siljemoren sa for 15år siden:

En jeg kjenner er uføretrygdet, vet ikke helt hvorfor. Hun har ingen diagnose sier hun til meg. Litt vondt her og der.

Og så klager hun over at hun er fattig (har sikkert 6000-10000 kr og leve for i mnd etter det faste er betalt).

Da er du ikke mye fattig mener jeg, man er jo ikke fattig når man ikke kan kjøpe alt man vil. Blir litt provosert jeg :mad:

Enhjørning sa for 15år siden:

Jeg synes ikke du er i noen som helst posisjon til å mene så mye om hennes situasjon når du ikke kjenner den til bunns.
Jeg har heller ingen diagnose ennå (er fremdeles under utredning), bare "litt vondt her og der", men har like fullt vært syk og ute av stand til å jobbe i tre år.
Har hun fått uføretrygd, så vil jeg tro at det er en god grunn, det er nemlig ikke så lett å "svindle til seg" sånne ting som mange tror - det er en sinnssyk papirmølle før man kommer så langt.

Og hvordan vet du at hun har så mye som "6000-10 000" når alt det faste er betalt?
Det må være en vanvittig uføretrygd det.
Når du anslår såpass vidt som du gjør, med 4000 kr i slingringsmonn, får du meg til å tro at dette er noe du antar, ikke noe du vet med sikkerhet.

Tro meg, å motta trygdestønader er ikke noen luksustilværelse.
Det er holdninger som dine som gjør ting enda verre for sånne som meg, som "bare går og surrer som en annen pensjonist og mottar trygd".
Hadde jeg kunnet jobbe, så hadde jeg gjort det.

Beklager, men nå ble jeg provosert.

Hyacinth sa for 15år siden:

Signerer Enhjørning helhjertet.

Jeg fatter ikke vitsen med å lage sånne idiotiske tråder engang.

Niobe sa for 15år siden:

:himle: Her vet du jo egentlig ingenting med sikkerhet. Du bare antar.

Det er ingen luksustilværelse å leve på uføretrygd.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Det kan hende hun har en del til overs også - men likevel kan det være vondt å vite at man ikke får lån like lett som andre, at inntekten ikke vil stige og at man ikke kan jobbe seg ut av ting og opp i standard som andre kan.

Skvetten sa for 15år siden:

Om enhjørning ble jeg også provosert. Ingen får en uførestønad uten å ha diagnose. Kanskje hun ikke føler for å fortelle DEG om den i og med at du til og med legger ut på et åpent nettfora om henne kan det late til a hun gjør klokt i det.

Dersom man har kr. 6000,- igjen etter at alt er betalt kan man ikke kjøpe det man vil, man er heller ikke rik man er under den grensen som er satt som et minimum av vår kjære stat. Grensen er lav og det er definitivt ikke noe å bli provosert over at et menneske har såpass å leve for. Når du så trekker ut transport, mat, tannlege, lege, medisiner etc. blir det ikke så mye igjen til det du kaller luksus.

Jeg har møtt mange uføretrygdede i mit liv og samtlige av dem har hatt lite å leve for. Mange av dem får poser av slumsøstrene til jul, de får litt ekstra fra sosialkontor og barnevern for at barna skal få oppleve en ferie. Det som du forteller om uføretrygdede som luksusdyr med mye penger henge ikke på greip. Det kan neste virke som om du er litt misunnelig på henne som "slipper" å jobbe men alikevel får "lønn", vet du det er henne vel forunt for det er jammen meg en jobb i seg selv å være kronisk syk.

Når du så velger å legge dette ut i et åpent forum må jeg si at det vitner om smålighet og ignoranse. Dette burde definitivt ikke vært noe du diskuterte her. Tenk alle de som lever på en eller annen form for trygd som du rakker ned på, du vet ikke hvor mange her inne som er i den situasjonen heller, bli så provosert du vil men hold det i andre fora.

Frantzen sa for 15år siden:

Dette var en fordomsfull og meningsløs tråd å starte.

Schnuppa sa for 15år siden:

Jeg er enig i de andre her. Innlegget ditt burde hatt litt mer hold og fakta og ikke bare en flåsete utblåsning om antagelser.
Jeg ser at du er helt ny her på forumet og skjønner at du ikke legger ut dette i ond mening. Vil bare tipse deg om å tenke litt mer på faktainnholdet en annen gang du legger ut noe som kan provosere. DA vil du få i gang en interessant diskusjon. ;)

Enhjørning sa for 15år siden:

Eh, ja.
Også det Schnuppa sa.

( Min reaksjon var nemlig en utmerket illustrasjon på hennes poeng.)

Slettet bruker sa for 15år siden:

Kommer du her og er konstruktiv altså? :gruble:

Nessie sa for 15år siden:

Til opplysning kan man også ha ganske vondt uten diagnose.
:erfarer:

Niobe sa for 15år siden:

Og det er ikke alltid man ønsker å si hvilken diagnose man har. Kanskje særlig ikke der man blir utsatt for kritikk og fordommer.

Left sa for 15år siden:

Slike tråder er grunnen til at jeg sluttet å være på NM. :slem:

Che sa for 15år siden:

Jeg skal ikke la meg provosere.
Men:

1. du har ikke peiling på hvorfor hun er uføretrygdet - men synser om at hun ikke fortjener det
2. Du tror hun har så og så mye utbetalt.

Om dette er en du kjenner perifert, så er det ikke sikkert at hun har så himla lyst til å fortelle deg hvorfor hun egentlig er uføretrygdet

Om hun faktisk er en venninne av deg og ikke bare "en jeg kjenner", så blir jeg enda mer provosert - for da er du ikke mye til venn vil jeg si...

Jeg ser jo at det kan være kjipt at man som student lever på fattigdomsgrensa omtrent og hun får penger i kassen hver mnd uten å jobbe. Men sann mine ord: Uføretrygd er ikke enkelt å få. Det må foreligge en grunn.

Niobe sa for 15år siden:

Michelle sa for 15år siden:

Jeg skal love deg at hun du kjenner nok ikke har blitt uføretrygdet uten grunn og veien for å komme dit hun er nå er både lang og tøff. Tipper hun har følt på dine fordommer og ikke fortalt deg allt.
Vær glad og ikke minst takknemlig for at du slipper å være i hennes sko.

Obelix sa for 15år siden:

Jeg tror kanskje ikke det var det at hun var uføretrygdet uten en tilsynelatende diagnose som var poenget her.
Heller det at siljemoren synes det var feil å kalle seg fattig fordi man har 6-10.000,- å bruke på bare seg selv pr.måned.
Det går ikke under min definisjon på hva fattig er heller.

:diplomatisk:

Men når det er sagt er det som de andre sier noget fordomsfullt og det setter endel begrensninger for hva man kan gjøre her i livet når man er uføretrygdet. Som nevnt, lån bl.annet.

Left sa for 15år siden:

Heldigvis er det ikke ofte det er slike tråder her, og i hvert fall ikke uten at noen effektivt får målbundet det som bør målbindes :rolleyes:

Maya80 sa for 15år siden:

Uføretrygd er ikke akuratt bra betalt, og jeg lurer på hvordan du hvet att hun har så mye igjen. Min mor er ufør og hun har vel rundt 4000 igjen etter alt er betalt det er ikke mye når man heller ikke kan spe på inntekten. Ingen jeg kjenner som er ufør har så veldig mye til overs. Ellers går det ann og ha vondt her og der som du sier uten og finne ut av hva det er, jeg selv har nemlig det og vært på en del utredninger og dem har brukt lang tid på og anta hva det kan være men hvet ikke sikkert. Mine dager kan ihvertfall variere veldig fra og være veldig fungerende til lite fungerende.

Simone sa for 15år siden:

Hovudinnlegger virkar noko fordomsfull når det gjeld uføretrygd, ja.
Men vagt, langt bak i hodet mitt hugsar eg frustrasjonen frå då eg var student og levde på Toro-suppe og havregrøt og irriterte meg over mi jevnaldrande veninne som fekk utdannelsen betalt av NAV(attføring). Så viss houdinnlegger er i samme situasjon som eg var og opplever at denne "veninna" klagar over å vere fattig kan eg til ein VISS grad forstå frustrasjonen. Men det kom nok litt feil ut.

Eg irriterar meg også litt over folk som seier at dei er fattige samtidig som dei har splitter ny bil, bugaboo-vogn, merkeklær til ungane osv. Dette er altså ikkje nødvengivis trygdemottakarar, men folk som rett og slett er dårlige på å prioritere. Ein er ikkje nødvendigvis fattig sjølv om lønnskontoen er tom nokre dagar før ein får ny lønn. Det kan vere at ein er skikkelig dårlig på å disponere dei pengane ein har. Syns begrepet "fattig " har blitt litt utvatna.

Niobe sa for 15år siden:

Man har ikke veldig mye mer å rutte med selv om NAV dekker utdannelsen gjennom attføring. Men man slipper riktignok å sitte med studielån.

him sa for 15år siden:

Er jo ellers enig i at hovedinnlegget ikke var at de heldigste.

Nebbia sa for 15år siden:

Nå ødelegger du hele tråden! Jeg synes det er veldig artig å lese tråder hvor PK-politiet snakker i kor. :nemlig:

Erica sa for 15år siden:

:lol:

Simone sa for 15år siden:

Då eg var student (1996-2001) fekk eg ca 6000 kr utbetalt i mnd (lån+ stipend) som skulle dekke husleige, mat, strøm, mobilrekning, bøker, buss heim til mamma i helgene osv. Husleiga + strøm var 3000 kr, så då var det 3000 kr igjen til alt det andre.
Veninna på attføring hadde ganske mykje meir enn det, pluss at ho slapp studielån. Eg hugsar ikkje nøyaktig kor mykje ho fekk per mnd, la oss seie 10 000 kr.
Det er jo heilt ræva eigentlig, dersom ein samanliknar med lønn, men sett frå ein student sitt perspektiv virkar det veldig mykje. Nesten det dobbelte. Og det skal ikkje betalast tilbake med renter dei neste 20 åra.

safran sa for 15år siden:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Da jeg var student (ferdig i 95) fikk den som gikk på yrkesmessig attføring i klassen min 6200 per måned fra trygdekontoret. Nesten det samme som man fikk i lån og stipend. Eneste forskjell var at man slapp å betale tilbake pengene igjen.

Obelix sa for 15år siden:

:knegg:

Lucifer sa for 15år siden:

Tviler veldig sterkt på at hun har 6000-10000,- å bruke på seg selv. Muligens er det det esom er til overs når det faste er betalt, men så har man mat, drivstoff til bilen etc.

Jeg nekter å la meg provosere her siljemoren, men det er ikke lett. Men ser at du har skygget unna tråden også. Kanskje like greit.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg fikk plutselig behov for å være hyggelig. :gruble:
Mens jeg venter på at det skal gå over så vil jeg svare på spørsmålet tror jeg.

Jeg er enig i at man ikke er fattig om man har 6-10k igjen når alle utgifter er betalt. Ikke om man er alene ihvertfall. Det kommer en dag da man har barn og mer utgifter hvor økonomien er vesentlig trangere når man er avhengig av trygd og hvor man da absolutt er fattig. Men foreløpig så har vedkommende greit med penger per måned da. Ihvertfall mer enn det som ligger til det jeg vil kalle fattig.

rine sa for 15år siden:

Ja, denne tråden kunne fort blitt en del sider lang. :knegg:

PK-politiet. :hjerter: (Går de med hijab også? :gruble: )

Simone sa for 15år siden:

Eg har inntrykk av at mange unge i dag har enorme krav til kva dei meiner at dei bør ha råd til. Dersom ein ikkje har råd til å kjøpe seg hus, ny bil eller årlige sydenturar er ein visstnok fattig. Mange av dei eg møter som er 10-12 år yngre enn meg (dvs ca 20 år) er rett og slett ikkje villige til å begynne på bunnen og jobbe seg oppover. Dei skal ha alt, og dei skal ha det NO! Totalt uaktuelt å kjøpe seg ein 3-roms i drabantby uten parkett og fliser. Skal ha enebolig!

Obelix sa for 15år siden:

Jeg også.
Er det noe som går?

Egentlig burde jeg spart hyggelig og diplomatisk humøret til helgen, all den tid jeg jeg skal tilbringe den med min nabo jeg er veldig "glad" i.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Jeg tror ihvertfall ikke det er sunt. :skuffet:

Det var vel heller det at jeg husket at noen ikke skjønte at jeg er så gøyal som jeg er i starten tenker jeg. :hulk:
Etterhvert har folk gitt meg opp og lar meg leve i troen på at jeg er kul. Fiiine forumet. :lykkelig:

Enhjørning sa for 15år siden:

:o

Jeg ser poenget til Obelix også, selvfølgelig, når jeg har fått blåst litt på de ømme tærne mine.
Kanskje er det bare ekstra sårt akkurat nå og det er derfor jeg reagerer sånn på sånne uttalelser.
Mulig jeg legger vel mye mellom linjene i HI også, men det var et knapt formulert, faktafattig og lite nyansert innlegg.

Selvfølgelig, er hun alene og har mellom 6000 og 10 000 å bruke på seg selv, ville jeg nok sikkert ikke kategorisert henne som fattig jeg heller.
Men jeg følte det likevel legitimt å sette spørsmålstegn ved om HI var sikker på denne summen eller ikke før hun lot seg provosere av sin bekjent.

Det var vel mest de manglende nyansene i HI som fikk meg til å flekke tenner.

Røverdatter sa for 15år siden:

Jøss, da er det store miljøforskjeller tror jeg. De fleste 20-åringer jeg treffer er under utdannelse og veldig forberedt på at de har magre år foran seg økonomisk. Tror ikke jeg har truffet en eneste som har nevnt at enebolig er noe de har begynt å tenke på.

Java sa for 15år siden:

Nei, egentlig var det de unødvendige detaljene som irriterte deg. Spørsmålet var egentlig om det er greit å klage over at man har lite penger bare fordi man ikke kan kjøpe akkurat det man ønsker seg. De innledene detaljene var egentlig unødvendige, og det var de som fikk deg til å trigge. Hadde det vært enda mer detaljert ville det blitt ropt i kor om at man ikke skal oute bekjente (noe jeg for øvrig er veldig enig i).

Chanett sa for 15år siden:

Og det er jo faktisk et interessant spørsmål.

Enhjørning sa for 15år siden:

Ja, sannsynligvis.
Godt at det finnes mennesker som formulerer seg bedre enn meg på morgenkvisten. :knegg:

Simone sa for 15år siden:

Dei som velger yrkesfaglig retning er ferdig utdanna når dei er 20 år.

Esme sa for 15år siden:

Enig med Kanne her, og som Chanett også sier er dette et interessant spørsmål.

Siljemoren: Det er et interessant spørsmål du stiller her og som er uavhengig av hvordan man får pengene sine. Det er nok mange av oss som til tross for at vi har bosted, bil, nok mat og rent vann og alt det der som føler seg fattig når man ikke har råd til noe man har veldig lyst på.

(Tips til neste gang: Prøv å formuler det du tenkte på i en generell problemstilling, så blir det en bra debatt ut av det og ingen sinte og såre følelser)

Java sa for 15år siden:

Og bør man da klage over det? Til eventuelt hvem er det greit / ikke greit å klage over det til? Er det greit å kalle seg selv fattig fordi man ikke kan dra til London og shoppe? Hva er egentlig å klage?

Esme sa for 15år siden:

Det er jo dette med absolutt og relativ fattigdom som kan være relevant her. Det er vel en kjent sak at barn som er relativt fattige (altså de har nok mat og klær, men får for eksempel ikke vært med på sosiale aktiviteter med venner) kan få sosiale problemer.

Jeg skjønner at dersom man har mye mindre penger enn de rundt seg, så kan man føle seg fattig.

Sitron sa for 15år siden:

Jeg har lite og jeg føler meg rik. :deler:

siljemoren sa for 15år siden:

Jeg er ikke fordomsfull når jeg jeg lager denne tråden. Jeg ser bare og høre på denne personen daglig. Som klager over hvor ille hun har det, kanskje det er dumt av meg og skrive slik jeg gjør.

Men det er faktisk litt provoserende. Hun kommer med dumme utsagd. Slik som at alle i norge som tjener godt burde gitt penger til henne. Griner over at hun ikke har barnet sitt hele tiden, men de gangen hun har barnet sitt så er det den nye samboere som tar vare på henne. Hun sover selv til gjerne kl 12.

Jeg er ikke forutinntatt når jeg skriver det dette.

Esme sa for 15år siden:

Nå fikk du sjansen til å gå vekk fra en personlig historie som ingen andre har noe forutsetninger for å forstå. Jeg skjønner det er irriterende for deg, men la det ligge nå foreslår jeg.

Det er din tråd, prøv å hold debatten saklig.

siljemoren sa for 15år siden:

Det skal jeg prøve og gjøre neste gang. Men jeg synest det også er vanskelig og skrive generellt om slikt som dette. Jeg høre jo på det hele tiden.

Røverdatter sa for 15år siden:

I vårt samfunn hvor de aller, aller fleste får dekket primærbehov som mat, klær og bolig, så forstår jeg at noen ser på seg selv som fattig når de har vesentlig mindre midler enn det som er standard i den øvrige befolkningen. Å være ung og uføretrygdet gir en forutsigbarhet i økonomien langt inn i fremtiden, og det er ikke så rart at det føles håpløst å se at man alltid vil måtte forsake goder som er ansett som luksusgoder, men som allmennheten likevel for en stor del har tilgang på. Som for eksempel en impulskjøpt kjole, ny TV hvis den gamle ryker eller en etterlengtet ferietur. Og det vil også legge begrensninger på det sosiale liv at man ikke har økonomisk anledning til å delta på noe som koster penger eller til å invitere noen på spontant besøk etc. Det sosiale er nesten det verste siden det er en viktig forutsetning for å delta i samfunnet at man har et sosialt nettverk.

I Norge handler ikke fattigdom om det samme som i land der fattigdom er å leve under fattigdomsgrensa.

siljemoren sa for 15år siden:

Jeg lover jeg skal holde meg saklig fra dette av. Se vekk i fra det jeg skrev over. Jeg hadde bare en episode med denne personen som fikke begere til og renne litt over. Unskyld for det.

Esme sa for 15år siden:

Men da kan du jo tenke etter akkurat hva det er som er irriterende. Er det at noen har egentlig nok penger men er utakknemlige? Er det at det er irriterende med folk som ikke greier å se det positive i ting? Eller er det irriterende fordi folk ikke har perspektiv her i landet lenger på hva som er trist og leit. Eller er det at vi har hatt det for godt for lenge. (Dette er ledende, men viktige spørsmål. :knegg) Og diskutere ut fra det. Du trenger ikke å nevne hun du kjenner i det hele tatt.

Nå skrev vi innlegg samtidig ser jeg. Se bort fra dette også da.

siljemoren sa for 15år siden:

Men hva er luksusgoder, det variere fra peson til person. Jeg synest når man har til mer en mat, hus og klær, at man har det gangske godt. Når man kan kjøpe med av det man trenger, gå ut og spise, konserter, kinor ol.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Alt er relativt.

Jeg synes det er skummelt å anta en masse om andres økonomi, og i tillegg anta at folk på uføretrygd er stokklate trygdesvindlere. :skuffet: Jeg kjenner noen som har måttet slutte å jobbe pga helse (og det syns ikke) og det var ingen fest å møte NAV.

Særlig en del av lidelsene av den diffuse sorten, fibromyalgi, ME og sånn er skambelagte og har lav status, vanskelig å diagnostisere og kjipt å ha. I tillegg kommer følgeskader av feks overgrep og mishandling, ikke sikkert folk har lyst til å gå inn på hvorfor de har PTS eller angst over en kaffe på samvirkelaget med naboen? :vetikke:

Ellers så er det vel slik at å leve med lite penger i en kommune der husene er billige, de fleste faktisk ikke tjener noe særlig osv er helt greit, men å være uføretrygdet i dyre boligstrøk der de fleste tjener godt er veldig belastende.

siljemoren sa for 15år siden:

Om det er ledende spørsmål, ja kankje det.

Men jeg er nok mest irritert fordi det handler om at man egentlig har det godt. Mye bedre en mange her i landet. At man ikke klarer og forstå hva det virkelig vi si og være fattig, og ikke er takknemlig for det man har og se det positive.

Esme sa for 15år siden:

Jeg tror de fleste av oss har noe som er litt luksus og som gjør at dersom man ikke har råd til det, så føler man seg fattig. Da jeg studerte medisin hadde jeg kjempedårlig råd en stund, jeg fikk ikke studielån og jobbet ved siden av medisin nok til å betale studielån og litt til å leve av. Men tegneserier hadde jeg råd til, det var en ting som jeg bare måtte ha. Det er jo noe som mange hadde syntes var fullstendig unødvendig selvfølgelig, men det spiller ingen rolle, jeg tror at så lenge man har bittelitt rom for å prioritere litt og bruke noe på litt luksus så føler man seg ikke fattig.

siljemoren sa for 15år siden:

Jeg antar ikke, jeg får jo stadig vekk høre om økomomin til dette menneske.

Og jeg vet det er mange lidelser som ikke er lett og diagnosere. Men siden jeg før høre masse om dette, så vet jeg mye som er blitt utelukket som en mulig diagnoes. Men nå skal jeg ikke skrive mer om dette, skal holde meg saklig som ønsket.

Sitron sa for 15år siden:

Jeg ønsker også at du skal korrekturlese. Sånn når du først driver og hører på folk.

siljemoren sa for 15år siden:

Det tror jeg også, det handler ikke altid om kroner og øre. Men når han har et stort spillerom når det kommer til litt luksus. Da blir det feil og kalle seg fattig.

siljemoren sa for 15år siden:

På dette mennesket eller her i tråden?

Dragen sa for 15år siden:

Hvorfor hører du på henne hver dag, hvis hun irriterer deg sånn?

siljemoren sa for 15år siden:

Fordi man ikke altid har noe valg. Det går ikke ann og kutte ut pesonen heller.

Hun har kjempe mange flott ting ved seg og. Men dette her har tatt litt overhånd synest jeg.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Du kan jo fortelle henne at alle som tjener penger i Norge faktisk gir penger til henne. Vi betaler skatt, damn it! Og med glede, altså. :)

Hun høres jo ut som om hun har lite styr på seg og sitt, at hun stort sett helst ville gjort noe annet enn det hun gjør. Det kan kanskje høres som om hun ikke er særlig happy og ikke har det særlig bra, all den tid hun bare sover, klager og skulle ønske at ting var annerledes.

men jaffal: om hun er en venninne av deg, så synes jeg du skal snakke med henne, og ikke baktale henne her. Men du avslører interessante holdninger i fht folk på trygd. Håper jeg alltid kan jobbe 120 % og aldri blir syk. :)

safran sa for 15år siden:

Tradisjonelt sett har mange forbundet fattig med sult og mangel på klær, men fattigdom er så mye mer. Vi snakker her om relativ fattigdom, man tar utgangspunkt i hva andre i samfunnet har som inntekt, og setter standarden etter dette. Noen betegner seg kanskje som fattige fordi de ikke har råd til å kjøpe alt der har lyst på? Men egentlig er vel definisjonen på fattigdom de som lever under 50% av medianen i SiFOs standardbudsjett.

Omtrent 8 % eller 82 000 barn i Norge bor i en familie som er under fattigdomsgrensen og/eller mottar sosialhjelp. Dette er regnet ut fra 50 % av medianen. EU har lagt listen litt høyere og regner ut fra 60 % - dette utgjør hele 124 000 barn i dagens Norge. (Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå). Disse barna har begrensede muligheter til deltagelse i samfunnet. Det vil blant annet bety at de kanskje må velge bort fritidsaktiviteter, bursdager og andre ting som ikke er direkte livsnødvendigheter.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Hvsi det er familie er det verre, men ignoreringsfunksjonen er til bruk IL også. Og jeg mener seriøst at man skal ta opp ting som irriterer en, underveis og fortløpende, i stedet for å gå og gnage og bli ufin.

Skilpadda sa for 15år siden:

Det kan være veldig irriterende med folk som syter mye; det kan det jo være selv om de har god grunn til det, og dersom man ikke synes de har god grunn, er det rimelig at man blir lei. "Fattig" er et litt betent ord å bruke når man bor i Norge og har det såpass bra som det du beskriver at din bekjente har. Jeg har sett flere diskusjoner på akkurat hva man mener med å være "fattig" og hva man mener det betyr å ha "dårlig råd", og det varierer en del, men de fleste vil vel ikke synes man er fattig hvis man har over 6000 å rutte med i måneden som én person. At man kan oppleve at man har dårlig råd sammenlignet med folk rundt seg er en annen sak. Og så kommer det jo også litt an på hvor flink man er til å disponere pengene sine og prioritere. (Og så kommer det ganske mye an på hva slags innstilling man har til det hele, og om man greier å la være å sutre og klage - det er ikke sunt for en selv, og det irriterer folk rundt en.)

Akkurat din bekjente er det jo bare du som kjenner, så vi kan ikke uttale oss om den spesielle situasjonen. Men jeg tror sikkert det kan være frustrerende og kjipt å være uføretrygdet og vite/anta at situasjonen (når det gjelder økonomi og jobb) ikke kommer til å forbedre seg noen gang.

siljemoren sa for 15år siden:

Jeg snakker med henne om det, prøver og få henne i på ett litt annet spor med det varer ikke så lenge.

Jeg mener ikke og baksnakke henne, det er ikke derfor jeg skriver dette. Det er bare så vanskelig og få er god dialog rund dette med henne. Jeg tengte vel litt synspunkter og har nok ordlagt med dårlig, det sier jeg unskyld for.

Harriet Vane sa for 15år siden:

Du kan ta henne med på fattighuset, der folk er virkelig fattige. :vetikke:

Det ER vanskelig å håndtere negative, selvopptatte, sytende folk. Særlig når det relativt sett ikke er så innmari synd på dem. Hun trenger sikkert positivt fokus, men det kanskje vanskelig å se det selv.

Niobe sa for 15år siden:

Vel, jeg er student as we speak, og hadde lån og stipend fra lånekassen i 2007/08 og attføringspenger dette skoleåret, og det er ikke rare forskjellen.

Jeg skulle gjerne tatt opp studielån og byttet med hvem som helst, om jeg i bytte fikk helse til å kunne velge jobb og stillingsprosent som jeg ønsket. Mine inntektsmuligheter er varig forringet, hvis de ikke var det skulle jeg gjerne betalt renter og avdrag på studielånet.

Tito sa for 15år siden:

Jeg tror nok Siljemoren nok ordla seg litt ut fra frustrasjon her. Det er nok mange som bruker for mye tid på å klage fremfor å fokusere på negative ting. Når man bare får høre negativt og negativt hele tiden, blir man fort litt lei. Spesielt hvis man prøver å være positiv selv.
:klemme:

siljemoren sa for 15år siden:

Hun trenger nok et litt positivt blikk på livet, jeg har prøvd og få hun ut og med på nye ting. Med et blir ikke stor forkjellen så veldig lenge.

Niobe sa for 15år siden:

Jeg har en mor som ingen kan overgå i smerte og lidelse. Har man vondt i en arm, så har hun vondt i begge, pluss minst en fot. Alltid.

Hun har ingen som helst planer om å forandre seg, og siden hun "bare er sånn", så må faktisk vi andre velge om det er noe vi ønsker å tåle.
Jeg kan bruke tid og krefter på å forandre en som ikke ønsker å forandre seg, eller jeg kan velge å godta henne som hun er de gangene vi møtes. Jeg kan velge å la henne irritere og såre meg til evig tid, eller jeg kan velge å se henne i nåde.

Hun er ingen utpreget god støtte som mor, men hun er en destod bedre mormor. Jeg verdesetter henne høyt for det hun er for sønnen min, og henter det jeg trenger av støtte og omsorg fra andre steder.

Skvetten sa for 15år siden:

Når du så velger å legge enda mer informasjon om vedkommende ut, glemmer du at det kan være at hun er her på forumet?

Her inne er vi generelle, vi lager våre problemstillinger slik at de ikke kan linkes til personer. Grunnen til dette er jo at vi tross alt vil ha noe spennende å diskutere. En persons privatliv er faktisk ikke spennende å diskutere.

Om begeret renner over er det kanksje bedre å ta det med den det gjelder tenker jeg.

Er det så sikkert at man kan klare det på et nettobeløp lignende det du skisserer? Ta fedre/mødre som ikke bor sammen med sitt barn, de betaler bidrag, transport i forbindelse med samvær og selve samværet. La oss nå si at dette finner sted annenhver helg og at far/mor her er uføretrygdet med en netto på 6000,- til mat, lege, tannlege, samvær etc. Da har vedkommende mest sansynlig ikke anledning til å gå på kino, konserter ol.

Hva mener du det vil si å være fattig?

Den måten å omtale en peson på må jeg si er negativt ladet i mine ører altså.

Vil du definere stort spillerom?

Du skrev at du ville holde deg til sak og ikke person, samtidig fortsetter du diskusjonen på person grunnlag. Det tidvis på en måte som fremviser noen holdninger ut fra din måte å formulere deg på som jeg synes er degraderende.

Kanskje det ikke er så lett når du har holdniger ovenfor henne som de du fremviser i tråden. Klart man blir fustrert over mennesker man har rundt seg, men det er faktisk langt enklere å la være å omgåes de man har slike følelser ovenfor enn å skrive om dem på nettet.

Maverick sa for 15år siden:

Jeg synes siljemoren har tatt til seg poenget om å ikke uttale seg på den måten om enkeltpersoner, og at det da kanskje virker litt mot sin hensikt å fortsette å pese på de formuleringene.

Ellers ser jeg også at fattigdomsbegrepet er svært relativt, all den tid jeg hadde ledd høyt og hånlig av noen som mente at de var "fattige" om de ikke hadde råd til shoppingtur i London.

him sa for 15år siden:

siljemoren sa for 15år siden:

Skvetten: Du spør om veldig mye som jeg ikke kan svare på, siden jeg skal holde dette generellt.

Men jeg kan svare deg på hva det for meg vil si og være fattig, det er når man ikke har råd til det som er vannlig i samnfunnet. Som f eks klær og fritidsaktiviteter til barna. At man må prioritere hele tiden, og snu på hver kr. At man aldrig kan spise seg skikkelig mett, for da er det ikke nok til barna. Listen er lang.

DM sa for 15år siden:

Gullstjerne til alle som har klart å holde denne diskusjonen saklig! :imponert:

Og til det generelle spørsmålet: Så er det vel i Norge snakk om relativ fattigdom og ikke absolutt. Men likevel mener jeg det er viktig å ta tak i den relative fattigdommen. For det er dette samfunnet vi lever i. At det finnes mange som lever på og under fattigdomsgrensen er sikkert, og tallet er mye større enn det vi får se av statistikken, for det er mange som ligger akkurat over fattigdomsgrensen også og man blir ikke så mye rikere av å tjene hundre kr. mer enn fattigdomsgrensen i året.

Det som ofte blir et problem når man skal diskutere fattigdom, er at begrepet er som noen her har skrevet tidligere, blitt utvannet. Det er utrolig mange som kunne hatt godt av å justere litt på prioriteringene sine, og hatt en helt annen økonomisk situasjon. Jeg mener at personlig økonomi burde være et eget obligatorisk fag på skolen.

Milfrid sa for 15år siden:

Nei, med fare for å tråkke noen på tærene og provosere, så må jeg si at etter et havår i USA, så ser jeg at det er særdeles få I Norge som har grunn til å klage, uføretrygd eller ei. Selvfølgelig er det kjipt å ha mye mindre enn alle andre, og ingen blir rik av uføretrygd/arbeidsledighetstrygd, men sett i global sammenheng, så har man det jammen langt fra dårlig i Norge. Og jeg har en tante, som er uføretrygdet, i tillegg til at hun i sin tid gikk personlig konkurs. Ergo var det ikke mange kronene hun fikk beholde av det lille hun fikk. Så jeg vet hvor lite man har når man sitter skikkelig hardt i det :(.

Det som kanskje er problemet i Norge, er at det er så få som har det dårlig, og så mange som har det bra. Og at det derfor blir lettere å føle seg utenfor? Jeg er enig i det Kaisa skriver.

Her i USA er jo forskjellene helt enorme, og sikkerhetsnettet for de som faller utenfor i praksis ikke-eksisterende. En ting er de som faller helt utenfor, men det er jo også en haug på minimums-lønn, med to-tre jobber, seks-syv dager i uka. Ferie kanskje en uke i året. Overhode ingen sykedager - blir man syk går man på jobb. Går man ikke på jobb, risikerer man å få sparken. Man bor i en trailer, man ser knapt ungene, man lever fra hånd til munn.

Svangerskapspermisjon? Seks uker. Ulønnet for de fleste. Har ei venninne som er lærer - offentlig ansatt. Hennes sjef ringte til henne, og ba henne planlegge slik at en eventuell fødsel ble i mai. For da kunne hun ta permisjon når hun likevel hadde ferie :rolleyes:. Mange av kollegaene hadde født i april, og fått seks uker + ferien, og det ville ikke rektor ha noe av... Jadda. Selv visste hun ikke helt når hun skulle ha barn. Om de hadde råd til det. En ting er de seks ukene uten lønn, men man skal jo helst ha et sted å gjøre av babyen når de seks ukene er gått..

Barnehagene er fulle av små babyer, og byen er full av uregistrerte "barnehager". Kvinner som passer unger i eget hjem - noen ganger 20 babyer og en voksen. De på minimumslønn har selvfølgelig ikke råd til skikkelig barnehage, som koster det samme som barnehage i Norge. Krone for krone, ikke regulert for inntekt. Så da blir det marked for svarte barnehager (ikke dagmammaer - alt er stort i Amerika :rolleyes:).

I Norge har man det godt, og svært få er fattige ut fra en definisjon at de må bo på gata og ikke har råd til mat. I så tilfelle er det ofte andre grunner, som gjeld, misbruk og annet som ikke er direkte knyttet til de pengene man får fra staten. Man får ikke mye i trygd, men det er vel omtrent det samme som en stundent? Ikke nok til å bli rik eller leve særlig fett, men nok til å klare seg.

Men selvfølgelig, sammenlikner man seg med de som har mer, så blir man jo fattig. Og det føles selvfølgelig ikke godt at man må telle penger og prioritere knallhardt, når andre bare kan kjøpe det de vil. Jeg har alenemødre-venninner, og det er løgn å si at de lever fett. Ryker noe på bilen (som er så gammel at det er stor sjanse for at noe ryker), så er det KATASTROFE. Og man drar ikke på ferie til syden, man bor i en liten leilighet, og man prioriterer knallhardt.

...og det hjelper nok særdeles lite at det finnes folk andre steder i verden som har mindre å rutte med og større problemer....

....og så er det sikkert veldig lett for meg å sitte på min høye hest og si at nordmennn ikke bør klage....

Men hvis man først skal være fattig, så er Norge det beste landet å være fattig i. Det går det ikke an å komme unna. Vi har et sikkerhetsnett. Det finnes helt sikkert huller som noen kan falle igjennom, men nettet er der, og fanger opp langt de fleste.

Det hadde kanskje vært interessant med en diskusjon om hvem som kan regnes som fattige? Når er man i Norge fattig, og når har man "bare dårlig råd"?

Milfrid sa for 15år siden:

Det som kanskje er problemet er at vi alle kjenner en eller annen, som "snylter", og som ødelegger for alle de som ikke gjør det. Det er alltid lettere å huske denne ene, og bruke som eksempel, dessverre.

Selv kjenner jeg et kongeeksempel. Snekker, attføring fordi han hadde ryggproblemer. Som jo er en ærlig sak. Sånn skjer, og det er jo flott at det finnes et system som gjør at han kunne få attføring. Samfunnet er tjent med å få folk ut i arbeid, i stedet for på trygd. Attføring er en bra ting. Det som ble litt provoserende for vennene, som hadde betalt for sin utdannelse, var at han jobbet seg gjennom studiene - som snekker. Ok, han var jo ikke ufør, og han jobbet nok mye mindre enn han ville ha gjort som snekker. Ergo var det nok ikke like belastende som å være snekker. Og han trengte jo attføring. Men han jobbet svart, og tjente gode penger, og var stor mann på byen, mens kompisene levde på studielån. Og med null antenner til å holde kjeft om attføringen sin, tvett i mot. :rolleyes:. Da er det kanskje ikke så rart at praten går?

Og så har man hun som anbefalte min alenemor-venninne å jobbe deltid, for da ville hun tjene så lite at hun kvalifiserte til en sosialbolig + stønader:rolleyes:. Min venninne ble rimelig :eek:. Hun ville heller klare seg selv og ha dårlig råd. Jeg tror de fleste er som henne :nemlig:. Men at dessverre er snylterne det er spennende å trekke fram og bruke som eksempler på folk som snylter på "oss ærlige skattebetalere".

safran sa for 15år siden:

 Nå er det vel en definisjon på hva som regnes som fattigdom, jeg skrev om det litt lenger opp i tråden: <em>definisjonen på fattigdom de som lever under 50% av medianen i SiFOs standardbudsjett. </em>

Tradisjonelt sett har mange forbundet fattig med sult og mangel på klær, men fattigdom er så mye mer. Vi snakker her om relativ fattigdom, man tar utgangspunkt i hva andre i samfunnet har som inntekt, og setter standarden etter dette. Det gjelder å ikke skille seg ut. Abraham Maslow utarbeidet en pyramide der han rangerte typer behov et menneske har. Nederst har man basale, fysiologiske behov, så følger trygghet/beskyttelse, så kjærlighet/tilknytning, anerkjennelse/selvrespekt. Hvis disse behovene er dekket, kan man komme til toppnivået som er selvrealisering. Velferdsstaten tar sikte på å dekke alle behovene i Maslows pyramide – ”det utvidede velferdsbegrep”. Fattige i Norge mangler ikke nødvendigvis klær på kroppen, men de kan mangle det ”vanlige” folk har. Vårt samfunn stiller i dag økende krav til materielle goder, aktiviteter krever utstyr og penger. Dårlig økonomi kan føre til at man ikke får delta i samfunnet på lik linje med andre.

I følge Pierre Bourdieu oppstår sosial ulikhet fordi man har ulik økonomisk, kulturell og sosial kapital, og dermed ulike sosiale posisjoner. Økonomisk, sosial og kulturell bakgrunn er med på å styre hvordan oppvekstvilkårene blir for den enkelte. Sosial bakgrunn går ofte i arv, og den sosiale mobiliteten viser seg å være relativt liten. Dette betyr at man stort sett holder seg til det sosiale laget man blir født inn i. Det er enkelte grupper som peker seg ut som inntektsfattige. Hvis man fokuserer på fattigdom blant barn - i 2001 var det barn med hovedforsørger i en eller flere av disse kategoriene som skilte seg ut: Enslige, lavt utdannede, høyt antall barn og - den aller største gruppen - barn av ikke-vestlig opprinnelse.

Joika sa for 15år siden:

Det må jo være litt kjedelig å ikke ha noen utsikter til å tjene mer. Hun vil jo ikke kunne ta seg en skikkelig ferie uten å virkelig spinke og spare, og om vaskemaskinen ryker, så risikerer hun at hele økonomien er skakkjørt i flere månder etterpå, hva med jula? Julegaver kan jo knekke hele økonominen hennes om hun har stor familie osv. Uforutsette ting skjer, om hun her har neppe en stor buffer, tenker jeg.

Jeg mener ikke hun er fattig, men det at hun aldri kommer til å tjene mer, det kan jeg skjønne at hun syntes er litt trist.

Lisa sa for 15år siden:

Synes Safran sier det veldig fint.
Har ikke tid til å skrive så mye om det nå men jeg var på et fattigdomsseminar i regi av Kirkens Bymisjon for ikke så lang tid tilbake. Det er, etter det jeg forstår ganske store endringer på gang i fattigdomsmønstret i Norge. Vi er i ferd med å utvikle en ganske stort gruppe av minoriteter som skiller seg ut som særskilt fattige, disse er betydlig fattigere en minstepensjonister og de andre gruppene som tradisjonelt har blitt beksrevet som fattige. Ofte faller disse barna helt utenfor ...

www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/16676

Milfrid sa for 15år siden:

Hehe, nå mente jeg ikke at vi skulle lage en ny fattigdomsdefinisjon her inne på FP :knegg: jeg er jo klar over at det allerede eksisterer en, og har ingen ambisjoner om å forsøke å endre den. Jeg tenkte mer at det kunne være interessant å diskutere hva vi her på FP tenker er fattigdom vs "bare ha dårlig råd".

kie sa for 15år siden:

Et familiemedlem er leder i en større skole. Vedkommende ser fattigdom hver eneste dag. Og da snakker jeg om den typen som gjør at unger kommer på skolen og ikke har spist siden sist de fikk brødskiver av personalet der. Eller den typen som gjør at barn ikke har vinterjakke i bitende kulde og går i slitte joggesko året rundt.

Så fattigdom finnes i Norge også.

kie sa for 15år siden:

Det kan det være.
For meg har det litt å gjøre med varighet. Jeg kan være ganske blakk i en midlertidig periode uten å mene at jeg er spesielt fattig. Men dersom det er en tilstand som varer over lang tid, kanskje uten utsikter til endring, så er det en jevn manko på penger (om enn kanskje ikke like alvorlig som den korte perioden) som gjør at jeg kanskje vil mene at det minner mer om fattigdom.

Det vil jo også prege mine omgivelser mer etterhvert som tiden går. Man har kanskje en bil som ikke man får reparert og som bare står der, man har ikke mulighet for å vedlikeholde egen bolig, ryker fryseren så må man pent klare seg uten osv. Så jeg ville nok ha tatt med faktoren "tid", jeg. Tid gjør at man gradvis får redusert standarden på det meste i livet sitt og gjør også at følelsen av håpløshet virkelig får satt seg for den som står midt i det.

I den sammenheng kan jeg tenke meg at det å leve på en liten uføretrygd uten utsikt til endring i situasjonen er noe helt annet enn å ha veldig dårlig råd under f.eks. studietiden.

Milfrid sa for 15år siden:

Enig med deg. Tid spiller inn. Som student kan man neppe kalle seg fattig, selv om man kan ha ekstremt dårlig råd.

Jeg vil også si at man ikke er fattig om man eier hjem eller andre større verdier. Man kan ha dårlig råd, slite med å få det til å gå rundt, men man kan ikke sitte i en egen leilighet og kalle seg fattig. Selvfølgelig, om man bare eier den i teorien (skyhøyt lån), så blir det noe litt annet.

Jeg mener ikke at man er fattig om man ikke har råd til å dra på ferie, eller bytte ut bilen. Jeg mener heller ikke at man er fattig om man må kjøpe brukte hvitevarer og møbler. Om man ikke har råd til å ha bil (selv om man absolutt kunne trenge det), ikke klarer å finne penger til å kjøpe seg en brukt sofa en gang, og må leve på nudler og to dager gammelt brød hele måneden for å få pengene til å vare en hel mnd, da er man fattig.

Altså, jeg kjenner mennesker, som de to siste ukene lever på sultegrensen, fordi de har brukt opp alle pengene sine de to første.De er ikke rike, men de hadde klart seg helt fint gjennom mnd om de bare levde etter evne, ikke etter ønske. De er ikke fattige. Tanten min, som lever i sosialbolig, og som har sofa som er slitt ned til skumgummien, hun vil jeg definere som fattig. Hvis hun skal bytte ut sofaen, må hun slutte å spise en mnd :(. Man må se på totalen av hva man har å rutte med.

Fattigdom blir for meg å måtte prioritere mellom, og kanskje ikke ha råd til nødvendige ting, som skikkelig mat og det å kunne kjøpe vintertøy (i det hele tatt, ikke siste mote). Man er fattig om man ikke kan betale strømregningen, fordi man må betale husleie og fremdeles ha råd til mat. Altså om man ikke har råd til alle de basale tingene, som mat, klær og et sted å bo. Man er ikke fattig om man ikke kan dra på ferie, fordi man må betale strømregningen. Selv om det skjer over tid. Så lenge man kan spise seg mett, kle seg selv og barna i skikkelige klær og har et sted å bo, mener jeg at man ikke kan kalle seg fattig i Norge i dag. Og ja, jeg innser at min definisjon nok er strengere enn den offesielle...

amo sa for 15år siden:

Det spørs også hvordan man definerer fattig. Det er forskjeller på fattig og å ha dårlig råd. Jeg tenker at fattig er man når man lever under de minste satsene og dårlig levestandard, mens dårlig råd kan man også ha om man har så pass mye som 50 000,- - 60 000,- utbetalt i måneden, men har en høyere levestandad. :nemlig:

Milfrid sa for 15år siden:

Ikke enig. Har man så mye utbetalt og sliter med å få endene til å møtes har man ikke dårlig råd, men veldig dårlig prioriteringsevne og økonomisk sans :nemlig:. Jeg tipper de som virkelig har dårlig råd ville blitt ganske :snill: om noen klagde over dårlig råd med den inntekten...

amo sa for 15år siden:

Milfrid sa for 15år siden:

Fremdeles ikke enig. Da justerer man bare forbruket (mindre hus, rimeligere bil, ikke fullt så mye shopping), og så har man atter nok penger til å leve et godt liv.

Disse som var med i Luksusfellen. Svært få av dem hadde reelt dårlig råd, de hadde bare et forbruk som ikke stod i forhold til den faktiske inntekten.

Da vi nettopp hadde bygget hus og tatt opp lån hadde vi ikke så mye penger å rutte med hver mnd, og måtte prioritere hva vi ville bruke pengene på, men vi hadde ikke dårlig råd i den formen jeg vil definere dårlig råd. Vi prioriterte å bruke pengene på hus på bekostning av noe annet. Vi kunne ha bodd i en mindre, men helt ok leilighet, og hatt god råd. Dårlig råd mener jeg man har når man har spart der man kan spare, og fremdeles ikke har penger til å bytte ut bil eller dra til syden, for å sette det på spissen.

Faktisk er de en av de tingene som irriterer meg litt, at folk klager over dårlig råd, mens de drar til syden to ganger i året og har nytt hus. Vi er alt for godt vant i Norge :nemlig:.

Vi hadde dårlig råd da jeg var liten. Det kan ikke sammenliknes med den "dårlige råden" enkelte venner sliter med nå. Ikke vagt en gang.

Olympia sa for 15år siden:

Nei vet du hva, det er vel den største BS'en jeg har lest på en stund.

Klart man kan ha midlertidige problemer selv om man tjener 60000, hvis man har lånt over pipa og har et forbruk som er helt på styr, men det kan da ikke kalles å ha dårlig råd?!?!

For meg begynner dårlig råd der man ikke greier å nedjustere mer. Bor man allerede så billig som man kan, har kvittet seg med bil, ferier og alt annet av "luksusgoder" og må ta kronerullings for å få matbudsjettet til å gå opp hver måned har man et problem.

I min verden er det ikke dårlig råd så lenge man kan skaffe seg en mindre bolig og dermed få en god del mer å rutte med hver måned. Bor man allerde i en leid toroms fordi man ikke har råd til egen bolig, og kan ikke leie for mindre enn det man allerede gjør, da begynner man å kunne snakke om dårlig råd.

Maverick sa for 15år siden:

:flirer:

Yeah, sure. Da trenger man en realitycheck.

amo sa for 15år siden:

:flirer: litt jeg også. :knegg:
Var nok litt for ekstrem der.

Men jeg hadde nok ikke definert meg som fattig om jeg hadde 10000,- igjen etter alt var betalt, men jeg hadde hatt dårlig råd den måneden.
Hadde dette vedvart, så måtte jeg gjort noen endringer for å beholde levestandaren, men fortsatt så hadde jeg ikke vært fattig.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Man kan ha veldig lite penger å leve for selvom man har høy inntekt. Og det er lett å si at da må man justere på utgiftene, men det er ikke alltid det er like gjennomførbart. Som når man er i samlivsbrudd for eksempel. Da er det en periode hvor det er ekstremt vanskelig å få tilstrekkelog kontroll over økonomien og hvor man ikke alltid kan påvirke utgiftene sine - de må bare betales åkke som.

Imidlertid er man ikke fattig nødvendigvis om man har dårlig råd. Jeg har hatt såpass lite penger til overs en periode at det rett og slett var for lite. Jeg hadde ikke råd til ordentlig mat til meg selv eller noe som helst. Men jeg var ikke fattig - jeg hadde bare lite til overs i budsjettet. Det var jo ikke synd på meg eller noe sånt.

Nessie sa for 15år siden:

For meg trenger ikke dårlig råd og fattig være det samme.
Er man fattig har man lite å leve for. Men man kan ha dårlig råd pga at man lever feil økonomisk, selv om man tjener greit.

Slettet bruker sa for 15år siden:

Har man høy inntekt så vil man jo på sikt ha en god mulighet til å jobbe seg ut av en vanskelig situasjon også. Det gjør at man ikke kan si at man er fattig synes jeg.

Men mens vi er i gang med fattigdom. Jeg har inntrykk av at veldig mange som er fattige eller deromkring ser ut til å røyke. Hvordan kan de ha råd til det? Prisen av den røyken er jo hele forskjellen på å ha ingen penger og på å ha det helt greit?

Erica sa for 15år siden:

Jeg lurer også på det Smilefjes.

bina sa for 15år siden:

Jeg syns at fattig er et klart begrep, mens "dårlig råd" er en subjektiv greie. Man kan f.eks. godt si at "jeg har ikke råd til å reise på ferie", noe som kanskje bare innebærer at man ikke har prioriter ferie. Hvis man har prioritert ny bil, eller båt det året, så har man "ikke råd" til ferie i tillegg.

I dagligtale tror jeg derimot at mange setter fattig = dårlig råd. Altså i stedet for å si "jeg har dårlig råd" sier man "jeg er så fattig". Dermed blir fattigdomsbegrepet også en subjektiv vurdering, og ikke relatert til faste satser.

Jeg reagerer derfor ikke noe spesielt på bruken av ordet "fattig", ut over at jeg syns det vitner om litt lite variert språk (litt barnslig formulering på et vis, enten er man rik eller så er man fattig).

Forøvrig er det innlysende at hva som er "dårlig råd" kommer an på hva man er vant til. Det er like vanskelig å gi avkall på goder eller luksus uansett hvor mye eller lite du har av det.

Michelle sa for 15år siden:

Nei hun er ikke fattig, men å ha kommet i en situasjon som ung og ufør er ikke noe å misunne. For det første gir det ingen status i samfunnet og mange opplever negative holdninger hvor en nærmest må forsvare seg samt at hun vil ikke ha muligheter til å få bedret sin inntekt i nevneverdig grad.
Manger drømmer går tapt i det en blir ufør.

Jeg skjønner du er lei av sytet men enten lukker du ørene når du er sammen med henne eller så snur du ryggen til. Eller snakker ut med henne.

De fleste av oss som har vært nyetablerte og studenter vet hva dårlig råd er, men vi har da et håp om en bedre situasjon. Det håpet har ikke din venninne. Mulig er hun bitter for ikke bare tapt helse men også tapet av inntekt.
Når det gjelder det beløpet din venninne har til overs når allt er betalt så stiller jeg meg undrende til det. Hun må da ha hatt en meget høy inntekt før hun ble ufør?

Jeg vet om flere historier hvor enslige uføre har måttet gå fra boligen sin pga halvert inntekt. Alle kan man tenke seg hvilke konsekvenser det kan få om en har barn som må flytte og oppleve at de ikke lengre får det andre barn får.

Joda trygdemisbrukere finnes men ikke la misnøyen gå utover de mange ufrvillige uføre som virkelig sliter seg gjennom hverdagen.

Vianne Rocher sa for 15år siden:

Enig! Jeg føler dette er litt symptomatisk på det jeg kaller FrPsamfunnet jeg da, og mistenker at den relative fattigdommen er en av hovedårsaken til at FrP har økende oppslutningpersonlig synsing.
Når alle har det rimelig greit økonomisk, har mat, klær på kroppen og tak over hodet har man plutselig tid til å se over til naboen og se hva de har.

Det er på mange måter blitt ett "folkekrav" at alle skal ha økonomi til å kunne kjøpe seg det som tidligere ble sett på som noe kun de øverste sosiale lagene hadde råd til.
Har man ikke råd til sydenturer, en gedigen bil og villa så er man altså fattig, og det er selvsagt statens feil all den tid vi bor i en velferdsstat.

Det handler i stor grad om forventninger til hva staten skal gjøre for en som privatperson og økt levestandard.
Jeg forstår jo selvsagt at det kan være tungt å havne på utsiden av det gode selskap, det er jo ingen som ønsker at deres barn skal bli utestengt fra sosiale aktiviteter pga. penger, samtidig er det viktig å sette tingene i perspektiv. Man har større problemer enn å bekymre seg for hvordan man skal få råd til å kjøpe laptop til åtteåringen om man virkelig er fattig.

Jeg lever nok i en "beskyttet tilværelse" når det kommer til spm. som dette, så mitt innlegg er selvsagt farget av det, men alikevel synes jeg at kravstorheten har nådd nye høyder. Jeg kjenner meg litt igjen det der med at man forventer at alt skal være på stell den dagen man starter å tjene penger. Mange i min genrasjon er slik, og det er jo en direkte konsekvens av en ubekymret oppvekst der man har vært vant med at alle goder har vært tilgjengelig for en. Når man da skal starte ett liv på egen hånd etter endte studier er det mange som har problemer med å finne seg i at man må jobbe seg oppover- både i jobben og hjemme, ikke bare starte på topp.
Det er vel ikke uten grunn at vi kalles glasurgenreasjonen :humre:

kie sa for 15år siden:

Når vi snakker om fattigdom.
Jeg vil virkelig anbefale alle å låne eller kjøpe denne boka.

Omtale:

Kilde