Har med interesse lest dødshjelptråden, og det fikk meg til å gruble litt:
De som argumenterer mot aktiv dødshjelp, er det fordi det handler om å ta liv? Er man imot abort, er man også motstander at dødshjelp, er det slik?
Finnes det noen som er motstander av abort, men for aktiv dødshjelp?
Jeg ser på dette som to helt forskjellige problemstillinger, og selv om jeg er for fri abort, er dette lettere for meg å forstå folk som er motstander av dette, enn det er å skjønne at noen kan være helt mot aktiv dødshjelp.
I det første tilfellet ønsker jo ikke individet å ende livet, i det andre er det et uttrykt ønske. Med andre ord; jeg skjønner de som hevder at abort er drap, mens jeg har vanskeligere for å forstå de som mener det samme om aktiv dødshjelp.
Jeg tror jeg er ganske så enig med deg, uten at jeg har grublet på dette i timesvis. Det er det første jeg tenker i hvert fall. Aktiv dødshjelp er etter personens eget ønske, mens abort er noe helt annet. Fosteret har jo ikke så mye det skulle ha sagt, så det er nesten så det ikke kan sammenliknes.
Jeg er for både abort og aktiv dødshjelp, for i begge tilfeller handler det om å kunne bestemme over egen kropp og eget liv.
Hvordan kan man være mot abort "til en viss grad." Jeg er det selv altså, (!?) men det er jo et dilemma av de helt store. Det handler rett og slett om hvilke menneskerettigheter man rangerer høyest: Er det moren, eller det ufødte barnet som skal prioriteres? Når jeg tenker meg om, er det vel en menneskerett som går på "retten til liv," mens jeg ikke kan finne en som forsvarer moren sitt valg. Iallfall ikke en like tungtveiende rettighet. :confused:
Jeg tenker at det ikke er drap ved abort fordi det ikke er snakk om et liv som er levedyktig på egenhånd. Et foster innenfor abortgrensen kan på ingen måte leve utenfor livmoren - dermed blir det et individ i mindre grad enn et menneske som har levd et liv.
Men det er bare mine umiddelbare tanker som dukker opp i anledning tråden, så etter at andre evt har uttalt seg med noe smartere så ser jeg det som ikke usannsynlig at jeg kan ha endret mening. :gruble:
Jeg ser den, men et foster har jo mye større mulighet til et langt og meningsfylt liv, enn en som ligger med store smerter av en eller annen dødelig sykdom. Jeg synes det blir rart å si at sistnevnte må få oppleve den siste uken av livet sitt, til tross for at han er i et smertehelvete og ønsker selv å dø, mens det er helt OK å ta livet av et foster fordi det tross alt ikke kunne klart seg på egen hånd før om 7 mnd. :confused:
Jeg har forståelse for at abort velges dersom unnfangelsen er resultat av incest/voldtekt. Jeg forstår også at kvinner velger abort dersom det er fare for hennes liv ved å fullføre svangerskapet, eller dersom fosteret har så store skader at det ikke er levedyktig utenfor livmoren. Jeg kan også, dessverre, forstå at man velger abort om man blir gravid og det viser seg at barnet vil bli tungt funksjonshemmet om det får leve - og man fra før står i en tung livssituasjon, så man vet man ikke har krefter til å ta seg av barnet på en god måte.
Ut over dette er jeg generelt mot abort, men likevel for fri abort - paradoksalt nok.
Jeg er - tror jeg - imot aktiv dødshjelp, men jeg er for at man skal respektere et menneskes ønske om ikke å bli holdt kunstig i live, avslutte livsforlengende behandling etc.
Syns ikke det er paradoksalt i det hele tatt. Du, som jeg, ser sikkert at det vil følge større ulemper ved et forbud, enn det tilbudet som eksisterer. Men jeg syns det er rett og slett kvalmende at vi ser på 15 000 aborter pr år.
Nei. For mor vil også i flere tilfeller få store skader eller miste livet, gjennom selvprovoserte aborter, uhygieniske skjulte klinikkforhold, selvmord osv. Ergo så velger man livet som ER fremfor livet som kan bli.
Jeg er imot aktiv døsdhjelp og imot abort. Jeg har aldri tenkt på sammenhengen mellom disse to, men det handler vel i bunn og grunn om å verdsette liv. Kjempe for liv.
Ja, enig med det. Derfor synes jeg der er litt rart at når noen faktisk ønsker selv å dø, får de ikke lov til det, mens et menneske som, av naturlige grunner, ikke kan uttale seg, blir fratatt livet fordi hensynet til moren går foran.
For meg henger disse to tingene sammen, og jeg synes det er litt merkelig at så mange stater tillater fri abort, mens aktiv dødshjelp ikke er tillatt.
Det er dessverre slik at fosteret i magen er helt uten rettigheter, og blir ofte bare omtalt som mors forlenga arm, eller noe (les: kvinnens rett til å bestemme over eget liv).
Jeg har betenkeligheter med både abort og med aktiv dødshjelp i praksis. Men når det er sagt så er jeg prinsipielt sterkt for begge deler.
Jeg makter ikke helt å se på et fosteranlegg som en full baby i uke seks. På samme måte som de fleste vil se at det er mer naturlig å ha en tung og lang sorgprossess over å miste et nesten fullbårent barn i forhold til å miste noen meget få uker ut i svangerskapet. Det er en overgang fra et befruktet egg til et menneske der et sted som for meg ikke føles riktig å sette fullt så tidlig som et par uker uti.
Likevel tror jeg ikke selv at jeg noengang kunne tatt abort. Men livet har dog lært meg ydmykhet i forhold til at det er enkelte ting man ikke skal si sikkert før man har forsøkt det. Det er mange ting jeg aldri hadde trodd om meg selv som jeg har svelget kameler for etterpå.
Jeg synes også det blir galt å sette spørsmål med grunnen til at man velger å ta abort. Det er sikkert noen der ute som bruker abort som prevensjonsmiddel, men jeg tror ikke det er så mange. Jeg tror de fleste som tar abort synes det er et tungt valg og kjenner flere som har slitt psykisk i årevis etter å ha valgt abort. Jeg mener at folk i dette skal få velge det som er riktig - eller minst feil - for dem selv uten at jeg skal sitter som overdommer og si noe om hvorvidt det er en god nok grunn eller ikke. Det er maaaaange scenarier jeg kan se for meg hvor abort er et helt riktig valg enda man ikke er hverken syk eller voldtatt.
Det er da litt mer enn ulemper i større eller mindre grad som oppstår når abort er forbudt. Hvert år foregår det 20 millioner utrygge aborter i verden. Aborter utført av personer uten kompetanse, utstyr eller kunnskaper om hygiene. Hvor mange av disse kvinnene som blir skadet for livet, eller dør av infeksjoner eller blødninger kan man bare tenke seg.
I en ideell verden ville ikke abort ha eksistert, og mennesker med store smerter skulle selv ha fått avsluttet sine liv. I det livet vi har per i dag, tror jeg vi må akseptere abort. Og vi bør ha motforestillinger mot aktiv dødshjelp.
Jeg ser tydelige likhetstrekk, og jeg ser også det merksnodige i å kjempe for at en menneske på 80 med store smerter skal få leve en uke til, samtidig som man kan innestå for å avslutte et liv som kunne ha vart mye lengre.
Flisespikking: Det er ikke fri abort i dagens Norge, i all den grad det er satt en grense på 12 uker for å kunne bestemme selv om man vil ta abort eller ikke.
Jeg har alltid vært for både selvbestemt abort og aktiv/passiv dødshjelp.
Men med alderen så har jeg blitt mindre sikker. Jeg synes ikke det finnes noe godt alternativ til selvbestemt abort. Men jeg skulle virkelig ønske at flere tenkte på at graviditet kan være en konsekvens av å ha ubeskyttet sex.
Hvis jeg en dag ligger der med store smerter og ingen fremtidsutsikter til å få det bedre, så håper jeg inderlig at jeg selv kan få ta beslutningen om at nok er nok.
Men det er jo et poeng, Tjorven. Graviditet KAN være et resultat av også beskyttet sex. Jeg syns enhver som velger å både dyppe staken og motta den bør tenke over at det ER en teoretisk mulighet for å bli gravid og om man absolutt, absolutt ikke kan innbille seg å bli gravid, så bør man kanskje vurdere å være ekstra forsiktig.
Syns ikke abort og aktiv dødshjelp egentlig har noe med hverandre å gjøre.
Jeg er for fri abort. Med dagens grense. Muligens uansett. Det kan jeg debattere i en annen tråd.
Aktiv dødshjelp vet jeg ikke hva jeg mener om. Var for. Men etter å ha snakket med reflekterte mennesker som er mot, kan jeg ikke si jeg er for lenger. For meg handler det om signaleffekten, hva den medfører.
Og der er det en fellesnevner med abort; signaleffekten og ressursbruk i forkant.
Men hvis det ikke er et alternativ, så vil jeg få velge å dø.
Jeg har sittet ved dødssenga til min bestemor og sett at hun hadde det helt forferdelig. Selv om jeg var uendelig glad i henne var det en lettelse da hun fikk dø og slippe mer lidelse.
Jeg er en av de som er imot abort, men for fri abort på grunn av de følgene et abortforbud vil føre med seg. Jeg synes abortgrensene er kunstige, i hvertfall uke 12. At det går en absolutt grense på uke 22 er lettere å forstå da det sammenfaller med det tidspunktet man idag kan behandle et barn som blir født.
Når det gjelder dødshjelp er jeg selvfølgelig tilhenger av at man skal satse på optimal smertelindring for pasienter, og jeg ser absolutt at det er vanskelig å håndtere en lovgivning rundt aktiv dødshjelp på en god måte. Det vil alltid være mennesker som blir satt under press, eller føler de burde dø istedenfor å belaste samfunnet etc. Likevel skulle jeg ønske at jeg fikk lov til å dø hvis alternativet var å leve med uutholdelige smerter. Vi greier jo ikke i dag å lindre alle typer smerter.
Jeg ser ikke noen motsetning mellom å ha respekt for livet og å satse alt på de som lever samtidig som man kan få lov til å velge å dø raskt og smertefritt istedenfor langsomt og pinefullt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
