøre fra en ende av fylket til den andre), og da går det galt for de fleste som mangler motivasjon for skolen i utgangspunktet. :nemlig:
annemede sa for siden:
Jeg er veldig for at de må ha fullført eller bestått u.skole før de begynner på vgs, evt tar sommerskole som det ble foreslått på P1, eller et ekstra år på u.skole der de får tilrettelagt undervisning for å ta de fagene de ikke maktet året før.
Skvetten sa for siden:
Det er få ting jeg har vært så enig i som med dette som agenten skriver her. Enhetsskolen bør i aller høyeste grad revurderes i den form den har i dag. Uten tvil en skole som eksluderer store elevgrupper og som bruker spesialpedagogikken som intrumenter for normalelevens utvikling av toleranse og sosiale ferdigheter. Slik skolen fremstår i dag brytes opplæringslovas inkluderings- og likeverdsprinsipp over en lav sko. Skremmende nok er det som å banne i kirken å hevde dette og særlig for de som arbeider innen skoleverket. Det at elever ikke føler tilstrekkelig mestring i grunnskolen vil ikke føre til at de blir gode elever på videregående, de har allerede smakt på så mange tapsopplevelser at det er vanskelig å snu trenden med de midler som er tilgjengelig.
Mex sa for siden:
Jeg mener at det burde vært et mindre teoretisk tilbud for de som ikke er så sterke i teoretiske fag. Slik det er i dag så pøses det på med teori og mange bukker under. Rett og slett fordi man oppdager at barnet har problemer for seint og man får ikke den hjelpen man har krav på.
Feks min lillesøster på 21 fikk ikke konstantert dysleksi før på vdg. Og da var all lyst og motivasjon for å lære noe rett og slett drept.
Så mitt forslag er:
Jeg mener at man bør ha rett på vdg opplæring slik man har rett i dag. Men jeg mener at hva man har rett på burde vært forbedre. Å plassere folk som er teoretisk svake på allemennefag blir helt, helt feil.
Gremli Skremli sa for siden:
Her holder jeg med Stompa, 007 og Magica. :dulte: Noe er i veien når elever som ikke taklet ungdomsskolen ender opp på studiespesialiserende, der vi skal få dem gjennom, koste hva det koste vil. Men jeg mener det bør være mer opplæring i bedrift, og mindre tradisjonell skole.
annemede sa for siden:
Jeg tror ikke retten til videregående opplæring er noe som skal tas bort. Men Reform 94 kan vi vel med rimelig stor sikkerhet si at ikke var vellykket. Ja til de gamle mask og mek-fagene bl.a.
Men jeg tror det er viktig at de kan regne og lese og skrive før de begynner på vgs.
Niobe sa for siden:
Selvsagt er det viktig å kunne lese og regne. Men hvorvidt man bør kunne analysere dikt for å være elektriker, det er jeg usikker på...
Lisa sa for siden:
Nettopp. Og det aller verste er at mye av tankegangen bak disse rettighetene og prinsippene så ligger det en tanke om at man hjelper eller løfter disse gruppene som ellers ikke ville ha fått tilgang på dette godet men det motsatte er bevist over og over igjen. Herregud, det skulle vel bare mangle om det ikke skal være et krav om fullført og bestått ungdomsskole før man begynner på vgs? Hva har man å gjøre på vgs hvis man ikke har bestått ungdomsskole? Dette er jo også selvfølgelig i elevens interesse.
Så skrikes det om flere resurrser men jeg tror ikke det hjelper med å kaste mer penger etter ethvert problem i skolen. Norge bruker nest mest penger per elev i hele OECD men har elendige resultater. Kanskje på tide å angripe utfordringene på en annen måte.
Jeg stemmer ikke Høyre men kunne man stemme parti per sak så ville jeg valgt Høyre sin skolepolitikk over de røde uten tvil. Gjør din plikt, krev din rett er liksom AP's slogan i alt annet en skolepolitikk.
Gremli Skremli sa for siden:
Det er absurd at elevene på yrkesfag vg1 skal opp til samme eksamen som elevene på studiespesialiserende.
007 sa for siden:
Fullstendig idiotisk! Forklar en mekanikergutt vitsen med å kunne ananlysere en novelle når han aldri i sitt liv har åpnet en bok. Og må man kunne det periodiske system når man skal bli helsefagarbeider eller frisør?
Claire sa for siden:
Jeg er forsåvidt enig, og det oppleves nok ofte meningsløst.
Samtidig er det fort gjort å bygge opp myter og stereotype oppfatninger rundt elever innenfor ulike yrkesfaglige retninger, og i samme åndedrag undervurdere dem. Det finnes elever som går ulike yrkesfaglige retninger (også teknisk) som leser bøker, og det finnes til og med dem som forstår seg på diktanalyse. Det gjelder selvsagt ikke flertallet, men allikevel.
Men det finnes selvsagt også mange eksempler på elever som aldri burde blitt utsatt for diktanalyse.
007 sa for siden:
Jeg skrev "når han aldri har lest en bok". Det finnes selvfølgelig byggfagelever som analyserer dikt og som liker å skrive noveller og det finnes helse- og sosialfagelever som synes algebra og engelsk historie er knallgøy. Det finnes bare ikke så mange av dem og kanskje skolen burde tilpasse seg elevene og ikke elevene tilpasse seg skolen?Skvetten sa for siden:
Det er på høy tid at skolen tilpasser seg dem de skal drive opplæring for. Den norske skolen sliter ikke bare rent faglig men også sosialt. Det er ikke miljø for læring enten elevene hører til den ene eller den andre gruppen. Skolen gjør for få tilpasninger til enkeltindividet med det resultat at de som sliter faller utenfor i en større grad nå enn før. Vi er med på å produsere elever som presses inn i en mal og et system så er så lite individbasert at det til tider er de reneste overgrep vi driver med i undervisningssituasjonen. Nå er jeg klar over at jeg er krass og setter det på spissen, men jeg tror det er viktig å være beredt til å bruke de sterke ordene når man skal debattere dette i de åpne rom.
Nenne sa for siden:
Det finnes også dem som bare ikke er modne for dette ennå. En studiekamerat av meg var blikkenslaget, før han tok forkurs for ingeniørhøygskolen, deretter siv.ing. utdanning og så en doktorgrad. Nå er han professor. Han var dønn skolelei og umoden etter ungdomsskolen og hadde null interesse av videre skolegang da, men en med så godt hode som ham, kommer til fornuft på et tidspunkt og gjør noe med saken. Den veien fantes før og jeg skjønner ikke hvorfor den ikke kan finnes nå også, i stedet for å trykke alle inn i samme forma og gi dem formell studiekompetanse enten de vil eller ikke. De som har interesse for videre studier finner mulighetene, det er ikke nødvendig å tilrettelegge for noe som er alldeles uaktuelt for mange.
Gremli Skremli sa for siden:
Tilpasset opplæring er et fint begrep å slenge rundt seg når ingen kan si klart hvordan det best bør gjøres, og når det ikke blir gitt økonomiske midler til å f.eks. dele inn klasser i mindre grupper.
Skvetten sa for siden:
Er det ikke en tanke å dele opp skolen igjen?
Gremli Skremli sa for siden:
Jeg har gode erfaringer selv med nivådeling i videregående. Det blir jo gjort i noen grad i matte når de deler opp i praktisk og teoretisk matte, men det kunne godt blitt gjort i større grad.
Skvetten sa for siden:
Men er det ikke for sent når dette blir gjort på videregående?
Burde det vært slik at denne nivådelingen kom langt tidligere?
rine sa for siden:
Dette kunne jeg ha skrevet. Til og med siste avsnitt. :nemlig:
Men bestå? Det er karakteren 2 det. Ikke spesielt høyt. Med litt innsats og mye hjelp og støtte (Kanskje litt "goodwill" fra læreren som setter karakteren) får de fleste 2. De som ikke klarer det fordi de bryr seg katta i skolen, har vel ingenting på videregående å gjøre?
valborg sa for siden:
Dette er jeg helt enig i, og mener det er grunnleggende at retten til et 13-åring løp blir stående fast (i motsetning til i Høyres forslag som tråden tar utgangspunkt i, der elever som stryker vil miste denne retten). Forøvrig diskuteres det mange relaterte problemstillinger i denne tråden, der jeg synes problemstillingen rundt at billige plasser på studiespesialisering brukes til fyll for de svakeste og minst motiverte fra ungdomsskolen, er den viktigste. Det må opprettes flere plasser på yrkesfag.
Gremli Skremli sa for siden:
Det blir da delt inn i nivåer tidligere også? Jeg er redd det skal virke stigmatiserende hvis det skjer for tidlig, og jeg er redd det skal skje før man vet hvilke evner og hvilket utviklingspotensiale barnet har. I vgs har de selvinnsikt nok til å sette pris på det. Vi opplevde stort sett positive reaksjoner fra elevene.
Gremli Skremli sa for siden:
Må presisere at jeg ikke er for Høyres forslag, men at jeg er for store endringer i skolesystemet. En ny reform, rett og slett! ( :rofl: )
rine sa for siden:
Vil du ha en rød en? :humre:
Gremli Skremli sa for siden:
Nå kommer alle de andre lærerne til å rødprikke meg. :knegg:
Claire sa for siden:
Hvordan vet man om elever som tilsynelatende "driter" i skolen og aldri "yter noen ting" eller "løfter en finger" har helt andre behov enn å bli fratatt retten til å gå på videregående skole? Det skjer mye i utviklingen hos en ungdom fra ungdomsskole til videregående, og også fra Vg1 til Vg2.
Skvetten sa for siden:
På ungdomsskolen er det jo lite utbredt fordi vi skal presse alle inn i samme støpeskje. Det utdannes tapere som kommer på videregående og ikke makter å kjenne på tapsfølelsen lengre.
Det er mange som sliter selv fra 7. og når de skal videre. Den som ikke kan velge et fremmedspråk nummer to og som er livredd for at da ryker drømmen om å bli sånn eller slik. Nå har jeg møtt mange slike elever som fint klarer seg på et vis om de bare får ekstra tid. Desverre er hverdagen på skolen slik at de ikke mestrer den, de taper og faller mer og mer utenfor. Jeg kan godt forstå at de ikke skjønner vitsen til slutt. De blir jo frarådet fra å følge sine drømmer fordi SKOLEN ikke har ressurser til å treffe de tiltakene som kunne hjulpet.
Når man har en rett og en indirekte plikt til å gå på videregående er det mer komplisert. Det at yrkesfagselever nå blir trykket gjennom et system som skaper flere tapere enn nødvendig synes jeg er problematisk.
Skvetten sa for siden:
JA! :elsker:
Da kan folket prikke i vei. (:knegg:)
rine sa for siden:
Det vet man jo ikke. Jeg er søren ikke sikker på om videregående skole rett etter ungdomsskolen burde være en rett, jeg. Er man ikke motivert, trenger man kanskje å finne på noe annet et år. :gruble: Man trenger ikke miste retten for alltid, men heller komme tilbake når man er mer motivert. Jeg har hatt elever som har droppet ut etter et halvt år på vgs som 16-åringer, og kommet tilbake tre år seinere, topp motiverte.
valborg sa for siden:
Så et innslag fra Høyres landsmøte nå. En Benedicte Hurlen uttaler fra talerstolen "...innfør opptakskrav til ungdomsskolen, nå!" Hun mente vgs eller?
007 sa for siden:
Hvorfor i all verden skal ungdom som ikke orker å yte fortsette med det de ikke orker og ikke mestrer? Hvorfor ikke gi dem et tilbud de mestrer og så kan de gå tilbake til skolen om/når de er motivert for det?
007 sa for siden:
Og der hadde rine sagt det samme, ser jeg.
Mex sa for siden:
Jeg tror også det må store endringer til i skolesystemet. Få vekk denne enhets tankegangen.. Barn er ulike og lærer ulikt!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.