Jeg ønsker synspunkter på en sak jeg synes er litt vanskelig (litt rotete innlegg). Vi bor i blokk og har et koselig område utenfor med lekeplass og bom slik at biler ikke kan kjøre rett inn på plassen. I nabolaget (ca 60m unna) bor det en familie med tre små barn, mor er hjemme og de har ikke barnehageplass. De to eldste gutta på ca 2 og 4 år er ute og leker helt alene i flere timer hver dag. Moren kan nok se litt av lekeplassen fra leiligheten men store deler ligger ligger skjult.
Jeg synes gutta er alt for små til å være ute alene og opplever stadig episoder som ikke er ok. Den yngste har flere ganger slått seg, han har badet i store dammer og løpt rundt våt. De har også ødelagt mange av lekene som ligger ute, tisset rundt omkring og dratt opp plantene i blomsterbedet. Andre voksne har snakket til dem, men de er jo så små og man kan jo ikke forvente at de skal skjønne hva som er greit og ikke. Det virker som den eldste har fått i oppdrag å passe på lillebror, men jeg mener man ikke skal gi et lite barn så mye ansvar. Jeg synes det blir feil å la de være ute helt alene og vurderer å si dette til moren. Hva synes dere? Og hvordan kan jeg evt formulere meg?
Jeg syns det er horribelt at så små barn leker ute uten tilsyn, og fireåring til å passe toåring er også helt horribelt. Jeg syns godt du kan ta opp med moren hva du har observert.
Min treåring og femåring leker utenfor her, men jeg ser støtt og stadig til dem, og har full oversikt over dem også fra kjøkkenvinduet.
Det du beskriver her er ikke noe greit. Vanskelig å blande seg i andres oppdragelse. Men jeg hadde sagt at det var ikke noe greit at de tisset rundt forbi og ødela lekene og dradd opp plantene. Være konkret på hva som er gjort og som ikke kan aksepteres på et fellesområde. Ikke "dine unger er slemme og du er en dårlig mor".
Du kan ta det opp med mor, og du kan eventuelt melde bekymring til BV, for det virker veldig som om mor trenger veiledning i forhold til hverdagen med tre barn, eventuelt så kan det jo hende at familien er i en "krise" og ikke fikser helt hverdagen med tre barn. BV kan kanskje fikse en akuttplass i barnehage eller avlastning, for dem.
Jeg reagerer ikke på at en fireåring er alene, så lenge han blir sett etter (det kan jo være at moren sjekker hvert 5. minutt uten at noen vet det. Men jeg har til gode å ha møtt en 2-åring som er såpass forutsigbar at jeg hadde turt å la ham/henne være ute alene uten å være under oppsyn av voksne.
Men denne gutten kan jo kanskje være en moden snart 3-åring? :vetikke:
Selvsagt skal du ta det opp med moren, og jeg ville nok ha gjort mere enn det. En 4 åring er ikke adekvat tilsyn for en 2 åring og i mine øyne er dette omsorgssvikt.
Jeg håper og tror at hun kikker på dem i blandt. Men jeg har selv sittet ute mens de har lekt i en del av område hun ikke kan se fra sin leilighet og hun kommer ikke bort for å se etter dem. Hun har vært med ut selv også men de aller fleste dager er de alene og blir hentet av mor etterhvert.
Om de tisser rundt, river opp blomster osv så tyder det vel på at moren ikke har så veldig god oversikt da - som Maz mener jeg de tingene du beskriver her tyder på omsorgssvikt, jeg hadde derfor sendt en bekymringsmelding til BV.
Jeg reagerer ikke på at en 4 åring er alene ute, men en 2 åring er litt liten i mine øyne. Oppførselen til barna tyder på at de ikke er modne nok til å være ute alene og jeg ville tatt en prat med moren.
Jeg reagerer ikke så veldig på 4 åringen, men jeg har selv en 4 åringe som leker alene ute. Men å sette en 4 åring til å passe en på 2 syns jeg er ille. Jeg ville ha tatt det opp med moren, konkrete ting om hva de gjør og slikt.
Helt enig. Jeg har selv en toåring, kunne aldri i verden funnet på å sende han ut alene :eek::eek::eek::eek::eek::eek:, eller sammen med storebror som er 6,5 år.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
