< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Teofelia sa for siden:
Min venninne Teophilia er i diskusjon med Noen. Noen mener at dersom man er invitert til barnedåp og takker ja til invitasjonen, så er det valgfritt om man vil møte opp i kirken og være med på dåpsseremonien. Min venninne mener at deltagelse i kirken er obligatorisk.
Hva mener juryen? (Poll kommer.)
Polyanna sa for siden:
Man bør, syns jeg. :nemlig: Har man gode grunner, som et kolikkhylende, puppeavhengig spedbarn eller lignende, så kan man selvsagt be seg unnskyldt.
Balanse sa for siden:
Det bør være en god grunn for å ikke gå i kirken, synes jeg.
Che sa for siden:
Man bør vel være med, men personlig synes jeg man selv bør få velge. Men hva vet jeg, jeg som ikke døper mine barn engang.
Selvfølgelig: Er man fadder, besteforeldre etc, så bør man kanskje komme....
Anda sa for siden:
Jeg synes man bør. Selv har jeg sluppet unna med bare to barnedåper i kirken. Og jeg gikk fordi jeg syntes jeg burde.
Jeg ser selvsagt at det kan være noen argumenter for å droppe det, men synes egentlig ikke at selv ateisttanker, liker-ikke-kirken-tanker eller lignende ikke er gode nok.
De to gangene jeg har vært i kirken i barnedåp, har jeg også undret meg over at kirken ikke ser barnedåp som en god anledning til å markedsføre seg selv, med så mange potensielle nye "kunder" der. I stedet har jeg måttet høre på snakk om synd og ++, og har dermed falt av lasset tidlig.
Divine sa for siden:
Jeg har aldri reflektert over det før, men jeg er på nivå med Polyanna. Jeg hadde blitt overrasket dersom noen ikke stilte i kirken, men bare kom i selskapet. Hvis man ikke stiller i kirken, så mener jeg at man skylder vertsskapet en liten forklaring på hvorfor man ikke kan / ønsker å stille.
scilla sa for siden:
Det er ikke obligatorisk, men jeg synes man bør.
Jeg er overhodet ingen kirkegjenger, men stiller i kirken når noen gifter seg, døpes eller begraves. Det har med respekt for de aktuelle familiene å gjøre synes jeg.
Ru sa for siden:
Jeg klarer ikke helt å stemme. Man bør, og det er relativt obligatorisk ...
:gruble:
Jeg er på linje med Polyannaen, altså.
Divine sa for siden:
Hvis man ikke liker kirken, og det er grunnen til at man holder seg borte, så synes jeg nesten det er hyklersk å gå på festen også. Man feirer jo tross alt at barnet døpes. Det er i alle fall min umiddelbare tanke.
Irma sa for siden:
Jeg vet ikke helt hva jeg mener. Sånn umiddelbart så tenker jeg man bør, på samme måte som ved bryllup egentlig. Med mindre man har gode årsaker til fravær. Samtidig er jo dette forkynnende aktiviteter, så jeg tenker at det i prinsippet bør være valgfritt. Tror jeg ender på valgfritt, men for min del ville jeg nok informert om årsakene til at seremonien eventuelt ble valgt bort til de som inviterer.
Divine sa for siden:
Men ved å velge bort seremonien, så velger man også vekk grunnlaget for festen. Så på en måte så må man godta at foreldrene til dåpsbarnet velger å døpe, og så stille opp på alt. Eller så får man droppe det. Det virker litt hyklersk å velge bort det formelle, men gjerne spise en bedre middag og pludre med babyen, liksom ...
Men denne er litt tricky, altså.
Huldra sa for siden:
Jeg ser det som helt naturlig at man møter opp i kirken også.
Teofelia sa for siden:
Jeg kan jo presisere at når min venninne sier "obligatorisk", så mener hun fortsatt at det er gyldig grunn å utebli fra kirken hvis man ikke kommer seg opp kirketrappen på grunn av bekkenløsning, har en hylende kolikkunge man må passe eller må prioritere å være sjåfør for grandtante på 100 år, som bare orker å delta halve seremonien.
Divine sa for siden:
Det er jeg enig i.
Fadese sa for siden:
Jeg er enig med venninna di!
Skilpadda sa for siden:
Du har sånne smarte venninner, du, Teo. :ja: Klart jeg er enig med henne. Og med Divine også; hvis man synes barnedåp er så ille at man ikke vil overvære det, så bør man heller ikke takke ja til å være med og feire styggedommen.
Sitron sa for siden:
Jeg syns man bør og det selv om jeg syns sånt er ulidelig kjedelig og ikke begriper hvorfor så mange døper.
Dragen sa for siden:
Jeg syns barnedåp er viktig, og at det er obligatorisk at man er med i kirken dersom man har takket ja til invitasjonen. Med de unntakene du nevner.
Esme sa for siden:
Jeg synes ikke det er obligatorisk, men at man bør. Hvor sterk graden av "bør" er avhengig av hvor mange andre som skal i dåpsseremonien og hvor tungvint det er for den enkelte å møte opp og hvor viktig det er for de som har invitert.
Jeg hadde skjønt det om foreldrene til dåpsbarnet hadde blitt lei seg om ingen møtte opp til dåpsseremonien altså, jeg antar at det er viktig for dem å ha seremonien og siden de har invitert folk til å være med, at det også er viktig at noen er med og ser på.
ElinM sa for siden:
Jeg mener også at man bør og at det er en helt naturlig ting å gjøre, med mindre man har en svært god grunn som gjør at man ikke har anledning til å komme i kirka, men kan komme på festen etterpå.
:nemlig:
Noba sa for siden:
Jeg synes det skal være veldig spesielle grunner om man skal utebli. :nemlig:
Irma sa for siden:
Tenker du det samme om navnfest? Altså, dersom en person har et intenst hatforhold til HEF som arrangerer seremonien, men allikevel ønsker å være med på festen for å feire barnets navn. Mitt inntrykk er at svært mange som døper ser på dåp som en markering av at barnet har fått navn.
Kirsebær sa for siden:
:yaiks: Så mange som mener at man bør. Bør er et ord som skulle vært tatt med på trappen og forvist fra språket og hodet vårt.
Man bør absolutt ingenting. Man bør ikke gå i kirken om man ikke har lyst. Og man kan likevel takke ja til invitasjonen om man ønsker det.
Man kan alt.
Man kan også være hyggelig å dukke opp i kirken selv om man ikke har lyst. Men man bør ikke. :grøsse:
Esme sa for siden:
Kudos for fantastisk kul kjepphest! På alvor, jeg er ikke ironisk altså. :hjerter:
Skilpadda sa for siden:
Det ville kanskje komme an på hvordan det hele var formulert, tror jeg. Jeg ville anta at man i mindre grad "feirer seremonien" når det er snakk om en navnefest - døper man barnet, inviterer man vel til dåpsfest, så det ligger i det (synes jeg) at det er dåpen som er utgangspunktet for feiringen. (Men nå har jeg vel aldri vært i hverken HEF-navnefester eller dåpsfester.)
Det er sikkert sant, men hvordan det? :undrer: Hvis man selv synes det er så skrekkelig med kirkelige seremonier, så vil man da antagelig ikke synes det er så veldig "formildende" omstendighet at de aktuelle foreldrene ikke har noe spesielt bevisst forhold til dette aspektet, skulle jeg tro.
Divine sa for siden:
Ja, hvis man haaaaater HEF og skyr dem som pesten, så synes jeg det blir feil å være med på festen. Festen er jo en feiring av at barnet har vært gjennom seremonien.
For å sette det VELDIG på spissen, jeg hadde ikke stilt opp på festen dersom jeg hadde blitt invitert til nynazistdåp (om det nå er noe som heter det), selv om festen ikke hadde et eneste nazistisk element i seg.
ElinM sa for siden:
Ja, selvfølgelig kan man alt. Men man risikerer jo å skuffe eller støte andre mennesker. Jeg syns dette handler om respekt for de som har invitert til barnedåp. Dropper man kirka uten god grunn syns jeg det er litt respektløst. Jeg har nylig døpt minstesøster. Jeg ville blitt veldig skuffet om noen droppet kirka og kun kom til selskapet etterpå. Det ville forundret meg også. Inviterer man til barnedåp inviterer man til barnedåp, ikke bare til selskapet etterpå.
Toffskij sa for siden:
Intrisangt. Jeg har alltid tenkt at det er ganske valgfritt, nettopp fordi en del føler seg utilpass under gudstjenester. Jeg har alltid møtt opp selv, altså, men jeg har pleid å tenke at det måtte være greit å bare komme i selskapet etterpå.
Divine sa for siden:
Jeg liker heller ikke ordet "bør". Men når man bryter med tradisjon, så synes jeg at man skal fortelle de involverte hvorfor man gjør det. Jeg hadde blitt litt satt ut dersom ingen hadde møtt opp i kirka da jeg døpte mine barn, man hadde stilt mannsterke til festen. Dette fordi det ville ha vært en reaksjon overhodet ikke hadde ventet meg. Hadde de snakket med meg på forhånd og forklart hvorfor de ikke stilte i kirka, så hadde jeg nok taklet det mye bedre. Man MÅ ingenting, men kan trenger ikke være UFIN av den grunn.
Veronal sa for siden:
Jeg vet at jeg ville blitt mer uglesett av Familien hvis jeg hadde droppet både dåpsfeiring og dåpshandlingen enn hvis jeg bare hadde droppet dåpshandlingen som i Familien utelukkende blir gjennomført av hensyn til tradisjon og forventinger. Jeg har droppet begge deler i Familien, faktisk. Av forskjellige grunner (som jeg ikke har tenkt å dele her :overlegen: ).
Irma sa for siden:
Jeg tenker at hva foreldrene legger i selve seremonien (hvor den nå enn skal gjennomføres) og festen sier litt om hvorvidt man handler dobbeltmoralsk eller ikke, dersom man dropper seremonien men gjerne vil stille til festen. I slike situasjoner kan det sikkert være en fin ting og prate sammen.
Irma sa for siden:
Snakker du for alle nå i siste setning, eller for deg selv? Vi valgte HEF-seremoni for Poden, og festen var ikke en feiring av seremonien for oss. Festen var en feiring av at gutten hadde fått navn.
Skilpadda sa for siden:
Ja, prate sammen blir sjelden feil. :humre: Jeg snakket såklart ut fra meg selv - jeg ville ikke finne på å f.eks. være fadder ved en dåp, selv om dåpsbarnets foreldre selv ikke oppfattet dette som en religiøs greie, fordi jeg oppfatter det som en religiøs greie. Og hvis jeg syntes en gudstjeneste var så ille at jeg følte at det stred mot mine prinsipper å overvære en (noe jeg ikke synes, altså), så ville nok de samme prinsippene tilsagt at jeg heller ikke ville være med på feiringen av dette. (Hvis man derimot f.eks. bare synes det er kjedelig å være i kirken, synes jeg det er en dårlig unnskyldning og egentlig ganske uhøflig.)
Katta sa for siden:
Jeg ville synes det var rart å møte til middag/fest etterpå, men ikke i kirka. Det ville vært rart å ikke møte opp på en HEF-navnefestseremoni også hvis man har fått innbydelse dit (her er det jo av og til litt begrenset hvor mange som får være med fra hver familie) hvis man ikke har noen god grunn til å utebli. Det samme gjelder forsåvidt konfirmasjoner og bryllup.
Divine sa for siden:
Jeg snakker egentlig for alle. Hvis man har seremoni og fest på samme dag, så er vel det mest naturlige å anta at de to elementene hører sammen? Men de navnefestene jeg har vært på, har vært rene navnefester uten en seremoni i forkant, så jeg tar ikke utgangspunkt i praktisk erfaring her altså.
Irma sa for siden:
Ok, da kan du trekke i fra et unntak i fra de alle du snakker på vegne av. :knegg: For oss var festen det viktigste, og absolutt ingen feiring av selve seremonien i Oslo rådhus. Derfor ville det vært helt greit å ikke komme til seremonien i vårt tilfelle. Nå var det begrenset med plasser til seremonien, så de fleste som kom til festen hadde ikke deltatt på seremonien.
September sa for siden:
Er man invitert og har takket ja, så bør man gå i kirken.
ElinM sa for siden:
Men da inviterte du kanskje ikke til seremonien heller, men til selskapet? Dersom man inviterer noen til barnedåp, inviterer man jo til barnedåpen, og da syns jeg ikke at man kan betrakte seremonien og selskapet etterpå som to separate hendelser. Dersom man kun ønsker gjester til selskapet, eller ikke bryr seg om de kommer i kirka, da vil man vel velge å invitere til selskap og ikke til barnedåp.
Mor til 4 sa for siden:
Det er ikke obligatorisk, men jeg synes man bør.
Irma sa for siden:
Vi inviterte til navnfest, ja. Jeg tenker forsåvidt ikke det spiller så stor rolle. Det jeg tenker spiller noen rolle er hva de som inviterer tenker. For noen betyr ordet "dåp" også "navnfest". Man kan selvsagt synes det er dobbeltmoralsk og teit å døpe hvis man legger noe annet i dåpen, men jeg kjenner nå iallefall mange som har både giftet seg, begravd og døpt i regi av kirken - men som er langt fra religiøse (kanskje var dåpen også et kompromiss mot den enes ønske) og som dermed legger noe annet i dåpsfesten enn selve dåpsseremonien. Det kan være at foreldrene faktisk ønsker at de som ikke ønsker å delta i dåpsseremonien allikevel blir med på festen. Da ville det jo være dumt å automatisk si nei til alt.
Claire sa for siden:
Ved siste barnedåp vi hadde, kom vi hjem fra kirken til et utvalg svigerinner/svigere/tantebarn som hadde satt seg til rette ved dekkete bord. :dåne:
Jeg er heller ikke så begeistret for begrepet "bør", men rent prinsipielt synes jeg voksne mennesker kan sette seg selv og egne overbevisninger/behov til side ved enkelte anledninger - deriblant en barnedåp.
ElinM sa for siden:
Da syns jeg faktisk at de ikke skal invitere til barnedåp heller, men kun til selve selskapet. Det er jo helt entydig hva en barnedåp er for noe. Selv om man ikke legger noe religiøst i det er det jo en helt konkret handling.
Divine sa for siden:
Jeg er enig med ElinM.
ElinM sa for siden:
Nei, det er du ikke. Det er jeg som er enig med deg. Og så bare utdypt litt mer. :knegg:
Divine sa for siden:
Ok, da. :fnis:
Irma sa for siden:
Jeg tror ikke det er det for alle. Det er min opplevelse iallefall, etter å ha lunket rundt på foreldreforum noen år. Det er mange myter og rare tolkninger har jeg fått med meg. Uten at jeg (siden jeg har lite kompetanse på kristne skikker) aner hvilke tolkninger som er rette og gale. Jeg stiller opp til dåpsseremonier når jeg blir invitert, men må tilstå at jeg titter mer på kirkebygget, dåpsbarna og menneskene, framfor å lytte nøye etter hva som blir sagt fra prestens side.
Irma sa for siden:
Hvis det var slik at innholdsbiten av kirkens seremonier var entydige og innholdet "fasiten" i forhold til de som velger disse seremoniene i sitt livsløp, så ville kirken fått mange arbeidsledige tror jeg. Hvis jeg har lest statistikk riktig er det rundt 30% av den norske befolkning som anser seg som kristne i en eller annen grad. Jeg antar at det er et mye større antall som benytter seg av kirkens seremonier.
Divine sa for siden:
Ja, det gjør ofte jeg, også. Ved å stille opp i kirken, så viser man at respekterer at barnet skal døpes. Det er det viktige her. Hvis man ikke har denne respekten, bør man holde seg unna kirken. Men man kan selvsagt også ha respekt for dåpsseremonien uten å føle seg personlig komfortabel med den.
Irma sa for siden:
Jeg møter også alltid opp, og tror at det er det vanligste. Det er det prinsippielle jeg diskuterer.
Divine sa for siden:
Er det egentlig vanlig å boikotte dåp eller navnefester på grunn av personlig overbevisning? :vetikke:
LilleRosin sa for siden:
Jeg dulter på Divine.
ElinM sa for siden:
Jeg syns det er skremmende dersom mange ikke vet hva en barnedåp innebærer. Og da tenker jeg selvfølgelig ikke på den religiøse betydning av dåpen, men på selve handlingen. Den er entyding. Og når man inviterer til barnedåp inviterer man til å overvære selve handlingen.
Hva den enkelte selv legger i barnedåp og hvorfor de gjør det, får være opp til den enkelte. Kirken spør heller ikke hvorfor man døper barna. Det kreves heller ikke at man sitter med ørene på stilk for å få med seg alt som blir sagt. Det er sjelden jeg klarer å gjengi noe som helst fra en preke, men jeg syns ikke det har vært meningsløst for det.
-ea- sa for siden:
Nei, jeg tror da ikke det?
Etter at jeg kom "ut av skapet" som kirke-utmeldt og HEF-innmeldt for mange år siden, så får jeg faktisk ofte spørsmål om jeg møter i kirken når jeg blir bedt i dåp og konfirmasjoner. Ja selvsagt, sier jeg, det er jo liksom ikke forbudt selv om jeg er meldt ut.
Jeg blir jo med likevel, for å se når min slektning er der framme ved alteret. De samme folka ble jo med i kulturhuset da mitt barn var med på navnefest i HEF-regi.
Gri sa for siden:
Eg ser på det som "obligatorisk", sjølv om ein har td- småbarn som skal ammast og kanskje skrik, det kan da skje med dåpsbarna også det... Det er jo også lett å gå ut ein tur viss ein har eit urolig barn. Det er jo trass alt det som skjer i kyrkja ein feirer denne dagen. Eg er på lik linje nå det gjeld namnefest, bryllaup, konfirmasjon ol.
Eg var ein gong i ein barnedår der tanter og onklar av dåpsbarnet kom rett på festen og droppa kyrkja fordi dei hadde så veeeldig lang veg, ein time eller noko slikt. Det var ganske mange, meg inkludert som reagerte på dette.
Inagh sa for siden:
Nå er jeg en av disse fæle hedningene som ikke ser poenget med barnedåp... :sparke:
Men de gangene jeg er blitt invitert i dåp, har det vært naturlig for meg å stille i kirken, av respekt for menneskene som inviterte meg. Jeg syns ikke det er obligatorisk å stille, nei - men har man ikke en gyldig grunn til fravær, ala de årsakene Teos fortreffelige venninne nevner, syns jeg altså man bør stille - enda så drepende, forskrekkelig kjedelig det er.
Acsa sa for siden:
Jeg synes man skal ha en god grunn for å la være å møte i kirken når det er dåp, eller på seremonien når det er navnefest (og det er plass til alle). Litt må man da lide seg gjennom for å få kake... :humre:
Men som ateist som har vært invitert til svært få dåpsseremonier med tilhørende fester så må jeg innrømme at jeg har tenkt at man feirer barnet, ikke at menigheten har fått et medlem til. Ellers kunne vel dåpsgaven vært byttet ut med litt ekstra kollekt?
Ema sa for siden:
Det er ikke obligatorisk, men jeg synes man bør.
Polyanna sa for siden:
For meg går nok "intents ubehag i kirken" som "gyldig grunn", og jeg hadde hatt forståelse om noen gjester mente det, hvis de forklarte det på en hyggelig måte. Jeg kan godt se på dåpshandlingen og "velkommen til verden"-festen etterpå som to relativt separate ting.
Honda sa for siden:
Om alle vi hadde invitert til barndåp skulle ha møtt opp i krika sist vi hadde dåp hadde vi nesten fylt kirka :fnis:
Folk får gjøre som de vil men er jeg\vi bedd i barndåp så går vi i kirka og.
Om vi ikke r bed på "etterpå"barndåps fest da står jeg over kirka for at den familien fyller kirken helt selv :knegg:
Røverdatter sa for siden:
Jeg syns det må være greit å droppe kirken og kun gå i selskapet, men jeg vet jo godt at folk blir fornærmet for alt mulig rart, så jeg ville nok for fredens skyld dukket opp i kirken. Å droppe hele selskapet fordi jeg ikke er kristen syns jeg ikke er nødvendig, det er jo ikke jeg som skal døpe det uskyldige barnet.
Faktisk så har jeg aldri vært i kirkelig barnedåp i voksen alder, men jeg har gått i kirken i brylluper og det blir vel litt av samme greia. Jeg syns egentlig jeg er ganske raus siden det vrenger seg i meg når jeg deltar i seremonier med kristent innhold. :stolt:
Evita sa for siden:
Jeg synes egentlig det er opp til den enkelte om man vil delta i kirke/dåpsseremonien, så jeg stemte på valgfritt.
Estrella sa for siden:
:nemlig:
Dragen sa for siden:
Hattifnatten begynte tidlig å ta ansvar for eget liv. :nemlig:
Inagh sa for siden:
Evt. Hattifnatten ble døpt i ungdom-/voksenalder. :humre:
Teofelia sa for siden:
:secret: Man trenger ikke bli døpt som baby.
Dragen sa for siden:
Johoho.
Harriet Vane sa for siden:
Der er jeg også. Helt spesielle årsaker skulle gjort at jeg ikke kom i kirke eller lignende.
Embriksmamma sa for siden:
Enig.
Filifjonka sa for siden:
Jeg syns det er naturlig å delta i hele opplegget når man er bedt i dåp eller navnefest. Jeg har ikke noe personlig forhold til hverken kirkelig dåp eller humanetisk navnefest. Den siste seremonien er vel forsåvidt den som oppleves som mest fremmed og irriterende for meg, men blir jeg invitert så lager jeg selvfølgelig ikke noen sak ut av det. En times blablabla av de fleste slag kan jeg fint leve med, uten å måtte markere mine holdninger på noen som helst måte. Det er ikke de som er viktige ved en sånn anledning.
turi sa for siden:
Syns det er valgfritt om en vil gå i dåp, konfirmasjon eller bryllup, selvom en er bedt i selskapet etterpå.
.jpg)
Anne C sa for siden:
Jeg hadde blitt litt forundret om de jeg bad i dåpen til gutta ikke hadde kommet i kirken også.
Hondacrv sa for siden:
Man bør. Med mindre man er fadder. Da må man selvfølgelig.
Joika sa for siden:
Enig.:)
Dali sa for siden:
Jeg stemte "sette mine ben i en kirke?" men har hittil møtt opp i kirken i alle dåper jeg har vært invitert i. Tenker at om man ikke ønsker å møte opp i kirken kan man avklare hva foreldrene mener om dette før man eventuelt takker ja?
Tito sa for siden:
Jeg mener ikke det er obligatorisk, men jeg synes man bør ha en veldig god grunn til å holde seg borte. Selv om man ikke liker kirken, burde man klare å tåle den for en dag, av hensyn til dåpsfamilien. De setter pris på at alle kommer.
Tito sa for siden:
Dere som absolutt ikke vil gå i kirken, går dere ikke i kirken hvis det er for å se på vielsen når dere er invitert i bryllup? Eller i begravelse til venner eller familie?
Maverick sa for siden:
Jeg er ingen utpreget fan av barnedåp. Surprise, surprise. Dog skal man ikke se bort i fra at jeg hadde dukket opp allikevel, for jeg kan (til en viss grad) holde kjeft om jeg må. Allikevel hadde jeg vært mer komfortabel med en nøytral navnefest, og hadde nok lettere meldt avbud til en dåp enn en navnefest av den grunn.
(Og i mitt hode kan ikke bryllup og dåp sammenlignes, bryllup er (forhåpentligvis) to voksne mennesker som vet hva de gjør, hovedpersonen i en barnedåp har ikke helt den samme muligheten til å uttale seg om personlig overbevisning.)
MegaMie sa for siden:
:nemlig:
Skremmern sa for siden:
Vi tar da mange avgjørsler på barnas vegne - skjønner ikke hva som er så unikt med barnedåp.
Maverick sa for siden:
For meg er det i overkant ambisiøst å ta trosavgjørelser for barna. Du kan få mene hva du vil. :værsågod:
Skremmern sa for siden:
Selvfølgelig mener jeg hva jeg vil, og du hva du vil. Jeg synes bare det er merkelig at i akkurat denne sammenhengen må barnet få velge selv, sånn ellers kan vi ta avgjørsler på vegne av dem. Min religion sier at jeg skal oppdra mine barn i den kristne tro, og det gjør jeg jo ettersom jeg har den oppfatningen at det er Det Beste TM.
Maverick sa for siden:
Akkurat i religionssammenheng vil jeg alltid la barna velge selv. Når det gjelder hva slags joggesko de skal få, nei, der vil jeg gjerne ha noe jeg skulle sagt.
mkj sa for siden:
Jeg synes også at man bør gå, hvis ikke praktiske hinder er i veien. Selv sier jeg nei til å være fadder, men går i barnedåp allikevel. Men jeg ramler av lasset når de små babyene skal få syndsforlatelse. Herlighet, de bare sover, spiser og bæsjer, de har da ikke syndet har de vel? Nei for MEG er barnedåp noe som ikke passer, men går i kirka av høflighet ovenfor de som har valgt å døpe sine barn (de gangene jeg blir bedt selvsagt)
Skremmern sa for siden:
Jah, joggesko var et glimrende eksempel. :god natt:
Maverick sa for siden:
Hva mener du at vi til stadighet bestemmer for barna som er såpass grunnleggende som religion? Utdannelse? Nei, det skal de også få bestemme selv. Kjæreste/ektefelle? Også opp til de. Jeg vil generelt ikke bestemme over den type ting for barna mine, og mener religion er en del av den pakka.
ElinM sa for siden:
Man bestemmer vel ikke barnets tro i dåpen. Man innlemmer det i et fellesskap og gir det tilhørighet. Barnet selv får jo velge hva det vil tro på når det blir eldre. Dåpen bare åpner porten, og så velger barnet selv om det vil gå gjennom porten senere. Slik ser i alle fall jeg på det.
Ehh, jeg kaller meg forresten ikke kristen, om noen skulle begynne å tro det. :knegg:
Maverick sa for siden:
Så vidt jeg har skjønt er det fullt mulig å bli kristen når men vet hva det faktisk betyr også, i litt mer voksen alder, uten å være døpt på forhånd. ...og jeg har intet ønske whatsoever om at mine barn skal være innlemmet i noe religiøst fellesskap, eller gi de tilhørighet til noe sånt.
Pebbles sa for siden:
Når det gjelder dåp, så er det jo, ja nettopp dåpen som er i fokus, så skal man delta, må man jo overvære selve poenget med feiringen?
(kolikkunge og andre saker som umuliggjør det hele er forståelige unntak, selvfølgelig.)
rine sa for siden:
Da har du jo også tatt et slags valg for dem, ikke sant? Ved å ikke introdusere dem for noe religiøst fellesskap. Jeg skjønner hva du mener altså (vi har jo strengt tatt diskutert dette før..;)) men jeg tenker at alle valg man tar har innvirkning på barna, selv det å ikke la dem gå i kirken/døpe dem osv. Ikke noe galt i det, men du ser hva jeg mener?
Pappalille sa for siden:
Jeg er på linje med aC her. Det metafysiske skal mine barn få gjøre seg opp egne meninger om når de evner det. Dører kan de åpne selv.
For øvrig synes jeg man bør møte opp i kirken når en vel har takket ja til invitasjonen til feiring av nettopp denne døråpningen. Så kan en jo synes hva en selv vil om klinken.
Maverick sa for siden:
Ja, jeg har tatt et valg om å være nøytral. (Nei, jeg lar ikke mine antikrist-meninger skinne gjennom når barna spør om denslags.)
ElinM sa for siden:
Så er det ditt valg.
Det felleskapet og tilhørigheten jeg snakker om går langt utover det religiøse. For meg handler det også om å følge forfedrenes fotspor. Da er det jo snakk om tradisjon, men å følge en tradisjon gir også følelse av fellesskap og tilhørighet. For meg er kirka en viktig kultur- og tradisjonsbærer. For meg er det viktig å døpe mine barn der jeg ble døpt, konfirmert og gift, slik som mine foreldre og besteforeldre ble. Etter dåpen tar jeg en runde på kirkegården med dåpsbarnet og "viser" henne fram for mine besteforeldre og oldeforeldre. For meg er dåpen en åndelig handling selv om tradisjonen stikker dypest. For meg er dette vevd sammen. Det føltes også spesielt da solen etter selve dåpshandlingen skinte så fint gjennom kirkevinduet og rett på Minstesøster som den eneste i hele kirken, på en ellers helt overskyet himmel. Jeg er som sagt ikke kristen, men for meg er det helt rett å døpe mine barn. Før storesøster ble døpt, var jeg derimot i tvil om jeg ville døpe. Nå er jeg glad for det valget jeg tok den gangen.
Jeg har tenkt litt på hva dåpen betyr for meg nå nylig, siden Minstesøster ble døpt for 4 dager siden.
Verdande sa for siden:
På prinsipielt grunnlag mener jeg at når man velger å døpe, og dermed melde barnet sitt inn i et trossamfunn, så må man også stå for at det er det man gjør. Dette standpunktet har ført til at jeg ved (hittil) to anledninger har takket pent nei til dåpsinvitasjon. :sær:
De gangene jeg faktisk har vært i barnedåp, har jeg selvfølgelig vært til stede i kirken. Jeg ville aldri sagt ja til å være fadder.
Maverick sa for siden:
Jeg innser at mitt syn på dåp og barns deltakelse i religiøse seremonier er farget av egen bakgrunn, og skjønner at andre har et mer åpent sinn i forhold til hva som ligger i tradisjonene.
Verdande sa for siden:
:dulte:
Irma sa for siden:
Hvem er det du sikter til? :undrer: Det er så vidt jeg kan se ingen i denne tråden som har skrevet at de ikke vil gå i kirken. Med unntak av Veronal som har droppet begge deler ved en (?) anledning, men som ikke ønsket å utdype årsakene.
rine sa for siden:
Jeg ser den, og jeg tror nok sjansen for å bli "påvirket" er større om man drar barna med på bedehuset hver søndag, enn om man ganske enkelt lar være å introdusere dem for noen religiøse aktiviteter whatsoever. I mange sammenhenger er likevel kristendommen ganske fremtredende i det norske samfunnet (statskirken og alt det der) og da blir det på en måte et "statement" å la være å bli med på disse tingene også. (Men et "mildere" statement enn det er å møte opp, selvfølgelig.) Du kaller det å være nøytral, jeg er bare delvis enig i det.
Forresten (til HI): Jeg ville gått i kirken, med mindre det var tungtveiende grunner til ikke å gjøre det.
(Synes bør er et helt kurant ord her i grunn. ;))
Tito sa for siden:
Det er fire som har svart at de ikke setter sine ben i kirken.
Maverick sa for siden:
Så nøytral som det er mulig å være i dette samfunnet, da. [noparse]:presiserer:[/noparse]
ElinM sa for siden:
Et valg om å være nøytral er et valg på lik linje som å velge å døpe barna. Uansett hva du velger å tro på eller ikke tro på, så er det valg som påvirker barna dine. Jeg prøver forøvrig heller ikke å påvirke ungene mine i religiøse spørsmål, men jeg gir dem en viss opplæring innen kristendommen. Som f.eks. å ta dem med i kirka et par ganger i året. Faller det seg naturlig, forteller jeg dem selvfølgelig om andre religioner også.
Snedig forøvrig at du bruker begrepet antikrist. Det er vel satan. Hvilke meninger har du om han egentlig? :gruble:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.