Noen som kan forklare det? Har fått med meg at det er en gutt som er savnet i flystyrten, han var på vei tilbake til kostskole i England og var derfor med flyet alene. Uten å diskutere denne gutten i det hele tatt så begynte jeg å undre meg litt over dette med kostskole. Det er vel nokså vanlig i endel andre land og var vel vanlig her i Norge også før. Min bestemor ble feks sendt på kostskole eller internatskole som jeg tror de kalte det for. Den gang dreide det seg om økonomi og infrastuktur og i fattige land er sikkert det mye av årsaken enda.
Så er det England da og kanskje også flere vestlige rike land som også praktiserer dette i en viss utstrektning. Er det bare prestisje som ligger til grunn, eller hva? Jeg kan virkelig ikke forstå at velstående, ressurssterke foreldre kan ha noe som helst ønske om å sende et barn fra seg for å gå på skole.
Er de lokale skolene i England så fryktelig dårlige at det er tvingende nødvendig, eller er det andre årsaker til at dette praktiseres som jeg ikke kjenner.
Jeg tror kostskolene i England består mye fordi den offentlige skolen er veldig dårlig. Vi hørte en del om dette fra britiske forelesere på engelsk grunnfag.
Det er veldig vanlig i England ja. Husker jeg hadde en venninne i Spania som var fra Belgia og hun skulle vist bli sendt til Belgia på kostskole og hun hadde virkelig ikke lyst husker jeg. Broren hennes hadde gått der og da skulle vist hun også. Ettersom jeg skjønte var det vist en veldig bra skole.
Har ikke peiling jeg, men en tidligere Dansk kollega gikk på kostskole fra hun var omtrent 9. Vi snakket om det, foreldrene var skilt og moren flyttet hit til Norge. Hun syns hun hadde hatt mange fine år der, men savnet moren forferdelig. Det skjønner jeg jo godt. Jeg kunne aldri klart å sende ungene bort på skole. Ihvertfall ikke når de ikke kommer hjem hver helg engang..
Eg budde i Cambridge i England i 3 mnd under min første svangerskapspermisjon. Der er det MASSE kostskular! Akkurat i Cambridge var det sånn at ein helst skulle ha gått på ein av desse kostskulane viss ein skulle ha sjans til å komme inn på det rette colleget seinare.
Sønnen min har gått på kostskole. Det dreide seg primært om at den hadde et idrettstilbud han ønsket seg, men jeg så også raskt hvor utrolig mye bedre lærerkrefter de hadde enn den skolen vi var vant til - som også var en god skole, i lokal målestokk.
England har en lang tradisjon med public schools. De har generelt vært for de rike og har man gått på visse skoler, så er det større sjanse til å komme inn på bedre colleges, få bedre jobber osv.
Det er sikkert veldig forskjellig hvorfor noen velger dette. Særlig de med mye penger.
Men jeg gjetter uten å vite for mye:
-De vil sørge for den beste utdanningen (lærerkreftene)
-De vil sørge for at barnet får det riktige nettverket
-De ser det som noe positivt for barnet sener å kunne vise til å ha denne erfaringen
-De reiser mye selv, og ser dette som en mulighet til å gi barnet en fast krets i oppveksten
-Det oser veldstand og velykkethet i de høyere kretser om man har barn på de høyest rankede kostskolene som feks Eton
Tilslutt:
-De har en oppfatning og et liv så fjernt fra mitt som det går an :knegg:
Det er en sannhet med modifikasjoner, altså. Det er store forskjeller fra skole til skole, og fra område til område. Jeg gikke på offentlig skole, men min skole er vel ansett, og en bra andel av jentene derfra kommer inn på de beste universitetene.
Familietradisjoner er svært viktig for de som velger kostskole i England. I tillegg er kostskolene, som Teofelia sier, ofte meget bra, faglig sett. Ikke minst tenker mange foreldre at det nettverket man skaffer seg på disse skolene er svært nyttig. Mange av samfunnstoppene i England har gått på kostskole.
Dette begynte jeg og mannen å prate om i går, og ingen av oss kan få oss til å forstå hvorfor noen foreldre ønsker å sende barna sine på kostskole. I alle fall ikke i så ung alder.
Jeg ser argumentene med skoler med mer ressurser og bedre lærerkrefter, men det er ikke argument godt nok for meg.
At foreldrene har jobb som gjør at de reiser/flytter mye, kan jeg se som en grei grunn til å sende barna på kostskole. At barna da får noe stabilt i livet sitt. Men jeg kunne aldri ha gjort det selv. Da måtte min karriere vike, altså :nemlig:
Jeg vet at endel diplomatbarn går på kostskole fordi foreldrene flytter så mye. Det er ikke alltid så lett for barn, å forholde seg til nye venner, nye språk og nye skikker hele tiden. Jeg kjenner et par diplomatbarn som har vært med på flyttelasset hver gang, og de har ikke så veldig gode erfaringer.
Det finnes for øvrig internatskoler i Norge også, jeg møtte engang sønnen til en sjømannsprest som mistrivdes sånn der de var, at han skulle på internatskole i Norge i stedet.
Jeg syns det er helt greit for barn i ungdomskolealder, men skjønner ikke tradisjonen med å sende yngre barn vekk fra seg. Jeg tror jeg selv kunne vært helt klar for et slikt tilbud i ungdomskolealder.
Da kan jeg skjønne det. Da er ungene så pass store at de faktisk kan ta et reelt valg selv. Og i slike tilfeller vil jeg også tro at veien ut i fra skolen heller ikke er så lang, om det skulle vise seg at barna ikke trivdes :nikker:
Det er ikke sånn at alle offentlige skoler er dårlige i Storbritania. Etter en reform kunne offentlige skoler "opt out" og bli "grant mantained" dvs de fikk selv styre sine budsjetter. Disse skolene var ofte veldig gode, og resultatsmessig på høyde med mange kostskoler.
Mange kostskoler har også dagelever.
Mange barn blir søkt inn på "riktig" skole fra de blir født av, og det er mye makt i skolenettverkene. Å ha gått på Harrow, Eaton eller Winchester kan bety mye. Mange mener også at det er positivt for elevene med de gamle ritualene på skolene. Fagging er langt fra utryddet. (Dvs yngere gutter er tjenere for eldre, og mye selv om seksuell utnyttelse ikke skal foregå så skjer det fremdeles og blir om ikke godtatt lukket øynene for.
Jeg ville aldri ha sendt mitt barn på en slik skole før 16 årsalderen, men jeg har gått et år på kostskole selv etter gymnaset og hadde det supert, om strengt.
Som 14 åringer kunne jeg glatt gått med på å la jentene få dra hvis de selv hadde lyst til å gå på en slik skole som allium nevner.
Da går det jo på en spesiel interesse og faglig retning. Hvis ikke får de slite under samme tak som meg til de er ferdige med vgs sånn ca. ;)
Det er vel ca. 10% av britiske skolebarn som går på privatskoler, og så er vel ca. 10-15% av disse igjen kostskoler. En god del av disse har foreldre i utenrikstjeneste eller i privat næringsliv stasjonert i andre deler av verden, som ønsker at barna skal få en britisk utdanning. Et argument de siste åra for kostskole har vært lavere andel som bruker narkotika, ettersom elevene blir sett av de samme hele døgnet og det er lettere å fange opp endringer i atferd osv. Og så har man jo hele "old school tie"-greia, med snobbete familietradisjoner og ønsket om å knytte nyttige kontakter for resten av livet. Jeg har gått på en privatskole en gang i tiden (men ikke i Storbritannia) hvor ca. halvparten av elevene gikk på kostskole der, mens resten var "day pupils". De som bodde der kom typisk fra farmer ute på landsbygda, hvor skolene var av lavere kvalitet - eller nesten ikke-eksisterende.
Jeg lo så jeg fikk vondt i magen av Stompabøkene da jeg var liten. Og husker jeg tenkte at kostskole måtte være utrolig morsomt og stas å gå på. Ser litt annerledes på det i dag ...
Jeg regner med at det ikke virker på langt nær så avskrekkende hvis man selv gikk på kostskole og trivdes med det (etter har fortrengt mye av det man mistrivdes med). Det hjelper sikkert også hvis alle andre i omgangskretsen sender sine unger på (samme) kostskole.
Jeg kranglet et halvår med mine foreldre for å få flytte 30 mil hjemmefra da jeg var 16. Jeg er overbevist om at jeg ville trivdes godt på kostskole fra jeg var 14 og kanskje også da jeg var 11–12. Min mor og far hadde derimot kommet til å grått blod hvis de måtte sendt meg hjemmefra så tidlig, og jeg hadde det topp hjemme, så det er ikke mistrivsel det handler om. Jeg var bare et veldig sosialt barn som stortrivdes med å være sammen med venner så mye som mulig. Jeg ser allerede nå at Frøkna er akkurat som meg på dette punktet, og jeg hadde ikke vært overvettes bekymret for henne hvis hun skulle begynt på kostskole om 5–6 år. Det hadde nesten garantert vært verre for meg enn for henne.
Det er vel knapt britiske elever igjen på boarding schools i UK i disse dager. De er fylt opp av russiske, nigerianske, indiske, pakistanske og ikke minst kinesiske barn. Barn av veeeldig velstående mennesker som sender ungene sine på de beste boarding schools i UK. De gjør det av flere grunner, godt rykte men også de som ønsker at barna skal komme inn på visse elite universiteter, da må du ha så så mange A levels fra de riktige boarding schools. Som nevnt bruker jo mange diplomater og forretningsfolk som jobber rundt om i verden boarding schools til barna sine slik at de har en viss stabilitet i livet, det forstår jeg godt.
Det er en myte av mange britiske barn går på boarding schools eller privat skoler, det er under 10% som faktisk gjør det. Og de fleste som går på privat skoler går på vanlige day schools.
[quote=Lisa;1680141[b]Det er vel knapt britiske elever igjen på boarding schools i UK i disse dager. De er fylt opp av russiske, nigerianske, indiske, pakistanske og ikke minst kinesiske barn. Barn av veeeldig velstående mennesker som sender ungene sine på de beste boarding schools i UK. De gjør det av flere grunner, godt rykte men også de som ønsker at barna skal komme inn på visse elite universiteter, da må du ha så så mange A levels fra de riktige boarding schools. Som nevnt bruker jo mange diplomater og forretningsfolk som jobber rundt om i verden boarding schools til barna sine slik at de har en viss stabilitet i livet, det forstår jeg godt.
Det er en myte av mange britiske barn går på boarding schools eller privat skoler, det er under 10% som faktisk gjør det. Og de fleste som går på privat skoler går på vanlige day schools.[/quote]
Dette såg eg ganske tydelig i Cambridge. Men det var ikkje berre veldig velståande utlendingar. Eg blei f.eks kjent med ei mor frå Latvia og ei mor frå Kazakhstan som budde på samme gjestehus som meg mens dei besøkte sønnane sine. Dei var ikkje spesielt velståande. Fekk inntrykk av at dei omtrent hadde ofra hus og heim for å få råd til å sende sønnane til Cambridge. Den Latviske gutten var visstnok ekstremt intelligent og flink i matematikk og mora følte at ho måtte gjere alt som stod i hennas makt for at han skulle få den best mulig utdannelsen. Og den fekk han ikkje i Latvia.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
