Ja, her snakker vi bokstavelig talt... Jeg er inne på temaet mannfolk og driting...
Hva er det egentlig med denne dritingen som er så innmari hellig og tidkrevende og ikke minst avhengende av hvor man er?
Jeg har blitt fortalt historier om både barn og voksne som etter sigende kunne holdt seg i nesten ukesvis, fordi at dassen ikke befant seg på rett sted. As if, har jeg tenkt... Må man drite, så må man drite, er min erfaring, og da er det ikke bare å knipe igjen. Ledd ondt inni meg har jeg også gjort, over disse historiene.
Like mye har jeg ristet på hue over overnevnte kjønn som kan tilbringe timer på den hvite skåla, bare for å trøkke ut dagens dose med overskudd.
Men, nå har det seg slik at jeg er mor til en liten krabat av overnevnte kjønn, og jaggu har ikke han også blitt en dritesæring...
Han kan plutselig si at han må på do, men før han går dit, så leter han frem DS eller blader, og så går han. Og borte blir han... Halvtimen går fort, og på spørsmål om han snart er ferdig, så får man bare noe stønnende "snart" tilbake, godt akkompanert av Super Mario i fullt firsprang mot en eller annen stjerne...
Og i påsken...
Guttungen er en daglig driter. Man kan omtrent stille klokka etter dritingen hans. Dvs, ikke klokka nøyaktig, men nevn ordet sengetid, og han fyker på do.
Nå er det jo lett å konkludere med at dette er uthaling av leggetid, men det er ikke det, for han er lik uansett tid på døgnet. Det hender jo an må tidligere enn sengetid også...
Men i hvertfall...han driter daglig. Og gjør han det ikke, så er det noe galt.
Men altså i påsken...
Vi reiser på ferie, og er innom et bolighus på vei til feriemålet. Her går avleggeren på do, og driter. Det utsetter turen videre med godt og vel halvtimen. Greit nok.
Dette var en tirsdags ettermiddag.
På feriestedet er det utedo, og for fisefine bybarn, så er jo dette et litt betent tema. Guttungen pisser ute i gresset, mens jentungen bruker uante mengder med Glade når hun må på do.
Onsdag kommer og går. Det samme gjør torsdag. Mor tenker ikke over det, men når fredagen kommer og går, og minsteavleggeren fortsatt ikke har vært på do, så blir hun betenkt... 3 dager uten driting; det er ikke normalt...
Lørdag kommer, og avleggeren blir beordret på do. Han nekter først, men når tanken først er sådd, så kommer trangen løpende. To bokser glade går med, og den hellige stunden kan starte. DS`en er selvfølgelig med.
Etter en time er han ferdig, og det er da mor biter i seg alle AS IF, og onde latter... Gutter KAN faktisk styre dette her. Deres vilje, eller motvilje om du vil, er større enn trangen. Er ikke forholdene rette, så driter de i å drite, enkelt og greit.
Jeg på min side kan ikke fatte og begripe at det går an. Som nevnt; må man drite, så må man drite, og der er jeg...
Er ikke lenge siden jeg var på shopping, og kjente på vei ut at jeg burde vært på do, men slo fast at jeg klarer å vente til jeg er hjemme. Var bare ti minutters kjøretur.
Men helt ærlig...det er de jævligste ti minuttene jeg har vært med på. Kaldsvetten rant til slutt, og takene i magen kan man glatt sammenligne med rier. Det å gå fra bilen og opp til døra her, for så å låse opp og gå inn, det fremstår ennå som et mareritt. Jeg nærmest krøp opp bakken, med kaldsvetten rennende.
Så jeg har vel egentlig konkludert med at det er en fysisk forskjell på tarmene til mann og kvinne. Menns tarmer styres av det samme som styrer søvn og sex. Knips med fingrene og jeg sover, eller knips med fingrene og jeg er kåt. Og i motsatt fall: knips med fingrene og jeg er våken, eller knips med fingrene og ting krymper sammen til en skrukket rosin. Mens en stakkars dame trenger et par timer på å få søvnen ut av øynene, eller et par timer på å innse at kåtskapen ikke ga uttelling denne gange...
Jeg er i grunn glad jeg er dame, hva driting angår. Jeg har prøvd å sitte lenge på do, men fy katta så booring det er... 5 minutter, og jeg er møkklei (!!)
Nei, takke meg til det å dra ned buksa, sette seg på ramma, trøkke ut det som må ut, og så ferdig. Alt annet er jo totalt waste of time...
Har bæsjeangst, og har store problemer med å bæsje andre steder enn hjemme. Og da må mannen være opptatt av tven, sove, eller aller helst være ute av huset.
Jeg vet at jeg er virkelig sær når det gjelder bæsjing, altså. Jeg kan til nøds klare det hjemme hos mine aller beste venner, eller hos foreldrene mine, så sant ting ligger til rette for det. (At toalettet ikke ligger vegg-i-vegg med stue/oppholdsrom, at det er nok dopapir til at jeg kan legge det i toalettet, at jeg kan nå vannkranen for å lage litt distraherende sildrelyd osv. ) Driting er en kunst, nemlig. :nemlig:
Heldigvis et hangup jeg ikke har. Jeg tror ikke det nødvendigvis er fysiske forskjeller i tarmsystemet, men jeg har observert at menn ofte bruker veldig lang tid på do.
Her i huset er det motsatt når det gjelder hvor man kan gå på do.
Men jeg har med meg noe å lese på, det er det sjeldent ungene har.
Eksen hadde med seg lektyre på do han også.
Men gutter bruker nok generelt lengre tid.
Her i huset har mannen sitt eget do uten å utdype det nærmere. Det hadde ikke gått med kun et bad/do.
Selv gjør jeg fra meg fort og gæli men han har sååååå god tid.
Jeg kan fint la være å tisse også jeg, om doen bare er ekkel nok. Til min tidligere turvenninnes store irritasjon, hun ville helst ikke gå på¨utedoene alene. :humre:
Mine kvinnelige tarmer vegrer seg i høyeste grad når de er i nærheten av utedo. Påsken er mildt sagt forstoppet. Det må være psykisk, for vel hjemme igjen, etter å ha satt mine ben innenfor, så bestemmer magen seg for å gjøre et forsøk likevel. I kjente og kjære omgivelser, men man gjør seg fort ferdig, ja.
Fra det Skvettenske hjem kan det meldes at avtredet blir nyttet når det behøves. Ingen angst for ukjente doer eller sjenerte tarmer her. Det er sånn man blir når man er: a) Oppvokst i en garderobe b) Har reist rundt om i hele verden og innsett at det ikke nytter å være prippen c) Yrkesskadd etter å ha jobbet med sånt som gjør at grov språkbruk og anale faser er dagligdags.
At Mauser og hans likemenn defekterer tenker jeg lite over i grunnen. Andres dovaner har aldri opptatt meg. Andres flatulens derimot, den reagerer jeg på.
Jeg synes også at språkbruken her er vulgær. :skuffet:
Jeg leser på do. Men jeg er en rask leser og nøyer meg med en artikkel eller leserinnlegg el.
Jeg kan bæsje hvor som helst, også i skogen, så sant dopapir eller lignende er tilgjengelig.
:datapunkt:
Jeg synes det er nær diagnose om man ikke kan bæsje med andre folk i huset.
JEg syns generellt der et omvendt. Hos oss driter både mann og sønner der det passer dem, spiller ingen trille om det er på jobb, på sentret eller på hytta. Jeg derimot er så mentalt innstilt på at jeg bare kan drite hjemme, så jeg føler ikke engang trangen til det når jeg ikke er hjemme.
Jeg er bare overrasket over at så mange fremdeles finner fis, promp og drit humoristisk. Jeg er langt i fra prippen, jeg synes bare ikke sånt er morsomt eller underholdende.
Jeg hadde reagert dersom min sønn snakket slik. Synes det er vulgært men er som sagt såpass yrkesskadet at jeg ikke biter meg så stort merke i det når det kommer på nett.
Om noen sier at de "skal på dass og drite" så er det supervulgært synes jeg. Selv om jeg kan skrive "drite i det" i innlegg f.eks om det er noe som jeg er sint over, nettopp fordi det er veldig vulgært.
Men hvorfor lese, da? :confused: Jeg også synes at "drite" ikke er et dannet ord, men akkurat nå lurer jeg mest på hvorfor folk som tydeligvis plages av å lese det gjør akkurat det. (På den andre siden lurer jeg jo på hvorfor folk med flyskrekk elsker flyhavarikommisjonene. Et av mannen min sine yndlingsprogram. :humre: )
Jeg er visst også litt prippen. Det er ikke det at jeg ikke tåler å høre om bæsj altså, men jeg sier aldri "å drite". (Jeg ville helst ikke skrive det heller.)
Imidlertid reagerer jeg faktisk mer på at noen lar barn ta med seg DS på do, er ikke det litt uhygienisk? (Jo, de kan jo la den ligge etterpå til de har vasket seg på hendene, jeg tror bare ikke at jeg hadde stolt på at de faktisk gjorde det.)
Ja, men vi kan jo bare ha det i hermetegn, da blir det nøytralt. (Jeg gjør det på alt jeg ikke synes er helt bra å skrive og det funker glitrende. :p )
Å, så du det haiprogrammet om de hvithaiene utenfor sør-afrika som hoppet opp i luften. Hele - ja en hel - hvithai i luften, det var bare steintøfft. (Og så fikk jeg bekreftet at faren min hadde rett da han sa at det hjalp å bokse haien på nesen. :stolt: )
Nei, det så jeg ikke! Glittermannen snakker alltid strengt til meg hver gang han ser at jeg sniker til meg å se på haiprogrammer, for jeg blir så redd at jeg griner.
Sist vi dro til Hellas googlet jeg hvor mange haiangrep det hadde vært i middelhavet. :flau:
Men du må ikke være redd, Glitter! Haier liker ikke å spise folk. Disse haiene her var radiomerket og de var observert fredelig svømmende ved badestrender. (Samme med bjørner, forresten. De bjørnene man har radiomerket har vært mye nærmere folk enn man har trodd tidligere.) Og husk på hva jeg sa om å slå de på nesen. Det virker.
:knegg:
Du har gitt en ordrett beskrivelse av min samboers forhold til driting. Å reise noe sted er ett lite mareritt, for må han på "kontoret" så er det ingen bønn- da må vi hjem, evt. på hotellet om vi er på ferie.
På hytta til foreldrene mine går han ikke på do for nr.2- de har jo utedo og det er jo som kjent ekkelt. Han holder seg heller i dagesvis, og det har han gjort siden han var barn.
Men, jeg har aldri tenkt over at det var en kjønnsbestemt greie, trodde bare det var sambo som er slitsomt sær...
:knegg: Nei, jeg tror heller ikke det er en kjønnsbestemt greie, men i min omgangskrets er det overraskende flere menn som er slik enn jenter- men så er mine venninner av typen som gjerne har med seg flere på do, uansett deler :humre:
Dette stemmer i allefall veldig godt overens med min hverdag; hva både mann og meg selv gjelder ... ;) Guttungen har ikke kommet så langt enda, men det skulle ikke forundre meg at han blir som faren - som kun kan drite hjemme eller på den ene doen hos svigermor, så og så!
Jeg er ikke glad i å drite hvor som helst jeg heller, men må man, så må man!! :nemlig:
Nå leste jeg "av typen som har seg med flere på do" og ble litt perpleks et øyeblikk. :knegg:
Har også vulgær-aversjon, for å bidra til diskusjonen. Elevene mine på videregående får prentet inn at de må spørre: "Kan jeg få gå på toalettet? (ikke "dass", "dritern" osv.). Det hever terskelen litt for å spørre, om ikke annet. :D
Jeg blir det gjerne i dette liv :riktig: Det går på svensk TV4 innimellom også, så da kan man få litt dobbel dose. Tirsdager - veldig sent (når jeg egentlig burde sove) tror jeg.
Ja, noe sånt. :nikker:
Hvor bor du? Harryland? Det er bare så dårlig oppdragelse, altså. Jeg hadde blitt stram rundt munnen og temmelig knapp om noen kom hjem til meg og annonserte at de skulle på dass og drite. :skremt:
-Trevor-R.jpg)
