Blondie sa for 16år siden:

Dette har jeg aldri tenkt på og det er heller aldri noe vi hadde kommet til gjennomføre.

Tallulah sa for 16år siden:

Jeg skjønner det hvis dere reiser til London uten datteren deres. Hvis en av dere reiser med henne øker dere jo bare faren for at en av dere skal miste hele familien sin, eller barnet en av foreldrene.

Jeg tror ikke jeg hadde vært lykkelig hvis vi hadde valgt å dele eventuelle barn og halvparten omkom. Da hadde jeg ikke greid å tenke på annet at hvis vi hadde valg å fly med "mitt" fly så hadde alle overlevd. Det betyr selvsagt ikke at jeg vil at hele familien skal dø fremfor halve. Det betyr bare at jeg vil at hele familien skal overleve, ikke bare halve.

Pebbles sa for 16år siden:

Vel, nå har jeg vel ikke sagt at du påstår at det ikke er vanskelig å miste halve familien. Men du stiller deg ikke bare uforstående , men nærmest latterliggjør at andre kan mene noe annet enn deg i denne saken. Det synes jeg er merkelig og bittelitt usympatisk også, kanskje? "Det går da vel ikke an å si eller mene noe slikt?" , sier du.

Da ville jeg gjerne bidra med min røst, og si at joda, det går an.

Lisa sa for 16år siden:

Nei, det var litt drøyt å insinuere at jeg mente det ikke var vanskelig å miste halve familien for det har jeg ikke sagt.

Jeg mener nok at ja, hvis man mener det er bedre at "alle dør en noen" så er det også ganske egoistisk mtp den øvrige familien som jeg er overbevist om at ville prise seg lykkelige hvis noen overlevde.

Det er fortsatt ingen som har svart på om de mener dette hvis det var en bilulykke man kom ut for også? Tekner man da også at heller alle en bare noen av oss?? Grunnen til at det blir relevant er fordi jeg tror det er noe veldig spesielt ved det å fly som flere her har vært inne på ... det ser ut til at man tenker annerledes ...

Lisa sa for 16år siden:

Selvfølgelig vil vi alle det og det blir veldig vanskelig å diskutere dette da det er to særdeles lite hyggelig scenarier man setter opp mot hverandre. Men det jeg mente var vel at det kanskje blir litt for lett å si at men ikke orker tanken på å overleve uten halve familien, at man heller vil at alle skal omkomme. Det er en tankegang som man kanskje umiddelbart tenker men faktisk ikke ønsker .... som sagt, jeg vil tro folk ikke hadde sagt dette om det f.eks var en bilulykke det var snakk om uten at jeg vet det sikkert.

Maz sa for 16år siden:

Dette er for meg en sak jeg kunn kjenner fra kongelige. Vet ikke hvordan det er her, men i England er fet iallefall et poeng at ikke alle i arverekkefølgen skal reise sammen. For å sikre tronerekkefølgen.

Java sa for 16år siden:

Forskjellen ligger i at hvis den ene halvdelen overlever bilulykken mens den andre halvdelen blir drept er ikke det på grunnlag av et bevisst valg på forhånd. Sorgen over familiemedlemmene ville være den samme, men ekstrabelastningen med å vite at man tok et valg om hvem som kunne dø sammen er ikke der. I mitt hodet har man ved å spre seg på flere fly tatt en unødig risiko i forhold til at noen kan utsettes for en ulykke.

Jeg tror jeg hadde hatt store problemer med å leve videre om alle barna mine ble drept i en bilulykke. Da vil jeg heller dø sammen med dem, men hvis ett av barna overlevde ville det vært anderledes.

Tallulah sa for 16år siden:

Nei, det har du selvsagt rett i. De aller fleste familier hvor noen omkommer på ett eller annet vis overlever jo. Det jeg mener er at flyskrekk er irrasjonelt i seg selv, og jeg hadde vært reddere for familien min hvis de ikke var samlet sammen med meg. Og skulle det da ha skjedd noe med dem, hadde jeg ikke kommet unna tanken på at det kunne vært unngått, om vi var på samme fly.

Som du vet, er jeg ikke overvettes begeistret for å fly selv. Som du sier, de aller færreste av oss deler oss i flere biler når vi kjører, selv om sjansen for at noe skal skje egentlig er større da.

Koma sa for 16år siden:

Det har ingenting med det å gjøre, tvert imot får en nesten si ...
Nei, det er mer av nestekjærlighet tror jeg. Det har mere med at jeg ikke ønsker at noen jeg kjenner skal bli syndebukk dersom det verste skulle skje. Like lite som jeg selv hadde hatt lyst til å kjøre rundt med noen andres 3 barn.

C3PO sa for 16år siden:

Jeg sa ikke at det var logisk. Og er helt enig med deg. Og som jeg skrev, betyr det at moren min slet med to små barn, mens faren min fikk det veldig fint og rolig på flyturene sine. Jeg må nok føye til at jeg tror egentlig ikke på denne historien, som de gjerne forteller. Det var sjeldent at faren min var på noen flyturer med oss i barndommen min. Han var som regel på jobb.

Skilpadda sa for 16år siden:

:nikker: Og statistisk sett blir risikoen akkurat den samme. Man dobler sannsynligheten for at en ulykke skal skje familien, men halverer "innsatsen", for å si det sånn. Så rent rasjonelt/risikomessig sett har det ingen betydning.

Og jeg har ikke noe problem med å se at man kan synes tanken på å sitte igjen og vite at "det kunne like gjerne vært oss som tok det flyet, og de som tok vårt fly" ("survivor's guilt"), eller "hvis vi ikke hadde delt oss, kunne vi alle vært på vårt fly og overlevd" høres såpass grusom ut at det i seg selv gjør at man ikke velger å dele seg på denne måten. (Jeg forstår, som tidligere nevnt, mye bedre at man deler seg dersom begge foreldrene og ingen av barna reiser.)

Skilpadda sa for 16år siden:

Dette høres noe ekstremt ut, og jeg håper i grunnen du modererer deg etter hvert som barna blir eldre - eller i alle fall at du greier å ikke krisemaksimere på den måten overfor dem, men holder de tankene for deg selv. Det må være slitsomt på flere måter å måtte forholde seg til en mor som prøver å styre ting ut fra en slik tankegang.

Koma sa for 16år siden:

Forhåpentligvis gjør jeg jo det. Det er sånn jeg føler det nå. Kan ikke huske at jeg tenkte noe særlig på dette da jeg bare hadde ett barn. Jeg har vokst opp med noe forsiktig hinting rundt dette selv, og kan love at det ikke har preget meg voldsomt. Min søster og jeg er gode venner, og har reist en del sammen, og også gjort mange ting som nok kvalifiserer for risikoaktiviteter sammen.

apan sa for 16år siden:

Jeg er i utgangspunktet litt av en krisemaksimalist og kunne funnet på hva som helst rundt både dette og bilkjøring blant annet, men det jobber jeg faktisk med og prøver å fokusere på hvilke hyggelige opplevelser man da går glipp av. Jeg vil gjerne at alle skal fly sammen. Jeg vil at S skal kunne kjøre med andre enn oss, sove hos andre enn oss, gå sammen med andre enn oss. Jeg kan ikke leve et liv der jeg lar frykten for slike ting dominere - det holder lenge at jeg alltid tenker på det, om jeg ikke skal tilpasse livet etter det i tillegg.

Minner om Kasias signatur: "Er du alt redd for døden, blir du redd for livet og". Kloke ord som jeg prøver å tenke på.

Fruktflua sa for 16år siden:

For å ikke snakke om hvor slitsomt det er å være moren som har det sånn.
Jeg er sånn, og det er helt for jævlig. Det er sikkert ikke lett å forestille seg når man ikke er sånn selv.
I dag fikk jeg greie på at svigerfar skal kjøre alene med guttungen ned til Sverige på fredag når vi drar til Praha. Planen var at de skulle være hjemme hos svigers, men når det nå ble forandring i planene er jeg regelrett et nervevrak. Jeg er så redd for bilulykker og alt annet som kan skje. Jeg blir bare helt knekt av forandring i planene, og er avhengig av forutsigbarhet mht. ungene.
Jeg krisemaksimerer selvsagt ikke så barna hører på, og jeg prøver - virkelig, å tenke rasjonelt. Men jeg er langt mye "flinkere" enn jeg har vært tidligere. Nå trosser jeg frykten min og tenker at jeg ikke kan være redd for alt som kan skje ungene hele tiden. Men det er ikke lett, og jeg innser at jeg har en form for angst.

Mirasol sa for 16år siden:

Du sa det veldig fint.

Jeg har tenkt mye på dette i dag, for jeg har tidligere vært svært redd for slike scenarioer. Jeg er vel det fortsatt, men har kommet fram til samme konklusjon som deg. Og jeg er ikke villig til å doble risikoen (som i utgangspunktet er minimal), for å halvere skadene. Dette blir litt alle eller ingen tankegang. Men jeg liker ikke å reise med hverken bil, båt eller fly sammen med bare mannen min mens barna er hos andre. Min største frykt har vært å miste begge mine foreldre, så nå har jeg overført den frykten til å gjelde at barna mine skal miste begge sine foreldre. Men som sagt, vi kjører sammen tross alt, jeg jobber heller med angsten.

Jeg tror det ville vært svært vanskelig å leve videre om halve familien døde i et fly de ikke hadde trengt å tatt. Og jeg kan ikke forklare hvorfor, men det blir annerledes med bil.

Joika sa for 16år siden:

Dere som deler dere... kan dere kjøre samme buss da? Eller samme bil? :undrer:

Jeg kunne aldri tenkt på å skulle dele opp familien (om vi fortsatt var en). Syntes det er krisemaksimering.

Milfrid sa for 16år siden:

Jeg har et barn til, ja, og for meg blir det helt uaktuelt å bestille billetter med tanke på hvem av dem som eventuelt skal dø sammen med meg eller overleve sammen med meg.

Det er selvfølgelig ingen som ønsker at hele familien skal dø, poenget mitt er jo bare at vi ikke planlegger for at halve skal gjøre det heller. Jeg går ikke rundt og tenker på at vi kan dø i en bil- eller flyulykke, da hadde jeg blitt sprø!

Hva sier man til ungene som forklaring på at man deler opp familien slik? "Flyt kan dette ned, og da vil vi sikre oss at i alle fall halvparten av oss overlever om det skulle skje"? Jeg tror ikke jeg hadde fått med meg ungene på flyet overhode med den forklaringen....

Mht ulykker generelt sett så er det vel ingen av oss som ønsker at flest mulig skal dø, men jeg må innrømme at en gang jeg leste at det var EN av en familie på fem som overlevde en bilulykke, hardt skadd, så tenke jeg det var fryktelig synd på det barnet. Og hvis jeg hadde vært eneste overlevende i en bilulykke som tok resten av familien min, så ja, da skulle jeg nok ønske meg død, jeg også, ikke prise meg lykkelig fordi jeg overlevde.

Men altså, du har nok rett i at fly er litt spesielt for noen, og det er jo egentlig ganske rart, all den tid det prosentvis er så utrolig få som dør i flyulykker og så mange som dør i andre ulykker. Det virker på meg fullstendig irrasjonelt å handle sånn. Feks den familien du nevnte, som tok to fly til Nigeria, for så sette seg i en felles bil. Nigeria er jo generelt sett et land jeg ikke ville tenkt å ta med familien min til i det hele tatt, for å si det sånn. Det blir for meg en helt snodig risikovurdering.

Men det er kanskje det at i et fly har man overhode ingen kontroll selv, og er prisgitt andre? Bilen kjører man i alle fall selv. Men ville en slik familie tatt toget sammen? Ville de dratt på cruise? Gått opp i en berg- og dalbane sammen?

Forskjellen er vel bare at noen folk i denne sammenhengen ser en risiko vi andre ikke anser for å være like stor.

Og en ting til mht bil- og flyulykker, så er det jo ikke sånn at jeg IKKE sender mann og en eller to av ugene på tur alene. Eller motsatt, at de drar med bare meg. Så det er jo ikke sånn at jeg planegger ut fra at alle eller ingen skal ryke med. Jeg planlegger bare ikke ut fra at halvparten skal gjøre det heller. Skal vi på tur sammen, reiser vi sammen, skal vi på tur hver for oss, reiser vi hver for oss. Hadde jeg vært like "fanatisk" som de som reiser på hvert sitt fly, så hadde jeg jo ikke tillatt at mann og barn fant på noe alene...

Hva gjør forrsten slike familier hvis en av foreldrene skal på tur alene med to unger? Sender en av dem alene? Det var forresten en av de tingene som jeg fikk aller mest vondt av - den 11 år gamle engelsk-norske gutten som var savnet. Tanken på hvor redd og alene han må ha vært de siste minuttene gjorde vondt langt inn i sjelen :(.

...men det kan godt hende at jeg sender ungene mine alene på fly en gang, for jeg kan ikke leve livet ut fra om fly kan dette ned. Tror jeg det er en reel, overhengende fare for det, så må jeg heller holde meg unna fly :nemlig:

Milfrid sa for 16år siden:

www.dagbladet.no/2009/06/02/nyheter/utenriks/air_france-ulykken/brasil/innovasjon_norge/6527363/

Avisene skriver nå at det var økonomiske hensyn som gjorde at de reiste hver for seg, ikke ønske om å ikke ha hele familien på samme fly. Hun og sønnen reiste på bonuspoeng.

Pelen sa for 16år siden:

Lisa sa for 16år siden:

Nå har jeg nettopp snakket med en bekjent (tidligere kollega) som jeg vet praktiserer dette med å dele seg opp når de er ute å reiser. Vi har hatt en lang samtale om dette men jeg føler enda ikke at jeg har fått noen "bedre" grunner. Vedkommende har 3 gutter, de har bodd rundt om i hele verden og reist mesteparten av livet, de bor nå i Nairobi. De deler seg alltid når de flyr og for han er det en selvfølge og "de fleste" han kjenner gjør også som regel dette hvis det ikke skaper "problemer" (han er dansk men jobber for norsk selskap). Hovedårsaken var rett og slett at om noe skulle skje så ville ikke hele familien bli utslettet. Min argumentasjon hadde ingen effekt ... jo, han var helt enig i at det er ingenting som er mer sikkert en å fly men "det er en slik enkel liten ting å gjøre" var bare kommentaren.
Dette er akkurat det samme jeg hører fra andre jeg kjenner også.

Jeg jobber jo også i en svær global organisasjon men sannlig om jeg vet eller kjenner til mange som gjør dette i min egen organisasjon.

Jeg ser også på Facebook at personen jeg kjenner i Sudan kommer til Oslo snart, hun og ene barnet og mannen og 2 andre dagen etter. Slik de alltid gjør det .... må spørre henne mer om hva de legger til grunn for dette valget denne gangen ...

Den norsk britiske 11 åringen som satt på flyet alene ... han hadde vært hos familien i Brasil og skulle tilbake på sin boarding school i UK - så ufattelig trist. Det å sende barn alene på fly ... huff, DET sitter langt inne og da skjønner jeg godt at man kan snakke om at det må være totalt umulig å tilgi seg selv om noe skulle skje .... Dette er noe som i aller høyeste grad ville være aktuelt for oss snart siden vi bor i to forskjellige land men tror aldri jeg kommer til å klare å sende lillemor avgårde alene på fly selv om hun faktisk er gammel nok til det nå tror jeg ...

Pelen sa for 16år siden:

Ja, de som har sendt sønnen sin alene, det må være ufattelig tøft (å andre siden så skjønner jeg ikke at man kan sette et så ungt barn på kostskole, men det er en annen sak). Jeg skulle kunne sette Herremannen på et fly nå på en kortere strekning. Han skulle glede seg stort til å fly alene. Jeg gjorde det selv når jeg var 12 år. Fra Italia (vi bodde der) til Sverige. Den gangen uten hjelp fra personale da jeg var over grensen til å få det ) men jeg fikk uansett ekstra tilsyn da de hadde notert at jeg fløy alene og jeg fikk full hjelp på Kastrup).

Jeg hadde kunne sendt Herremannen nå også etter dette uhellet, men det hadde ikke vært aktuelt med et transatlantisk fly, det er han for liten for. Sjansen for at det skulle skje noe er så utrolig liten sammenlignet med mye annet som vi gjør (som å kjøre bil). Utfordringen er jo at en flystyrt som regel har så katastrofale følger og at det i tillegg kan ta tid før man faller i bakken og det er grusomt å tenke på hva de som har suttet i flyet har tenkt i løpet av den tiden.

Nenne sa for 16år siden:

Vi flyr alltid sammen alle fem. Skal det skje noe med oss får det heller skje med alle mann alle da.

Nå har mannen min og jeg aldri vært borte fra ungene pr. fly, men jeg tror nok vi kunne vurdert å dele oss da. Kanskje.

allium sa for 16år siden:

Hva sier de om risikoøkningen ved å bruke to fly?

Robyn sa for 16år siden:

Min umiddelbare tanke er at de familiene som deler seg opp når de er ute og flyr gjør det fordi de en eller annen gang har fått det servert som en lur ting å gjøre uten å tenke videre over det.
Det er mange ting vi gjør i hverdagen uten å egentlig tenke over grunnen til at vi gjør det.

Jeg har flydd mye i mitt liv da jeg har bodd i utlandet, men vi delte oss aldri opp på den måten. Jeg og min søster fløy som regel alene med mamma, men det var fordi vi reiste hjem tidligere og tilbake senere enn pappa som hadde kortere ferie.

Vi flyr sammen når vi skal noe, det ER irrasjonelt å kjøre samme bil til og fra flyplassen men insistere på hvert sitt fly.

Det er mye tragisk som kan ramme oss som familie, man må leve mens man faktisk gjør det. Skulle vi splittet opp familien hver gang vi gjør noe som har den minste risiko kunne vi vel strengt tatt skilt oss og tatt hvert vårt barn. :rolleyes:

Slettet bruker sa for 16år siden:

Det begynner å komme så langt i diskusjonen at jeg tar sjansen på å slå fast at det å dele familien på flere fly for å øke sjansen for at noen skal overleve har en konsekvens. Nemlig at risikoen for at noe skal skje familien i det hele tatt økes proporsjonalt med antall fly man sprer seg på.

Da vil jeg stille et spørsmål til de som velger å gjøre det på denne måten likevel: Hvordan velger man hvilket barn som skal være med hvilken forelder? Og hvordan kan man noengang leve med seg selv etter å ha sett halve familien dø - vitende om at den halvdelen som døde kunne vært med på det trygge flyet de også, hvis det ikke var for meg og min fobi for dette?

For det er jo ikke rasjonelt å dele seg på flere fly dersom man kjører samme bil, bor i samme hus osv. Slik jeg ser det så er det å føye seg etter en fobi man har.

Selv har jeg egne fobier som jeg ikke klarer å engang vurdere å utfordre, med krypdyr og høyder som de verste.

Men jeg anser da at i min jobb som mor inngår det å ikke la barna arve de fobiene som setter grenser for min utfoldelse. Jeg må anerkjenne at de er fobier og ikke relle og forsøke å finne veier som ikke smitter dem over på barna. For eksempel tar drømmeprinsen dem med i reptilparken. Og de klatrer og holder på. (Dog reiser vi ikke til Prekestolen, men det får de ta når de blir voksne). Jeg skriker ikke opp om de er for høyt oppe for min egen komfortgrense heller.

Hva sier man til barna når man deler familien på flere fly? Er det et poeng å ikke la barna leve med flyskrekk?

Harriet Vane sa for 16år siden:

Vi deler ikke opp. Det er mye mer sannsynlig at det skjer en ulykke når vi kjører bil enn når vi flyr, og det ville ikke falle så mange inn å kjøre to biler på Rimi, IKEA eller til mormor på landet?

Og om man så delte opp, så er det ingen garanti likevel, noen kan dø, andre overleve, i samme fly, samme bil, samme trikk osv. Det er liksom det med ulykker, at man ikke kan vite. Også er det så greit å være to voksne sammen når man reiser langt, vi kan avlaste hverandre og ha voksenselskap.

Tallulah sa for 16år siden:

Spør du retorisk, eller for å få svar? Det er jo ingen her som deler opp familien sin.

Slettet bruker sa for 16år siden:

Lisa med omgangskrets gjør det. Var dem jeg tenkte på.

Claire sa for 16år siden:

Dette er jo irrasjonelt. Alt man foretar seg vil jo innebære større eller mindre grad av risiko. Og det å fly er vel noe av det som statistisk sett innebærer minst risiko, i forhold til bilkjøring og annen ferdsel i trafikken. Som andre har nevnt tidligere. For ikke å snakke om all forurensning de utsettes for hver eneste dag (i større byer, spesielt). selv om det er en mindre drastisk/dramatisk form for risiko.

Selv om ulykker skjer, så bør man ikke miste gangsynet fullstendig. Det finnes jo ingen logikk i det heller, for selv om man reiser sammen med barnet, så vil begge (alle) bli revet bort, dersom noe mot alle odds skulle skje, så det man søker å unngå er å selv sitte igjen med vonde følelser, ikke det at man ønsker å unngå selve dødsrisikoen.

Skilpadda sa for 16år siden:

:nikker: Men flyskrekk er irrasjonelt, og det varierer veldig om det hjelper litt på angsten med rasjonelle motargumenter eller ikke. (Vi snakket ellers om dette flyet under middagen i går, og Poden plukket opp hva vi snakket om og ville ha forklaringer. Han har heldigvis ikke noe særlig mer anlegg for irrasjonell redsel enn det vi har, ser det ut til, og synes bare det er stas å reise alene med fly.)

Botero sa for 16år siden:

Dette gjøre vi også nå vi reiser til Colombia, men vi reiser sammen hjemme. Vi har reiser uten barn også, både i Colombia, da var guttene med mine foreldrene og i Norge mens guttene var oss farmor og farfar. Har tenker om hvordan det blir vis noen har skjer med oss men har aldry tenker om deler oss, da hadde jeg blir veldig nervøs :nemlig:

Claire sa for 16år siden:

Helt klart.
Samtidig tenker jeg at dersom det er en voksenperson/forelder som sliter med flyskrekk, så er det viktig å prøve å unngå å projisere det over på barna. Det gjelder jo alle slags fobier. Lettere sagt enn gjort, selvsagt, men det bør definitivt være et mål å bevisstgjøre seg det irrasjonelle aspektet, og ikke begrense barna på det grunnlaget.

Filifjonka sa for 16år siden:

Jeg har ikke flyskrekk, egentlig mer bilskrekk. Men for meg hadde det vært veldig vanskelig å sende et lite barn alene med fly. Hvis det skulle skje noe så syns jeg det hadde vært forferdelig å tenke på at han var alene når det skjedde. Selv om det selvfølgelig hadde vært fint lite jeg kunne gjort om jeg hadde vært med. Bare en irrasjonell følelse, men siden vi ikke har besteforeldre i flyavstand så har det heller aldri vært en aktuell problemstilling.

Carrera sa for 16år siden:

Det er i grunn merkelig å se hvor stor frykten er for flyulykker, og hvordan mange tenker etter en slik katastrofe som den som nå skjedde. Det er jo langt flere som omkommer i trafikken i løpet av et år.

En flyulykke rammer jo mange på en gang, og blir slått stort opp i media, mens i bilulykker så rammer det ofte bare en om gangen, og media nøyer seg med en liten notis om saken, men uansett hvor mange det rammer om gangen, så er det neppe noen forskjell for de som rammes. Når en som står en nær brått blir revet vekk, så spiller det ingen rolle hvordan. Sjokket og tapet er slike enormt uansett. Og derfor forstår jeg ikke denne enorme redselen for at et fly skal ramle ned, når man ikke er redd for å bevege seg ute i trafikken...

Jeg har mine katastrofetanker innimellom jeg også, men jeg har valgt å ikke la dem styre livet mitt.
Jeg har mine tanker ved å sende begge ungene med svigers på hytta, men jeg lar dem dra fordet. Jeg hadde mine tanker forrige helg da mannen tok med jenta vår og dro nordover på biltreff og banekjøring, men jeg lot dem dra. Jeg har også mine tanker om mannen som flyr ofte, både med fly og helikopter, samt det at han jobber på et sted med høyere risiko enn mange andre steder, men han må jo få jobbe...

Alt i alt så velger jeg å la livet gå sin gang, uten å tenke på de verst tenkelige tingene som kan skje. Svigers kan kræsje med ungene i bilen, flyet til mannen kan styrte, helikopteret kan ramle ned og synke til bunns, båten han er på kan gå i lufta med et smell, etc. Skulle noe av dette skje, så får jeg heller håndtere det når det skjer. Jeg tror jeg kunne blitt gal om jeg skulle tatt slike sorger på forskudd.

Tallulah sa for 16år siden:

Så vidt jeg skjønte så delte Lisa og mannen seg når de reiste alene?

Lisa sa for 16år siden:

Yes vi gjør dette ... og jeg synes det er helt idiotisk men vi gjør det ... og som sagt, jeg klarer heller ikke tanken på at vi, 4 generasjoner (meg, datter, mamma og bestemor) skal ta samme fly til Stockholm ... så jeg må vel ha en slags sympati for denne tanken innerst inne selv om jeg vet det er totalt irrasjonelt :rolleyes:

Det hele bunner nok i min blanding av fasinasjon og skrekk for å fly som jeg på langt nær er så "kvitt" som det jeg liker å tro.

Og til de som nevnte at dette er vanlig i min "omgangskrets" ... vel, det har seg slik at jeg har jobbet i mange år i stort sett expat miljøer og gjør det til dels fortsatt og det er her det ser ut til å være mest vanlig.
Men det må være flere her som kjenner diplomater i norske UD f.eks? Hvis så er jeg veldig nyskjerrig på hvor vanlig praksis det er der ... jeg kjenner to familier som gjør det og en som ikke gjør det så jeg vet ikke hvor "utbredt" det er.

Lisa sa for 16år siden:

Jeg kan bare gjenta, de ser på det som stikk motsatt. Hvis hovedårsaken ligger i det faktum at man til enhver pris vil unngå at hele familien blir utslettet så kan det umulig skje hvis man tar to fly. At to fly faller ned er så godt som helt 100% usannsynlig.

allium sa for 16år siden:

Så svaret er altså at de mener det er så ille at hele familien blir utslettet, at de er villig til å doble risikoen for at halve familien dør for å unngå det.

Det er jeg uenig i, men man kan jo ikke alle tenke likt.

Claire sa for 16år siden:

Mange barn er jo nødt til å ta fly alene for å besøke far/mor som bor på ulike steder i landet (ev. også utlandet). Da vil man jo være nødt til å sende barna med fly alene. Hvis man da ikke velger å fly sammen med dem til de er voksne.

Lisa sa for 16år siden:

yes ... det verst tenklige scenarioet er at "the whole family gets wiped out". Og yes, de tenker slik og det som er pussig og som jeg er litt fasinsert av er at det er altså når man flyr man tar denne forhåndsreglen. Hvis du bor i Kenya, Sør Afrika eller Indonesia og reiser på helgetur med familien på veiene der (ulykkesraten sinnsyk høy) så kjører hele familen samme bil men når du skal "hjem" til Europa så deler man seg opp i to BA/KLM eller Lufthansa fly?? ...særdeles lite konsekvent ...

Tallulah sa for 16år siden:

Dette er grunnen jeg også har hørt. Jeg må innrømme at jeg tenker mer på min umiddelbare familie, altså meg, mannen og barnet, enn resterende familie: Hadde vi hatt flere barn hadde vi ikke delt oss av hensyn til at besteforeldre eventuelt skulle hatt et barnebarn igjen f.eks.

Siden jeg har flyskrekk selv har jeg også store problemer med å sende barnet mitt alene på fly, og jeg kan ikke se for meg at det kommer til å skje. Hvis noe skulle skje vil jeg ikke at han skal være alene og redd. Jeg syns ikke det er å projisere skrekk over på barnet, det går helt fint an å vokse opp uten å fly alene som barn.

astrid_d sa for 16år siden:

Jeg tenker faktisk på at vi hele famileien blir "utslettet" om det skjer en ulykke, men vi velger uansett å kjøre sammen. Det er jo sjelden det faktisk skjer slike ulykker med tanke på hvor mange avganger det er i løpet av et døgn i hele verden.

iana sa for 16år siden:

Vi deler oss ikke når vi flyr. Bilturen til flyplassen anser jeg som langt mer risikoutsatt.

saxpia sa for 16år siden:

Vi deler oss heller ikke, og jeg har også tenkt den grusomme tanken at om skulle det først skje noe, ja, så får det skje oss alle.

Helt forferdelig å tenke på. Kjenner jeg blir kvalm :sukk:

Dronningen sa for 16år siden:

I en slik spesiell situasjon, så vet jeg at vi hadde valgt å være sammen framfor å stå igjen. Familie (andre etterlatte) utenfor tenker nok derimot annerledes enn de som er i kjernefamilien.

Scenarie 1: hadde jeg overlevd og mistet alle mine 4, så tror jeg sjansen for at jeg ikke hadde ønsket å leve hadde vært total. Mitt liv er ikke noe uten dem. Jeg ville vært så ødelagt at jeg faktisk bare ved å skrive her må velge å distansere meg litt.

Scanarie 2: Jeg og 1 barn overlever i et fly. De andre omkommer i et annet. Hva slags mor klarer jeg å være da? Jeg må jo forsøke, vil jo forsøke, men vil slites mellom tap og forventninger. Jeg kan ikke la sorgen sluke meg, men samtidig gjør den det.

Hva med barn som plutselig har mistet store deler av familien. Hva gjør sorgen med dem? Å leve med en mor som går rundt som en zombie.

Å si at man hadde foretrukket at alle gikk med samtidig betyr vel egentlig at å ikke leve noen ganger kan være bedre enn den metale belastningen ved sorg knyttet til katastrofer ala dette. Katastrofer som er så enormt ødeleggende. Det betyr ikke at man ønsker noen dør. Det betyr vel at man ikke ønsker sine nærmeste (eller seg selv) de smertene en slik sorg vil gi.

Det å leve er jo dessuten ikke av verdi i seg selv. Det er jo det livet gir én som gir det mening.

Bomull sa for 16år siden:

Nei, vi deler oss ikke og har heller ikke vurdert det.

Callisto sa for 16år siden:

Nå har jeg ikke lest hele tråden.

Men leste i en svensk nettavis at denne familien reiste på forskjellige fly pga bonuspoeng og derfor hadde fått billigere billetter. Det var ikke fordi de ville dele opp familien pga redselen for ulykker.

Carrera sa for 16år siden:

Denne er jeg helt uenig i kjenner jeg...

Jo; sorgen over å ha mistet en eller flere av sine nærmeste er selvfølgelig grusom vond, og man tror ikke at man kommer til å fungere som et menneske igjen. Men det gjør man faktisk, nesten om man vil eller ei...

Man innhenter så stor styrke i slike sammenhenger, og man kommer seg videre. Tiden leger alle sår heter det, og tiden vil gjøre at smertene og savnet blir mildere. Men glemmer ikke, men man klarer å leve med det.

Det at vi ikke deler oss opp på noen måte når vi reiser eller i andre sammenhenger, går ikke på dette med at vi ønsker å dø sammen. Det går kun på dette med at vi anser sansynligheten for at noe skal skje som så liten at det ikke er verdt bryet med å dele oss opp.

Dronningen sa for 16år siden:

Jeg tenker heller ikke "nå skal vi dø sammen" når vi skal reise et sted. Så destruktiv er jeg jo ikke. Men jeg føler større trygghet ved at vi reiser sammen, og skulle det gå galt - ja da satt ingen igjen med det.

Tito sa for 16år siden:

Jeg tenker også heller alle enn noen. Vi har fire barn og for den halvparten som må leve videre vil det nok være ganske tøft. Jeg har aldri tenkt tanken på å reise delt, og kommer nok aldri til å gjøre det heller. Hvis man tenker slike tanker, og deler seg når man flyr, burde man ikke gjøre det i dagliglivet også og alltid kjøre to biler?

Joika sa for 16år siden:

Jeg ville heller at alle skulle dø, enn at halvparten skal sitte igjen med sorgen, for å være ærlig. Om dette skulle vært en problemstilling jeg måtte ha standpunkt til da.... Hva er verst da, egentlig. Å dø, eller å sitte igjen etter en tragisk ulykke?

Det er verken ønskelig at noen dør, eller at noen må sitte igjen, og jeg tror man kan ha et ok liv fordi om noen dør, men det tror jeg er en kjempepåkjenning som jeg ikke ønsker oppleve. Jeg gidder ikke krisemaksimere en flytur mot det mål at "noen" skal overleve, mens andre kanskje ikke.

Tjorven sa for 16år siden:

Dette har jeg aldri tenkt på før. Vi har alltid flydd samlet og kommer til å fortsette med det. Vi gjør langt farligere ting sammen enn å fly; kjøre bil blant annet.

Jeg syntes det nesten høres verre ut å miste halve familien enn å dø sammen.

Lisa sa for 16år siden:

Jeg ønsker overhode ikke å ta opp igjen denne debatten men jeg tok opp dette med en britisk familie sist jeg var i London og med en norsk/dansk familie nå i ettermiddag, begge familiene deler seg når de flyr. Grunnene de oppgir er ganske like og igjen går det på at de må til enhver pris forhindre at hele familie enheten blir utslettet. Jeg tror særlig i UK, i en britisk øvre middelklasse kontekst så går dette mye på arvelinjen osv. (som noen her spekulerte i??) og noe av forklaringen ligger sikkert der. Jeg sa ikke dette direkte til dem men de er begge fra upper middle class og det er litt av et spekter av hensyn og ting og tang disse folkene forholder seg til i livet. Men, når vi diskuterte frem og tilbake om hvor irrasjonelt det er å ta denne forhåndsregelen kun på fly så var det også en total erkjellelse på at yes indeed, det var til og med ridiculous men det var en vane og gikk en automatikk i det.... Det norsk / danske paret har gjort dette i snart 14 år, de har bodd veldig mange steder rundt om i verden. De begynte å gjøre det da de merket hvor mange andre rundt seg som gjorde det, dette var da innenfor bistands samfunnet de levde i Afrika. Så har de bare gjort det siden den gang og de ser også genuint ut til å være veldig opptatt av å forhindre at noe skal skje de alle på engang som i en katastrofal flystyrt. De gjentok at hvis noe skjer på fly så dør vi antakeligvis alle, med andre transportmidler er det en større sjangs for at noen kan overleve. Så her kommer fly og katastrofetenkingen inn i bildet igjen ..... og de ble faktisk litt snurt når jeg sa jeg var overassket over at de ikke tok forhåndsregler og kjørte to bilder når de kjører rundt i Johannesburg hvis de gjorde det på fly ...

Som sagt, dette er ikke for å ta opp debatten igjen men jeg har tenkt mye på dette siden debatten og fikk nå altså anledning til å spørre to familier i mer detalj, men ble altså ikke så mye klokere av det ....

Tallulah sa for 16år siden:

Takk for at du gir oss en oppdatering, Lisa. Det er jo ganske interessant å se på de irrasjonelle tingene vi mennesker gjør, uten å tenke på om det egentlig er fornuftig.

Labolina sa for 16år siden:

Samme her!

nam sa for 16år siden:

Det var dette jeg regnet med og. For oss "vanlige" så er tanken på å miste halve familien, mye verre enn tanken på at vår arvelinje er stoppet.

Om halve familien dør så vil vi utsettes for en sorg som fremstår som det -verst tenkelige- som noen gang kunne skjedd.

tøffelise sa for 16år siden:

Litt sent ute, men:
Jeg har flere år i utenrikstjenesten, og Robyn beskriver den vanligste grunnen til at familier deler seg. Jeg har aldri hørt noen si at de deler familien fordi de er redd for at flyet skal dette ned.

Hvem er det forresten som flyr 200 interkontinentale flyreiser i året? Hvor "jobber" de menneskene?

Mett sa for 16år siden:

Familien min har ikke noe å leve for om jeg dør, så da kan de like gjerne styrte i det samme flyet som jeg. En stor, lykkelig familie, helt til aller siste øyeblikk. :D

I en mer gravalvorlig tone, så har vi aldri delt oss, og kommer aldri til å gjøre det. Verken når alle reiser, eller kun foreldrene reiser. Noe av poenget med å leve sammen, må jo være at man er nettopp det: Sammen. Å frykte døden hver for seg høres bare trist ut.

Foreldreløshet og arvelinjer får komme eller forgå som det vil for min del.

Pebbles sa for 16år siden:

Nemlig! :nikker:

Mett sa for 16år siden:

Er det bare meg, eller er tittelen på denne tråden av den makabre typen? Sikkert bare meg...

Elin sa for 16år siden:

Først, det er veldig synd at du har slitt med flyskrekk og at slike forferdelige ulykker som AF-ulykken ripper opp i angsten for å fly. MEN et fly styrter ikke bare sånn helt uten videre. I dette tilfellet er det en rekke av fatale hendelser som til slutt har ført til at flyet styrtet. Det fløy mange fly i nøyaktig samme rute som AF-flyet, som ikke styrtet den fatale dagen. Jeg og andre skal ikke ennå spekulere i hva som har gått galt, men helt sikkert er det at slike ulykker, oppe i luften, er svært sjelden. De fleste flyulykker skjer under take off og landing.

Det er ingen grunn til å dele opp familien når man flyr. Fly er - og blir verdens tryggeste transportmiddel.

siljemoren sa for 16år siden:

Vi deler oss ikke opp når vi flyr og kommer nok aldri til og gjør det heller. Og fly er så sikkert.

Man burde heler dele seg opp når man kjøre bli, for det er farlig. Mye mer farlig en og fly.

Lisa sa for 16år siden:

Du har selvfølgelig helt rett Elin men du også må da innrømme at dette er helt spesielt ... ja det er sikkert en hel rekke ting som har ført til at det skjedde men slik det ser ut i dag, mtp at halepartiet har blitt funnet helt og uten at det er knust i tusen biter så må visstnok ha knekt i luften. Og flysetene til kabinpersonalet var ikke i bruk, hence, det har skjedd noe forferdelig i luften og helt plutselg, nettopp det som alle sier ikke kan skje, at flyet rett og slett faller fra hverandre ....:( Likene de har plukket opp så langt (over 50 stk) har ikke vann i lungene, ingen av de, ergo de har vært bevistløse før flyet traff vannet, de kan ikke ha druknet siden de ikke har vann i lunger .... ... :(:(
Jeg blir helt satt ut av å tenke på det. Slik skal jo ikke skje. Det var visst et Lufthansa fly 5 minutter foran og 5 minutter bak, de rapporterte kraftig turbulens, men helt normalt for dette område ....

Elin sa for 16år siden:

Ja, selvfølgelig er det spesielt at et langdistanse-fly faller ned under flyvning, og heldigvis skjer det svært sjelden. Tusenvis av fly flyr over dette samme området hver dag, og det går bra. Jeg vil allikevel gi deg et velmenende råd hva angår denne ulykken, Lisa, ettersom du er såpass engstelig for å fly: IKKE les alt du kommer over om denne ulykken. Vent et halvår eller så når havarikommisjonen kommer med reelle fakta. Havarikommisjonen har ennå ikke kommet med med noen som helst harde fakta her, og det er kun media som hauser opp ,og lager egne historier, finner opp og spekulerer i antakelser eller regelrett løgn. Tragedier selger, og det vet media, og jo mer sensasjonspreget tullball de klarer å hoste opp, jo bedre. INGEN vet ennå om kabinpersonalet hadde sittet i setene sine når ulykken inntraff. Ting KAN ha skjedd så fort at de ikke har hatt tid. F.eks. ved kabintrykk-fall (decompression). Da har ikke kabinpersonell tid eller anledning til å sette seg, men må gripe nærmeste maske, og puste i den inntil flyet er på sikker høyde. Dersom det har skjedd, så er det helt riktig at de kanskje ikke satt i setene sine. Det er snakk om et par minutter før man blir bevisstlløs dersom det skulle bli fall i kabintrykket ,dersom flyet er på marsj-høyde (10 000 meter eller høyere) når det skjer. Ingen klarer å puste der hvis ikke oksygenmaskene har vært intakt, og man blir raskt bevisstlløs. Har i tillegg lynet truffet og skadet og/eller ødelagt flyets instrument-paneler, så har ikke pilotene hatt nubbsjangs på å vite når, og hvor dårlig, vær har vært og hvor langt ned de må f.or å unngår dårlig vær,sikker høyde osv. Det HAR vært en rekke incidenter som har forårsaket AF-ulykken - det er det ingen tvil om. Ingen flyvende personell eller andre med kunnskap om fly tror på terrorisme-teorien i dette tilfellet.
Naturlig nok er denne ulykken samtale-emne på jobben min om dagen, og alle er like forskrekket over medias umettelige trang til å skape enda mer tragedie ut av denne ulykken enn det allerede er, og hvor svært mye løgn, antakelser og spekulasjoner som blir lagt frem som fakta.

Tiden vil vise om vi noen gang får vite hva som skjedde, for sjansen for at de finner den svarte boksen inntakt, er svært usannsynlig i dette tilfellet.

Lisa sa for 16år siden:

Takk for svar Elin :) Du vet, når man lider av en eller annen form for angst eller fobi så blir man jo ofte helt oppslukt av alt som finnes av materiale om det det gjelder. Piloter har jo spøkt med meg på flyskrekk kurs at jeg uten så store vansker kunne ta flysertifikat for jeg har jo gjennom mange år lest om alt som har med fly å gjøre og har utallige bøker i bokhyllen om flyskrekk :rolleyes: Og ja, jeg er også en av disse som har sett hundrevis at timer sikkert gjennom et liv på natonal geographic om flykatastofer og hva som forårsaket dem.... som vel er typisk.

Men jeg må jo bare la fornuften seire men å fly langdistanse sitter nok langt lang inne igjen. korte flyturer i Europa går forsåvidt greit.

Og selvfølgelig så må man alltid huske på at media har en spesifik agenda som er å tabloidisere og utnytte en slik katastofe mest mulig effektivt med store opplsag. Men når det er sagt så har jo media vist bildene av setene til kabinpersonalet og de var jo oppslått. Det var en ekspert fra det amerikanske luftsfarts et-eller annet som kommenterte halepartiet og døde mennesker uten vann i lungene forøvrig ...

Som du hentyder får vi vel desverre aldri vite hva som skjedde her, tragisk. For denne flystyrten vil jo da forbli et mysterium som de vel aldri vil bli enige om. Terrorisme hadde jo vært et "enkelt" svar men det var det jo heldigvis ikke. En ting jeg lurer på Elin er om det noen gang blir vurdert om det kan være "selvmord" blandt piloter som kan være årsak? Er det aldri en mistanke?

Ellers takk igjen for informativt innlegg, og ikke minst beroligende. Det må være litt sprøtt for deg med folk som er redde for å fly ... :knegg:

Elin sa for 16år siden:

Selvmord blant piloter er en svært usannsynlig årsak til en flykatastrofe. Det sitter minst to piloter der inne, og begge har samme utdannelsen og erfaringen, og kan gjøre alt som den andre kan. Dersom en av pilotene skulle ha en agenda som inkl selvmord, så ville dette raskt bli avverget av den andre piloten, eller den 3.piloten (de er gjerne fler enn 2 på langdistanse-ruter).

Neida, jeg synes ikke det er så rart at folk er redd for å fly (70% føler i svakere eller sterkere grad ubehag ved flyreiser- DET er mange det! og flesteparten er menn,selv om det ikke har noe med saken å gjøre). Det er jo noe unaturlig ved det å fly... man svever høyt der over alle andre i et stålrør som veier masse kilo, hvordan i all verden kan flyet løfte og holde seg der oppe? man har overlatt kontrollen til pilotene der foran, og man kan ikke rømme noe sted dersom man skulle ønske det (klaustrofobisk følelse). Ulykkene rammer hardt de få gangene det skjer, og det gjør det enda mer fryktingytende for de som allerede i utgangspunktet er redde.

Det er veldig trygt å fly. Tryggere enn å gå, tryggere enn å sykle, tryggere enn å kjøre bil og tog....