Det er jo nå mange allergitråder, det jeg har tatt meg selv i å gruble på er begrepet funksjonshemming. Selv anser jeg meg for å være funksjonshemmet i en del sammenhenger. Som mange vet har jeg en alvorlig astmagrad og en rekke allergier. Det jeg lurer på er hva legger du i begrepet funksjonshemming og hva favner begrepet for deg?
Jeg legger i begrepet funksjonshemming at man på grunn av en diagnose/problematikk er forhindret eller har vansker med å gjøre normale og hverdagslige handlinger. Jeg tenker at begrepet innebærerer en del subjektivitet eller hva man nå skal kalle det. Jeg vil tro at det er mange personer som for eksempel er fysisk handikappet og som sitter i rullestol som ikke føler seg spesielt funksjonshemmet, mens andre igjen kanskje kan føle seg svært funksjonshemmet av psykiske problemer.
Men om man har store begrensninger i livet sitt, sammenlignet med andre på samme alder og eventuelle andre kriterier man måtte ha for å måle dette, fordi man har en eller fler fysiske deffekter, så regner jeg personen som handikapet.
Jeg mener begrepet "handikap" er mye større enn det mange tror, fordi det finnes så mange skjulte. Det kan være at man er mulithandikapet og funksjonshemmet, til å ha en sykdom som begrenses til få, men farlige anfall, til å være en psykisk greie man merker best selv.
Siden man har så stort behov for å definere normalitet, og at dette representerer et slags gjennomsnitt, så vil alt som faller utenom, selv om det har sine positive aspekter også i tillegg til åpenlyse negative, være et slags handikap. Dette gjelder vel mest psykiske handikap, dette siste.
Sånn ser jeg også det, for samfunnet er såpass tilrettelagt at en som er bevegelseshemmet i form av å sitte i rullestol som regel ikke er funksjonshemmet dersom man ser begrepet slik jeg forstår at du også ser det. Det at noen er forhindret fra å delta i aktiviteter samfunnet anser som hverdagslig ser jeg som å ha en funksjonshemming, enten den er fysisk eller psykisk.
Merkelig nok er det langt mer anerkjent å ha en funksjonshemming i form av at man har angstlidelser enn dersom man eksempelvis har KOLS og av den grunn er avskåret fra det vi anser som hverdagslig.
Jeg har sittet i rullestol hele to dager på tur i Oslo sentrum. Er ikke med på at det er godt tilrettelagt. :knegg: Det var rett og slett ikke bra. Butikker hadde satt stativene for tett og det var en resturant vi var på som hadde handikaptoalett i andre etg. Uten heis. Jeg måtte bæres opp i stolen....Også fortauskanter og trapper da. Ufattelig mye av det, om man begynner legge merke til det.
Dette var forøvrig en greie skolen arrangerte for klassen min. Veldig bra og tankevekkende. :ja:
Dermed har du følt andre funksjonshemminger på kroppen enn de hva du har fra før (tenkte på det du har fortalt i andre tråder). Da er jeg ganske sikker på at du også kan sette deg inn i den følelsen jeg og en del andre får når vi blir bedt om å la være å ta fly, buss, tog og trikk fordi det kan bli meget ubehagelig for oss.
Det er noe med det å kjenne på at man faktisk i en del situasjoner er funksjonshemmet. Man må oppgi en del ting man faktisk liker fordi man ikke kan utføre dem av helsemessige årsaker ikke fordi man ikke har lyst.
Funksjonshemning Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Funksjonshemning (–hemmelse, –hemming), funksjonsnedsettelse eller handikap er vanlige betegnelser for nedsatt arbeids- eller funksjonsevne på grunn av psykiske, fysiske eller sosiale årsaker (skader, sykdommer, ulemper, mangler) hos et individ eller i omgivelsene. Funksjonsvanskene kan ha sin årsak i individets forutsetninger (individnivå) og kalles da gjerne funksjonsnedsettelse, eller i omgivelsenes manglende evne eller vilje til tilpasning (samfunnsnivå), og kalles da funksjonshemning.
Funksjonshemming er noe som hindrer en i å delta på lik linje med andre i hverdagen, så om en er så allergisk at en kommer inn under den definisjonen, så kan allergi være en funksjonshemning, helt klart.
Jeg har også blitt kjørt rundt i rullestol, arrangert i forbindelse med jobben, jeg har jobbet en del med universell utforming. Og ja, det var tankevekkende og lærerikt.
Men det er pigede ikke lett å gjøre samfunnet universelt utformet, for det som er en hjelper for noen, kan være et hinder for andre. Og i det hele tatt. Men det er jo veldig fokus på det nå, og det blir bedre og bedre, om ikke perfekt :nemlig:.
Den dagen du er hindret fra å gjøre noe som normalt anses for at alle skal kunne, anser jeg en som handikappet. En kan være handikappet i perioder, eller hele livet.
Jeg vet godt hvordan dette er. Jeg har opplevd dette veldig mange ganger, på tross av at jeg ikke kunne dø av det, annet enn om jeg hadde blitt så deppa at jeg hadde tatt livet av meg. Måtte senest i fjor nesten gi opp å ta en utdannelse for %#¤%"% gang. Har som sagt ikke noe problem med å relatere meg til at andre kan syntes det er sårt å ikke kunne gjøre alt, men det er likevel en realitet for veldig, veldig mange.
Poenget mitt var å se dette rettferdig fra alle allergikere sin side, ikke bare en, to eller tre typer. Men nok om det. Det var den andre tråden.;)
Utvalget er klar over at det er en vanskelig oppgave å avklare hva som skal kunne defineres som funksjonshemming, og vil i denne sammenheng peke på hvordan funksjonshemming er definert i Regjeringen sin handlingsplan for funksjonshemmede 1998-2001:
«Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av selvstendighet og sosial tilværelse».
Dette er definisjonen i regjeringens handlingsplan somd et står over her.
Syns nå den var ganske beskrivende jeg da. Og leste også et annet sted at Astma kom under denne definisjonen, men som med andre funksjonshemminger så er det vanskelig å få et helt tilpasset samfunn. Det tror jeg alle med alle typer funksjonshemminger kan si seg enig i. Og jeg tror aldri vi kan få et samfunn som er perfekt tilpasset uansett hvor mye vi prøver. Er man så uheldig å ha en eller annen form for funksjonshemming må man desverre alltid være nødt til å tilpasse seg samfunnet, og prøve å gjøre det beste ut av det slik det virker som du prøver, Skvetten. :)
Det å forsøke å påvirke samfunnet til å ta mer hensyn er en flott ting, men å forvente at vi skal klare å ta hensyn til alle mulige former for allergier og plager forskjellige mennesker måtte ha, det syns jeg er for mye forlangt. Vi kan bare gjøre vårt beste.
De som er ekstremt sensitive ovenfor elektrisk stråling, de kan rett og slett ikke bo i en by feks. Det kan ikke forventes at byen skal ta hensyn til denne personen og kutte all strøm. Da må vedkommende rett og slett ta det tunge valge om man vil leve med plagene eller flytte til et sted der man ikke utsettes for stråling. Denne typen plage må vel også kunne sies å være en funksjonshemming ut i fra definisjonen.
Jeg skal ha dette som fag neste semester (innen data). Gruer meg nesten, fordi det er så vanskelig å ta alle hensyn og likevel komme opp med et produkt som tilfredstiller majoritetens harde krav om design og funksjonalitet. Men man lærer.... :nikker:
Jeg har også tro på generell opplysning som et middel for å øke funksjonsevnen til de som har funksjonshemminger i større eller mindre grad. Det er jo selvsagt utopisk å tro at samfunnet skal kunne tilpasse seg alle typer funksjonshemminger men jeg er rimelig sikker på at det vi gjør ved å diskutere disse tingene er å få opplysning til andre mennesker. De fleste av oss er villige til å strekke oss litt for at andre også skal kunne ta del i samfunnet slik de ønsker.
Jeg vet jo at et fp treff ville blitt parfymefritt om jeg var der og det er en stor ting. Det gjør at slike som meg kan være med og ikke bli satt utenfor det sosiale. Når så mange sier at de faktisk vil la parfymeflasken hvile og nøttene bli hjemme når de skal ut å fly forteller meg at det faktisk nytter. Det folk vet om og får tenkt over gjør de noe med om de kan.
Jeg har og en hel masse plager, astma bronkitt og en knippe allergier.. Har faktisk opplevd at leger har bedt om å få behandle meg for jeg er så, ehm, "velsignet". Men jeg har aldri opplevd meg selv som funksjonshemmet. At en kan bli hindret i å gjøre ting, eller leve som en hadde tenkt er nå en ting, men å gå så langt som å kalle meg selv funksjonshemmet eller handikappet? Nei i alle mine år har det aldri slått meg. Jeg kan gjøre alt jeg vil, det bare tar meg litt lengre tid (og ofte MYE forberedelse på forhånd).
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.