Hvis jeg blir skikkelig trøtt og gjerne er helt utslitt, blir jeg fort litt småamper og gretten. Jeg tåler ikke mye før jeg kan bli litt sint. Men jeg fungerer på et vis allikevel og gjør omtrent det samme i hjemmet som ellers.
Mannen min derimot går i delvis koma, og ligger gjerne halvdød på sofaen.
Han men mener at hans måte er den beste måten å være trøtt på - han er i hvert fall ikke sint eller grinete. Jeg synes jeg fungerer bedre som trøtt og utslitt, tross at humøret kan svikte litt.
Hvordan blir dere når dere er veldig trøtte og utslitte?
Jeg blir glemsom og svimete, men ellers som vanlig. Tror ikke det har noen stor innvirkning på humøret heller. (Eller kanskje jeg bare alltid er trøtt og utslitt.)
Det er ikke så lett å ta seg en lur på sofaen her, med fire unger som løper rundt omkring. Da må man heller legge seg på soverommet. Og det er ikke alltid like stille her slik at en lur kan gjennomføres der engang. Jeg kan klare det med ørepropper, mannen min klarer det ikke.
Jeg tømmer i meg kaffe og blir hyper -med kort lunte...
Fungerer ganske godt hvis alle er "greie". :nikker:
Men grinete unger og mann har jeg 0 tålmodighet med! :o
Jeg takler ikke trøtthet. Jeg prioriterer derfor å sove framfor alt annet. Jeg sover på bussen til og fra jobb, og tar meg ofte en lur etter at jeg kommer hjem fra jobb eller etter at yngstemann er i seng. Er jeg trøtt, klarer jeg ikke å få noe gjort som helst og jeg begynner å overspise. Jeg er flink på powernapping, og skulle ønske vi hadde hvilerom på kontoret. 5 min søvn ville gjort underverker for meg innimellom.
Syns mannen din har den beste metoden, så sant verden går videre uten hans medvirken, når han ligger der. Om det er ting som MÅ gjøres, er det så klart en uakseptabel løsning. Da er det bedre å slepe seg gjennom det med dårlig humør.
Jeg blir ikke sur når jeg er utslitt og ikke kan hvile, med unntak av om jeg må se på en som snorker på sofaen samtidig. Da kan jeg love deg irritasjonsnivået stiger ;)
Mannen kan sovne hvor som helst og når som helst, så om han er trøtt så merker vi det best på snorkingen hans. :humre:
Jeg går og legger meg, enten på sofaen eller på soverommet.
Ungen klarer seg.
Jeg blir amper og sint, får utrolig kort lunte. I tilegg overspiser jeg masse. Er inne i veldig sliten periode nå. Det er ikke nok med en liten powernapp. Akkurat nå er jeg så trøtt og generelt sliten at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal komme gjennom resten av dagen. Jeg blir ukonsentrert, glemmer ting men prøver å få gjort det som skal gjøres uansett.
For en dag eller to går det greit, over tid får jeg kortere lunte og blir litt muggen.
Glemmer dessuten nøkler, mobil eller lommebok og kan fint ta feil av vår oppgang og den i naboblokka :erfart:
Jeg innbiller meg at jeg fungerer rimelig normalt, men har en gryende mistanke om at jeg kanskje blir litt mer irritabel enn jeg liker å innrømme. :kronisk lakenskrekk:
Litt forskjellig egentlig. Kommer litt ann på hva trøttheten/slitenheten skyldes. Noen ganger blir jeg irritabel, noen ganger mindre glad og noen ganger veldig fjern.
Kommer ann på omgivelsene rundt meg og selvfølgelig.
Står jeg opp midt på natta for å ta fly til Syden kan jeg være i kjempegodt humør selv om jeg er kjempetrøtt. :knegg:
Poden (4) går og legger seg. Eller, han lurer seg avgårde, for han vil egentlig ikke sove. Han er stor gutt, må vite. Men han sniker seg altså avgårde til sengen og sover litt.
Og hvis han ikke sover når han er trøtt er han sur, sint, sutrete og ikke noe sjarmerende i det hele tatt. :himle:
Trøttheten min merkes på kort lunte, dårlig humør, høy terskel for å le av meg selv og-så-videre-og-så-videre... Jeg er ikke verdens mest sjarmerende kjæreste og mor, og jeg blir litt usosial. Så akkurat nå når det er mye nattevår og leeeenge siden jeg sov mer enn 3 timer sammenhengende, er jeg ikke heeeelt på høyden, merker jeg.
Jeg tar det inn (dvs det går ikke an å ta inn den søvnmangelen jeg har nå, men jeg prøver) med powernaps, lengre naps og løpeturer...
Jeg er også blant dem som blir sur og dårlig i humøret, amper og kort lunte - og fungerer som vanlig. Og min mann er som din - han blir ikke sur men slumrer på sofaen. Men noen må jo ta seg av hverdagen også! :nemlig:
Jeg må bare ta meg 5 min i stolen jeg da om jeg er så trøtt at øya knapt klarer å holdes våken. Ellers blir jeg skikkelig grinete og sur, å vet egentlig ikke helt hvor jeg er liksom :rolleyes:
Hørselen min blir veldig påvirket når jeg er trøtt. Jeg hører ikke at folk snakker til meg, men kan irritere meg grønn, gul og blå over andre lyder, som f.eks varmepumpe/kjøleskap.
Til mannens festlighet har jeg fått meg hørselvern, som jeg bruker om det blir for ille. Da legger jeg meg på senga og har på de. Men det får jeg kun gjort om han er hjemme, eller minstemann er borte.
Jeg er flink til å takle perioder med lite søvn. Jeg vil ikke si at det fremkaller mitt aller største iboende solstrålehumør, men jeg blir ikke gørrsur heller. Det klareste tegnet er at jeg ikke blir så pratsom- men for de som kjenner meg er jo det ett ganske greit tegn på at jeg ikke er helt pr. kasse :knegg:
Sambo tåler ikke en eneste natt med dårlig søvn. Da er det akking og oiing og rett ut på sofaen eller lignende. Han er rett og slett utrivelig når han har underskudd på søvn- utrolig upraktisk med tanke på hans yrke med nattevakter osv :humre:
Jeg kan ikke sove på ettermiddag/kveld, da kommer jeg ut av søvnrytmen med en gang. Jeg blir ikke spesielt sur og grinete om jeg er trøtt. Bortsett fra en smule om morgenen. :D
Jeg er nok som deg, kan bli nokså irritabel...
Jeg hadde en periode da Emil var liten da jeg var så grinete, at sambo tok over nattevåkinga, da han kan være så trøtt som bare det, uten at noen merker no på han, han kan nesten styre trøttheten sin.
I tillegg får jeg vondt i magen, og hodepine, som gjør meg ennå mer irritabel..!
Jeg gjør som mannen i HI. Bestikker største barn med Mikkes Klubbhus eller noe hvis det er nødvendig, og tar meg en lur på sofaen samtidig med minstens dagsoving. Eventuelt bare holder ut til kl 19 når barna legger seg.
Nevrologisk sykdom. Ikke alle sider er like bra, men noen fordeler har man da ;). Har arbeidskapasitet som er veldig stor (spesielt når det er noe som er morsomt). Må passe veldig på at jeg sover nok og må følge med på klokka på kvelden, gjøre tiltak så jeg blir trøtt osv (se tv og spise litt pleier funke). Hvis ikke så sover jeg bare 4-5 timer hver natt...
Jeg tenker vel bare at "sånn er det", og kan unngå å sette meg ned/legge meg ned, men styrer på til motoren dauer. Ønsker ikke å la det gå utover ungene. Er jeg ekstremt sliten kan lunta bli litt kortere, men som regel går det greit. Jeg sover så og si aldri på dagen. Skal veldig mye til før jeg sovner. Mannen derimot blir mer klagende og må legge seg, og jeg synes da han er sytete.
Jeg blir veldig stille og distré i tillegg til at jeg får konsentrasjonsproblemer. Hadde en periode på jobb i vinter hvor jeg virkelig ikke fungerte i det hele tatt. Men generelt er jeg lite trøtt, selv nå i barseltiden hvor jeg opplever at selve søvnkvaliteten er kraftig forringet.
Jeg blir ukonsentrert, glemsom, irritabel og lettere stresset. De siste 4 årene har jeg hatt veldig lite søvn i døgnet, og jeg har også blitt mer distre og mindre fokusert...
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.