Min fireåring får av og til sitte alene i badekaret mens jeg henter noe, eller skal noe annet som går fort å gjøre. Men jeg tør ikke la henne bade alene ennå. Når lot dere barna deres bade alene i badekaret hjemme (innenfor hørevidde)?
Der vi bodde før hadde vi alt på ett plan og stua var omtrent rett ved siden av badet, så der badet eldste alene fra ca. 2,5-årsalder tenker jeg. Hørte henne jo hele tiden og gikk for å sjekke i ny og ne. Var aldri engstelig. Her hos svigers og der vi flytter inn i juli er badet i en annen etasje så da liker jeg ikke helt at hun bader alene. Altså, hun kan godt sitte alene men jeg må rope og sjekke med korte mellomrom da. Er egentlig ikke redd for at noe skal skje, men hun kan jo falle og slå seg bevisstløs og ramle under vann om man først skal krisemaksimere litt.
Vi har badekar i 2. etasje og stue/kjøkken i 1. etasje, så vi er fremdeles badevakt for den unge mannen på 4 år. Bruker som regel anledningen til å vaske badet. Dessuten bader han nå stort sett også sammen med den unge damen på snart 1 år (som det definitivt er uaktuelt å forlate bade for uansett hvor kort ærendet måtte være).
Jeg overvåker fortsatt badeseansene her i huset, for de bader som regel to og to sammen og da kan det gå litt vilt for seg med vann overalt om vi ikke er der. Jeg kan gå ut for å hente noe, men om det blir stille et sekund så roper jeg eller løper kjapt tilbake ja. Jeg vasker badet, driver med klesvask eller leser avisen.
Jeg forstår at man har veldig ulik praksis på dette. Selv har jeg en bekjent som opplevde en veldig alvorlig badekarulykke i hjemmet. Det er nok derfor jeg er så redd for akkurat dette.
Jeg henger opp tøy på badet eller vasker tøy, eller vasker badet mens ungen min bader ved siden av i badekaret. Han er 1,5 år. Går ALDRI ut av badet da. Men sitter heller ikke å nistirrer på han. Vi har stort bad.
Tja, mine bader sammen nå.
Minsten (1.5 år) er som regel lei lenge før Storebror (4.5 år).
Storebror får bade litt aleine mens jeg kler på Minsten i naborommet.
Når minsten bader er det ikke snakk om å gjøre noe annet enn å passe på, men når Storebror bader går jeg litt til og fra og rydder/vasker i nærheten.
Sønnen vår på 3,5 år bader på en måte alene noen ganger. Men vi bor i en leilighet hvor badet er nesten midt i stua/kjøkkenet. Vi har hele tiden døren åpen og titter inn såpass ofte at noe galt umulig kan skje. Hadde det vært i en annen etasje eller mer utilgjengelig må de nok være i skolealder før jeg lar dem bade alene.
Bor i leilighet med alt på ett plan, men det er uaktuelt å forlate 4,5-åringen alene i badet. Vi går selvfølgelig ut å henter ting, evt. rydder på kjøkkenet som er vegg i vegg, men da ser vi ham hele tiden. Som Veronal benytter vi tiden til å vaske badet. Ofte leker vi sammen også, jeg syns det er hyggelig.
Må legge til at han ikke alltid bader alene. Noen ganger sitter jeg sammen med ham og leker og synger. Andre ganger legger jeg sammen klær eller vasker der inne. Men eldstemann på 6,5 år, vil helst bade alene.
Det er noen fordeler med å bo i leilighet hvor alt er på ett plan. Vi har ikke badekar, men en sånn badebalje fra Ikea. Det blir kanskje ikke helt det samme.
Snuppa 4 år bader alene i denne og har gjort det lenge. Vi sjekker innom ganske jevnlig, men hun bader alene. Knerten (1,5) passer vi på, men jeg kan godt brette tøy eller noe på badet mens han bader.
Vi bor i en liten leilighet på 80 kvm og bade er mitt i leiligheten. Jenten bader alene i en badestamp og ser ikke problemer med det. De badder og som regel sammen.
Den tiden de bader bruker jeg til og rydde opp etter dagen, og går litt inn til de inni mellom. Får faktisk beskjed om at de vil være alene. De leker mye "rollelek" med dukken sin og da tror jeg det er litt hemende og flaut at mamma sitter og ser på.
Mine tre bader som regel sammen, og jeg benytter anledningen til å rydde/vaske badet. De to store kan få bade "alene", men da rydder jeg som regel naborommene. Badekaret er under halvfullt, og døra står på gløtt. Jeg sjekker de ofte, og så lenge de er sammen er det ikke noe problem å høre de.
Jeg er som oftest på badet sammen med min gutt på tre når han bader men går av og til ut for å hente noe eller legge sammen klær på naborommet. Når jeg går ut hører jeg godt etter at alt er bra, og vil egentlig ikke kalle det å bade alene. Foreløpig er det er det helt utelukket å la han sitte alene over tid eller å gå langt vekk fra baderommet.
En av oss er stort sett sammen med Snuppa på 5 år når hun bader. Jeg kan godt rydde på et av soverommene (i samme etasje) eller legge sammen/på plass klær, men jeg er i nærheten. Mannen benytter som regel anledningen til å vaske på badet, og går sjelden fra henne.
Vi bruker ofte badestundene til å snakke sammen om dagens hendelser, og jeg synes det er koselig å være sammen med henne på badet.
Når hun, en sjelden gang, bader sammen med storesøster på 10, bader de alene.
Poden har badet "alene" siden han var omtrent to år. Alene i den forstand at jeg har opphold meg i samme etasje og gått til og fra badet. Som regel har jeg alltid vært sammen med ham på badet, ettersom det er en glimrende mulighet til å rydde og vaske der.
Nå er han snart fire år, og han bader alene, mens jeg gjerne rydder på soverommet vårt, som har dør rett inn til badet.
Tja, stort sett har jeg vært innpå der. Men Hannah har vel badet "alene" med meg i nærheten (stua ved siden av etc) siden hun var rundt 2,5. Men jeg tør ikke finne på noe i etasjen under og sånn nei. Jeg er i nærheten.
Vet ikke hva du mener med "alene" jeg? S sitter inne på badet alene nå, har gjort det fra vi fikk badekar da han var 3, men vi er ofte inne sammen med ham og vi er alltid i samme etasje. Etasjen er knøttliten så det vil i praksis si maks 7 meter fra ham. Har døra oppe og hører ham hele tiden, hvis jeg ikke hører noe på et par sekunder (!) sjekker jeg. Jeg er også superforsiktig med dette, ting kan skje så fort.
Vi bor på ett plan og gutta bader alltid sammen. Minsten er 3 år og de har badet alene sammen veldig lenge. Nå gjør jeg andre ting mens de bader, men tidligere satt jeg rett på utsiden av badet og surfet på PCn som står der. Det sluttet jeg med for et drøyt år siden.
Han var vel litt over tre år. Men jeg passe på å ikke ha på tv eller musikk, så jeg kunne høre han hele tiden. Hadde heller ikke veldig mye vann i karet.
Junior på 4,5 bader "alene", dvs at jeg kan forlate badet for å sette på en vaskemaskin i neste rom eller rydde skoene i gangen. Ellers er jeg stort sett inne hos han (rydder på badet). Småen på 1 år bader ikke alene.
Jeg er alltid på badet når barna bader. (De er 10 år, snart 8 år og 16 måneder). De to eldste dusjer alene, men jeg har en veldig sperre på å gå fra dem når de bader. :sparke:
Vi begynte da snuppa var 4 år ca, men vi har døren åpen og jeg roper til henne hele tiden. Får t.o.m beskjed om at jeg maser for mye enkelte ganger :knegg:
Men vi hører hun også for hun sitter å preiker med seg selv og synger litt :) Det er ikke lenge jeg er borte, som oftest ordner jeg litt på badet mens hun bader eller går på vaskerommet litt som ligger vegg i vegg.
Poden er 4,5 år og han får ikke bade uten tilsyn. Skal den som er badevakt på do, så går den andre inn.
Kall meg gjerne hysterisk, men det tar jammen ikke lang tid å drukne.
Jeg er stort sett på badet eller på soverommene rett ved siden av når de bader enten sammen eller hver for seg. De er snart 3 og 5 år. Jeg kan vel egentlig gå fra litt slik som de bråker, men.....:D
Når storesøster bader (i fred for den plagsomt plaskende lillesøstra) så pleier jeg å vaske badet, springe til og fra vaskerom med klær og slikt forefallende kjedelig arbeid. Dermed sikrer jeg at jeg stadig er innom badet, samt at jeg hører at hun holder på. Dette har jeg gjort fra før hun fylte tre år.
Vi har stamp og ikke så stor leilighet. Eldste har badet alene fra han var rundt året. Lillebror enda tidligere, dog med noe tilsyn og i samme stamp som førstnevnte. Det hører med til historien at vi også sykler uten hjelm og har plenty med blåmerker og skrubbsår :eek::eek::eek::eek: