I min villfarelse lærte jeg mamma om Facebooks mer eller mindre fortreffeligheter. Nå peprer hun venner (mine venner) og bekjente og slektninger med alskens roser, klemmer og hilsener. Føler meg litt fjortisflau på hennes vegne - hva i all verden skal jeg gjøre?
Noterer i erfaringsboka at man ikke lærer foreldrene sine alt som er nymotens.
Mamma er også på FB, og kommer av og til med kommentarer som snuppelure og vennen. Jeg bryr meg ikke en døyt. Jeg tenker som så at hadde foreldrene til vennene mine vært på FB hadde de vært like ille.
Svigermor og mamma er også på FB. :knegg: Mamma er ikke aktiv da, men svigermor er der hele tiden. Hun er heldigvis ikke særlig fjortis av seg da, og jeg tror ikke jeg har fått noen roser og andre ting av henne.
Som fjortiser flest syns jeg selvfølgelig mine venners foreldre er helt annerledes enn min mor. :lol: Jaja, det går seg vel til. Skal ikke vise henne FP iallefall! :skremt:
Min mor er også på FB. Det har ført til en del spørsmålsrunder ala: "Hvem er han?" "Hvem er det?" "Hvorfor får jeg ikke sett alle bildene av deg?" og denslags. :knegg:
Ser ikke helt problemet så lenge du kan stenge henne ute fra alt du ikke ønsker at hun skal se? Jeg har begynt å gjøre det med elever på FB. Nå kan jeg både være "venner" med dem + holde det lille som måtte være av privat informasjon skjult for.
Det er ikke det at hun ser mine ting som plager meg, men at hun driver og kosemoser med alle mine venner og bekjente og slektninger. Venner fra barneskolen for eksempel. :knegg: Håper det går fort over!
Kos og mos bryr ikke jeg meg om, men må innrømme jeg var litt småflau da jeg ble informert om at hun hadde sendt litt mer frekke meldinger til en kompis av meg. Kom over det også. :knegg:
Dette inspirerte meg til å ta en titt på FBsiden min selv.
Noen har invitert meg til å bli med i en gruppe for å få bibelen inn i skolene igjen. :sjokk:
Jeg trenger tydeligvis å bli noe klarere i min kommunikasjon mot omverdenen.
Velkommen etter. :knegg: Det var riktignok ikke jeg som introduserte FB for mamma, men min "herlige" bror. Det er så pinlig at jeg knapt nok er der selv.
Svigermor er på FB. Jeg blokket henne før hun kunne finne meg og da hun spurte forklarte jeg at måtte ha en lav profil pga min v.Important jobb. :knegg: At jeg kun bruker FB jobbrelaterte ting.
Da hun fikk mobil ble vi pepret med "søte" meldinger, kjedemeldinger og alskens drit. Det er vel en fase. :himle:
Hvorvidt man "ser problemet" eller ikke kommer selvfølgelig an på hva slags mødre en har og hvordan forholdet er.
Jeg har en mor som er svært dominerende (riktignok på en omsorgsfull måte, men ikke desto mindre kvelende), og jeg har såpas mange issues i forhold til dette at det ville vært fullstendig uaktuelt å ha henne på FB lista mi.
Bortsett fra dette, har jeg folk i alle aldre og relasjoner på lista mi, og det er bare hyggelig.
Og det er derfor jeg ikke ser problemet. Man kan 1) godta mamma som venn eller 2) avvise. Om man godtar kan man legge henne til på en egen liste der en selv kan bestemme hva hus skal se eller ikke. Enkelt - penkelt.
Det er kjempefint at du er flink til å sette grenser. Selv har jeg blitt temmelig flink de siste par årene også, og vet at jeg hadde klart å avvise mamma for så å forklare henne hvorfor når jeg (garantert) hadde blitt spurt. (Begrenset liste hadde nok ikke dugd for mamma - hun er ikke dummere enn at hun hadde skjønt at jeg tilbød henne "liksomtilgang").
MEN det er slett ikke alle som synes det er lett å avvise mor. Jeg har venninner som ikke klarte det og har fått ødelagt mye av FB gleden.
Det går over, dessuten er hun jo mamma - og jeg lar det bare prelle av, vi er jo så voksne nå at vi ser jo at det er helt typisk den generasjonen når de oppdager noe nytt! ;) Mamma hadde i allefall en like dillete periode da hun fikk mobil ...og da hun fikk bærbar PC, så for min del vet jeg at det fhv. fort tar slutt og i mellomtiden hever jeg meg over det.
Jeg har min mamma på FB, hun blir 80 i år. En meget oppadgånde dame. Så er det jeg da og barna mine. Vi er 3 generasjoner. Jeg skjønner ikke at det skal være noe problem.
Vi legger uansett ikke ut ting som ikke tør tåle dagens lys.
Siden min mor trenger hjelp til å lade opp mobilen sin, som hun i 9 av 10 tilfeller ikke klarer å besvare når den ringer, ("Hva skal jeg trykke på her"!!) :rolleyes: tipper jeg at dette ikke blir et "problem" jeg må hanskes med sånn helt med en gang. :knegg:
Min mor er på FB, og jeg kjenner vel at jeg er der mindre etter at hun kom inn. Hun peprer meg ikke med sånne bamser og slike ting altså. Det tar mine tanter seg av ;)
Men jeg er litt fanatisk når det kommer til det at jeg ikke gidder at hun skal vite hva jeg holder på med i livet mitt. Så jeg oppdaterer sjeldent statusen min, og legger ikke inn bilder heller.
Ønsker hun å vite hva som skjer i livet mitt får hun spørre meg.
Men nå har jeg og min mor et litt anstrengt forhold også da.
Her er vi midt i sakens kjerne. Det var slike situasjoner jeg tenkte på - og for veldig mange er det ingen enkel sak å avvise andre. Synd at din glede av å bruke FB har blitt mindre - kanskje du skal ta mot til deg å slette henne?
Næsj - jeg vet ikke. Jeg mener det å lage egne lister eller avvise noen på FB ikke blir "lettere" uansett hvor mye man snakker med andre om det. Det er en personlig greie og et personlig valg.
Tenker du sånn generelt også? At det ikke har noe for seg å lufte problemstillinger med andre for lettere å klarne hodet og finne ut av hva som kan være fornuftig å foreta seg?
Nei, jeg orker ikke avvise henne nei. FB er ikke så viktig for meg uansett. Og jeg regner med hun snart ikke kommer til å bruke FB mer. Det var nok ikke så spennende som hun tenkte tror jeg.
Og så orker jeg ikke ha noen krangel med henne om det heller.
Selv om jeg heller ikke ser problemet til Zoë helt, tenker jeg at det er mange personlige valg som blir lettere å ta av å høre andres meninger om saken. :nikker:
Se bare på alle kjoletrådene her. Kjolevalg er i aller høyeste grad et personlig valg, men kan være nyttig å høre hva andre mener hvis man er litt usikker selv.
Jeg tenker sånn om personlige valg, ja. Jeg ser ikke på kjolevalg som privat og personlig: hva man går kledd i blir en offentlig greie i og med at alle ser det.
Personlige dilemma som om vi bør gå i samlivsterapi, om jeg bør melde meg på et slankekurs, om jeg bør slette venner på FB og om jeg bør kutte kontakten med familiemedlemmer er persnlige valg der jeg ikke trenger å høre andres mening eller informere dem om "saken".
Nå har ikke Zoë et problem når det gjelder dette per dags dato :humre: , men det er ikke vanskelig å skjønne at folk kan synes det er problematisk å avvise folk de har nære relasjoner til. Synes du det er en mystisk problemstilling?
Vi løser alle problemer på vår måte, og mange liker ikke å diskutere slikt med andre.
Men man skal vel ikke lese mange innlegg her på FB før man ser at vel så mange har stor nytte av å få innspill fra andre kloke hoder.
Jeg tenker at et kjolevalg er et enkelt valg, somjeg nok skulle klart å finne ut av selv. De andre problemene du lister opp, ser jeg på som dilemma, og noe jeg absolutt kunne hatt behov for å snakke med andre om. (I alle fall de fleste av dem.) Vi tenker nok helt forskjellig her, ja.
Jeg ville (som sagt) heller aldri startet en kjoletråd. Derimot har jeg snakket med andre om f.eks jobb-bytte (fordeler/ ulemper) og div. familieproblemer. Det er ikke dermed sagt at jeg nødvendigvis følger evt. råd jeg får, men det kan absolutt være greit å få "luftet" tankene litt.
Du skulle kanskje vært mann? Er det ikke de som aldri snakker med andre om "problemene" sine. :knegg:
Mann hadde vært en fin ting. :knegg:
Jeg kan gjerne snakke om problemer eller dilemma, men hva andre mener om mine valg er irrelevant for meg. Jeg kan godt høre på andres innspill, men kun fra personer som kjenner meg veldig, veldig godt.
Jeg er forøvrig forundret over hvor mange elever som vil ha lærerne sine på vennelista. Noe må ha skjedd siden jeg var tenåring? (på 80-tallet, red.anm) Vi fikk jo panikk om lærer'n skulle få et glimt inn i Pusurdagboka. :knegg:
Pusurdagboka...:mimrer: Jeg fant forresten en av mine hjemme hos foreldrene mine en dag. Et sted hadde jeg skrevet: "Bruk prevensjon- det fødes lærere hver dag." :knegg:
Jeg blir også forundret over at elevene vil ha meg på MSN og FB. Jeg vil selvsagt ikke ha dem. Det skulle tatt seg ut. Men jeg har fått en elev som jeg hadde for åtte år siden på FB. Helt greit når det er lenge siden og han er en kjekk kar.
Angående Pusurdagbok. Jeg så i min sist vi flyttet (nesten fem år siden og jeg var da 31 år). Der sto det med store bokstaver; Tante Eli 30 år. Guri, nå er hun gammel! Da jeg leste det var jeg selvsagt forundret over at noen kunne tro at 30 år var gammelt. :D
Mammaen min har skkurat blitt innlemmet i pc'ens gleder men har foreløpig erklært at hun ikke vil infinne seg på FB i noen nær fremtid. Men om den dagen kommer så er det greit for meg å ha henne på lista, jeg bruker ikke FB til å dele noe av privat karakter uansett. Med de voldsomme "venne"listene folk har så skjønner jeg ikke at de vil legge ut fyllebilder fra utdrikningslag og annet "sensitivt". :sjokk:
Det samme gjelder igrunnen folk som har foreldre fra barnehagen på lista si, og som legger ut svært personlig informasjon. Det ville jeg aldri gjort.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.