Ja, du mener i spørreundersøkelsen. Jeg har nemlig ikke fått med meg at noen har skrevet dette konkret. Beata skrev at hun stemte "Sette sine ben i en kirke? :skremt: " men at hun allikevel stiller opp i kirken. Jeg tolket det alternativet som et "Jeg liker absolutt ikke å gå i kirken", ikke "Jeg setter aldri foten min innenfor kirkedøra."
Ja, hvis det er det alle mener er det en annen sak. For er det noen som virkelig nekter å delta i barnedåpen fordi de har noe imot kirken og religionen, synes jeg de er litt egoistiske.
:jupp: Jeg tolker det som at jeg ser ut som den smilyen der om jeg må sette mine ben i en kirke. Noe jeg gjør svært sjelden, og bare når jeg må/bør/kan.
Og må, det er begravelse til de av mine slektninger og bekjente som gravlegges med kirkelig seremoni (hvilket er alle så langt).
Bør, det er kanskje her dåp kommer inn?
Kan, det er i bryllup. (Og da ser ikke ansiktet mitt fullt så skrekkslagent ut siden seremonien er svært kort og ofte med personlige innslag som sang/musikk/dikt)
Sånt rent generelt så er jeg enig i at "bør" kan styre for mye. På den annen side så er "bør" veldig bra, fordi den setter andres syn/følelser i fokus. Og akkurat når det gjelder slike ting som en dåp, syns jeg er en "bør" man ikke bør hive over bord. Med mindre man har spesielle grunner eller sterke meninger. Da bør man i så fall si fra, slik at man ikke risikerer å tråkke noen på tærne. Syns jeg.
Jeg stiller også opp, selv om jeg prøver å la være å gremmes over ordene til presten. Den siste dåpen jeg var i, hadde en prest som snakket om fordømmelse og andre koselige ting - og viste en holdning som er mye av årsaken til at jeg har problemer med kirken og det den representerer. Jeg går også i kirkelige begravelser som en selvsagt ting, selv om jeg også der gremmes omtrent til blods over ting som blir sagt.
Mnei, det blir ikke helt det samme. Man tar et valg om å være nøytral, slik at barnet selv kan velge. Det er noe helt annet enn å velge en tro for dem før de selv har vett til å gjøre det.
Å være nøytral er ikke et valg på lik linje som å døpe barna. Når man døper barna velger man ikke bare å innlemme de i et religiøst liv, men man velger også hvilken religion for de.
En barndom fri fra grunnleggende verdier? Tru'kke det, gitt.
Veldig viktig prinsipp at man skal la barna være frie til å velge selv ettersom det blir naturlig, men ingen oppdrar barna sine i et verdivakuum.
Jeg er ikke enig i at de autmoatisk er egoistiske. Det er mange grunner til at man kan ha "noe imot kirken og religionen", og har man sterke motforestillinger så syns jeg det er egoistisk ikke å vise forståelse for at de uteblir.
Jeg skjønte ikke hva du mente med den første setningen i quoten? Hvis alle mener hva?
Jeg synes det ville være høyst merkelig om jeg skulle holde noe så grunnleggende som mitt livssyn hemmelig for barna?
Mitt syn på livet påvirker ganske mange samtaler her i heimen om dagen med en liten filosof på 6 år. Etter hvert som det blir samfunnsdiskusjoner, skal det nok holde hardt å skjule mine politiske synspunkter også.
Religion/livssyn og politisk ståsted er selve grunnrammene for små og store valg jeg tar i livet mitt og som vi tar for familien vår i hverdagen. Jeg VIL jo påvirke barna mine i det jeg oppfatter som en positiv retning.
Samtidig er det helt essensielt at de får lov til å skape sine rammer for sitt liv etterhvert som de vokser opp - men det skjer selvfølgelig ikke i et verdivakuum.
Jeg har barn som blir utsatt ( :knegg: ) for et mangfold av religioner og livssyn, allerede i sin nærmeste familie. Derfor synes jeg det er spesielt viktig at jeg bevarer et kaldt hode, lærer de å skille mellom tro og viten, og er åpen for at de kan tro hva de vil, men også at det er noe de må velge selv, jeg hverken vil eller kan fortelle de hva de skal tro på.
Det vil jeg ikke kalle et verdivakuum, Zoë. Man kan fint lære empati, respekt, kjærlighet og toleranse uten at man må støtte det til religiøse læresetninger.
Dette er ikke ment som flisespikking pga det du skrev her, og det er heller ikke så veldig rettet mot deg. Det du skrev ga meg bare denne følelsen igjen. Jeg sitter ofte med en følelse av at de som er ateister/agnostikere/humanetikere ofte har en ganske negativ holdning til kristendommen/kristne. Mange aksepterer ikke at andre tror annerledes og lar det være med det, man skal på en måte "ta" kristendommen, eller vise avsky. For kirka, eller kirkelige handlinger, eller Jesus som faktisk var en stor reformator i sin tid, osv. Nå fjaser du f.eks. og sier antikrist. Holdningen din som ligger bak dette fjaset er ganske tydelig. Jeg forstod at du ikke mente satan, men anti-kristendom, altså at du er veldig negativ til kristendommen og jeg tolker fjaset dit som at du rakker nærmest ned på kristendommen. Ofte sitter jeg også med en følelse av at de samme ikke er like negative til andre religioner. Jeg sitter faktisk med en følelse av at mange ser ut til å være langt mer tolerante når det gjelder andre religioner enn kristendommen. Er dette bare noe jeg har en følelse av? Står kristendommen "oss" så mye nærmere at det er lettere å rakke ned på den enn på andre religioner? Er det mer akseptabelt å rakke ned på kristendommen enn på andre religioner? Er det litt "kult", og kanskje til og med litt politisk korrekt? Mens man er "kul" og politisk korrekt dersom man viser stor forståelse for og toleranse overfor andre religioner?
Siden dette opprinnelig var "min" tråd, så er det vel lov til å presisere at dette på ingen måte er mitt syn, og det er heller ikke religiøse motforestillinger som ligger til grunn for spørsmålet i hovedinnlegget.
Jeg tror du tolker min holdning bak fjas om "antikrist" veldig feil, det var mer selvironisk fordi jeg er klar over at jeg har en veldig avvisende holdning ovenfor religion på forum.
Og, for å henlede oppmerksomheten på egen nøytralitet ( :knegg: ), du ser kanskje at jeg rimelig konsekvent skriver "religion", og ikke "kristendom". Det er ikke et ønske å prøve å bygge under egen kulhet ved å ha motforestillinger mot religion, det er et resultat av erfaringer, og de erfaringene kommer ikke engang hovedsaklig fra Den Norske Kirke. :)
Mitt problem ligger i at religion blir presset på barn, og det synes jeg er like negativt samme hvilken gud man ber til.Dog var dette i utgangspunktet en diskusjon om dåp. I det norske samfunnet nå er det kristendommen som er den dominerende religionen, og også den jeg da oftest protesterer mot i generelle vendinger. Dog var dette i utgangspunktet en diskusjon om dåp.
Du bruker ordet "presset" og det er åpenbart at akkurat dine personlige erfaringer ang. dette er negative. Du er ikke alene om det.
Men er det med det allmenngyldig at det å oppdra barn i en livssynskontekst er negativt?
Det er det selvfølgelig ikke. Selv savnet jeg livssynsrammer i mitt liv som liten. Mine foreldre har et religiøst syn på tilværelsen, men snakker aldri om det noen gang. Jeg hadde hatt stor nytte og glede av at de hadde gjort det, for jeg har alltid vært en søkende person og har opplevd fravær av åndelighet/religion/gudstro som noe negativt i min oppvekst.
Jeg vet at mange har negative opplevelser med religøse organisasjoner/samfunn, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor de har det. Det er mye negativt og skadelig som har foregått og foregår med tanke på lover og regler som begrenser individers liv og påfører skyld, skam og frykt.
For meg er ekte åndelighet helt fritt for alt det der og har kun positive aspekter ved seg. Grunnlaget i mitt livssyn er menneskers frihet til å ta valg som medfører glede og utvikling for dem, og det er dette som formidles til mine barn. Om de senere ønsker å bli del av et kirkesamfunn, er det likegyldig hvilket, om det er humanetikk eller ateisme som fører til lykke, tilfredshet, glede og utvikling i deres liv, så velger de det.
Jeg skjønner at mange har stereotypiske holdninger til dette med religion. Jeg tror det kan være til nytte på mange plan og i mange sammenhenger om man prøver å løsrive seg fra sterotypien.
Så ettersom mine sønner ikke er døpt, da hverken min mann eller jeg følte for å stå å lyve i kirken, får de altså ikke grunnleggende verdier i hjemmet vårt.
Nei, det er ikke bare noe du har en følelse av. Ja det er lettere å rakke ned på kristendommen; det skyldes nok først og fremst at de fleste har mye mer kunnskap om den enn om andre religioner her. Om det er mer akseptablet å rakke ned på kristendommen enn på andre religioner kan jo ikke besvares generelt (det kommer an på hvilket religiøst standpunkt man har selv), men det er åpenbart mer nødvendig; siden kristendommen er den religionen som i størst grad påvirker samfunnet her, er det også den som har mest behov for kritikk.
At man med "religion" automatisk tenker på et konservativt kristent syn på tilværelsen.
:confused:
DU oppdrar barna dine i en verdikontekst som er viktig og riktig for deg/dere.
JEG gjør det samme med mine - og om det for min del innebærer gudstro, så er det like greit som at andre velger at fravær av det samme.
Religion og livssyn er ikke nødvendigvis det samme som verdier. Det minner meg om en dame jeg møtte som lurte på hvilken religion jeg tilhørte, og når jeg svarte "ingen" ble hun helt sjokkert: "Hva?! Har du ingen kultur du da?".
Jeg syns man bør gå i kirken, men syns også man bør ha forståelse for eventuelle hindringer. Jeg syns ikke bør er et dårlig ord, når det handler om relasjoner overfor andre mennesker.
Jeg er ikke livssynsnøytral overfor barnet mitt. Jeg forteller dem at historier han hører om gud og Jesus er eventyr, og jeg sier dette som en sannhet. Jeg forteller at andre tror andre ting, og vi har vært innom litt ulike guder og trosretninger i denne sammenhengen. Glitterbarnet velger selvsagt hva han vil tro på, men siden jeg mener at å ikke tro er best, håper jeg selvsagt at han også velger det.
Nei, selvfølgelig er det ikke det. Om man ikke definerer seg innunder et spesielt livssyn, så har man selvfølgelig et eget sett med verdier.
For meg henger mine verdier tett sammen med mitt livssyn (men også mitt politiske syn), og jeg kan ikke se at jeg skulle kunne skille dette i det oppvekstmiljøet jeg tilbyr mine barn hjemme.
Jeg synes ikke det er nødvendig heller, og det er det jeg prøver å få sagt i denne tråden, uten at jeg på noe som helst tidspunkt har ment at andre burde gjøre det samme.
Jeg vet ikke helt om jeg kjøper det argumentet. Er det ikke like nødvendig å kritisere andre religioner også, for å hindre at de får større påvirkningskraft i samfunnet? Dersom man kritiserer en religion og rakker mer ned på den, vil det vel gi større åpning for andre religioner? Dessuten tror jeg at for sterk nedrakking kan føre til en motreaksjon i form av en ny "vekkelse" før eller siden. Det fører også til sterkere motpoler. Det er jo forøvrig ikke religionen som er problemet, men de som utøver religionen på en fanatisk eller intolerant måte. Men det er jo ikke noe bedre å være intolerant tilbake heller.
Og selv om man er kritisk til en religion trenger man vel ikke å være udelt negativ, som jeg kan få inntrykk av at mange er. Jeg mener at religion har mange positive sider ved seg også og har ført mye godt med seg. Jeg får inntrykk av at enkelte ser på kristendommen som fandens verk, :knegg: og det blir alt for unyansert for meg.
Jeg kjenner jeg er veldig kritisk til mye av det kristendommen står for og de mange kristne hevder. Men når jeg f.eks. her inne leser i diskusjoner hvor kristendommen rakkes ned på, når dens kulturelle betydning for vårt samfunn ubetydeliggjøres, osv. da kjenner jeg faktisk at jeg reagerer og havner i en forsvarsposisjon. Selv om jeg altså egentlig er veldig kritisk og ikke troende kristen selv.
Jeg syns man skulle hatt et kritisk øye på alle religioner og livssyn. Dersom man ikke stiller stiller spørsmålstegn ved gitte verdier, vil man fort kunne lukke øynene for udemokratiske og undertrykkende praksis, en slags stilletiende aksept - trur jeg.
Men altså, tror du at du hadde hatt veldig annerledes verdier hvis du tilhørte et annet livvsyn? Jeg mener at det finnes et mer eller mindre universielt sett med grunnverdier ala kardemommeloven som finnes i så godt som alle kulturer, også er det andre mer nyanserte som er mer kulturavhengige, ikke religionsavhengige.
Nei, det tror jeg ikke - dette har du helt rett i.
Det er når de store filosofiske spørsmålene kommer, at livsynsperspektivet mitt trer inn (Meningen med livet, hva skjer etter døden etc.)
Andre verdier jeg har med utgangspunkt i mitt livssyn kan gjerne være prikk like verdiene til mennesker med et helt annet livssyn.
Poenget mitt er at jeg synes ikke det er automatikk i at å påvirke barne sine mtp livssyn er en negativ ting per definisjon.
Nei, det syns ikke jeg heller. Jeg syns derfor det er helt OK at kristne døper barna sine, hvis de har tenkt til å følge det opp. Akkurat som jeg syns det er helt greit jeg forteller sønnen min at gud ikke finnes. Ikke bare at jeg ikke tror han ikke finnes. Som jeg sa, så foretrekker jeg selvfølgelig at han blir ateist som oss, men jeg vil respektere andre livvsynsvalg han tar også, til en viss grad. Jeg hadde helt oppriktig blitt veldig lei meg hvis han valgte å bli fundamentalistisk religiøs, men jeg må jo akseptere det også.
Nå var vel jeg og Ulvefar blant de som hadde mest motstand mot å la barna gå i kirken i en av fjorårets store diskusjoner om dette, men med samme grunnsyn (ønske om et krystallklart skille mellom religion og stat) så er vi jo også veldig mot hijab i politiet. Konklusjonen er muligens at vi ikke er så veldig "inn", og det var jo i og for seg ikke noen nyhet.
Jeg tenkte ikke på deg og Ulvefar spesielt altså. Kanskje dere ikke er så "inn" (ikke jeg heller for den del) men dere er i det minste konsekvente, og det respekterer jeg. :nikker:
Herlighet, skal du virkelig ta opp den diskusjonen igjen?
Jeg mener at det skal være et alternativ til skolegudstjeneste i julen og mener at hijab i politiet er greit. Jeg er faktisk ikke inkonsekvent her. Og om du mener at jeg bygger mine meninger ut fra et ønske om å være "inn" så får du nå bare gjøre det.
Nei, vi andre er bare inkonsekvente, snillistiske motejagere. Vi hater kristendommen og syns islam er schempeksotisk. Der har du Esme og meg i et nøtteskall. :nemlig:
Jeg snakket ikke om deg i grunn. (Husker ikke hva de enkelte mener om hva alltid- ikke hiss deg opp. :humre: ) Jeg tror det finnes veldig mange mennesker som mener at det bør finnes et alternativ til skolegudstjeneste. (Jeg er en av dem.) Poenget var vel at jeg er enig med ElinM i at mange (og nei, snakker fortsatt ikke om deg) synes å ha en mye sterkere fobi mot kristendommen enn mot andre religioner. Kristendom er kjedelig, traust og slett ikke PK. Islam derimot: Her er man plutselig forståelsesfull og tolerant så det holder. At noen bevisst holder med den ene religionen for å være PK, kan vel hende. For de aller fleste er det vel heller snakk om en ubevisst holdning.
Jeg misliker fundamentalisme, uansett. Jeg ville vært like i mot at barnet mitt skulle inkorporeres i et islamsk rituale, som et kristent ett. Jeg syns det er greit å bære kors, og jeg syns det er greit å bære hijab. Igjen, schempeinkonsekvent. :gal:
OK. Gidder virkelig ikke hijabdiskusjonen igjen. Vil bare få sagt at jeg også synes det er greit å bære kors og hijab, bare ikke i i jobbsammenheng. Religion har ingenting i yrkesutøvelse å gjøre, med mindre man er prest, eller man jobber i en religiøs barnehage f.eks.
Gudtjenester har ingenting i skolen å gjøre; den dagen stat og kirke er skilt. (Til da, Ok, så lenge man har alternativ.)
Og ja, jeg tillater meg å mene at noen er merkelig inkonsekvente ang. disse tingene. Hvorfor dere hisser dere sånn opp, aner jeg virkelig ikke. :confused: Trenger man nødvendigvis å sikte til FPere hver gang man skriver noe? Kan det f.eks hende at jeg baserer mine meninger på ting jeg har opplevd/sett/lest utenfor FP også? Jeg har iallfall ikke spesielle FPere i tankene hver gang jeg skriver noe. Da pleier jeg å referere direkte til den det gjelder. Men for all del: "If the shoe fits...".:humre:
:himle: For det første, jeg ba deg aldri ta diskusjonen igjen. Du begynte helt av deg selv.
For det andre, jeg er ganske sikker på at du tenker på noen av oss på FP, just because you are you. Men det er så befriende deilig å stå igjen med et "Hvem, jeg...? Det har jeg aldri sagt!" etterpå, ikke sant?
For det tredje, jeg tror det er en myte at det er så mange som er så inkonsekvente på dette. Jeg vet ikke om noen ikkereligiøse/antireligiøse som er veldig antikristendom og veldig proislam. Så vidt jeg husker greide du ikke akkurat å hoste opp så veldig mye annet enn din egen magefølelse sist du kom med påstanden heller.
For det fjerde, som BenMurphy allerede har påpekt, selvfølgelig er det lettere å være kritisk til det som står en nærmest. Det betyr ikke at man omfavner alt annet ukritisk.
:lol: Alle religionsspørsmål ender visst her. Iallefall på FP. :hjerter:
Jeg har aldri uttalt meg om hijab i politiet, så meg er det heller ikke. Jeg ser ikke på mitt standpunkt til kirken som inn heller, da jeg har hatt dette standpunktet siden tenårene.
Hvorfor hisser dere dere opp? Det er kjempelekker argumentasjonsteknikk rine.
Og nei, man trenger ikke nødvendigvis å sikte til FP hver gang. Men når du nevner FP-diskusjoner så er det logisk at du tenker på de som skrev i FP-diskusjonene.
Jeg sa at jeg jeg satt igjen med inntrykket etter mange FP-disksusjoner, det betyr ikke at jeg er ute etter noen spesielt, og at jeg husker hvem som mener hva. Derfor synes jeg det er rart når dere hisser dere så til de grader opp. (Det får meg faktisk til å lure på om jeg traff spikeren mer på hodet enn jeg hadde tenkt. ) Så vidt jeg vet, kjenner du ikke meg Glitterchick, så at du skal anta noe som helst "because you are you," henger virkelig ikke på greip.
Du sier at jeg snakker ut fra magefølelsen min, og det kan vel stemme. Når det er sagt, så kan jeg ikke se at du har kommet med noen form for dokumentasjon selv heller. Trenger du det ikke kanskje? Er din mage mer pålitelig enn min?
Rimelig selvmotsigende blir det jo også når du sier at "du ikke vet om noen som er så veldig anti-kristendom," for så å avslutte innlegget med at det "selvfølgelig er lettest å være mest kritisk til det som står en nærmest." :rolleyes:
Og din antakelse i setningen over her henger på greip?
Jeg føler meg ikke spesielt truffet, men jeg er temmelig lei argumentasjonsteknikken din: Sleng ut en påstand du selvfølgelg retter mot dem du har vært uenige med, som du vet ikke stemmer, og benekt det etterpå. Gjerne med en "men det stemmer tydeligvis allikevel fnis-humre-blunk".
Nei, det er det ikke. Hvis du hadde lest skikkelig, og ikke bare plukket det du syns passer din oppfatning best hadde du sett at det står:
:teskje: Det at man har flere argumenter i den ene kritikkrekken, fordi man har bedre kjennskap til den aktuelle problemstillingen, betyr ikke at man er uktritisk til annet.
Nemlig. Det at det hyppigere er kritikk mot den norske kirken i forhold til islam, blir på samme måte som at man kritiserer det norske skolesystemet mer heftig og med flere argumenter enn hva man gjør det pakistanske. Det betyr ikke at man er for det pakistanske systemet. Det betyr at man har mindre kjennskap til det og bare kan uttale seg generelt, mens når det gjelder det norske systemet så har man mange fler konkrete eksempler.
Er det religiøs greie? :eek: Jeg trodde det å bli valgt til fadder betød at man var av de vennene foreldrene likte best, som man kunne skryte av på FB etterpå. :tøff:
Men ellers er jeg enig med folkene over. Veldig rart å ikke stille i kirken uten grunn, men det løser seg nok fint om man kommuniserer til foreldrene hvorfor man eventuelt uteblir der, men kan delta på selve feiringen etterpå. :nikker:
Mens jeg er så ateistisk at jeg klart hadde stilt opp som fadder og hatt like store kvaler med det som å kle meg ut som julenissen. :spiller med så lenge noen blir glade:
Jeg forstår hva du mener. Jeg har derimot store motforestillinger mot det å ikke ta en bevisst stilling til ting her i verden. Så klart vet jeg at de kan leve lykkelige i denne tilstanden, og gjøre alt som er "fint" uten å mene noe med det, mens akkurat der blir det for alvorlig for meg. Alt rundt dåpen blir på en måte viktigere enn innholdet.
Jeg synes også at det er viktig å ha en bevisst stilling til ting her i verden, men om noen andre ikke synes det er viktig, så dem om det. Om jeg hadde stilt opp som fadder eller ei, hadde ikke vært avhengig av om foreldrene til dåpsbarnet døpte barnet av "bevisste" eller "ubevisste" årsaker.
Jeg tolket også SP som at det ikke spiller noen rolle for henne om foreldrene mente det ikke var en religiøs handling eller ei, hun synes det er en religiøs handling og hadde derfor ikke gjort det. Men jeg har ikke noe problemer med det heller.
Akkurat den siste setningen kan nok stemme, for denne debatten. Ellers pleier jeg ikke slenge ut påstander "jeg vet ikke stemmer." Det er vel nok av reelle ting å diskutere, jeg trenger neppe dikte opp "fake" problemstillinger.
Jeg sa også at "jeg sitter igjen med inntrykket om at kristendommen slåes hardere ned på enn andre religioner." En konklusjon du tydeligvis har kommet fram til selv etterhvert også.
Hva er da problemet? :confused:
Er man invitert i barnedåp/konfirmasjon/bryllup, så synes jeg det hadde vært pinlig å ikke få med seg selve seremonien,
å hoppe rett på kaker og brus blir liksom litt lettvint, og temmelig uhøflig. Synes jeg.
Jaja, kaker og brus kan være ille nok, men noen skjønner kanskje hva jeg mener :knegg:
Uhøflig er ordet... man trenger da ikke være kristen for å overvære seremonien i kirken og at noen synes det er "kjedelig" er sannelig ikke unnskyldning nok for å hoppe rett på kaker og brus. Jeg ville ha mistenkt en slik person for og plages med noe helt annet enn kristendom...
Man setter seg selv til side og deltar i kirken. Kun gode grunner som formidles til foreldrene synes jeg gjelder for å ikke delta. Ellers takker man nei til det hele.
Som tidligere sagt, så syns jeg nok man bør, men det er litt interessant å trekke parallellen til humanetiske navnefester. I Oslo Rådhus er det begrenset med plass, så hver familie får bare 10 plasser, litt ettersom hvor mange navnebarn som er med i seremonien. Da er det ingen som reagerer på at noen "bare" kommer til festen. Jeg syns festen er en stor del av feiringen av barnet (kanskje den største delen, faktisk), og jeg syns det er hyggelig at folk kommer. Jeg ville aldri blitt snurt om noen ikke kom i kirken, uavhengig av grunn.
Personlig syns jeg gudstjenester er dødskjedelige, men jeg stiller opp hvis jeg blir invitert. Jeg har et litt større problem med prester som benytter sjansen når det er mye folk i kirka til å spre litt skrekk og advarsel, det er ikke alltid like gøy når man har med barn.
Jeg svarte valgfritt, og det mener jeg til en viss grad. Når vi hadde dåp for lillebro hadde jeg absolutt ingen forventninger om at alle vi hadde bedt skulle komme, men jeg forventet at faddere og den nærmeste familien skulle komme i kirka. Personlig ville jeg møtt opp i kirka om jeg var invitert i dåp.
Jeg svarte valgfritt. Man kan jo evt. høre med de som inviterer om de har et spesielt ønske om at man skal møte opp i kirken eller ikke. Jeg har alltid møtt opp i kirken de gangen jeg har vært invitert i dåp - eller konfirmasjon og bryllup for den saks skyld - koster meg ikke en kalori...
Men noen ganger er det gode grunner til å la være. Da snuppa ble døpt var onkelen min kreftsyk og veldig redusert. Han orket 2-3 timer, og vi satte pris på at han da la de timene til selskapet og ikke til selve gudstjenesten.
Syns i og for seg at det er ganske pussig å ikke møte i kirken ute noen god grunn?
Alle gjestene i våre barnedåper ha i allefall innfunnet seg i kirken.
Men det er jo ikke pålagt :p
Neida, ingen regelbrudd (ok, noen små tastefeil, men det er noen andre regler). Jeg tipper de er overrasket over innholdet i signaturen din, jeg stusser i hvert fall over kombinasjonene tøybleier og tidlig hull i ørene, og samsoving og Ferber. Ja, og at det virker som om du har en slags ideologi på det med fremovervendt bilsete fra ett år?
Hvis du har lyst til å presentere deg kan du gjøre det på Introduksjonsforumet, men det er ikke noe krav om det.
Ja, jeg passer liksom ikke inn i noen bås:D
Men nå blir vi veldig åfftåpikk her.
Jeg har ikke tenkt til å flytte ut igjen så vi får nok gode muligheter til å snakke om dette:nikker:
Jeg for min del oiet mest over hvordan noen mennesker er veldig opptatt av å tegne opp de strekene som definerer livet sitt. Særlig en sånn bisarr strek som å kjempe for utrygg trafikk. :)
Of topic. Og det er selvsagt helt PK i en hvilken som helst tråd på FP. Ikke minst en som jeg har startet, og særlig siden det opprinnelige temaet for tråden gikk ut på dato i forgårs. (Og Noen lot seg overtale.)
Off topic-poster og andre former for trådavsporinger er blant grunnpilarene i FP. :nemlig: Og jeg lurer litt på hvordan man greier å kombinere sprinkelseng og samsoving?
Det funket jo knall :nikker:
Og er jo selvfølgelig en "spinnoff" ( hvilket flott ord) fra tidligere tiders frekventering på andre nettfora for foreldre.
Lurte på å legge til at det er kjøpt billig på OBS!Bygg også, men hoppet over akkurat det, for det ble så langt.
Å ja, i de rette kretsene er det ultra kontroversielt :nemlig: