Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
No er altså Jarle Trå funne i live etter at alle trudde han var død på Mount Everest. I staden for å puste letta ut kjenner eg faktisk at eg blir litt irritert.
Kva er vitsen med å utsette seg for slikt? Bestige Mount Everest aleine uten oksygen? Reknar med at det er for å bevise at han er meir mann enn alle andre menn eller noko sånt. Eg håpar virkelig at dei som held på med slikt ikkje har barn. For å holde på sånn når ein har barn og anna nær familie syns eg rett og slett er forkastelig. Tenk på den stakkars familien som sitt heime og ikkje anar om dei får sjå dei igjen.
I dette tilfellet vil sannsynligvis ikkje idiotien utløyse redningsaksjonar i million-klassen, men av og til er det nettopp det som skjer når ekstreme ekstremsport-utøvarar er i aksjon. Kven er det som betaler dette? Må dei ta rekninga sjølv på avbetaling? Eller har dei spesial-forsikring som dekker det?
Eg forstår berre ikkje kva som driv desse folka. Eg har ein kamerat som har vore døden nær to gangar etter ulykke med paraglider, men ikkje søren om han vil gi seg. Akkurat i hans tilfelle trur eg det er snakk om ein udiagnostisert psykisk lidelse (bipolar), for han er generelt veldig manisk og til tider depressiv. Store prosjekter som aldri blir ferdig, stadig bytte av jobb og utdanningsveg.
Men alle ekstremsport-utøvarar kan vel ikkje vere maniske?
De må vel stort sett ta regningen selv, eller betale dyre dommer for forsikring som kan ta det. Forsikringsselskapene er ikke glade i slike folk. :niks:
Jeg har en venn fra studietiden som har blitt plukket opp hist og her, men han er nå i live enda. Jeg mener å huske at han fikk regningen når han plukket opp fra Trollveggen, ja.
Husk nå at du skriver på et åpent forum der alle kan lese. Jeg synes ikke det er greit å spre om seg slike skjellsord om andre generelt, og i hvert fall ikke i en situasjon som denne, der det garantert sitter en familie og en venneflokk og er bunnfortvilte og redde. Fy.
På generelt grunnlag: Jeg syns ikke det er rart at noen kan drives av en voldsom trang til å utforske egne grenser, prøve mer, se hvor langt man kan komme. De som holder på med dette kjenner risikoen, og har som oftest gjort en grundig vurdering av at de syns livet med disse opplevelsene, OG risikoen, er mer verdt å leve enn å leve uten. Det betyr ikke at man ikke sørger like intenst over at en nær en dør i utøvelsen av en slik "hobby", men man vet jo at personen gjorde det som virkelig gjorde livet verdt å leve for vedkommende.
At de forsikrer seg og/eller tar kostnadene selv er en selvfølge.
Skjellsord? Er "litt irritert" eit skjellsord? Eller var det "forkastelig"?
Og dei er vel ikkje bunnfortvilte og redde no lengre? No er han jo funne i god behold? Og når eg brukte ordet "forkastelig" snakkar eg jo om "dei som held på med slikt" generelt, ikkje Jarle Trå spesielt.
Og så la eg linken i innlegg nr to fordi eg har lest at vi ikkje bør legge den i første innlegg. Men no har det visst blitt flytta.....
Trekk tilbake at han er i god behold sidan eg no ser at han er kritisk skadet. Men på radioen i dag tidlig sa dei at han var i god behold.
Men eg syns fortsatt at det må vere lov til å diskutere temaet ekstreme ekstremsportutøvarar på generelt grunnlag. Og eg syns ikkje at eg spredde om meg med skjellsord. Kenskje det er dialekta mi som gjer at eg stadig blir misforstått på forum. Høyrest kanskje sint ut utan at eg er det?
Får man ikke lov til å bestemme selv om man ønsker at den tråden man starter selv skal "linkes" inn til Aftenposten? I motsatt fall synes jeg dette bør inn i forumreglementet på et eller annet vis, jeg synes det er snodig at dette modereres.
Jeg synes diskusjonen vedrørende risikosport er interessant, men synes det er utidig å ta slike diskusjoner knyttet til en konkret hendelse.
Simone, du kalte ham faktisk "idioten", eller leste jeg feil? :undrer: Håper det.
Noen av oss er antakelig laget med en ekstrem utforskertrang og vurderer det slik at det kun er på denne måten en trives med livet. Ikke vet jeg. Men skal vedkommende sitte hjemme og angre på alt han/ hun ikke gjorde, men brant etter å gjøre? Det blir også feil. Man lever en gang, og folk får ta sine egne avgjørelser for hva som skal til for at livet skal være verdt å leve. Det er ikke opp til meg å avgjøre.
Du leste nok feil, ja. Eg snakka om "idioti", og då refererte eg til sjølve handlinga, nemlig å prøve å komme seg opp til Mount Everest aleine uten oksygen. Eg meiner ikkje at han er ein idiot.
Det eg meiner og som eg tydeligvis forklarer dårlig er at eg er nysgjerrig på kva som driv slike mennesker.
Og så lenge dei ikkje er gift/samboer eller har barn og så lenge det ikkje kostar samfunnet noko kan dei holde på som dei vil for min del. Men dersom ein har barn syns eg at ein har eit spesielt ansvar for å prøve å holde seg i live.
Og eg anar ikkje om Jarle Trå er gift eller har barn, så det er ikkje han eg snakkar om.
Vel, nå går hans klatrevenner ut i media og etterlyser hjelp fra det offentlige og sågar klager over mangelfull respons fra norske myndigheter. Da må man også tåle at noen debatterer denne formen for hobby. Jeg forstår at ikke alle får et like stort kick av å samle på frimerker, men å bestige Mount Everest uten verken hjelp eller oksygen er idioti. Selv med hjelp og oksygen er dette livsfarlig, og jeg forstår godt at noen blir provosert at de velger å droppe slike hjelpemidler for å sette rekorder eller utfordre seg selv. Det blir ikke mindre provoserende når de skriker over at hjelpen ikke kommer raskt nok frem etter at de har dummet seg ut.
Jeg synes Norge AS har langt bedre ting å bruke penger på enn folk som gjør ting som det er overveiende sannsynlig skal gå åt skogen. Norge bør ikke ha noen forpliktelser til å ta regningen for en redningsaksjon som denne. Utover det må folk gjøre som de vil så lenge de er beredt på å ta konsekvensene av det.
Kom ikke og pip i etterkant om det gikk dårlig, skryt gjerne hemningsløst om det gikk.
Jeg beundrer på sett og vis folk med en slik trang, det er dem som driver menneskeheten fremover på mange måter, men jeg forstår ikke hva det er som gjør at de er som de er.
Jeg er veldig enig i alt du skriver her. Jeg kan godt beundre og synes det er kult med mennesker som gjør ting i randsonen av det som er forsvarlig. Men risikoen er deres egen og jeg synes ikke at man kan forvente at den norske staten skal redde nordmenn fra farer overalt i verden. Selv om jeg personlig godt kunne ha donert litt penger til en redningsaksjon.
Utenrikstjenesten hjelper vel nordmenn i nød i utlandet selv om de har vært dumme. Frarøvet pass på sydenfylla, besøk i fengselet til smugleresiktede, etc.
Det er vel selvsagt at AS Norge ikke skal ta regningen for redningsaksjoner, men jeg syns de skal hjelpe til med å få det praktiske på plass (tillatelser, finne de riktige menneskene som kan hjelpe, etc.) for en redningsaksjon.
Eg kan vere einig i at dei som driv menneskeheten framover kanskje er av samme ulla som ekstremsprotutøvarar. Men eg trur ikkje at dei som går aleine til Mount Everest eller aleine over Sydpolen er med på å drive menneskeheten framover. Det kjem an på kva dei brukar tida si på mellom desse ekspedisjonane. For sjølve ekspedisjonen meiner eg er ein rein egotrip. Men dersom dei også brukar utforskartrangen sin til å starte nye prosjekter som kjem andre til gode er jo det bra. Fritjof Nansen f.eks.
Men eg er redd for at mange av desse adrenalin-søkande ekstremsportutøverane er meir fokusert på seg sjølv enn andre.
Jeg tror en ganske stor andel av enkeltpersoner som har "drevet menneskeheten fremover" har gjort det av egen interesse/indre drift, og ikke primært fordi de har tenkt på andre. Da tenker jeg både på forskere, oppdagelsesreisende, kunstnere og politikere/statsledere. Noen bruker vitebegjæret sitt og trangen til å flytte grenser på ting som viser seg å ha stor betydning for menneskeheten, andres innsats faller helt inn under "egotripp", men jeg tror ikke alltid det er lett å se i utgangspunktet hva som vil bli hva.
ÅH gud jeg trodde bare det var meg som var helt gal og ond som ble irritert.. jeg tenkte med en gang jeg hørte at han var savnet at herregud, sånn går det når man holder på sånn.. det er så utrolig irriterende hver gang jeg hører om en basehopper på en fjellhylle eller en fyr på et fjell. Flott at de opplever ting og blir skrevet opp i bøker og jeg vet ikke hva, men det blir litt oppgitt over at de stadig oppsøker slike farlige ting for å så bruke masse ressurser på redningsaksjoner.
Akkurat når den gjelder denne saken gadd jeg ikke engang å tenke det, men ellers er jeg helt på linje med deg. I dag tidlig hadde jeg ikke overskudd til å tenke det.
Jeg synes vel folk kan ha den utforskertrangen de vil, men jeg synes de bør bære ansvaret for sine handlinger selv. Ikke er jeg så veldig interessert i å høre om deres "bragder" eller kriser heller. Jeg synes det å basehoppe eller klatre opp Mount Everest uten nødvendig utstyr er idioti. Det var vist stygt å se det leser jeg i denne tråden, men jeg skjønner ikke hva som er galt med å synes noe er idiotisk.
Jeg og synes det er idioti og kommer aldri til å forstå de som holder på med den type ting. Og jeg har null interesse av det de holder på med.
Men kjære vene, la de holde på med hva de vil, så lenge jeg ikke jeg behøver å høre om det eller betale for sinnsyke redninger. (Og selvfølgelig skal de få hjelp på samme måte som andre nordmenn i utlandet. Men vanlige folk trenger som regel ikke bli søkt etter med helikopter osv.)
Enig. At noen mennesker er modige nok til å sprenge grenser, har gitt mange fremskritt for menneskeheten. Det er ikke lett å sortere mellom idioti eller andre grensebegrep. Heller ikke hva som er nyttig eller fornuftig... Kanskje klatreren med denne erfaringen bruker sine store energi innen et annet felt...
Samtidig bruker jo samfunnet store ressurser på å hjelpe folk som har selvpåførte sykdommer. Det er jo en "risikosport" å røyke, men man behandler jo røykere.
Ekstremsportsutøvere setter også andre i fare når de må reddes. Jeg er enig i at det er idioti, og syns ikke det er imponerende på noen som helst måte. Men så er jeg så kjedelig at jeg også syns kampen for å nå Nordpolen/Sydpolen, Nansen, Amundsen osv var tullete også. Forskningen de gjorde på veien var fin, men greia med å være førstemann hit og dit var jo bare for vise hvem som hadde den største.
Ikke hvis det er til fare for redningsmannskapet. Det er ikke farlig for en lege å skrive ut en resept, situasjonen er en annen for han fyren som henger og dingler i et tau under et helikopter i et rasfarlig område.
At folk vil klatre Mont Everest alene, hoppe i Trollveggen eller drive annen type ekstremsport - dem om det. Jeg syns også at så langt det er forsvarlig, bør man stille opp og forsøke å redde vedkommende dersom h*n er råket utfor en ulykke i forbindelse med utøvelsen av aktuelle ekstremsport.
Likevel - jeg syns regninga i sin helhet bør gå til vedkommende, enkelt og greit.
Jeg er veldig enig med Inagh her. Nå er jeg litt berørt av denne saken da jeg kjenner til Jarle Trå fra før. Gikk en støkk i meg da jeg hørte han var savnet, og lettet når han ble funnet. Har fulgt med på det som er skrevet i avisene om ham, men satt akkurat og lurte på: Hva er det som gjør at det blir skrevet så masse om denne saken?
For det lurer jeg virkelig på og skjønner ikke helt :confused:
Mount Everest har blitt ei søpledynge av et ikon for slike som skal sprenge grenser og utfordre sitt eget ego. Det er ikke så mye glory over den historien der. Opp på toppen uten oksygen og klatrelaget måtte sende sherpaene i livsfare for å redde ham fordi de selv ikke syntes det var forsvarlig. Bare såvidt berget unna et steinskred. Hvis det er noe grensesprengende ved dette, så er det vel innsatsen nepaleserne la ned for å bringe den halvt ihjelfrosne idioten ned i base-camp. Og klatrelaget klageR over ikke å få hotline inn til Gahr Støre og redningshelikopter hjem? Familien kan bli støtt av å lese? Spar meg:rolleyes:
jeg må ærlig innrømme at jeg kan fortå at folk vil nå toppen av Mount Everest, eller gå til en av polene etc (selv om det ikke kunne ramlet meg inn i halvsøvne å gjøre det selv :knegg:). Det jeg ikke forstår er hvorfor de på død og liv må gjøre noe som er farlig nok i seg selv, enda farligere. Er det fordi såpass mange har besteget fjellet at de på død og liv må gjøre det enda vanskeligere? Jeg må innrømme at jeg sukket tungt og tenkte "idioti" da jeg leste om saken første gang. Og det var det vel noen av klatrekollegaene hans som hadde sagt til ham også, har jeg lest i ettertid :rolleyes:.
Hva blir det neste man må gjøre, når mange nok har gått opp alene, uten oksygen? Gå opp med lite klær på? Se hvem som klarer å være på toppen lengst uten å dø?
Mht til å dekke kostnadene for eventuelle redningsaksjon, så leste jeg at i dette tilfellet ville deler bli dekket av et fond som var opprettet etter en som hadde dødd under et tilsvarende stunt. Og selvfølgelig må de jo forsøke å redde fyren, så lenge det ikke setter andres liv i fare. Noe annet ville jo være spinngale, man lar jo ikke folk dø fordi om de har vært dumme :eek:.
Men jeg kjenner jeg blir irritert over all spalteplassen dette har fått i media. Særlig når det antydes at dette vil få enda flere til å forsøke samme stuntet....
Selvfølgelig trenger vi modige, nyskapende mennesker for å drive verden framover. Men jeg vet ikke helt om jeg synes at det å bestige Mount Everest uten oksygen og hjelp faller inn i den kategorien.
Jeg synes mange slike ekstremsportsutøvere virker uansvarlige og egoistiske. Det er tydeligvis ikke naturopplevelsene som står i høysetet, men fokus på egen prestasjon og berømmelse. Og for å få et adrenalinkick. Helt greit for meg, selv om det ikke er min greie.
De fleste er vel også forsonte med at det de gjør kan koste dem livet. Og hvis de står i fare vil de ikke at andre skal redde dem. Men nå er det vel ikke så lett å stå og se på/vente på at kameraten din skal dø, så da settes det i gang redningsaksjoner. Det er dette jeg syns er det egoistiske i å kaste seg ut i noe man sier bare er for meg og av meg, men la omgivelsene stå igjen med skyld og ansvar hvis det går galt. Pengene er liksom ikke det viktigste her.
Var det noen som så serien om 330 skvadronen på NRK for en tid tilbake?
En livløs klatrer observeres midt i Trollveggen. Et Sea King-helikopter vil forsøke å heise mannen ut. Men risikoen for steinsprang gjør operasjonen svært risikabel. Klatreren viser ingen tegn til liv.
Det endte med at klatreren ble hentet ut, og at han overraskende nok levde fortsatt - dog lam fra halsen og ned. Han sa selv at han kanskje hadde hatt best av å dø, så vi gjør kanskje enkelte en bjørnetjensete?
Jeg gleder meg til han blir frisk igjen jeg. Det er mannen jeg skal på ekspedisjon med neste gang. En flott naturelskende mann som det står respekt av.
Hva med redningsmannskapet som må redde ekstremutøverne, da? Må ikke disse sette sine liv i fare pga andre menneskers idiotiske og egoistiske handlinger? Jeg synes det blir litt feil å påstå at deres valg ikke berører andre.
Nei, det blir ikke det samme. Trå får amputert fingrene sånn at han beholder det innerste leddet på de fleste fingrene, iflg avisene da, det vil si at han får en (begrenset) gripeevne.
Jeg kaller slike handlinger for idioti, og det vekker absolutt ingen respekt i meg. Naturelskende mennesker kan være så mangt, felles for de alle er at de har såpass mye kunnskap og respekt for omgivelsene at de med viten og vilje ikke setter seg selv og/elller andre i fare.
Nå har de aller fleste som legger ut på ulike ekstreme turer en god porsjon med kunnskap i baggasjen vil jeg anta. Vi har alle et valg og om noen kalkulerer risikoen dithen at de mener den er akseptabel for en eller annen aktivitet synes jeg det er uproblematisk. De menneskene som redder andre i nød har nok samme innstilling, de har valgt dette som levevei selv etter at risikoen er kalkulert.
Selv om du og jeg her er meget uenige ser jeg klart hvor du vil hen og det skjønner jeg.
Hadde man hatt kunnskap i bagasjen vet man hvor stor risikoen egentlig er, og da på forhånd har alle avtaler klare for hvis det skulle skje noe.
Og det skal være helt klart for framtiden at dette er noe man må fikse selv. Her synes jeg UD nå gjorde en bra jobb til å få flere til å forstå at det er ikke bare å finne på helsprøe ting og så forvente at UD skal stå klar til å hjelpe.
Jeg tror mange som går inn i slike jobber i første omgang gjør det for å hjelpe "vanlige mennesker"; f.eks. da for noen som går inn i tjeneste for redningshelikopter så ser man for seg å søke etter barn som har gått seg vill, hjelpe fiskere på havet, hente ned folk som har skadet seg på en "normal tur på fjellet".
Jeg tror det som driver dem ikke er idioter som kaster seg utenfor en fjellvegg og setter seg fast midt oppe i den. Men det er en del av jobben, en jobb som i mange land er underlagt forsvaret og har man først den tjenesten blir man kommandert ut også på slike oppdrag. Kanskje de ikke tenker på personen som reddes i seg selv, men drives av reaksjoner fra pårørende?
De fleste har jo også det da, om ikke annet så står apparatet deres klart om det skulle oppstå noe uforutsett hvilket det som regel gjør fordi man er ute i naturen og ikke kan planlegge hvordan den til enhver tid oppfører seg.
Det legfolk anser som helsprøe ting er ikke nødvendigvis like helsprøtt for de som bruker årevis på å forberede seg til slike ting. Når det er sagt er det en selvfølge at UD bistår i forbindelse med papirer og slikt for å komme ut men ikke i forbindelse med selve redningen.
Disse "idiotene" som du så sjarmerende kaller dem er ofte inspirert av andre "idioter" som Nansen, Amundsen, Heyerdal og Næss, store "idioter" som har flyttet grenser for hva som er menneskelig mulig og som har vist at det umulige bare tar litt lengre tid og god planlegging.
Som alltid presis Skremmeren, det er handlingene som kan ansees som idioti. Vi er flengende uenig men presiseringer er fint.
Om noen har lyst til å leke sexsisten med en hivsmittet, gå seg bort i fjellet med vilje eller tisse seg i skoene så må de gjerne det for min del.
Men jeg mener at om man skal utsette seg selv for faresituasjoner med overlegg så må man ha avklart på forhånd hva man skal ha av hjelp om noe går galt. Jeg mener at man kan velge å utsette seg selv for fare - fair enough. Men man skal ikke få velge å utsette andre for fare.
Kanskje Trollveggen eller Everest ikke var fullt så artig hvis man visste at med en gang noe går galt så er det ikke noen hjelp å få - da henger man i sengen sin slik man har redd den for seg - for å begå fp-ekstremsport og kødde med norsk rettskriving og ordvalg. :uredd:
Jeg synes sherpaene som hentet ned Trå faktisk skulle fått slippe den jobben jeg nemlig.
Jeg synes det vitner om liten innsikt å blande Nansen og Amundsen opp i dette, tildels også Heyerdal. Og strengt tatt så vi hvordan det gikk med Næss. Næss sin ekspidisjon til Mt. Everst kom i etterkant av mange andre ekspedisjoner og var vel også utført på en slik måte at den vel ikke bringte fram noe nytt, annet enn at det var første norske. Her var det i basis bare snakk om selvrealisering.
Det man skal huske er at Nansen og Amundsen gjorde noe som hadde "hensikt". Dette var i høy grad områder som ikke var utforsket. Man drev her kartlegging i henhold til næringsvirksomhet (blant annet hvalfangst), kartlegging/utforskning av områder der ingen hadde vært tidligere osv. Disse var også helt klar over at hvis noe gikk galt, var det svært liten mulighet for at noen kunne bistå dem. Man hadde her grupper og enkeltpersoner som måtte ha overvintringer i provosoriske hytter/gammer. Her var det mange måneder med uvisshet om de kom til å overleve, eller for dem hjemme - om de hadde overlevd.
Norge hadde svært store inntekter på fangsten som ble gjort, også i sørishavet, og mye av ekspidisjonene som var hadde vitenskapelige verdier.
Når det gjelder å gå opp Everst vil det i dag bare være snakk om en selvrealisering. Det er mange som har vært der før, og det er en god del som allerede har gått opp uten bruk av oksygen. Det har ingen vitenskapelig interesse i å gå opp der uten oksygen - i dag vil jeg vel si det slik at de som gjør vel allerede har vært under oksygenmangel...
Folk må for all del få drive selvrealisering, men samtidig må da også de selv og pårørende forstå at andres eventyrtrang ikke skal påvirke andres sikkerhet og de må også selv ta de økonomiske konsekvensene. Når man ser på risikoene ved Everst-ekspedisjoner er det helt klart at selv om man er svært godt forberedt er det en svært høy sjanse for at noe går galt selv med oksygen. Mange, om ikke de aller fleste, i klatremiljøet knyttet til Everest, mener vel at det å ikke bruke oksygen i "dødssonen" er å ta en ekstrem risiko.
Veldig enig med mrc. Nansen og Amundsen var forskere, de var der ikke for å leike seg. For legfolk kan det kanskje virke som om de kan stilles i samme bås som Jarle Trå og røkla, men prøvene de samlet inn er faktisk fremdeles svært interessante for biologer, geologer, oceanografer og klimaforskere. Nansen hadde doktograd innen zoologi og gjorde banebrytende arbeid innenfor nerveforskning. Amundsen var med på ekspedisjoner som var viktige i forhold til dagens kartvitenskap og gjorde sosialantropologiske studier blant arktiske folk. Hva slags vitenskapelige undersøkelser har Trå gjort? Hva slags kunnskap og forskningsmatriale har han bidratt med?
Jeg kjenner ikke fyren, og vet ikke om han er en grei kar eller en dust. Men så lenge han ikke gjør annet enn å realisere seg selv ved å sette andre i fare, har jeg null respekt for det han gjør. Jeg ser rett og slett ikke poenget med det.
Det kan jeg være enig i og min feil at jeg har formulert meg dårlig og gjort en sammenligning som ikke ligner grisen i så måte. Legger meg langflat for den og innser at den var fullstendig på viddene. Jo, jeg kan være med på at det er en vesensforskjell i det de har gjort, videre også betydningen av det de har gjort også i og med at jeg selv har kunnet nyte godt at noen av de nedtegnelsene både i studier og arbeid.
Trå er nok ingen stor vitenskapsmann, heller en eventyrer og en som er opptatt av naturen. Dersom det motiverer andre til å forsøke ting de tror er umulige synes jeg det er en fn ting. Kagge har gått til polene, alene, uten at det er gjort store vitenskapelige prosjekter annet enn at han har vist at mennesket er en flott maskin. Det er mange med ham som har gjort mye av det samme, testet grensene sine og utfordret naturen. Lars Monsen har gjort det på mang en tur, selv om mye av det han har gjort også kan grense til det reneste vannvidd, men de fleste ganger går det jo bra, heldigvis.
At Kagge og Monsen gjør det de gjør får de stå for. Jeg mener imidlertid at heller ikke disse skal ha spesielle krav til bistand. Når det skal sies har vel ikke Monsen hatt turer som evt. hadde satt ekstreme risikoer for en evt. redningsoperasjon, annet enn dårlig vær som for en ellers så ganske vanlig fjelltur som går ille... Men klart, det tas her risikoer, og det er såpass høye risikoer her at man bør se på om hvorvidt det evt. skulle vært gjort en tilbakebetaling i henhold til hva redningsaksjonene kostet.
Det er vel en del av de som har blitt reddet fra ekstreme situasjoner som faktisk har tatt regningen selv i ettertid.
Takk for link, jeg har lest min polarhistorie, tro det eller ei og har attpåtil skrevet noe som visstnok var rimelig klokt om det å forvalte ressursene når det kommer til det biologiske mangfoldet i arktiske områder.
Jeg kan bare si meg fullstendig matt over raseriet over at hjelpen ikke var raskere og gratis som en grell kontrast til forsøket på å ta ansvar selv ved å si at han ikke forventet hjelp.
Det er virkelig ikke UD sitt problem at noen gjør noe som mer eller mindre er selvmord i utlandet. Jeg er helt enig i at det var direkte ufint å legge denne byrden over på sherpaene som risikerte livet for å redde ham.
For på samme måte som foreldre som sender ungene sine på stranden og gir beng i sikkerheten ødelegger min fridag på stranda - fordi jeg ikke er i stand til å slappe av med druknende barn rundt meg, så er ikke sherpaene heller istand til å si om en som ligger hjelpeløs at han får bare ligge, vi skal ha kakao. Selvsagt er de ikke det.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.