Akkurat som ved de forrige eksamenene, trodde jeg helt inntil i kveld at det er en god idé å skulle komprimere 3000 sider pensum i løpet av en aften, for så å nipugge på trikken underveis til muntlig.
Burde man ikke kunne få legeerklæring på fullstendig fraværende evne til å lære av sine feil?
(Og om noen kjapt kunne oppsummert alt om didaktikk og metakognisjon - si, på en ti-tolv linjer, tas det i mot med takk. Pedagogikkpensum har jeg virkelig ikke tid til).
Det var planen, men i går ble jeg innkapslet i Sim City 3000. Ingenting er som dataspill fra nittitallet. Dessuten har jeg to handicap jeg velger å tro er graviditetsrelaterte; jeg er ute av stand til konsentrasjon (FP åpenbart unntatt) og det lukter tåfis her (ja, det er visst bare jeg som kjenner det).
Kan ikke studere under slike forhold.
Men nå har jeg komprimert psykologipensum og barnevernspensum ned til to sider, og jussen ser ut til å bli omtrent én. Om bare noen forbarmer seg med pedagogikken skal jeg få pugget dette på trikken nærmest smertefritt. :nemlig:
Sosionomtrenden hvor de alle gikk for naturlig kroppslukt til det lilla skjerfet har heldigvis gått over. Nå finner du knapt en sosialfaglig eksaminator som ikke oser parfyme. En avveksling i hvert fall. :o
Tør ikke. Sjansen er stor for at de avskyr ham. Riktignok er litt kontroversielle standpunkter kjekke å ha om man vil sose bort tiden på debatt fremfor utgreiing, men jeg tror jeg holder meg til å fordømme det biologiske prinsipp nord og ned. :ja:
Pedagogikklæreren har ADHD, skriver fremmedspråklig og har lagt ut 200 repetisjonsspørsmål, i motsetning til de andre faglærerne som har begrenset seg til sånn 15-20. Og hva pokker er dobbel metakognisjon forklart som et individualistisk prosjekt?
