Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Vi praktiserer samme regel, jeg og faren til barnet flyr aldri samme fly. Når vi reiser til og fra London og til Afrika så flyr vi forskjellige fly, i tilfelle noe skulle skje....
Egentlig synes jeg det er helt sykt fordi sjangsen for at noe skal skje er jo helt minimal. Og vi sitter jo i samme bil til og fra flyplassen der sjangsen for en ulykke er betydlig større, ergo hele tanken er ikke akkurat så gjennomført konsekvent.
Men alikevel gjør vi dette og det startet ved at vi kjenner veldig mange familier i England som gjør dette, det er ikke noe uvanlig. De deler seg automatisk når de reiser på ferie, og tar forskjellige fly.
Her i Norge derimot tror jeg ikke det er så veldig vanlig men jeg blir litt nyskjerrig etter jeg leser denne historien. Er det noen her som gjør det samme? Jeg vet at noen familier i utenrikstjeneste som flyr hele tiden gjør det, men hva med de som ikke flyr så ofte?
Hvis noen er i tvil så er jo hovedårsaken til at man velger dette at ikke hele familien blir borte om noe skulle skje. Som i dette tilfelle der faren og det ene barnet overlevde. For et forferdelig mareritt, jeg har slitt med flyskrekk i mange år og føler jeg har kommet over det de siste årene men det som skjedde med dette Air France flyet er bare helt forferdelig. Det er jo akkurat dette som visstnok ikke skal kunne skje, man som faktisk kan skje ... et fly bare styrter :(
Jeg kan skjønne at man gjør det dersom barna ikke skal fly og begge foreldrene flyr at de tar hvert sitt fly, sånn at dersom noe skjer så mister ikke barna begge foreldrene.
Men om man har ett barn, som vi har, så skjønner jeg ikke poenget med å splitte opp familien.
Og om man har flere barn så er jeg usikker også på nytten. Man fordobler jo risikoen for at noe alvorlig skal skje med familien, i og med at dersom det ene flyet faller ned så mister man jo en del av familien. Da tror jeg at jeg tenker alle i samme fly egentlig.
Vi deler oss ikke, nei, og har vel aldri tenkt tanken at vi skulle gjøre det heller. Jeg har ikke noe snev av flyskrekk, og da virker det bare merkelig å skulle gjøre det. Det er, som du sier, Lisa, så mye annet man gjør som er risikabelt, og skulle man tenke på den måten hele tiden, kunne man jo egentlig ikke gjøre stort sammen.
Jeg tenker også at det er bedre at vi dør sammen, hvis noe så usannsynlig skulle skje. Det er et lite poeng hvis det er bare foreldrene som reiser alene, men foreløpig har vi ikke vurdert det.
Har ikke hørt om mange her som gjør slikt nei (kongen og kronprinsen mener jeg å ha hørt aldri resier på samme fly...).
Jeg har aldri tenkt at det skulle være noe "smart" å dele familien. Skulle det skje noe ville jeg nesten heller at vi var samlet jeg.:nemlig:
Og som du sier, sjansen for at det skjer oss noe på en helt vanlig biltur er egentlig større.
Det er ingen festlig tanke akkurat, og faktisk årsaken til at jeg er dritnervøs og engstelig nå i forkant av at mannen og jeg skal alene på tur til Praha førstkommende torsdag.
Men på den annen side vil jeg ikke slutte å leve i frykt for å dø. Vår flytur går mest sannsynlig bra, og ungene nyter godt av at faren og jeg får litt kvalitetstid sammen.
Skulle det gå galt, så er jo det helt forferdelig for ungene, men de har annen familie som nok sørger for at de får det bra.
"Nytten" er jo, som i dette tilfelle, at ikke hele familien blir utslettet men "halve" **høres pent ut :rolleyes: **
Ang et barn. Jeg vil ikke fly på samme fly som faren til barnet mitt i tilfelle noe skulle skje og hun mister begge foreldrene sine ... men som sagt, vi kjører jo samme bil så det er ikke så konsekvent ....
Eller bo i samme hus, sånn med tanke på brann. :) Men det er jo noe spesielt med flyulykker, de er så "spektakulære". Dersom et fly styrter, er det rimelig stor sjanse for at alle omkommer - i en bil er det kanskje oftere at den ene blir drept, mens den/de andre bare blir skadet. (Uten at jeg har studert noen statistikk, altså.)
Alle i samme fly! Dersom dette skal organiseres hver gang, vil jeg oftere enn ellers måtte dvele ved fæle ting som kan skje, og jeg har det bedre uten det. Hva sier man til barna? En ulykke vil være forferdelig uansett. Og så har man jo den rasjonelle siden (bil til flyplassen osv.). Nei, det skaper bare unødvendig mye triste tanker.
Jeg ville aldri delt opp familien på den måten, skal noe skje er det like greit at det skjer oss alle. Jeg kan se poenget hvis bare foreldrene skal fly, mens barna er hjemme.
Jeg tenker på akkurat samme måten som Skilpadda. Vi deler oss aldri bevisst av pga. av muligheten for at noe skal skje når vi skal fly. Da må det være av andre praktiske årsaker i tilfelle. Det er jo mye farligere å kjøre bil, både sammen og hver for seg.
Det vurderer vi ikke et øyeblikk, nei. Sjansen for at mor og fars kvalitetssamtaler på aleneflyturer bestyrker forholdet, er såpass mye større enn for at flyet ramler ned, at vi lar det stå til med lett hjerte, gitt. Ja, og vi flyr samlet når alle fire er på tur også, selvsagt.
Nei, vi deler oss ikke. Jeg klarer ikke å leve med en slike katastrofetankegang. For hvem skal reise sammen? Hvem skal reise med hvilket av barna? Og ikke kjører vi med forskjellige fly når vi reiser alene, heller. I så fall kunne vi ikke kjørt bil sammen heller. Jeg er mye mer redd for bilulykker enn flyulykker.
Vi flyr sammen. Vi har flere barn, og jeg ser ikke helt hvorfor vi skal dele oss hvis barna er med. En annen ting hadde vært om feks bare det var meg og mannen, slik at barna ihvertfall hadde en forelder om noe skulle skje.
Men likevel blir det litt hysterisk for meg å tenke slik. Slik som noen her sier, hvor skal man trekke grensen?
Forøvrig skjer vel de fleste ulykker i hjemmet, så saklig sett er dette familiekonseptet hvor alle bor sammen litt dumt.
Men jeg tror man føler det annerledes med flyulykker fordi de er så dramatiske. Og fordi mange er genuint livredde for å fly - og da knytter det seg gjerne mer opplegg rundt å unngå at noe skal skje der hvor man er redd.
Det er vel på samme måten som at jeg ikke tar med meg ungene til prekestolen fordi jeg selv er livredd høyder og redd de skal falle. Det faller visstnok ikke allverdens mange ned der heller - men jeg er redd og da blir det sånn.
Vi flyr sammen. Jeg anser det som svært lite sannsynlig at Glitterbarnet skulle overleve en eventuell flystyrt, og ikke vi foreldrene, hvis vi er på samme fly.
Jeg ville aldri greid å dele familien. Hvis man har flere barn, hvordan deler man da? Hvordan velger man hvilket barn man vil dø/overleve med?
Svigerfaren min gjør dette, og jeg har alltid tenkt at det er en veldig paranoid handling. Jeg kan ikke tenke slik når jeg skal på tur jeg, for da tror jeg ærlig talt at jeg hadde besluttet at Trondheim er en flott by som kan brukes til alt og ingenting som ikke er i gåavstand er verd å se :humre:
Ante ikke at dette var ett utbredt fenomen. Jeg er vel litt mere der at jeg heller vil falle ned sammen med den lille familien min enn å sitte igjen alene da, men vi har bare ett barn.
Vi har aldri reist bort fra barna foreløpig så har ikke tenkt på det enda, og vi ønsker som regel å reise alle 5 samlet når vi skal på noe.
Å dele opp familien høres helt forferdelig. Tenk å leve med det etterpå.
Men jeg har angst nok til å mislike sterkt at mannen kjører avgårde i bil på lengre turer sammen med alle barna uten meg, hvis han ikke må av en eller annen grunn. :sukk:
Forøvrig opplever jeg at media gnir og gnir og gnir katastrofen så inn. Det er familiefar, det er barn, det er familier, det er sorg, det er ufattelig, det er alt. Og hvis du ikke fikk det med deg i stad så får du det i alle fall igjen nå. Klik deg videre og så videre og så videre. Vi tjener annonsepenger for hvert klikk. Vondt vondt vondt. Og ja jeg vet det er vondt. Det er så forferdelig at man kan bli helt slått ut. Men jeg kan faktisk ikke ta innover meg alt akkurat nå. Jeg må lukke øynene litt. For ellers tar fantasien overhånd.
Nå flyr vi ytterst sjeldent - eller rettelse, mannen min flyr i forbindelse med jobben, men da er han jo alene. Ellers tror jeg at jeg hadde foretrukket å ha familien samlet, så kunne alle gå i en smell, enn at noen skulle sitte igjen. :lalala:
Jeg har hørt om flere som gjør dette når BARE foreldrene flyr og ungene er igjen hjemme. Det kan jeg til en viss grad forstå, men vi gjør det ikke.
At man deler hele familien har jeg aldri hørt om før, og jeg skjønner nesten ikke poenget.
For mitt vedkommende har det nok noe å gjøre med at jeg i flere år hadde et særdeles anstrengt forhold til å fly ja .... men jeg vet jo alikevel at det statistisk sett er den aller tryggeste måten å reise fra A til B på.
Men de jeg kjenner som gjør dette gjør det helt "automatisk". De tenker ikke at hver flytur er en potensiell katastofe men de bare deler seg opp i to puljer, ikke noe bevisst hvem som flyr med hvem. De jeg kjenner som gjør det flyr ofte til og fra kontinenter flere ganger i mnd, de planlegger ikke, bare booket to flyavganger og visst antall seter. Når de sender "barna" på fly fra Zambia til bestemor i England på ferie så sendes de ofte på to fly også ....
Hvis noen kjenner diplomater i UD så er det ikke helt uvanlig der heller. Vet om flere norske familier som bor rundt om i verden (vel 3 stk) som gjør det samme så det er nok ikke helt uvanlig ... denne familien som jeg lenket til er nok en slik typisk familie som reiser veldig mye.
Men som sagt, jeg er veldig enig i at det er lite konsekvent. Særlig når man da f.eks flyr to fly til og fra London - Lagos, venter på hverandre på flyplassen i Lagos og tar samme bil inn til byen. Veiene i Nigeria er dødsfeller, men der deler de seg ikke .... det blir veldig rart ja ...
Jeg må presisere at det kan hende jeg ville foretrukket at sambo og jeg tok hvert vårt fly hvis vi skulle fly noe sted uten Glitterbarnet. Men jeg ser at det er fullstendig irrasjonelt.
Jeg kjenner til en familie hvor de eldre generasjonene var veldig bevisste på at ikke alle fra en generasjon var samlet på samme fly. Men etter at de gikk bort sluttet de med den praksisen.
Ang samme generasjoner. Vi skal til Stockholm i sommer jeg, jenten min, min mor og mormor, dvs 4 generasjoner. Jeg klarer bare ikke å booke oss alle på samme fly ... det blir helt umulig for meg, tenk om noe skulle skje skriker det i hodet på meg :( Skulle vi kjørt bil hadde jeg også tenkt tanken men ikke "dratt den så langt" som å insistere på at vi kjørte to biler. Så jeg er særdeles irrasjonell ang dette ....
Nei det har jeg ikke tenkt over før jeg leste denne tråden engang. Kjenner ingen som gjør det. Nei det kommer vi ikke til å gjøre.
Tenk om hele den familien i artikkelen faktisk hadde tatt det andre flyet sammen, da hadde alle vært i live. DET er litt sørgelig å tenke på. (Og selvsagt også motsatt).
Foreldrene mine praktiserte dette (faren min var i utenrikstjeneste), men da slik at moren min pleide å fly alene med oss barn, så tok faren min en annen fly. Praktisk for faren min, som fikk avslappende flyturer...
Vi praktiserer dette ikke, og har ingen planer om det.
Men jeg skjønner ikke poenget med at en av foreldrene reiser alene? Hele poenget med å dele seg opp må da være for å hindre at barna blir foreldreløse?
Jeg tenker "alle eller ingen". Skal hele familien på flytur så tar vi samme flyet. Hvis bare vi foreldre reiser alene, tar vi også samme fly. Jeg har tenkt tanken på å dele oss, men så er jeg veldig flink til å krisemaksimere også. :o
Vi deler oss ikke, nei. Når hele familien er på tur synes jeg det er bedre at alle eller ingen faller ned. Halve familien høres forferdelig ut. Hvis mannen og jeg flyr alene eller kjører bil sammen alene (lengre turer) hender det jeg tenker tanken at det kanskje ikke er så smart. Vi gjør det allikevel.
Nei, det er der den rasjonelle delen av flyskrekkhjernen min slår inn. Jeg skjønner det til en viss grad om man flyr uten barna, men å dele opp barn mellom foreldre, eller la alle barna fly med en forelder uten den andre skjønner jeg ikke. Jeg ville aldri greid å "gi fra meg" et barn til den andre forelderen, med tanken om at noe katastrofalt skulle skje som bakteppe, enten med oss eller dem.
Vi er jo bare tre, og vi går for alle for en-løsningen.
Vi er fem, men jeg kan ikke se for meg at jeg skulle klare å "velge" hvilke barn som skulle være med meg og hvilke som skulle være med mannen. Ja, altså med det for øyet at vi eventuelt skulle overleve uten de andre. Det er for meg en grusom tanke.
Nei, den skjønte ikke jeg heller. Altså, hvis farens fly styrter, så sitter man igjen uten ham, og vet at dersom han hadde reist sammen med de andre i stedet, så hadde alle klart seg. Og hvis det andre flyet styrter, sitter faren igjen alene uten hele familien sin.
Nei, jeg ville aldri orket noe slags Sophies choice foran hver eneste flytur. Hvis jeg hadde begynt å tenke på den måten tror jeg heller jeg hadde blitt hjemme.
Ikke sant? Det ville jo vært helt forferdelig. Og tenk så grusomt for barna som eventuelt sitter i det overlevende flyet, å vite at man på et vis er valgt på bekostning av noen andre.
Minner meg om Hotel New Hampshire... Vi har aldri diskutert dette og vi har flydd sammen alle tre den ene gangen vi har flydd etter at minsten ble født. Jeg er såpass ego at jeg ville "foretrukket" at hele familien døde i samme flykrasj, framfor at noen ble igjen alene uten de andre.
Vi tar samme fly alle sammen.
Storesøs er flyttet hjemmenfra og flyr på egenhånd nå. Jeg kjenner alltid et sug i magen hver gang hun er ute og flyr, og like lettet hver gang jeg får sms'en om at de er landet trygt.
Som sagt, de som jeg kjenner som gjør dette er folk som flyr hele tiden, hele livet. Ofte ukentlig pendlig med lange flyturer, år inn og ut, det blir mange tusen flyturer i livet .... det går automatikk i det, de tenker ikke over det. Min veninne som flyr frem og tilbake fra Sundan hele tiden har gjort i årevis, de har 3 barn ... hvem som flyr med hun eller mannen er ikke noe de har tenkt over hver gang de har booket de mange hundre flyturene de har hatt mellom Oslo og Khartoum. Å fly er for disse folkene som å kjøre bil for mange andre, de gjør det hele tiden, hele livet ... og automatikken i å "dele" på seg er ikke noe de tenker over engang på det planet om "hvem som skal fly med hvem".
Men automatikken må jo bunne i en redsel for at ikke hele familien skal overleve? Bare av nysgjerrighet; de du kjenner som gjør dette, er det familier med slekt fra f. eks. Afrika? For jeg kan se at det er et poeng at deler av familien overlever hvis man kommer fra et land der man er mer avhengig av familie og at barna skal vokse opp, siden det ikke finnes pensjonsordninger og slikt. Det kjenner jeg godt til fra Zambia. Slike tradisjoner/automatikk kan jo ofte henge igjen i generasjoner, selv om grunnen til at man gjorde det i utgangspunktet har falt vekk.
Det må jo bunne i frykten for nettopp det som skjedde i går? At et fly faller ned fra himmelen og alle ombord dør for å si det enkelt Hvis man har 200 longhaul flights i året så er kanskje dette en større del av hverdagen en for de av oss som ikke flyr så ofte?
Når jeg spør folk så er i alle fall kommentaren "well, you never know what may happen " osv. Det er nok mer en universell regel for folk som reiser hele livet, det er som sagt, mange i UD som gjør dette.
Nei, de jeg kjenner som gjør dette er hvit britisk middelklasse og norske UD folk og typsik folk som lenket til her (kjenner også en familie i UAE som gjør dette) ;) Tror neppe Afrikanere ville ha praktisert dette.
Nei, det gjør vi ikke, og det kommer vi ikke til å gjøre heller. Dele oss, altså. Jeg har flyskrekk, men som Skilpadda og "Det er ikke farlig å fly"-boka fortalte meg, så er frykten min irrasjonell, så mine alternativer er da 1) å fly med hele familien samlet fordi sannsynligheten for at noe skal skje er forsvinnende liten, eller 2) ikke fly i det hele tatt, og la redselen få ta overhånd.
Ja, men de må jo ha gjort seg opp noen tanker om hva det innebærer hvis noe skulle skje? Jeg er også redd for at slike katastrofer skal inntreffe meg, men jeg deler ikke familien av den grunn. Jeg har tatt et valg om at det er unaturlig for meg å dele familien på den måten, og det fører med seg unødige kvaler og katastrofetanker i hverdagen. Jeg regner med at deres handlemåte også må være resultat av en avgjørelse, så jeg lurte på hva argumentene deres var, annet enn at "det kan jo skje".
Nei, da faller det argumentet bort. Har du spurt hvorfor de gjør det, og eventuelt "konfrontert" dem med det ulogiske i det?
Hvis det er briter, kanskje det har noe med tradisjon for adel og arv og føre familien videre og slikt? Sånn som kongefamilien, liksom? Nå bare spekulerer jeg vilt her altså.
Jeg trodde frem til i dag at det bare var kongelige som ikke reiste i samme fly. Jeg undres også på hvorfor folk gjør det? Er det for at slekten skal kunne føres videre hvis bare deler av familien dør? :vetikke:
Jeg klarer heller ikke å forstå dette. Det er en ting hvis bare foreldrene flyr, men å dele hele familien?
Javel, katastrofen blir kanskje ikke total hvis noe skjer, men det blir ille nok. Og risikoen for at noe skal skje, fordobles ved at man bruker to fly istedenfor ett.
SP og Esme - dere er på villspor. Dette hadde nok ikke så mye med sikkerhet å gjøre innerst inne. Det var heller det at det var en vikarierende forklaring siden kona ikke ville vært like villig til å ta med alle barna alene hvis hun visste at grunnen var at mannen ville sove og slappe av på flyet vel. ;)
Nei det er noe som kommer med den livsstilen tror jeg ... det er ikke bare briter. Jeg tror denne familien jeg linket til var "typisk" familie som gjør det. Jobber rundt i verden, flyr langdistanse hele livet, dette er en ganske så vanlig praksis. Har nok ikke noe med nasjonalitet å gjøre.
Hva de sier når jeg konfronter de med det? Vel, nå er vel ikke jeg rette person til å gjøre det siden jeg delvis praktiserer det selv (med at vi aldri flyr samme fly). Men jeg lever jo ikke denne livsstilen, vi flyr ikke ofte sammenliknet med disse folkene. De har ikke så mye annet å si en at "en vet aldri hva som skjer" og de har nok en ide om at det verst tenklige som kan skje er at hele familien utsettes for en ulykke og i verste fall dør ...
Og igjen, det er helt irrasjonelt - totalt, jeg er helt enig i det ...
Men jeg vet jeg gjentar meg selv.... det er litt vanskelig tror jeg å sette seg inn i livet til disse folkene (jeg har i alle fall problemer med det). Å fly lange flyturer er en så stor del av deres hverdag at det kanskje blir en helt vanlig forhåndsregel å ta?
Og nå skjer altså denne ulykken og bekrefter at det de gjør er absolutt verdt det ... for det kan skje selv om risikoen er helt ytterst minimal og ikke-eksistrenede i forhold til sikker mange andre risikoer de utsetter seg selv og barna for i hverdagen.
"En vet aldri hva som skjer" er et litt tåpelig argument, for det er jo en selvsagt ting. Men mener disse familiene bestemt at det er viktigere at noen i familien overlever enn at alle dør og ingen nære familiemedlemmer slipper å sitte med sorgen og den (sannsynlige) dårlige samvittigheten over å ha overlevd?
Og hva med argumentet allium kom med? Med å doble antallet fly man reiser med, så dobler man jo også sjansen for at noe kan gå galt.
Vi kommer nok til å fly sammen som familie, og jeg og samboer kommer sikkert også til å fly sammen dersom vi noensinne får oss en getaway.
Men når barna blir eldre så spørs det om de får lov til å være alle sammen på samme flyet hvis ikke jeg er med ...
Jeg tror heller ikke at noen andre enn samboer skal få lov til å kjøre bil med alle barna mine i bilen dersom ikke jeg er med. Tilsvarende når de selv blir eldre og får lappen får de neppe lov til å kjøre alle tre i samme bil alene.
Kan bare gjenta, hele enig i at det er irrasjonelt. Men, jeg synes tanken mange her utrykker, at det er bedre at hele familien dør en halve er så absurd for meg at jeg selvfølgelig skjønner hvorfor folk deler på seg fra dette perspektivet. igjen, hvis du flyr 20 timer i uka hele livet så kan jeg skjønne at dette blir et viktig argument.
Hvis man tar to fly så er jo sjangsen helt minimal, ikke ekisterende for at alle dør, ergo selvfølgelig gjør man det. Igjen, gå tilbake til linken min. Tror dere ikke familien til denne familien heller fortrakk at "bare" moren og sønnen døde en at hele familien døde? Fakta: hele familien måtte fly fra Brasil til Sverige på ferie. De har hele livet praktisert å dele på seg. Denne gangen var resultatet det at halve familien fortsatt lever, "bare" 2 av de døde. Hvorfor skulle noen føle skyld for det? Fatter ikke engang hvor "skyld" spørsmålet kommer inn??? Jeg er 100% sikker på at familien til denne familien er overlykkelige for at de fulgte denne praksisen.
Men hvis de ikke hadde delt seg, så kunne jo alle ha reist med det andre flyet, slik at alle hadde overlevd. Det er jo en like sannsynlig vinkling. (Uten at det har noe med "skyld" å gjøre, altså.)
Men hvorfor er det viktigere at deler av familien overlever hvis man flyr 20 timer i uka enn om man flyr 20 timer i året? Jeg klarer ikke å se argumentet for at det er viktigere å dele seg når man flyr ofte. Antall flygninger i uka endrer da ikke synet man har på familien.
Jeg personlig ville ikke være den personen som satt på "det andre flyet" hvis mannen min og et av barna min hadde dødd i en flystyrt. Men meg om det.
Enig med deg. Tenke det samme da jeg leste det. En ting er å dele seg når foreldrene drar sammen, uten unger. Da er det jo en viss logikk .Jeg sier en viss logikk, iom man om man følger den tankegangen heller ikke burde kjøre bil sammen (som statistisk sett er MYE farligere enn å fly), sove på samme hotell (brann) osv... Men om man reiser sammen som familie, så begriper jeg ikke hvordan de skal gjøre det bedre at halve familien dør. Jeg ville heller dø sammen med mann og begge barna, enn å leve igjen med sorgen etter dem. Å miste et barn og den man elsker står for meg som Det Aller Verste Som Kan Skje. Mye verre enn å dø selv.
Tanken bak at noen flyr i separate fly er at det er andre grunner til at ikke begge bør bli borte. Feks at hvis kongen styrter så kan kronprinsen ta over landet. Eller i et stort konsern så er det også avgjørende for konsernets fremtid at ikke hele ledelsen forsvinner.
Noen mennesker er også mer terrorutsatt enn andre og vil da muligens sende familien sin med andre fly enn seg selv.
Men for de fleste vanlige familier så tror jeg de har sett at sånn gjør de store, så da er det sikkert best at vi gjør det også. Men det er jo ikke noen katastrofe på samme måte for resten av samfunnet om en hel kontra en halv kjernefamilie dør. (Ikke at det ikke er fælt da)
Hvordan har du tenkt å hindre dine myndige barn i å kjøre bil sammen, lurer jeg på?
Det er utrolig mye man kan være redd for, og jeg kjenner av og til at angsten tar meg litt, særlig mht min kjære, som reiser en god del med jobben. Men jeg må bare ta meg i nakken og håpe på det beste.
Jeg kjenner foresten ei som er så redd for ungene at ikke en gang mannen får lov til å være alene med dem :rolleyes:. Og da snakker vi ikke om alene i bil, m en alene hjemme med dem....
Jeg kan vel neppe nekte dem det, men jeg kan vel oppfordre til at de finner andre løsninger?
Sålenge storesøster var enebarn så blånektet min mor å kjøre bil med henne, så vi måtte hente og levere henne der hvis mormor skulle passe henne. Etter at jeg fikk flere barn har hun motvillig gått med på det. Tror ingen av mine foreldre har lyst til å kjøre med alle tre barna i baksetet, selv om jeg hadde oppfordret til det.
Jeg har en mor som har fucka opp hele livet sitt og deler av vårt ved å dyrke katastrofetenkning i ekstrem grad. Jeg har tatt en beslutning om at mitt liv skal være fritt for katastrofetanker. Om jeg havner i en situasjon der det er fornuftig å være redd, så kjenner jeg selvfølgelig på den følelsen, men ellers - nei.
Livet er farlig per def. Ingen ende på hva som kan skje. Og som mange påpeker her - det er langt større sannsynlighet for at noe skal skje i bil, så å gjøre flyturer til noe skrekkelig og potensielt uhyggelig er fullstendig uaktuelt. Vi skal leve livet, vi skal på ferie, vi skal kose oss - og vi skal slett ikke sitte fryktsomt å organiserer oss ihjel med en potensiell katastrofe i horisonten.
Jo det er nok en forskjell .. alle de familiene jeg kjenner som lever dette livet har en ganske så annerledes både måte å leve på og se livet på generelt synes jeg.
Dette med viktighet for for at hele familien overlever ... der nekter jeg litt for å tro at FP reprsenterer normen. Når dere sier at dere foretrekker at hele familien dør fremfor halve så tror jeg innerst inne det må være tull? Det går da vel ikke an å si eller mene noe slikt? Ærlig talt? Er ikke livet verdt å leve hvis noen andre i familien omkommer?? Det nekter jeg å tro noen mener innerst inne ;) Så dette persepktivet skjønner jeg utmerket og igjen, jeg vil tro vi alle er enige i at etterlatte av en familie vil foretrekke å ha halve familien i live en ingen.
Jeg tenker at hvis hele familien skal ut og fly så er det bedre at vi ramler ned alle sammen enn at en del av familien sitter igjen alene. Vi har aldri vurdert å dele oss de få gangene vi har vært ute og flydd alle sammen.
Har ikke lest hele tråden, men skjønner på Lisas respons at flere har svart som meg. Uansett hva slags kalkuleringer man velger å gjøre, så blir det jo like tullete og vanskelig. Jeg er livredd for å fly, og hvis jeg skulle begynne å tenke "hva om" og kjøpe biletter til ulike fly i tilfelle noe skulle skje, ville jeg antagelig ikke kommet meg noe sted som innebar flyreiser noen gang. Vi kjører hele familien i samme bil til og fra jobb/barnehage hver dag, så det ville jo vært mye viktigere å kjøpe en bil til og dele opp familien der.
Mener du virkelig det, bokstavlig talt? Hva med familien din og mannens? Tror du ikke de ville ha blitt overlykkelig hvis "bare" halvparten av dere .... og ikke alle??
Jeg trodde dere som sa at hvis noe skulle skje noen så var det bedre at det skjedde alle en bare noen? Jeg klarer virkelig ikke å forstå denne taken eller følge den overhode. Tenker dere da kun på "familie" som dere selv, partner og barna, ikke den øvrige familie?
Så dere mener altså hvis dere skulle komme ut for en bilulykke så ser dere helst at alle omkommer og ikke bare noen?
Huff for noen forferdelige scenarier vi tenker oss her ... :rolleyes:
Men jeg begynner å lure på om det kanskje er hensynet til den øvrige familie som veier inn her ... jeg må spørre noen av disse folkene i mer detalj om hvorfor de gjør det, flere konkrete grunner.
Jeg hadde ikke klart å leve et lykkelig liv i etterkant av en sånn ulykke, jeg hadde plaget meg selv med tanken på at hvis alle hadde vært på samme fly, så hadde vi alle vært i live. Kall meg en superegoist, men jeg tenker ikke på de andre etterlatte, jeg tenker på meg selv. Og jeg ville heller dø selv, enn at ungene mine skulle dø.
Men det er ikke derfor vi flyr på samme fly, vi flyr sammen fordi jeg ikke ser logikken i å dele oss, så lenge vi bor i samme hus, kjører samme bil, tar samme båt, osv, osv. Det er jo mye farligere enn å fly!
Nå skal ikke jeg dra noen forhastede konklusjoner, men dette kan tyde på at du er oppdratt i samme type miljø som meg - med en katastrofetenkende mor?
At du i det hele tatt faktisk legger planer om at du skal styre og bestemme over dine voksne barn i framtiden på den måten du skisserer er bekymringsfullt, synes jeg. Et fryktstyrt liv er ikke noe særlig. Min mors kontrollbehov over oss pga hennes konstante frykt har ødelagt alt av nære bånd mellom oss. Jeg unner min egen familie langt bedre.
For meg høres det utrolig upraktisk og lite gjennomførbart i virkeligheten. Og stoler du ikke på andre enn deg selv og samboeren når det gjelder å kjøre bil?
Ja, sånn tenker jeg også.
Jeg skjønner ikke helt at Lisa ikke kan skjønne at det kan være mer enn bare litt vanskelig å se for seg en god kvalitet på et liv uten halve familien.
Jeg er så redd for å fly at jeg prøver å ikke gruble for mye over dette i det hele tatt. Før jeg fikk barn, var jeg mye mindre redd når jeg fløy sammen med mannen - ikke fordi jeg i så fall kom til å ha ham med meg i en eventuell død, men fordi at vi i hvert fall var sammen. Jeg er veldig nervøs når han er ute og flyr uten meg (noe han er ofte), og det er enklere å forholde seg til angsten når vi er i samme båt. Angsten er jo ikke rasjonell. Etter at vi fikk barn, har vi flydd som familie bare en tur, og da reflekterte jeg ikke så mye over dette, men da både jeg og mannen satt i samme fly for en stund siden, slo det meg at det kanskje var litt dumt. Men - jeg prøver som sagt å ikke tenke for mye på slikt.
Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg hadde ekstrem flyskrekk selv i mange år og har nok fortsatt et ganske anspent forhold til å fly innser jeg nå i dag når jeg merker hvor mye jeg tenker på akkurat denne flystyrten.
Desverre så tror jeg det faktum at tanken slo deg når dere alle fløy sammen er bevis på at de av oss som ikke er helt komfortable med å fly letter nok vurdere og tenker på slike ting.
For all del, jeg synes det er flott at du lar fornuften seire og ta overhånd, all ære til deg for det.
Synd jeg lar meg provosere av slike idiotiske utsagn men jeg kan jo spørre deg hvor jeg sier det er lett å leve med en slik sorg? Et sitat holder.
så spør jeg deg også, tror du familiene til den familien jeg lenket til i første innlegg er glade for at halve familien lever? eller tror du de håpet at de alle hadde omkommet? Det er vel kjernen i saken. Tror du moren i Stockholm kunne ha ønsket at faren og det andre barnebarnet hadde omkommet også?
Nei, men jeg tror hun skulle ønske alle var på det flyet som
ikke ramlet ned. Selvfølgelig vil de som sitter igjen vaere glad for at noen overlever, men hvis det var min mann og barn saa tror jeg sorgen over å miste dem ville overskygget gleden over å ha overlevd selv. Selv om det for resten av familien ville vært en trøst.
Men det blir jo også motsatt, man halverer risikoen. Som familen på vei fra Brasil til Sverige, hadde de alle sittet på flyet som falt ned så hadde de alle omkommet. Sjangsen for at to fly faller ned er jo faktisk ikke-eksisterende.
De som gjør dette (igjen, den familien i Brasil er nok mer normalen) gjør jo dette for å minimere denne risikoen. Alt ettersom hvordan du ser på det.
Nå ser det jo ut som mange faktisk mener det er bedre å miste hele familen en halve .... det jeg da lurer på er om dette kun er noe de tenker om i fly eller også overfører til andre ting som f.eks en potensiell bilulykke?
Jeg kan bare gjenta meg selv. Faktum er at denne familien som mange andre familier reiser mye hele livet. Fordi de delte seg i to fly på søndag kveld så er halve familien i live, ergo, jeg tipper mange familier som praktiserer dette i dag tenker "der ser man", det kan skje .... Faktum er at de flyr hele tiden og man gjør et bevisst valg. De skulle jo fra Rio til Stokholm unasett.
At de alle kunne ha sittet på det andre flyet .. javisst, akkurat som de alle kunne ha sittet på flyet som styrtet.
Nå har jeg sendt avgårde en epost til to jeg kjenner som helt konsekvent gjør dette og spurt veldig spesifikt hva de legger til grunn annet en at en ulykke alltids kan intreffe ...
Det er unasett et vanskelig tema men dog ganske interessant å diskutere ... det blir mye synsing og situasjoner man aller aller helst ikke vil tenke på engang ...
:nikker: Vi har aldri trenkt tanken, men vi har å andre siden et barn og har aldri reist sammen uten ham siden han ble født. Vi flyr mye, i perioder har jeg og/eller mannen reist med fly hver uke og mannen gjør det fortsatt (til Syd Amerika for øvrig).
Risikoen for at alle skal dø blir mindre, risikoen for at noen skal dø, blir større. Jeg synes ikke muligheten for at noen overlever er verdt den økte risikoen for at noen dør.
Nå var det ikke meningen å provosere deg, langt mindre belemre deg med idiotiske utsagn.
Du kunne ikke skjønne synspunktene til mange i debatten - og når jeg sier at jeg ikke skjønner ditt, så er det både provoserende OG idiotisk?
Hvorfor det?
Men for å bruke meg selv om eksempel. Når jeg og x (faren til barnet mitt) flyr hver vårt fly til fra London så gjør det det fordi jeg gjør det jeg kan for å unngå at barnet mitt skal mistet oss begge i en ulykke. Jeg vet dette er totalt irrasjonelt men gjør det alikevel. Jeg ler av meg selv, jeg sykler ned Trondheimsveien i Oslo daglig ... sjangsen for at jeg skal bli påkjørt av buss eller trikk er jo MILLIONER ganger større .... men alikevel så insistere jeg altså på at vi ikke flyr sammen ....
Ja, de gjør et bevist valg, og jeg ville altså valgt annerledes. For meg blir argumentet om at "da overlever i alle fall halve familien" uforståelig. Du relaterer det til den utvidede familie - besteforeldre, tanter og onkler - som ville synes det er bedre at noen overlevde enn andre. Jeg relaterer det til meg selv, og jeg kunne ikke tenke meg å overleve halve familien. Jeg ville heller dø selv enn å miste et barn og han jeg elsker.
Og jeg er enig med allium om at man dobler risikoen for at noen skal dø.
Men som sagt, det er ikke derfor vi flyr samlet. Det har med at å fly rett og slett er noe av det minst farlige man gjør, sammen eller alene. Det blir fullstendig irrasjonelt for meg.
Nestegang vi skal til syden får mannen reise ned 1 uke på forhånd og så tar vi flyet ned når han kommer hjem igjen. Siden det bare går 1 fly i uken til de fleste steder fra Bergen.
Nei vi tenker ikke på det. I tillegg er vi 3 så det er vanskelig å dele.
Du sier her at jeg ikke forstår at det kan være vankelig å leve et liv etter at man har mistet familien. Det er det, Zoe jeg lurer på hvor jeg har sagt? Hvor sier jeg at det ikke er tragisk å miste hele familen?
du bruker et sitat fra en sammenlikning mellom det å dø som en "helhet" eller miste halve familien, det er ikke det samme som å si at jeg ikke synes det er grusomt å miste halve familien. Det er det sitatet jeg etterlyser, ikke sammenlikningen forøvrig.
For meg virker det stikk motsatt. Min første reaksjon da jeg leste artikkelen var at de alle kunne vært i live om de alle tok det første flyet. Hadde jeg opplevd dette og vært den overlevende tror jeg at jeg hele livet ville klandret meg selv for det valget jeg gjorde.
Så forskjellig kan man tenke.
Jeg ser derimot god grunn til å dele seg hvis begge foreldrene skal ut å fly uten at barna er med.
Ok men da skjønner jeg grunnen din personlig. Men du har jo et barn til? For meg med et barn kan jeg ser hvor du kommer fra selv om jeg personlig nok legger mye mer i begrepet familie. Når jeg vil unngå at jeg, barnet mitt, moren min og bestemor flyr samme fly så er det mye av hensyn til min far, min bror og den øvrige familie ellers ...
**innser at dette aspektet nok teller mer en jeg er klar over ... **
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
