Candy Darling sa for 15år siden:

Jeg tror jeg vet ganske mye om livet på en bondegård, faktisk, selv om jeg ikke har vokst opp på en selv rent teknisk. Mye arbeid og lange dager, definitivt. Magesår og økonomiske bekymringer, you bet. Men adrenalin? Not so much. :hehehe: Ikke blant sedate vestlandsbønder, i hvert fall.

Maverick sa for 15år siden:

Jeg har muligens observert en bonde eller to selv. :knegg:

Nasse sa for 15år siden:

Farfar var bonde i Danmark, og jeg har sittet på traktor da jeg var 2år. Traktoren stod stille, var for å ha sagt det. :nemlig:

Slettet bruker sa for 15år siden:

Nasse - om det med at man kan avspasere når det passer i andre jobber mens lærerne må ta det når skolen er stengt: Jeg tror normen er i de fleste jobber at man ikke kan avspasere noen gang omtrent. Og aldri noen uker sammenhengende. Man kan kanskje ta en dag en sjelden gang imellom, men ikke mer. Og helst ikke det heller. I mitt firma er det ikke lov til å avspasere mer enn maks fem dager per år. Og selv det er det ingen som gjør - vi har ikke tid.

Jeg synes det høres supert ut å kunne vite at man har fri hele skoleferien hvert eneste år jeg.

Floksa sa for 15år siden:

Et retorisk spørsmål..
Tror du jeg har fri selv om vi har avløser?
Eller tror du det betyr at jeg får gjort litt av alle de andre tingene som burde vært gjort...;)

Men for all del, vi har jo noe fri.
I fjor hadde jeg ca 15 hele fridager...da var jeg 100% sykmeldt først grunnet operasjon, så svangerskap.
Det følger få sosiale goder med å være bonde.
Og som Madam Mim sier, er det utrolig sårt å bli framstilt som sytete snyltere.
Men vi setter stor pris på å kunne gi barna våre en oppvekst i et gårdsmiljø og selv å få jobbe med noe vi oppfatter som svært meningsfylt.
Men det hadde vært hyggelig å kunne tjent så vi hadde over fattigdomsgrensa:nikker:

Maverick sa for 15år siden:

Altså, jeg har aldri sagt at bønder har masse fri. Jeg har bare registrert at bønder i mitt oppvekstmiljø hadde fri og reiste bort de også, med avløsere. Mulig de bare var heldige, hva vet vel jeg.

rine sa for 15år siden:

Det kan jo også være at de blir syke og ikke klarer å gå i fjøset. :vetikke:

Maverick sa for 15år siden:

Næh, bønder blir vel ikke syke? :knegg:

Presiserer igjen at jeg ikke prøver å fronte at bønder sutrer og har masse fri og whatnot, bare at det ikke bare er 24/7 blodslit heller. Hele tiden.

rine sa for 15år siden:

Jeg skjønte det. (at du ikke var ute etter å ta bøndene altså) :nikker: Jeg er forresten enig med deg i at bønder er lite syke. (De få jeg kjenner til iallfall.)

Skvetten sa for 15år siden:

Det er søren ikke langt unna.

Floksa sa for 15år siden:

Selvfølgelig ikke.
Om man utløser fullt tilskudd som er på 58.000 har man 34 dager året.
(58.000/1700kr pr dag som er det en avløser ca koster= 34 dager)

En vanlig arbeidstaker har 5 ukers ferie (5*7=35) som blir 35 dager.
Pluss 2 dager fri hver uke er 94 dager. Til sammen 129 dager og da er ikke helligdager med.....

Så ja, vi har fri vi og :nikker: bare ikke riktig like mye som andre statlige ansatte (hvilket vi i realiteten er)

rine sa for 15år siden:

Ja, dere har helt klart mindre fri, og det er vanskeligere å bli syk for en bonde enn for andre offentlig ansatte. Inspierert av en annen fersk tråd her inne, tenker jeg at det i det minste må være lite mobbing i bondeyrket. :humre: :look at the bright side og sånn:

apan sa for 15år siden:

Jeg synes det er supert. Ikke minst at man vet at vinterferien, sommerferien, påskeferien og høstferien er der hvert år. Man trenger ikke kjempe seg til den, få dårlig samvittighet overfor kunder og kollegaer, jobbe dobbelt i ukesvis i forveien eller være redd for at man må avlyse den. Den er der. Med noen rettebunker, jada, helt sikkert, men det kan man leve med.

Så er det selvsagt av og til litt upraktisk at man ikke kan avspasere en fredag fordi man vil på langhelg. Men man får ikke alt heller.

Nå ble det jo mye lærere og bønder her da, og diskusjonen ang privat og offentlig går jo en del lenger enn det. En kategorisk konklusjon finner man nok ikke.

Perhonen sa for 15år siden:

Spørsmålet var jo egentlig ikke om likheter ulikheter mellom privat og offentlig, men om offentlig ansatte er bortskjemte? Fordi offentlig ansatte, om de er organisert, har streikerett, og vilje til å streike for en god pensjonsavtale.
Nå har jeg lært meg en ting, det være seg offentlig eller privat sektor, stat og regjering skal man uansett ikke stole på. Jeg skal grave frem sparegrisen. Jeg fattet ikke gnålet til mine foreldre om å spare til pensjonsalderen. Nå skjønner jeg det. Og jeg skal ha grisen min hjemme. For setter jeg grisen i banken så tar staten den når jeg kommer på gammelheim. Så sparegris og alarm med direktekontakt med vaktselskap blir vel løsningen på min pensjon tenker jeg.

Milfrid sa for 15år siden:

Jeg forstod i grunnen det, jeg forsøkte bare å være morsom, jeg også. Ikke helt vellykka, tydeligvis :o

Kanskje avløseren bare avløser mens bonden er på do eller spiser middag? :nemlig:

him sa for 15år siden:

Perhonen sa for 15år siden:

Du har også alle småbrukerne som er med på å holde Norge igang og ikke minst tar vare på Norges kulturlandskap

Og jeg kjenner ikke en eneste bondekone/frue som ikke har en svigermor på tunet, min egen svigerinne iberegnet. Ikke at min mor er noen vanskelig svigermor, men hun er avhengig av hjelp og kunne ikke bodd hjemme hvis ikke min bror og hans kone hadde tatt over gården, og henne. Min svigerinne forsøkte engang å få omsorgslønn for mine foreldre. Det gikk ikke. Trygdekontoret mente de var fullt ut i stand til å ta vare på seg selv. Og det er klart, en 85 åring og en 90 åring har da ingen vansker med det. Ei mil til nærmeste butikk, begge dårlig til beins, den ene senil, og ingen bil. Jada...

Hatten av for den norske bondefruen.

Claire sa for 15år siden:

:haha:

rine sa for 15år siden:

Det er mulig. Det kan jo også være at han tar seg av de mer hjemmlige pliktene til bonden. Bonden kjører traktor, mens avløseren tar seg en runde i høyet med bondekona. :nemlig:

Floksa sa for 15år siden:

Vi er "selvstendig næringsdrivende" ja.
Men fordi vi produserer noe alle må ha og på mange måter forvalter arvesølvet får vi slettes ikke lov å fungere som selvstendige. Vi er gjennomregulert. Så i praksiss er vi stalige ansatte uten rettigheter.

Det er selvfølgelig store individuelle forskjeller, men svært få tjener gode penger for å si det sånn.
Korn og gris ligger nok ikke så langt fra hverandre. Ofte er jo også det produksjoner som kombineres.

Svigermor fenomenet er jo nok til å fylle en helt ny debatt :D

bina sa for 15år siden:

Jeg har jobbet både offentlig og privat, og min opplevelse er at ja, offentlig ansatte er litt bortskjemte. Men det er et "men". Jeg mener at offentlig ansatte er litt bortskjemte i forhold til arbeidstid, pauser og rettigheter. I det offentlige har fagforeningene tradisjonelt sett en sterk posisjon. Og det er her "men-et" kommer inn. For baksiden av medaljen her er at systemet i det offentlige er forferdelig tungrodd. Jeg tror alle kjenner en eller annen som slett ikke burde vært i den jobben som han eller hun er, men fordi man har så sterkt arbeidervern i det offentlige så blir disse "råtne eplene" værende. Og alle vet hva råtne epler gjør med resten av eplene i kurven.

På den arbeidsplassen jeg var lå frustrasjonen ofte tykt i gangene. Over "råtne epler", over at noen enkeltpersoner ga hele arbeidsplassen et dårlig rykte, over tungrodde systemer. Og ja, over at man trodde at det var så mye grønnere over i den private sektoren. Jevnlig sutring over lønna, for eksempel. Jeg husker jeg spurte mer enn en hvorfor de da ikke søkte seg jobb i det private, hvis det var så mye mer lukrativt, men da var svarende svevende og det gikk mye på at den offentlige jobben var lettere å kombinere med familie, mer ordnet fritid, osv.

Forresten kom jeg på en ting til fra min tid i offentlig sektor; stor avstand mellom ledelse og ansatt. De ansatte kjente knapt nok lederne sine, og lederne var noe fjernt noe. Noen som egentlig aldri var der, for de var alltid på møter, kurs eller noe annet viktig. Dette skapte grobunn for utrolig mye misnøye. Det var også minimalt med tiltak for arbeidsmiljøet. Ingen sosiale aktiviteter utenom arbeidstid, for eksempel.

I privat sektor derimot (innen min bransje) er kravene større. Kravene går på faglig dyktighet, på tempo, nøyaktighet og på å levere til rett tid. Ledelsen var mer synlig og tilstedeværende, og lederne tok ting mer på sparket.

For eksempel har jeg på begge typer arbeidsplass opplevd at en ansatt hadde alkoholproblemer. På den private arbeidsplassen resulterte dette i at vedkommende ble kalt inn på sjefens kontor umiddelbart. Så ble vedkommende sendt hjem resten av dagen. På den offentlige arbeidsplassen resulterte det i en eviglang runddans. Man måtte koble inn AKAN-kontakten, snakke med bedriftshelsetjenesten - og dette kom selvsagt lenge etter at ryktene hadde gått i gangen, og til slutt hadde en ansatt tatt opp saken med leder. Leder visste ingenting, for han var jo aldri til stede. Det gikk måneder, og ingenting skjedde.

Og jeg oppfatter at det er litt symptomatisk for forskjellen mellom privat og offentlig arbeidsplass. Privat; ting går fort, du blir raskt ansatt, og gjør du ikke jobben din er du ute før du har rukket å si "oppsigelse". Offentlig; ting går så sakte, det tar tid å ansette, og enda lengre tid å si opp folk.

Men nå pratet jeg meg bort fra temaet. ;)

Obelix sa for 15år siden:

Ja, i det offentlig ( ihvertfall i Oslo kommune) kan det ta opptil 6 mnd før man har en nyansatt på plass.
Det tok meg nesten 2 måneder før jeg fikk sagt opp jobben min i Oslo komm, fordi det går tregt med papirflyten i det offentlige.

Ru sa for 15år siden:

Bullshit.
Den såkalte jobbsikkerheten i off. sektor skyldes i stor grad feige ledere, ikke at regelverket er så himla godt. Ja, og så det faktum at man har en sterk fagbevegelse som gjør at fjollete sjefer (som har blitt sjefer fordi de var udugelige og så har man sparket dem oppover fordi det er enklere enn å sparke dem ut) ikke kan dure frem som de vil.

:knegg:
Njah - har du fulgt med på sykehusene i det siste? :filer:
Knappest påvirket av økonomien? :hehehe:

Jeg har jobbet i en kommune som hadde 1 milliard i underskudd. Du kan tro vi hadde det kjekt ... Det var like festlig hver gang detvar nytt byråd og nye muligheter - og de truet med outsourcing og å gjøre KF eller AS ut av avdelingen. Og nå har det skjedd. Fra januar av er hele avdelingen klippet løs og blir AS, og har to år med tariffavtale før den skal reforhandles og da må gudene vite hva som skjer. Trygt og fint i det offentlige, gitt! Man er prisgitt politikere, og dagsformen deres.

Jeg stortrives i off. sektor og sender en stor takk til alle de før meg som har sørget for at vi har en rekke avtalefestede rettigheter som kommer oss til gode. Og mye av det er jo faktisk arvet fra det private! LO-NHO-avtalen var den første hovedavtalen, det var ikke i kommunene.

bina sa for 15år siden:

Veldig enig med deg. Det offentlige er preget av svake sjefer som til dels undertrykkes av "systemet". De har lite reell myndighet, og ansvarslinjene er ofte uklare. Disse tingene handler om system, og ikke om person. Udugelige sjefer tror jeg finnes også i privat næringsliv.

Kjenner jeg blir nysgjerrig på hvilken kommune du har jobbet i. Men ja, enig med deg i opplevelsen av å være ansatt i en bedrift som drives av politikernes dagsform og markeringstrang.

Nasse sa for 15år siden:

Det samme kan man si for skoleverket. Jeg fikk et brev hjem fra min datters skole at de var såpass "heldige" at de slapp å la noen lærere gå pga naturlig avgang, dvs de ansetter ingen nye. Resultatet er det samme - færre lærere på samme/flere elever.

Smilefjes: Ikke misforstå meg - jeg er uendelig glad for sommerferien, påskeferien, høstferien osv selvom de to sistnevnte feriene innebærer rettearbeid. Det er veldig greit å være lærer når en har barn. :nikker:

Perhonen sa for 15år siden:

Hadde en diskusjon på jobb om avspasering i går. En av mine medarbeidere slutter nå i juni, og jeg har forsøkt å legge dagen til rette slik at hun kunne få unna litt avspasering. På toppen ble jeg sykemeldt i 50 %, og da ble det ståhei. Damen kunne ikke få avspasere en time nei. Det ble for travelt for de to som var igjen. Å stakkars dem. Merkelig nok så er det slik at når jeg går ettermiddag/seinvakt så kan jeg godt være alene med 7-8 ett/toåringer, men mine kollegaer som har tjue år mer fartstid enn meg de kan det ikke.
Fint om man sparer opp til avspasering er den holdningen jeg møter, bare man ikke forventer å få avspasert noe. Jaja. :rolleyes:

Perhonen sa for 15år siden:

Ser dette så godt der jeg jobber også. Om noen går ut i sykemelding så forsøker man i det lengste å unngå vikar, selv om man utmerket godt vet at vedkommende blir borte ett år. (svangerskapspermisjon etterpå). Når noen går av med pensjon venter man i det lengste. Går noe av i januar blir det tidligst ansatt noen i august. Penger spart er penger tjent. Og kommunene sliter vel i de fleste tilfeller med dårlig økonomi. Så jeg skjønner godt hvorfor det gjøres sånn.

Retz sa for 15år siden:

Mange bra poeng i binas innlegg #126!

Selv jobber jeg i staten og føler meg, om ikke bortskjemt, så i hvert fall priviligert som har en jobb som engasjerer meg så til de grader. I de to seksjonene hvor jeg jobber er både tempoet og innsatsen vanligvis høy, de aller fleste er positive og stimulerende mennesker som er glad i arbeidet sitt og som står på.

Har imidlertid jobbet i andre avdelinger/seksjoner hvor nettopp det bina påpeker var veldig tydelig. Fryktelig lite inspirerende å jobbe når både systemet og enkeltpersoner går i sirup.

Chanett sa for 15år siden:

Jeg lurer på om det er vanlig å gå i samme vikariatet i samme bedrift i fire år. I det private.

emm sa for 15år siden:

Nja, bortsett fra at man kaller det innleid konsulent. En jeg kjenner har vært innleid i 12 år i samme bedrift.

Jeg lurer forresten hva alt dette snakket om avspasering er? Her jeg jobber har vi ikke det, overtid kun til bonus for bedriften. :knegg:

Chanett sa for 15år siden:

Konsulent er noe annet. Det har mannen vært i mange år. Og da har man som regel uttelling på lønn siden man har usikre forhold.

Adrienne sa for 15år siden:

Ikke alltid, nei. :konsulent: Og fakturerer jeg ikke så går det hardt utover lønnen min, siden 1/5 av lønna avspeiler hvor mye penger jeg bringer inn i sjappa. Så nå, hvor tidene i konsulentbransjen er litt tøffere, så får jeg en real lønnskutt.

Chanett sa for 15år siden:

Så du ligger rett over 300 000 i året du også?

emm sa for 15år siden:

Det er mange konsulenter som har minstelønn, sitter for eksempel på helpdesk og ikke har noe som helst kompensasjon for usikre forhold. De fleste tenker sikkert på type innleid til prosjekter ol når de hører konsulent, slik min mann er, men realiteten er at mange firmaer kun leier inn konsulenter på laveste nivå for å kunne rokkere og ordne omtrent som de vil i forhold til økonomi og kvalitet. Har milevis med slike stillinger på min jobb, dessverre.

Perhonen sa for 15år siden:

Avspasering er de timene du jobber ekstra som du aldri får tid til å avspasere og heller aldri får tatt ut lønn for. For eksempel når noen på min avdeling er syk og jeg jobber ekstra for at vi skal spare inn vikar og slik spare penger. Og i og med at jeg aldri får tid til denne avspaseringen så sparer vi enda mer penger. Lurt. :nikker:

I praksis jobber jeg gratis og det er vel alle glade for.

emm sa for 15år siden:

Helt enig i at det ikke skal være slik altså! :nemlig:
Og jeg har nok kompensasjon i form av høyere fastlønn for den overtid jeg legger ned, så jeg personlig har nok ingen grunn til å klage.

Skjevo sa for 15år siden:

Dansk undersøkelse som peker på belastningen ved å jobbe i offentlig sektor:
www.dagbladet.no/2009/06/16/magasinet/weekendavisen/utenriks/6725810/

Kaija sa for 15år siden:

Der var det litt å kjenne seg igjen i.

Denne lille historien leste rektor for oss en dag:
nyskole.blogspot.com/2009/05/historien-om-mauren.html

polarjenta sa for 15år siden:

Gjør du virkelig det? Det hadde ikke jeg gjort nei. Vi kan velge, enten ta avspasering og få overtidstillegget utbetalt, eller ta alt ut i penger. Og dersom det hadde vært sånn at det var vanskelig/umulig å få til avspasering så hadde jeg forlangt å få det utbetalt.