Jeg svarer på vegne av meg selv, jeg er oppkalt etter mine bestemødre, og synes egentlig det er veldig koselig. Et navn fra hver. Og, jeg hadde ikke latt være å bruke et navn fordi en kjendis jeg likte hadde det samme. (Vurderte Samuel, gitt.)
Guttungen heter Jørgen Magne. Egentlig er det lite pent, men han er oppkalt (Magne) etter sin oldefar, som er en flott person. Så det var personen bak navnet som gjorde det, samt at han ble ganske skuffet (men sa ikke noe) da jeg ikke kalte Emma opp etter hans mor likevel.
Kunne ikke falt meg inn i måneskinn å oppkalt etter kjendiser. Syns det er ufattelig harry.
Helt utenkelig med kjendis-oppkalling da jeg ikke har noen idoler som står så høyt. En på jobben min har en sønn med mellomnavn Aron etter Elvis, men det passer med resten og er veldig fint.
Min yngste jente er på en måte oppkalt etter ei barndomsvenninne. Hun er i flott og vakker jente på alle måter, men jeg hadde ikke oppkalt datteren min etter henne dersom hun het Bertha.
Dersomatte hvisomatte jeg skulle fått ei jente til (noe som ikke skjer) så skulle hun hett Tora etter min far, der er det også mest navnet som gjelder, selv om jeg også tenker tanken for å hedre min snille pappa.
Eldste er oppkalt etter sin italienske oldemor. Jeg kjente henne ikke, men det betød veldig mye for svigerfar, og siden jeg likte navnet (Camilla) så var jo den saken grei. Jeg hadde derimot aldri fulgt den italienske tradisjonen med å kalle opp den førstefødte gutten etter bestefaren, uansett hvor glad jeg er i svigerfar. Kanskje om vi bodde i Italia, men ikke her. Det blir for spesielt. Navnet, altså.
Jeg har oppkalt min datter, ikke etter noen i familien men etter en klasseveninne. Valget hadde ingenting med navnet og gjøre, men personen og det herlige vesenet hun var. Da jeg var tom for navn fordi jeg var sikker på at frøkna var en gutt frem til hun ble født og ikke greide komme på noe passende navn ble det til at jeg oppkalte henne.
For meg hadde det ikke vært aktuelt å oppkalle ungen min etter en kjendis jeg ikke kjenner. Det må for meg ligge litt mere bak valget før det hadde blitt et riktig valg.
Jeg har oppkalt begge mine, men ikke helt likt navn.
Den ene har ett av navnene til min fetter og en omgjort versjon av navnet til familiebestefar (en helt annen historie).
Den andre et av navnene til mannen og en forlenget versjon av det ene navnet til mannens bror.
Det viktigste for meg var at navnene skulle ha en betydning , at jeg likte dem og at jeg hadde en relasjon til navnet, men det viktigste var at navnet passet til barnet, men personene som eier navnene betyr veldig mye for meg, og jeg synes det er koselig.
Hadde ikke kallt barnet mitt noe pga et en kjendis heter det, men heller ikke latt være å bruke et navn fordi en kjendis heter det.
Gutten min er oppkalt etter sin helt fantastiske jordmor (som jeg kjenner godt altså).
Det var en kombinasjon av at hun er det finedte mennesket jeg noensinne har møtt, og at navnet hennes er vakkert, og lett kunne gjøres om til et guttenavn.
Det var det vi slet med. Jeg står mine besteforeldre veldig nær, men dessverre har to av dem forholdsvis stygge navn, og de to andre har navn som ikke passer av andre årsaker. Heldigvis var det ikke noe som ble forventet, så ingen sure miner av den grunn.
Vi har unngått oppkalling av barna fordi det er mange stygge navn i besteforeldregenerasjonen her, og familien er sånn sammenskrudd at det kan bli ganske sure miner hvis man ikke kaller opp slik det er forventet. Så jeg har feiga ut av hele problemstillinga og gitt dem helt andre navn. Men hvis jeg skulle kalle opp, ville det vært en kombinasjon av at en person det hadde vært kjekt å kalle opp etter har et navn jeg liker.
Begge mine er oppkalt, en direkte, en delvis (dvs en variant av navnet). For oss var det virktig både at vi likte personen og at vi likte navnet. Det er derfor den ene har fått en variant av navnet, og ikke er direkte oppkalt.
Jeg har ingen idoler jeg setter så høyt at det ville være aktuelt å kalle noen opp etter dem, men i så tilfelle måtte samme prinsippet gjelde - at jeg liker navnet i tillegg til personen.
Personen viktigst. I ett tilfelle vred vi litt på navnet og fikk en "lignende"-oppkalling. I min familie er det ikke helt uvanlig med sånne "vridde" oppkallinger.
Mannen hadde en bestemor med et vakkert navn, men det ble droppet, for dama var både gal og ond. Kunne ikke kalle opp henne. :niks:
Jeg ville ikke brukt et navn jeg ikke syntes var fint, og jeg ville ikke kalt opp noen jeg ikke syntes var verdt å kalle opp (en onkel jeg ikke egentlig likte, eller noe sånt). Poden har mellomnavn etter to oldefedre, men vi ville ikke brukt navnet om vi ikke også syntes det var veldig fint. Og han ville fått mellomnavn etter min kjære avdøde mormor dersom han hadde vært jente, men det navnet ville vi heller ikke brukt om vi ikke likte det.
Kjendiser spurte du også om, ja. :) Jeg er ikke fremmed for å velge et navn fordi f.eks. en forfatter jeg setter stor pris på heter det samme, det er jeg ikke, men fremdeles ville hovedkravet være at det var et navn jeg ellers likte.
Nå høres det jo ikke ut som Angelina eller Paris er folk du ser spesielt opp til. :knegg:
Jeg outer herved at en av mine barn har fått et navn (dog ikke første fornavnet) etter en kjent person som vi mener har gjort noe utrolig flott, uten at vi kjenner noen andre, nærmere personer som heter slik. Ikke er det et navn som ellers ville havnet på listene våre pga. av selve navnet heller. Jeg har skjønnt at vi er ganske alene om å ha gjort noe sånt, så det er spennende å høre hvordan andre tenker om det.
(Jeg kommer forresten ikke å røpe det hvis noen prikker om det :knegg: )
Jeg er oppkalt etter begge mine bestemødre, og guttene mine har ett navn etter sine bestefedre (De har dobbeltnavn begge to). Den eldste etter morfar, og den yngste etter farfar. Synes det er koselig. Faren min døde før eldste ble født, så det var kanskje medvirkende årsak?
Hadde jeg fått ei jente nå, så skulle hun fått navnet Oprah Gwyneth. Ja, særlig.
Kjendisoppkalling har aldri vært aktuelt, men da jeg ble gravid med Snuppa ble det plutselig veldig viktig for meg å bruke navn fra familien. Mannen var veldig opptatt av å kalle opp - etter seg selv. :knegg:
Snuppa har et navn som har blitt mye brukt på begge sider i min familie, samt jentevarianten av farens kallenavn. Lillebror har mellomnavnet til faren min, og mellomnavnet til min farfar. For oss var det viktig å kalle opp, men ikke for enhver pris. Nå har vi heldigvis mange fine navn i familien, og ingen som blir sure hvis de ikke blir oppkalt.
Det var forresten mannen som foreslo å kalle opp etter pappa, og det er delvis en gest - at han syns pappa er en bra person. Faren min er så stolt over at vi har valgt hans navn at han ikke tør å bruke det. Lillebror heter bare Guttungen. :fnise:
Poden er oppkalt etter sin far, farfar og særlig oldefar.
Han har dobbeltnavn. Vi kallte opp første fornavn først og fremst pga. tradisjon (opplagt for de fleste vil jeg tro), men jeg synes på ingen måte at det er ett stygt navn, tvert i mot.
Andre fornavn deler han også med oldefar (altså de har samme dobbeltnavn). det var mitt "favorittnavn" før vi i det hele tatt var gravid og det jeg bruker til ham til daglig.
Jeg ville aldri kalt ham opp om jeg syntes navnene var stygge, men jeg ville nok aldri hatt nøyaktig samme navn på min sønn som hans far (osv.osv.) men der spiller tradisjon stor rolle og dette var/ er veldig viktig for sambo og hans familie.
Angående kjendiser: Jeg tror ikke det. Med mindre det var ett navn jeg likte, men garantert ikke fordi jeg synes denne kjendisen var en flott person uten at navnet i seg selv ga meg noe.
Begge jentene mine har mellomnavn som er oppkalling fra min side. Begge navnene er på en måte et slags sleksnavn fra min side hvor mange generasjoner har hatt samme mellomnavn. Vi har ett på moren min sin side og ett på faren min sin side.
Gutta våre er ikke oppkalt etter noen som helst. (Men det ga oss pittelitt kvaler et lite øyeblikk at Storebror heter nøayktig det samme som en karakter i en tv-serie. :sparke: )
Eldstemann er oppkalt etter fars farfar og mors farfar. Det var veldig viktig for far å kalle opp etter sin farfar.
De andre gutta er ikke oppkalt etter noen.
Jeg kunne ikke tenkt meg å kalle opp ungene mine etter noen kjendiser, men var det et navn jeg likte, og en kjendis jeg likte godt het det, tror jeg det hadde forsterket mitt gode forhold til det navnet og derfor syntes det var greit å gi mitt barn det. Jeg vil ikke si at barnet da hadde blitt kalt opp.
Datteren min er egentlig ikke oppkalt, men prøv å si det til bestemor. Hun mener bestemt at Mari Nemine er oppkalt etter Marvin(bestefar) og Nemine(bestemor), noe hun selvfølgelig får lov å glede seg over, men sannheten er at jeg valgte de vakreste navnene jeg visste og det var tilfeldigvis dem. Ellers synes jeg oppkalling er en fin gest. Jeg kunne valgt i mange pene og morsomme navn om vi skulle kalle opp. Petrikke, Nella, Agda.
Jeg er jo halvt italiensk og mellomnavnet mitt er det samme som pappa hette bare i jenteform. Fornavnet mitt har jeg etter mamma. Forkortelse av hennes navn.
Mellomnavnet til Christian er det samme som pappa sitt fornavn. Nicholas fikk et mellom navn etter ene onkelen til mannen i Italia, både fordi vi syntes det var fint og fordi vi liker ham veldig godt.
Vi valgte det vi synes er det aller fineste navnet, og oppdaget etter vi hadde bestemt oss at min farmors far het det samme. Lille er altså ikke planlagt oppkalt, men ettersom farmor alltid har vært en viktig person i livet mitt, føles det veldig fint og riktig at valget ble slik. :hjerter:
Jeg ville neppe gitt barnet mitt et navn jeg ikke likte bare for oppkallingens del. Mannen er oppkalt, og det er fullstendig uaktuelt å føre den navnetradisjonen videre, for å si det sånn. :knegg:
Men dere, mellomnavn er vel egentlig et av det som vi normalt ser på som etternavn om man har to? Eller surrer jeg helt her? Om man heter Anne Pedersen Larsen så er Pedersen mellomnavnet.
Herremannen har to fornavn, men vi bruker bare et. Det er litt tradisjon i både min familie og mannens at man har to fornavn, men at det ene kun brukes. Idiotisk egentlig, men det er jo vanlig i Sverige der jeg kommer fra. Der er man i folkeregisteret markert med vilket navn som er "tilltalsnamn" så de vet hvilket man bruker til vanlig om ikke begge brukes. Til poenget.
Når vi skulle se på navn til Herremannen så googlet Pelenmannen på vårt etternavn og da fant han Herrremannens fornavn som han likte. Jeg likte det også. Alle med vårt etternavn er i slekt, men de fleste bor i andra land. Vi aner ikke hvem disse (det var flere, men mange av dem var døde) personene er/var, men Pelenmannen syntes det var en enkel måte å finne navn som passet med vårt etternavn. Det andre fornavnet hans (som egentlig er det første, men ikke det vi bruker til daglig) er et som vi syntes passet godt sammen. Både jeg og Pelenmannen har en grandonkel som vi har vært veldig glade i og som hadde det navnet. Det er ikke et vanlig navn i Norge og det klinger nok ikke så godt her heller, men det ga oss gode tanker på grunn av disse fantastiske grandonklene. I Sverige er det også et litt kult navn. Det navnet er Carl.
Ingen oppkalling her, forresten. Hadde jeg skullet få en gutt nå hadde jeg imidlertid vurdert oppkalling etter min far. Kjendiser ville ikke falt meg inn. Jeg vet om en som heter Elvis, det synes jeg er ganske sært.
Enig med Skildpadda, jeg glemte å svare på det.
Jo det er ganske vanlig. 2 eller 3 navn har nok de fleste, men jeg gjetter at 2 er det vanligste. Faren min har 3.
Er det ikke slik at alt utenom det første navnet blir mellomnavn så sant det ikke er bindestrek? Dvs Tor Inge Hansen Svensen har to mellomnavn mens Tor-Inge Hansen Svensen bare har ett?
Mistenker sterkt at jeg tror feil her.
Vi vuderte lenge oppkalling men valgte det bort i redselen for sure miner.
Eldste jente har en "vridd" oppkalling etter en tante på farssiden, gutten er oppkalt etter en (inngift) onkel på morssiden - fordi han er eksentrisk og morsom, yngste jente er ikke oppkalt, men har mellomnavn med fars navn+datter.
Jeg kunne oppkalt etter en "kjendis", men da måtte det være noen med en helt spesiell betydning for meg + at navnet var et navn jeg likte.
Vi ville ikke brukt et navn vi ikke likte, men heller ikke kalt opp etter en person vi ikke syntes noe om. Derfor ble det også en lang diskusjon i heimen når det gjaldt navn, for det var personer vi godt kunne kalt opp etter som hadde navn vi ikke likte og omvendt.
Ungene har forresten to fornavn, og begge navnene er oppkalling. Eldstemann etter min morfar og mannens farfar (en liten omskrivning), og lillesøster har mellomnavnet etter svigermor og tanten min og fornavn som er inspirert av både mamma og pappa sine navn.
Her har vi ingen direkte oppkalling. Jeg hadde veldig lyst å kalle opp etter superbestemora mi som het Johanne, men i og med at storebror hadde et evangelistnavn, så ble det litt for mye.
Lillebror heter det oldefaren hadde som mellomnavn. Ellers så kan vi si at han har navn etter den dagen han er laget på :knegg:
Forøvrig ville gubben gjerne bruke navnet Odin. Det het farfaren hans. Ikke fordi han hadde så godt forhold til farfaren, men fordi han synes navnet er stilig. Jeg har ingenting mot navnet, men hele familien snakker om hvor sær denne Odin var, så da utgår det.
For min del er ikke oppkalling viktig, mens det for mannen er mer viktig. Storebror har mellomnavn som er oppkalling, mens lillebror er oppkalt både med fornavn og mellomnanv, Alt fra mannens familie.
Knotten har to fornavn og er oppkalt etter min far og min manns morfar. Fordi de var to personer som er verdt å minnes og fordi de to navnene står fint til hverandre og til etternavnet vårt.
Jeg tror ikke det er noen kjendiser jeg liker godt nok til å ville kalle opp noen etter dem. :hehehe:
Kjendisoppkalling fremstår for meg som totalt uaktuelt. Har faktisk ikke falt meg inn. :knegg:
Minste er oppkalt etter mannens farmor, som var ei fantastisk dame. Jeg var lett å lede både fordi jeg likte henne godt og fordi navnet er pent. Tror nok jeg hadde vært mer vrang hvis jeg overhodet ikke likte navnet. Sønnen vår ble født åtte uker etter at pappa døde, og mange ventet nok på oppkalling (siden svigerfar også heter det samme), men jeg klarte ikke å forestille meg en babygutt som het Roar. :sparke: (dessuten var det også navnet på min eks. )
Jeg fikk aldri oppkalt barna mine etter min mormor (Otilie) og min farfar (Lars) og det er jeg litt lei meg for. Mannen kjente ikke disse og han likte ikke navnene.
I min familie er det vanlig med bokstavoppkalling. Begge foredrene mine har to navn hvor initialene er de samme som foreldrenes. Det samme har jeg. Dessuten har jeg, mamma, mormor og oldemor samme forbokstav, men det har jeg ikke ført videre til sønnene mine. Hadde jeg derimot fått en datter, hadde jeg nok ønsket å bruke denne bokstaven.
Eldstejenta er oppkalt etter sin oldemor. Vi hadde aldri gjort det om vi ikke hadde likt navnet, så det at det var et pent navn, var det viktige for oss. Men det er en koselig tanke at navnet kommer fra jentas oldemor.
Det kunne ikke falt meg inn å kalle opp etter kjendiser, men dersom jeg likte navnet veldig godt, ville det nok ikke ha stoppet meg fra å bruke det selv om det var brukt av en kjendis.
Ikke at jeg personlig tar meg nær av dette, men mener du det samme om barnet er oppkalt etter en B-kjendis fra Melodi Grand Prix eller om det f.eks. er en forfatter eller politiker eller noe som betyr veldig mye for deg? :nysgjerrig:
Som "vridd" navn på mellomste sitt navn valgte vi navnet til en historisk person. Jeg liker å fortelle henne både om oldemor som hun heter etter, og om den spennende damen som levde for lenge siden.
Jeg kunne kanskje kommet på å oppkalle en kjent person fra samtiden også, som Nelson Mandela eller noe.
Jeg ser ikke på forfattere og politikere som kjendiser i første rekke, så om noen vil kalle opp barnet sitt etter Ingvar Ambjørnsen eller Winston Churchill, så reagerer ikke jeg på det. Jeg tenkte utelukkende på oppkalling etter sin favorittdeltaker i Paradise Hotel og sånt. Årsaken til at jeg synes at DET er teit, er at kjendisfiksering er så flyktig. Selv om man har likt Pink i to år, så er jaggu meg ikke sikkert at man bryr seg døyten om henne året etter.
Bare så det er sagt, så hadde jeg aldri kalt opp igjen gutta mine etter bestefedrene sine om de ikke var personer verdt å være oppkalt etter :)
Det er ingen "regel" i familien som sier at man må kalle opp etter noen.
Da kom jeg til å tenke på tv-serien Cosby show, der den eldste datteren kalte tvillingene sine Nelson og Winnie.
Kanskje ikke det beste valget, med tanke på hva som skjedde senere. Muligens bør man vente til kjendisen har vært død en god stund før man tar sjansen på å oppkalle?
Da skjønner jeg litt bedre hvorfor du brukte :skremt: .
Når jeg skrev kjendis så tenkte jeg kjent person, uansett hva vedkommende måtte være kjent for.
Vår "kjendisoppkalling" er etter en kjent historisk person, som ikke lever merså vi er trygge på at det ikke kommer merkelige avsløringer etter hvert. I tillegg vil vedkommende nok alltid være husket for det han har gjort, også når Champion blir stor og til og med når hans barn er store. Det var litt viktig for oss, når vi først skulle oppkalle etter en kjent person.
Ja, du har rett - og formelt sett har Poden vår to fornavn og ingen mellomnavn. Men vi kaller gjerne det andre fornavnet hans for mellomnavn, fordi han/vi ikke bruker det til daglig.
Nei, det har du rett i.
Jeg mener vel det er greit å kalle opp barn etter forbilder, om man har noen spesielle slike. Men da tenker jeg mer på typen Roald Amundsen, Marie Curie og sånt.
Når betegnelsen kjendis blir brukt, tenker jeg først og fremst på personer som av ulike årsaker har havnet i rampelyset uten at de nødvendigvis er utpreget dyktig innenfor sitt fagfelt.
Jeg må forresten innrømme at jeg synes Paris er superdyktig på å være kjendis. Jeg synes bare ikke det er grunn god nok til å se på henne som et forbilde.
Mine to yngste jenter er på en måte oppkalt, men det var fordi vi likte navnene.
To av mine oldemødre het "ABC" og "BDC" (den siste visste jeg ikke at hadde tre navn, det fikk jeg først vite etter at mellomstejenta hadde fått navnet sitt og farmor var i fyr og flamme over at hun hadde fått to av morens navn ;) )
Mellomstejenta fikk navnet "BC" - det var faktisk mannens forslag, og han visste ikke hva mine oldemødre het. Yngstejenta heter "D" - ikke fordi vi var veldig opptatt av å kalle opp, men fordi vi likte navnet. Men selvfølgelig er det veldig hyggelig for farmor, som er veldig opptatt av slekt og navn, at mine to yngste til sammen har alle hennes mors navn :)
Eldstejenta har navn med samme forbokstav som farmor, og farmor er stolt av det også, hun :humre:
Eldste er indirekte oppkalt etter far og oldefar. (Som Johannes - Jon, Aleksander - Sander.) Mellomsøster er har en blanding av søstrene mine sitt navn (som Annlaug + Helene = Ann Helen) og lillesøster har en variant av mammas navn som mellomnavn.
Ei jeg kjenner oppkalte datteren sin Frida etter Frida Kahlo, hvilket jeg synes er et ganske fint navn. Vet ikke om Frida Kahlo går under kategorien "kjendis", men noe helt annet enn å kalle barnet sitt for eksempel Samantha, etter Samantha Fox.
De to eldste er ikke oppkalt (dvs gutten har et navn som lyder veldig likt som farfarens, men navnet ble ikke valgt i oppkallingsøyemed), men minstesnuppa har samme navn som sin oldemor. Det valgte vi fordi vi syntes det var pent og så passet det så godt på snuppa. :hjerter: Det var ikke planlagt at hun skulle kalles opp, så det avgjørende var at vi likte navnet. Og at oldemoren er ei dame som er over gjennomsnittet kul... :knegg:
Det kunne ikke ramlet meg inn i fylla engang å kalle opp en unge etter en kjendis! :skremt:
Eldstemann har samme navn som en diktator, så jeg var litt redd for at folk skulle tro han var kalt opp etter vedkommende. Men jeg tror ikke folk har tenkt så langt i det hele tatt.
Det kommer vel litt an på hvilken diktator? Tipper vi ikke snakker Adolf her? Selv synes jeg Fidel er kjempefint, men det syntes ikke manneslask. :rolleyes:
Ungene mine er kalt opp etter oldeforeldre. Dette var folk jeg og mannen min har satt umåtelig stor pris på, og vi håper på et vis at noen av de gode egenskapene disse menneskene har hatt skal "smitte over" på ungene. Det morsomme er at knerten verken ligner på meg eller mannen i særlig grad, men er ganske lik sin oldefar.
Jeg het tidligere Camilla som mellomnavn. Oppkalt etter Camilla Collett fordi jeg var født i kvinneåret 1975. Jeg synes det var litt ålreit, men nå har jeg altså fjernet navnet (det ble så mange navn).
Mine barn er oppkalt etter familiemedlemmer. Det var personene bak navnet som var viktig for oss, eller meg, ikke selve navnet. Men jeg ville kanskje ikke kalt opp om jeg ikke likte navnene … :vetikke:
Jeg er ikke kalt opp etter noen selv, men fikk et lett fornavn fordi jeg har et vanskelig etternavn!
Mine barn er ikke oppkalt etter noen, hverken slektninger eller kjendiser.
Selv har jeg det ene navnet mitt fra farmoren min som døde før jeg ble født.
Jeg er selv oppkalt etter en kjent litterær person i første fornavn og en variant av min mammas søster som døde da hun var tenåring, som andre fornavn (det har søsteren min også - en annen variant, da).
Min sønn er oppkalt etter meg på en måte, på grunnlag av en av min fars yndlingshistorier om hvordan jeg fikk navnet mitt og at han egentlig hadde tenkt til å gi meg et guttenavn (som er det navnet sønnen min har). Samtidig er det navnet også etter en kjent (død) person.
Om vi får en jente noengang har vi planer om å oppkalle henne etter min mormor og mannens mor, som heter det samme - og som også har samme navn som en kjent litterær person i samme sjanger som meg.
Gutten min er oppkalt etter tvillingbroren til mannen min som døde bare 2 dager gammel. Han skulle hatt et rimelig grusomt navn for at det skulle ha vært uaktuelt.
Storesøster er ikke oppkalt, men mange tror vi har hentet inspirasjonen fra en kjent romanfigur.
I både min og (til dels) mannens familie er det tradisjon av barnets andre fornavn er oppkalling. Navnet brukes ikke til daglig, men er med når det trengs (det har forsåvidt vært praktisk i og med min families etternavn - som er det samme på begge sider - er et vanlig -sen navn). Jeg synes det er en fin tradisjon og har videreført det til våre barn.
:eek: Og du fjernet det? Det var en fin oppkalling, synes jeg, og jeg ville hatt det med videre, dog "stumt". Man velger jo selv når og om man vil drasse med seg initialene sine. Jeg har nå fire navn og aldri i verden om jeg fjerner mitt andre fornavn, som er oppkalling etter min kjære farmor.
Jeg har ikke hatt noe lyst til å kalle opp ungene mine etter noe. Brodern har en datter som er kalt opp etter kona sin mamma som døde når hun var 10 år. Jeg hadde sikkert gjort det samme. Men ellers er ikke oppkalling noe som faller meg naturlig. Jeg er selv oppkalt etter begge oldermødrene mine. Men det føles ikke veldig spesielt. Ikke er jeg noe glad i navnet mitt heller.
Alle gutta er oppkalt (oppkallet?)
Eldsten har (selvfølgelig) tradisjonsnavnet fra gården
Midten har svigerfar, som er død, sitt navn pluss litt.
Og minsten er oppkalt etter min morfar som jeg aldri møtte og guttas stebestefar som døde da eldsten var 9 mnd.
Er stort sett mannen som har bestemt navn her da.
Kjendiser var aldri aktuelt, men vi vurderte en annen variant.
Da skulle de hett Heme, Seljord, og Klepp :knegg:
Storebror er oppkalt etter min farfar. Mest på grunn av at det er et veldig sjelden og tøft navn, men også på grunn av det herlige mennesket min farfar var. Nå viser det seg i ettertid at Storebror er veldig lik min farfar i sjel og sinn så det er kjempegøy. :)
Siden navnet er såpass gammelt og spesielt valgte vi å gi ham et "Topp 10"-navn i tillegg slik at kan eventuelt kan velge når han blir voksen.
Lillesøster er ikke oppkalt etter noen i familien, men mellomnavnet hennes er fra en bok jeg leste veldig mye og var glad i som barn. :nikker:
Jeg er oppkalt etter en litterær figur. Det preget meg minimalt inntil den dagen jeg møtte en som var oppkalt etter min navnemors store kjærlighet på fest. Selvsagt måtte vi kline. :knegg: (I likhet med i boka fikk vi hverandre dog ikke).
Lillesøster er ikke egentlig oppkalt, men fordi faren hennes misliker oppkallinger måtte jeg grine meg til mellomnavnet hennes, fordi både samboer og søsteren hans har en kortversjon av opprinnelsen til dette navnet).
Poden er ikke oppkalt etter noen, sånn helt egentlig.
Ved en tilfeldighet har vi klart å å velge et navn (eller to siden han har dobbeltnavn) der forbokstaven på det ene går igjen i min slekt (farsiden) og forbokstaven på det andre går igjen i mannens slekt (morsiden).
Jeg synes bare det er festlig. :knegg:
Lillemor er oppkalt etter min yndlingstante (første navnet) både fordi navnet er pent, jeg er veldig glad i min tante og fordi det er ett sjeldent navn nå om dagen - navn nr 2 er oppkalling etter min manns oldemor på farssiden, var død lenge før min mann ble født men navnet er ett kjempeflott navn og er også e-ending av navnet til Jesu mor - Maria. Så da ble det Åse Marie... som jeg liker veldig godt, det passer godt og det klinger godt sammen. I tillegg er det kun henne som heter det på hele barneskolen hun skal gå på - som forøvrig har ca 340 elever :riktig:
Maja har mellomnavnet til min bestemor og oldemor (for de har/hadde samme mellomnavn) - det ville jeg hun skulle ha, for jeg er glade i dem og navnet er fint.
Leonard er kalt opp etter sin fars morfar, som døde da mannen min var bare 3. Men han gjorde tydeligvis dypt inntrykk den tiden de hadde sammen.
Jeg synes for så vidt at Leonard Cohen er en fin fyr, men jeg hadde aldri gitt navna mine navn etter kjendiser bare fordi jeg var fan. Joni og Tori - helt uaktuelt :nemlig:
Storebror har samme forbokstav som mannen. Det var tilfeldig, men at lillebror har samme forbokstav som meg, er ikke helt tilfeldig. Men vi likte jo navnet også selvfølgelig.
Jeg er visst oppkalt etter en norsk sanger fra 70-tallet.
Ingen av ungene er bevist oppkalt etter noen.
Eldste heter nesten det samme som sin tippoldefar ( bare i jenteutgave), men det er helt tilfeldig.
Jeg er generelt ikke glad i oppkalling og mange navn utgikk fordi jeg forbinner så mye rart med mange navn.
Jeg syntes f.eks Guro var et helt nydelig navn helt til jeg traff en gammel Guro som ikke var fullt så søt.
Snuppa har forresten en kjendisoppkalt barnehagevenninne. Navnet er såpass spesielt at det er vanskelig å ikke assosiere det med den aktuelle kjendisen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.