Flink og flink - jeg har ikke noe valg om jeg ønsker å beholde litt helse. Jeg har vært ekstremovervektig og er en viden kjent overspiser. Spiser jeg littegrann av is eller sjokolade så spiser jeg mer. Gjerne et par liter is i slengen og sånt.
Jeg er skummelt opphengt i sjokolade. Jeg kan spise uanste mengder om jeg setter i gang.
Heldigvis har jeg kommet dit at jeg bare spiser i helgene. Jeg tror egentlig jeg bør kutte ut det også.
Det holder liksom ikke med én bit når jeg først setter i gang ...
Jeg elsker sjokolade. Jeg elsker is. Jeg elsker kaker. Jeg elsker desserter. Likevel spiser jeg det aldri i ukene og kun litt i helgene. Jeg har liksom planer om å holde meg i form og leve lenge.
Jeg spiser MYE sjokolade hver dag...
Har i det siste prøvd å gå over til den mørke typen (70% kakao) for da klarer jeg ikke å spise så mye, men da blir det ofte sjokoladefondant på kveldstid i stedet.
Har alltid sjokolade i en skuff på jobb (akkurat nå 200 g plate melkesjokolade med jordbær. :p)
Også spiser jeg nugatti på jobb... Hver dag på siste brødskive til lunsj.
Potetgull og smågodt spiser jeg av og til i helgene.
Og tro det eller ei, jeg legger på meg dersom jeg slutter å spise sjokolade! :nikker:
Jeg spiser yoplait 0/0 % yoghurt - ingen andre. Spiser ingen ferdigmatgreier, ingenting med sukker og svært lite kornprodukter. Ingen pasta, nesten ingen poteter (kanskje en potet per måned) og meget lite ris.
Det sier mannen min også...
Men jeg er ikke så glad i "vanlig" mat, og det jeg spiser utenom sjokoladen er forsåvidt sundt da.
Er ikke overvektig og har ingen mangel-sykdommer heller...
Bare ekstremt glad i sjokolade. :o
Jeg elsker sjokkis, og..hmm...vel alt med sukker egentlig. Og potetgull. Men jeg spiser det sjelden i grunn. Etter at jeg slang på en time med step ekstra i uken, har sukkersuget blitt helt borte. T.o.m. i helgene. Hurra!!
Jeg var forresten som M&M før jeg fylte 30. Jeg la aldri på meg av sjokolade, spiste jeg mye av det gikk jeg heller ned i vekt. Kolesterolen var helt topp den også. Men andre ting innvendig var sikkert ikke spesielt bra.
Jeg spiser veldig sjelden snop, kaker, is eller godis, det går som regel måneder mellom hver gang. Jeg tenker rett og slett ikke på det. Jeg spiser ikke yoghurt heller, men det hender jeg drikker litt brus i helgene (max en halvliter i løpet av en helg). Det er ikke for å være flink, jeg har bare ikke lyst på og har sjelden noe liggende heller.
Jeg kan ikke tenke meg et liv uten is, kaker og godteri. Virkelig ikke. Jeg er veldig overvektig, og jobber med å styre overspisingen og sukkersuget, men det er en evig kamp. Jeg har nesten KONSTANT lyst på noe søtt. Hvis jeg lever på lavkarbomat, så tar det vekk de verste søthungertoppene, men det går aldri helt bort.
Jeg elsker sjokolade, men tror jeg har en innebygd sperre mot å spise for mye av sånt. Jeg spiser sjelden godteri ( jeg anser det som gift :sparke: ), og sjelden potetgull og sånt. Brus drikker jeg aldri, utenom en gang hvert jubelår når en hangover forteller meg at jeg trenger Cola (!?).
Jeg har det samme forholdet til kaker også, men jeg elsker det når jeg først spiser det.
Jeg er skikkelig karbo-addict. Kan fint kaste i meg en stor Crispo alene på en halvtime. Men jeg jobber hardt og tar meg selv i nakken for å ikke gjøre det. Jeg må ha litt i helgene, og helst ville jeg spist hver dag. Men da fyker vekten oppover. Et liv helt uten sukker har jeg ikke lyst til å leve. Da vil jeg heller være litt rundere i kantene og lykkelig med sukkeret mitt. Så lenge jeg bare er rund i kantene og ikke veldig overvektig, er jeg fornøyd. Jeg har vært veldig overvektig, men har klart å komme meg nesten ned til normalvekt, selv med litt utskeielser i ny og ne.
Jeg elsker søte ting, sure ting, sjokolade, potetgull, pepsi max og kan også spise litt kake, men orker ikke for mye av de fleste kaker.
Jeg måtte kutte ut mange typer godteri fordi jeg oppdaget at det trigget hodeverk. Det gikk overraskende greit, faktisk, utrolig hva man får til når man vet man bare må og når man får skikkelig straff om man gjør det man ikke bør. Men sjokolade tåler jeg dessverre altfor godt. :sukk: Og det jeg tåler klarer jeg bare å kutte ut i perioder.
Jeg spiser svært lite godis eller snacks.
Ikke fordi jeg ikke bør eller noe, men jeg syntes det ikke er så spesielt godt.
Får ikke vann i munnen av sjokkis e.l.
Det jeg derimot syntes er godt i den sjangeren er lilla Läkerol. Det er skikkelig godt.
Jeg spiser veldig lite godteri og slikt, men det hender innimellom jeg får kicket over meg. Da kan jeg fint trykke nedpå en sjokolade. Men behovet for min del er stilnet med en sånn liten "Min" melkesjokolade om dere vet hva jeg mener :humre: Jeg trenger ikke en hel stor plate. Eller bare noen biter mørk sjokolade. Jeg har en uåpnet pose M liggende i skapet nå som sikkert har vært der siste måneden...
Er heller ikke spesielt glad i is eller kaker.. Jeg stiller mitt søtsug med frisk frukt, det er minst like godt synes nå jeg :)
Av godteri blir det ikke akkurat konsumert mye her. Maks en stor potetgullpose i løpet av ett år og kanskje 1 kg smågodt. Jeg er ikke glad i godteri, står det skål på bordet tar jeg 1-3 ting og er mettet. Det er klissete og ekkelt og jeg synes ikke det er spesielt godt. Jeg kan spise litt sukkertøy.
En full bolle med oppskåret frukt eller friske bær smaker mye bedre og kan spises i store mengder. Ikke blir man klissete i munnen av det heller.
Dette er min aller aller største last. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal få grepet an problemet.
Problemet er på en måte at jeg ikke finnes glad i mat. Middag spiser jeg veldig lite av, hvis det ikke er noe jeg liker veldig veldig godt. Biff kan jeg spise relativt mye av, taco og hamburger og sånt som egentlig nesten ikke er mat. Men gir du meg kjøtt, fisk, potet, saus og grønnsaker eller annen 'vanlig' mat spiser jeg enten nesten ingenting eller bare ganske lite. Og av kjøtt så liker jeg bare de rene kjøttypene, ikke noe fett, trevler osv. Men selv det spiser jeg veldig lite av.
Brødskiver blir jeg av og til innmari lei av, så det kan det være jeg ikke gidder å spise.
Så har vi godteri som jeg bruker som sekkebetegnelse på smågodt, sjokolade, potetgull osv - igrunnen alt bortsett fra is som jeg ikke er så utrolig glad i.
Jeg tenker på godteri hele tida i grunnen. Og er jeg hjemme alene kan jeg godt spise potetgull til frokost og firkløver til lunsj - og på kvelden spiser vi ofte godteri sammen gubben og jeg etter at ungene har lagt seg. Tilsammen blir jo dette en del for mye kalorier, men pga at jeg nesten ikke spiser mat så blir det ikke vilt mye kalorier. Men jeg har vel en ca 10 kg jeg gjerne skulle ha blitt kvitt.
På vei til jobben spiser jeg en trepakk boller i stedet for frokost.
Var egentlig litt godt å skrive dette nå - for da ser jeg virkelig hvor sprøtt dette er. Men som sagt jeg aner ikke hvordan jeg skal gå fram, jeg klarer ikke å få det ut av hodet. I det siste har jeg igrunnen spist så mye at jeg nesten har blitt litt lei, men et par dager med litt mer normal kosthold så kjenner jeg suget igjen. Og jeg er sånn som spiser til skåla er tom.
Så jeg beundrer de som greier å holde sine lyster tilbake. Skikkelig.
Hva legger du i godis og snaks da? :) Potetgull, smågodt, sjokolade, is, kaker, salte nøtter, naturell nøtter, desserter osv? Dvs -alt- snacks? :) Og gilder med masse moushi fet mat?
Har du noen vaner med å kose deg med kalorifattig snacks? Eller koser du deg med smaksperler av øvrig måltider i mindre mengder? Eller har du sluttet å "kose deg" med mat, men klart å få inn kosen på andre måter?
Forstår ikke at det er mulig jeg heller. Men vi er tydeligvis født forskjellig. Snakket akkurat om det med en venninne. Husker henne fra vi var små, jeg spiste opp min sjokolade på 1-2-3 og hun tok en bit og SPARTE resten (!). Jeg husker hvor frustrerende det var. Og ennå i dag sier hun at hun synes det er godt med en bit sjokolade, men så orker hun ikke mer :eek:
Det rare er at min datter har blitt helt lik venninnen min, hun er ikke glad i sjokolade. Ikke i sjokoladekake eller annet som har med sjokolade å gjøre. Potetgull derimot kan hun gå litt "amok" på.
Jeg tror vi er født med forskjellig "smak", i tillegg til at noe er tillært selvfølgelig.
Før jeg ble gravid første gang, var jeg ikke spesielt glad i sjokolade, kaker, eller andre søte ting. Heller en ekstra porsjon med middag, eller potetgull var min form for utskeielser.
Da førstemann var født, våknet et vanvittig sjokoladesug, og det har desverre bare holdt seg. Jeg spiser uanstendige mengder av det, men har nå, som Smilefjes, tenkt til å kutte helt. Jeg klarer ikke å beherske meg, så da får jeg heller avstå helt.
:stoppsignal:
Jeg MÅ få legge inn en liten protest på vegne av fagforeninga og oss som skjønner oss på overvekt her nå altså. Medmindre det har skjedd noe dramatisk med deg de siste to ukene så er du absolutt ikke veldig overvektig altså. Jeg er ikke mindre enn deg og jeg er kjempefin! :nemlig:
Jeg spiser ikke noen form for potetgull, ostepop, popcorn, maischips eller hva man nå har, men jeg spiser noe nøtter. Ikke chilinøtter da - men vanlige nøtter. Jeg spiser ikke sjokolade, is, kaker, desserter, brød, ris, pasta, mel, gjærbakst, frukt, annet godteri - ingenting. Ikke en eneste bit. Jeg tåler det ikke - jeg får tenning og mange dager med intenst sug om jeg bare tar en liten bit. Jeg drikker så og si ikke sukkerfri brus heller.
Jeg koser meg som nevnt med nøtter en gang imellom. En gang eller to i året gidder jeg å bake en kake som jeg kan spise. Eller lage litt is som jeg kan spise. Ellers koser jeg meg med jordbær eller med god mat, en kopp te, et glass vin, foreldreportalen, eller noe i den stilen. Jeg er ikke hundre prosent avholdende på potet og ris for tiden, men jeg spiser vel ikke mer enn ca en potet eller en porsjon ris per måned. Jeg har ikke noe behov for mat som kos eller venn lenger - etter å ha hatt det hele livet.
Jeg kunne levd på godteri, kaker og potetgull. Hadde ikke behøvd noe mat nei.
Jeg skulle ønske noen kunne fikset det slik at jeg ikke lenger likte godteri ++, og at mat egentlig var noe prakk bare.
Og nei, jeg er ingen Mama Grape. Jeg tror ikke jeg kommer til å falle død om pga. overvekten sånn med det aller første. Men med en BMI på 35, så er det ikke til å stikke under en stol at jeg nok har en god del kilo for mye på kroppen.
Da kan jeg herved erklære at 35 is the new 27. :nemlig:
Stemmer på alder og alt det når jeg tenker meg om. :nekter å henge meg opp i tall - de er bare tall:
Jeg er veldig glad i søtt. Og forholdet jeg har til godis er ikke sundt. Jeg kaster i meg sjokolade uten å nyte den, uten å kose meg. Nå er jeg på avrusning igjen. Etter en uke er faktisk sukkersuget borte, så det er ikke så vanskelig - men da kan man ikke bare kjøpe seg en sjokolade akkurat altså.
Jeg liker godterier og kaker, men blir veldig fort kvalm av det så inntaket begrenser heldigvis seg selv. Et stykke kake er maks, så det er sjelden jeg gidder å bake. Mannen spiser like lite kake som meg, og sønnen vår liker det ikke. Salt snacks kan jeg spise mer av, men blir relativt fort mett. Så det er ikke det at jeg ikke liker det, selv om jeg ikke spiser så mye.
Jeg er ikke så veldig glad i søtt, men i fett og salt. Jeg spiser egentlig sjelden godteri, men snackser heller på litt skinke eller nøtter, kanskje litt aioli til og så rødvin, da. I helgene hender det at jeg spiser litt potetgull. Sjokolade får stort sett ligge i fred for meg, men en gang hvert halvår eller så spiser jeg en diger plate firkløver og drikker melk til.
Det går helt fint - jeg tillater meg litt sukker iblandt, det er godisvanen jeg må kvitte meg med. Nå var det litt slik at jeg ikke kunne gå forbi en butikk uten å kjøpe sjokkis. Det blir mange kilo av slikt.
Jeg skulle ønske jeg var blant dem som ikke var glad i godis og snacks, men det er jeg dessverre ikke. Som flere andre her, har jeg også en sterk tendens til å overspise sånt når jeg først spiser det. En bit går ikke for meg. Jeg har et usunt forhold til det, og skulle ønske jeg klarte å kutte helt ut sånn som bla Smilefjes har klart.
Nei, jeg bryr meg egentlig ikke så mye om BMI, jeg heller. Jeg får oppfølging nå, og legen der mener jeg har en matchvekt på 80 kilo. Kommer jeg meg dit, vil jeg fortsatt ha en BMI på over 28.
Jeg er desverre alt for glad i søtsaker, spesielt sjokolade og til tider også potetgull.
Når jeg klarer å kutte sjokolade inntaket ned til et minimum, dvs ingenting eller litt hver lørdag, går vekten min ned. Jeg skulle gjerne klart det (igjen), men akkurat nå eier jeg ikke motivasjon.
Jeg har vært en sjokoholiker, men jeg spiser det ikke lenger! :stolt: Man skal jo aldri si aldri da, men 3,5 mnd uten er lenge for en som var karbojunkie av rang!
Jeg har lagt om til lavkarbokosthold og fjernet suget nesten totalt. I tillegg har jeg jobbet intenst med ting i livet mitt som har gjort at jeg har overspist/trøstespist. Jeg har ikke spist pga sult, men pga følelser som tristhet, skam, sorg, sinne, frustrasjon, maktesløshet osv. Men også som trøst, kos, gledesrus osv. Når jeg har lært å kjenne igjen følelsene så er det lettere å kjenne etter når jeg står der med nesa i skapene om jeg virkelig er sulten, eller om jeg er lei meg, eller bare kjeder meg.
Jeg tror innlegget mitt ville vært lettere å forstå om du hadde møtt Divine og meg. :knegg:
Men for å svare på spørsmålet ditt - jo. Man kan absolutt være strålende vakker og overvektig. For eksempel er Oprah absolutt det. Og nei, jeg setter ikke likhetstegn mellom vekt og å være fin. Jeg sier at jeg er fin når jeg er større enn Divine. Vet ikke hvordan det kan bli til det du antyder her?
Jeg har vel et ganske normalt kosthold, og tror jeg jevnt over spiser ganske sunt.
Men i tillegg til det spiser jeg sjokolade og potetgull, drikker brus og spiser smør på brødet. Dersom det serveres kaker spiser jeg så mye jeg har lyst på.
For å være helt ærlig har jeg ikke noe ønske om å endre denne (u)vanen. Jeg må si at min livskvalitet er bedre når jeg unner meg selv denne gleden som er viktig for meg.
Jeg er nok litt overvektig, men trener og er aktiv og fungerer godt.
Ja, jeg mente i alle fall IKKE å insinuere at overvektige ikke kan være fine. Så jeg beklager dersom noen tolket passiaren mellom smilefjes og meg på den måten. :sorry:
Den ser jeg. :nemlig: Jeg er i kategorien fedme selv, men jeg liker jo ikke meg selv, så da kan man jo argumentere for at jeg ikke liker andre som faller inn i samme kategorien heller. :vetikke:
Jeg har mindre toleranse for fett på egen kropp enn på andres. Andre kan være vakre med langt mer fett på kroppen enn jeg kunne godtatt for min egen del. Det skjer noe med meg når fettprosenten går opp, liker ikke det. Det handler om følelser, men ikke bare.